Få byer har gjennomgått større forandringer enn Drammen. Byen gjorde grep - og tok strandsonen tilbake. Mye har skjedd siden elvebredden ble omskapt til et urbant grøntområde, også med holdningene til byen. Vi tror det hele startet med storsatsingen på å gjøre elva tilgjengelig og attraktiv.

Satsingen i bilder

Drammen er ikke en by man tradisjonelt har tenkt på som vakker. Det har snarere vært et negativt fokus som har hengt ved byen. Selv byens borgere var ikke alltid like stolt av Drammen. Men byen ved elva har gjennomgått en totalforandring. Forandringene har vært så store at nå tjener Drammen som eksempel for andre. Etter vår mening er det storsatsingen på å gjøre elvebredden tilgjengelig som startet kjedereaksjoner med konsekvenser langt utenfor friluftslivet.
    Byen er en gammel industri- og havneby, og ble preget av det; papirfabrikker og havneområder som igjen krevde transport og  beslagla store områder. Byen ble kjent som et veikryss. Etter hvert forsvant mye av industrien, men elva bar fortsatt preg av virksomheten.  Med fortsatt utslipp av kommunalt avløpsvann direkte i elva, kunne den ikke akkurat karakteriseres som ren. ”Miljøpakke Drammen” kom i gang i 1988, en storaksjon der Staten bidro med 500 millioner. Drammensområdet ble med det et satsingsområde for miljøvern.
    Med bedret vannkvalitet kom etter hvert ønsket om bedre tilgang til elva. Gjennom kommunedelplaner ønsket man å sikre muligheter for turveier. På begynnelsen av 90-tallet var de første stiene på plass på Åssiden,  i utkanten av byen. Mot fjorden ble det etablert en fjordpark, en ca. 500 meter grønnstrekning bak Osram fabrikker. Viktige hendelser, men så langt kunne dette vært historien mange steder. Ikke minst bar byen fortsatt preg av å være en trafikkmaskin. For Drammen var fortsatt stygg, skitten og forurenset – spesielt sett fra de mange fra Oslo og Akershus som satt i kø gjennom byen, fjordpark og nye stier til tross.
    I 1993 kom Veipakke Drammen. Dette er en avtale mellom Staten og kommunen som i korte trekk går ut på å legge trafikken utenfor sentrumsområdene i tunneler. Når mye av trafikken ble ledet utenfor sentrum fikk byen en roligere atmosfære. Samtidig hadde man store mengder tunnelmasser som skulle vise seg å være en verdifull ressurs. Mye av dagens sentrumsnære grøntområder er bygd nettopp på disse massene. Og med nye grøntområder startet et nytt kapittel i byens historie. Byen hadde plutselig blitt en åpen by. Den så bra ut, og folk kunne bevege seg langs vannet og nyte livet. At noe hadde skjedd bevises ikke minst av alle prisene som ble tildelt. Aktiviteten fortsetter likevel videre;  -når Strømsøsiden står ferdig, kommer vi til å jobbe med små urbane parker rundt om i byen, kan landskapsarkitekt Erland Engen fortelle.
    Når områder er gjort innbydende, ønsker folk å bo der. Byggeaktiviteten er særdeles høy. Mye av dette skjer på gamle industritomter – som i seg selv er med på å løfte byen estetisk. Og med flere boliger i attraktive områder, ønsker flere å bosette seg der – som igjen gjør behovet for tur- og rekreasjonsområder enda større. Men det gjør mer enn det. En by (be)dømmes etter hvordan den ser ut. Man kan ha mange meninger om hva som gjør en by vakker, men noen elementer er universelle: 1. At man ser mye grønt rundt seg. 2. At man kan se vann. Drammen har satset på begge deler, og vunnet tilbake innbyggernes stolthet for byen, noe som kan ha ført til at  bl.a. kultur- og næringslivet også har fått et oppsving.
I Drammen sier man at elva som skapte byen er i ferd med å gjøre det igjen.

Kunstig halvøy midt i elva
Elvebreddene var ikke nok for Drammen. I fjor åpnet kommunen halvøya Holmennokken, som ligger akkurat der Drammenselva deler seg på øya Holmen, før den renner ut i Drammensfjorden. Med det ble byen 11.000 kvadratmeter grøntområde rikere. For der øya ligger var det ingenting tidligere. Det nye området har turstier, sandstrand, bryggeplass, sykkelstativer og parkbenker. Grøntanlegget består av gress, blomster og trær, og etterhvert som trærne vokser opp vil de skjerme for biltrafikken i området, sier Erland Engen. Som områdene på Bragernes er også Holmennokken bygget på steinmasser fra tunnelen i Bragernesåsen.

Så var det Strømsø...
Har man først tatt den ene siden av elva, må man også ta den andre. Nå skal motsatt side av elva, Strømsøsiden, bli like fin. Turveien bygges dels på en bryggekonstruksjon av stål og tre og dels på utfylte arealer. Dette er i seg selv et godt eksempel på hvordan en turvei kan lages; På utsiden av jernbanen! Også her brukes tunnelmasser, men det bygges også en flere hundre meter lang brygge som skal fungere som turvei. Som på motsatt side tenker man universell utforming, som innebærer at f.eks. rullestolbrukere også kommer fram. For å få til det investeres det bl.a. i heis.
    Når hele elve- og fjordparken står ferdig vil drammenserne ha ca. 10 km turveier og rekreasjonsområder tilgjengelige fra sentrum langs elva. De vil også ha flere nye badeplasser. Viktigst av alt: De fått en by de selv er stolt av.

Vi håper Drammen kan inspirere andre til å ta et krafttak for en åpen strandsone. Alle  byer og tettsteder burde ha sin egen bystrand!


OF og Drammensområdet
Som et bidrag for å reetablere fjordlivet, laget OF for tre år siden en friluftsplan for Drammensfjorden. Planen tok for seg 55 områder fra bybrua helt ut til fjordmunningen i Svelvik og Hurum.
 
En viktig konklusjon var at regionen trengte flere friområder med mulighet for bading, fiske og båtliv, en kyststi som forbandt ytre og indre fjord og tryggere sykkelmuligheter – ikke minst for barn og unge.
    Ett av forslagene i friluftsplanen var å bygge en kunstig øy på grunnen ”Pampus” utenfor Grimsrudbukta. Flere av ordførerne i området tente på denne ideen.  Båtforeninger i byen var ivrige støttespillere og bad OF om å følge opp saken. En av oppgavene var å gjøre undersøkelser om naturverdiene. OFs medarbeidere gjorde dykk på grunnen Pampus, men fant lite av planter og dyr. Prosjektet ble imidlertid innstilt i påvente av at det skulle skaffes ressurser til videre utredninger.
    OF mener det er viktig å styrke småbåtlivet i Drammenselva, og å få gjort strandlinja på det tidligere industriområdet for sprengstoffabrikken på Gullaug i Lier  tilgjengelig for allmennheten – et område som bl.a har vært pekt ut som tomt for et nytt regionsykehus.