|
|
| Hvordan hyttetomta privatiseres og blir til
innmark |
|
Oslofjorden
er den mest
bebygde fjorden i Europa. Her har vi bygd hus og hytter i strandkanten
i mer enn 100 år. Også private brygger beslaglegger mye av
det verdifulle arealet ved vannet. Byggeforbudet kom for sent. Hytter
som på 60-tallet var små og til lite sjenanse har de siste
40 årene utviklet seg i takt med velstandsøkningen til
anlegg som holder allmennheten borte hele året. Er det mulig
å snu trenden?
De siste
førti årene har tilgjengeligheten i strandsonen
blitt drastisk redusert. De fleste tenker at dette skyldes
dispensasjoner fra byggeforbudet. Større betydning har
imidlertid endret bruk av utearealet. Oslofjorden er det området
i Europa som har størst privatisering av strandarealet.
De tre første
tegningene på side 5 og teksten under er
hentet fra en rapport Fylkesmannen i Østfold har gitt ut i 2002.
Her fant man en eller annen form for hindring i gjennomsnitt for hver
70. meter. Hindringer kan være alt fra hytte, stupebrett og
flaggstenger til løse gjenstander.
Et
typisk utviklingsforløp av en hytte-eiendom ved kysten er
vist i de 3 første tegningene:
1) Midt
på sekstitallet var hyttene plassert spredt. De lå
lunt og skjermet innenfor skogbrynet. Allmennheten kunne problemfritt
ferdes uten å være til sjenanse for hytteeieren. De kunne
også oppholde seg på stranda. Bortsett fra en liten jolle
og flaggstang inni skogen er det lite som viser at noen bor her.
Når vimpelen ikke blafrer over trekronene, vet alle at ingen er
til stede. Da er i praksis det meste av eiendommen utmark.
2) Familien vokser
og
eieren
fikk dispensasjon til å bygge to ”annekser” ut mot svabergene. I
tillegg ble brygge og grillplass anlagt. Vimpelen på flaggstanga
står oppe hele sommeren. Vi er ved inngangen til åttitallet
og det er fortsatt mulig for allmennheten å bevege seg langs
stranda, men det føles nå en tanke ubehagelig.
3) De neste 15
årene, frem til midten av nittitallet, skjer det
en stor utvikling på eiendommen. Den gamle hytta blir revet og
erstattet med en mer moderne utgave. Strøm og vann er
ført frem. Brygga er blitt erstattet med en molo, omtrent som en
liten privat båthavn. Grillplassen har fått levegger og
lykter.
Flaggstanga er flyttet til pynten og strandengene er erstattet
med gressplener. Det er etablert trapper rundt på eiendommen, og
skogbeltet er gjennomskåret av ”siktkorridorer”. Ved
innkjørselen er det satt opp port og skilt om at området
er ”Privat”.
Resultatet
er at
eiendommen
og strand-områdene er kraftig privatisert og gjort nærmest
utilgjengelig for allmenn ferdsel – hele året. Denne utviklingen
har ført til at store deler av strandsonen er blitt vanskeligere
tilgjengelig for utøvelsen av friluftsliv. Områdene rundt
hyttene oppleves som innmark.
Rapporten fra
Østfold stopper her. Vi ønsker å
tegne et fremtidsbilde, der vi tenker oss at trenden snur. For selv om
mye ikke er mulig å reversere, er det mye kommunene og ikke minst
hytteeierne selv kan gjøre.
4) Året er 2010. Alle
løse gjenstander, som blomsterurne helt nede ved vannet,
plaststolen som står ute selv om eieren ikke er på hytta og
surfebrett plassert på svaberget er fjernet. Flaggstanga er
flyttet inn på hyttetomta. Dette er enkle tiltak som ikke koster
store beløp, men som kan være med på å
gjøre strendene langs fjorden mer åpne. Noe annet har
også skjedd på tomta: Det er etablert kyststi. Under
skiltet er det skrevet ”privat eiendom – gjennomgang tillatt.” Dette er
selvsagt et kompromiss, men et virkemiddel man bør kunne bruke
svært mange steder. I dette tilfellet er det også foretatt
andre grep. Det gule ”annekset” er flyttet lenger innover. Som
kompensasjon for dette er størrelsen økt. Videre er
grillplassen flyttet nærmere hytta. Trapper og lys er fjernet,
sammen med ”privat- skilt”. I tillegg er noe av den opprinnelige
strandfloraen tilbake og hyttene er mer skjult med beplanting.
Om en
skulle gå
enda
lenger, kan brygga erstattes med fellesbrygge for en større del
av området, slik det er vanlig på svenskekysten. For
det er et problem mange steder er at mange hytter har sin egen brygge.
En brygge oppfattes av de fleste som privat, og man velger å
holde seg unna. Resultatet av flere fellesbrygger blir dermed en
åpnere fjord!
Om
ferdsel langs kysten
• Allemannsretten gir
deg anledning
til å bevege deg fritt i
utmark. Utmark er i prinsippet alt som ikke er innmark, dvs strender,
svaberg skog og fjell. Innmark er hustomter og gårdsplasser
knyttet til
boliger og fritidshus, dyrket mark, hage, industriområder
o.l. Innmark
rundt
bolig- og fritidshus beskrives ofte som ”den private
sone”.
• Det
hevedes -
med utgangspunkt i rettsavgjørelse - at den private sone rundt bebodde
fritidshus er ca. 1 daa. Terrengforhold,
hustes størrelse, lokalle forhold o.l. kan gi avvik.
• Opphold, rasting og solbading
kan skje overalt hvor dette ikke er
til utilbørlig fortrengsel for andre, altså en reell
brukerkonflikt.
Det holder ikke med irritasjon over at noen bruker stranda
di!
• Er du i tvil om noe er lovlig eller ikke kontakt kommunen.
• Du har ikke rett til å bruke private brygger.
• Telting kan
skje 150 meter fra bebygd hus eller hytte, aldri lenger enn 2
døgn på samme sted uten grunneiers tillatelse.
• Allemannsretten er et gratis fellesgode, tuftet på
hensynsfull
opptreden i forhold til grunneiere, andre brukere og respekt for
naturmiljøet. Husk å
være høflig – spesielt når du er
nær grensen for
den private sone!
• Husk at du ikke har lov til
å sette opp private ting for å holde folk vekk fra stranda
di. Dette gjelder fysiske hinder
som
hekk eller gjerde eller psykiske som flaggstenger, plattinger eller
blomsterurner!
Kilde:
Direktoratet
for Naturforvaltni ng |
|
|
|
|
