Oslofjordens Friluftsråd (OF)

Melsomvik; ”Stokkes største havneby”. Strategisk plassert, omkranset av innbydende, vennlig friluftsnatur. Her tråkker turfolket trofast i opent landskapsrom og tett kystskog. Her fornyer de sine assosiasjoner.


Stranda i Melsomvik	Et furutre trenger gjennom betongen	Røttene i sumpskogen, danner et delikat mønster	Eiketreet har ”konsumert” flere steiner

Melsomvik ligger kystnært i Stokke kommune i vestfold. Tettstedet domineres av hvite trehus i ”sørlandsstil” og skiller seg fra den omkringliggende bebyggelsen i regionen. Landskapet rundt Melsomvik er variert og innbydende. Kyststripa til Trælsodden og den bakenforliggende Melsomskogen, er velkjente områder for friluftsliv og rekreasjon. I nær fremtid blir området en del av Stokke kommunes kyststiprosjekt. Kartet under gir en oversikt over Melsomvik og friluftsområdene rundt.

Strekningen Melsomvik- Trælsodden danner også utgangspunkt for denne beskrivelsen, som med turfolkets ”briller” vil forsøke å gi en forståelse av landskapet i området. Beskrivelsen vil med dette utgangspunktet nærme seg spørsmål av typen: Hvordan fremtrer landskapet når en beveger seg utover i det? Hvordan skifter det? Hvilke naturtyper og variasjoner fanger ens oppmerksomhet? Hva gjør områdets sammensetning så gunstig for friluftsliv? Før vi fortsetter, er det viktig å få frem at friluftslivet er svært mangfoldig. Folk har ulike motiver for sin naturbruk. Kanskje vurderer ikke friluftsutøveren spørsmålene over i det hele tatt. Kanskje går en i egne tanker, filosoferer, løser verdensproblemer. Dette er også en viktig del av friluftslivet.

Turen
En kan nå Melsomvik på flere måter. En mulighet er tog (Vestfoldbanen) til Stokke sentrum, for så å ta buss videre til Melsomvik (bussholdeplass like ved Stasjonen i Stokke). En kan også ankomme Melsomvik med bil (E18, skiltet til Stokke). Vårt turområdet starter ved Melsomvik båthavn. Her er det rikelig med parkeringsplasser. Området har også egen sandvolleyballbane og en fotballbane som om vinteren er skøytebane. For å nå turområdene i øst må en først over Melsombekken. Bekken som munner ut her, har sitt utspring i Akersvannet nordøst i Stokke. Vel over brua legger en merke til kulturlandskapet på venstre side, i sommerhalvåret med beitende kuer. Gamle, erverdige eiketrær omkranser området. Noen av de eldste står mellom stien og åsryggen og er i årenes løp tøft behandlet av ras (figur 2). Etter hvert ender den opparbeidede stien i et åpent, frodig landskap. Lengre fremme ser enn en ”treplatting”. Her arrangeres ulike sammenkomster for fastboende i Melsomvik og omegn. St. hans feiringen er det mest sentrale arrangementet. I strandkanten sees svaberg og mindre sandstrender. Turgåeren står nå overfor et veivalg. Stien til venstre fortsetter oppover i skogen og opp på en rygg. Der oppe, åpner jordbrukslandskapet seg på venstre side, og en får god oversikt over fjorden til høyre. Utsikten gir også mulighet for et overblikk over Melsomvik, den eneste på turen. Ser en i retning havet, legger en merke til et smalt belte med eiketrær på venstre side. Før området ble ryddet til jordbrukslandskap, var hele hellingen dekket av eiketrær. De gjenlevende vil ikke lide samme skjebne, og er vernet for fremtida. Velger en veien til høyre, kan en følge svabergene på vestsida av ryggen. Denne traseen er stedvis bratt og ulent, og bør unngås i regnvær og på vinteren. Når en runder åskanten og beveger seg ned og frem på svabergene, får en raskt syn på badeplassen i Melsomvik.

Den mest tilrettelagte badeplassen ligger her, med stupebrett, badebrygger og sandstrand. Stupebrettet, en fast installasjon i stål, har eksistert i mange år. Om en har mot til det, kan en hoppe fra både tre og fem meter! Badebryggene ligger bare ute i sommerhalvåret. De to veivalgene møtes på badeplassen og den nevnte sandstranden ”Sandbånn”. Stranden, som er avbildet på bilde 1, er hovedmål for de fleste sol- og badegjester om sommeren. På de varmeste dagene er det trangt om plassen. I dag skal vi ikke bade, men oppleve hele den fantastiske kystlinja mot vårt mål i Trælsodden. Vi kan skimte den langt der fremme. Vi legger badeplassen bak oss og trer vi inn i tett, frodig løvskog. Informasjonsplakatene underveis forteller oss at skogen består av krevende varmekjær løvskog, med svartor som det dominerende treslaget. Før en følger stien inn i den tette skogen passerer vi over et flott elvedelta. Skogen omslutter oss. Stillheten senker seg. Skogbunn, røtter, og blanke stammer blir gulv og vegger. Trekronene blir tak. Stien slynger seg innover i skogen, og bare glimtvis får en øye på strandkanten og det blinkende havet mellom trestammene. Stedvis lukkes lyset fullstendig ute og det blir helt stille. Oppover åssida er skogen enda tettere. Den kultiverte granskogen kveler all lystilgang slik at ingenting kan gro på bakken. Stedviss trer vi ut av oreskogen og lekkre odder trer ut i havgapet. En liten holme som tilgjengeliggjøres ved lavvann, gir mulighet for en liten rast. Drøm deg for all del ikke bort! Vadestøvlene er ikke tilgjengelig her.

Vi nærmer oss Trælsodden og strandskogen, som fortsatt omslutter oss, lysner noe. Langt der fremme hører vi havet slå mot fjellet. Når Trælsodden blottlegges for oss, får vi nesten en få en følelse av å være langt til havs. Odden deler to små fjorder, men fremstår allikevel kraftfull, med sin karrige vegetasjon, bølgeslag og rødsprengte granitt. Vi tar en rast i le av en gammel kanonstilling på østsida av odden. Her ser en innover Tønsbergfjorden, og Nøtterølandet på den andre siden. Betongfundamentet i kanonstillingen har måttet gi etter for et furutre som ved tidas hjelp har sprengt seg veg gjennom. Etter en stund vender vi tilbake til Melsomvik.

Oppdatert okt 2004