Om du syntes vi gjør en viktig jobb...

Fagdag i Horten, vellykket arrangement, men ikke bare positive framtidsutsikter


Fagrådet for Ytre Oslofjord og OF arrangerte en felles fagdag der temaet var Oslofjordens miljøtilstand. Spesielt naturmangfoldet har skremmende framtidsutsikter. Foredragene kan lastes ned nederst på denne siden.


Arrangementet i Horten var fullbooket, og ca hundre personer var på plass i rådhuset. Det var tydelig at temaet og de anerkjente foredragsholderne engasjerte.

Fylkesmann i Vestfold, Erling Lae, åpnet og understreket at vår skjærgård, slik vi kjenner det, faktisk er en svært sjelden og eksotisk naturform på verdensbasis.

Kjell Magnus Norderhaug fra Norsk institutt for vannforskning, NIVA, kunne fortelle oss at klimaendringene ikke er noe som kommer i fremtiden, men som i høy grad skjer nå, ikke minst på artsnivå. Et poeng mange kanskje ikke tenker på, er at økosystemendringer ofte er vanskelig å forstå og forutsi på grunn av komplekse sammenhenger, og at skifter ikke nødvendigvis er lineære; summen av en rekke faktorer gjør bildet svært sammensatt. Havforsuring, nye arter, varmere vann – alt virker sammen og et økosystem har en motstandsdyktighet til et visst punkt, noe som kan føre til at forandring skjer svært raskt, og ikke gradvis. Det vil si at økosystemet da plutselig endrer seg til en meget dårlig tilstand.

Noen poenger er:
• 1/3 av CO2 – utslippene tas opp av havet. Dette fører til at det blir betydelig surere, som igjen kan forstyrre kalkbalansen.
• Temperaturen i verdenshavene øker. I Nordsjøen har temperaturen økt med 1 -2 grader siden 80-tallet
• Vi kan vente et våtere og varmere klima. Konsekvensene av dette er at det oftere vil flomme større mengder med partikler ut i sjøen, noe som fører til mer sedimenter på bunnen og som gir en formørking av bunnflora og fauna. Og uten nok lys dør livet.


Even Moland fra Havforskningsinstituttet fortalte om status for fiskebestander, blant annet kartlegging av fiskeegg; i ytre fjord finner man svært lite torskeegg, mens det i Indre fjord er ganske bra. Kanskje trengs det andre former for regulering? For første gang denne dagen ble også maks-mål på oppfanget fisk introdusert som et viktig virkemiddel. Store individer er svært viktig for en bestand, men å innføre en regel som tilsier at man skal slippe ut stor fisk, trenger vel en viss tid å modnes.
src=http://www.oslofjorden.org/portal/pls/portal/docs/1/1514009.JPG

Even Moland fra Havforskningsinstituttet fortalte om tilstanden til bl.a. torsk


Thrond Haugen, fra Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU, har forsket på fritidsfiske i Indre Oslofjord. Teamet hans har vært ute og intervjuet fritidsfiskere, og dem er det mange av. Han kunne blant annet bekrefte at dette er en aktivitet som er populær ikke bare blant nordmenn. Hele 57 nasjonaliteter ble registrert langs kaiene i Oslo. I undersøkelsen er det intervjuet 412 personer. Disse tok i snitt 17 kilo fisk pr. år. I Indre fjord er det mange som ikke vet om det er anbefalt å spise fisken, men alle sier det er viktig å vite. Minstemål er greit, sier folk, men å innføre maksmål, er langt mindre populært. Det ble gjennom dette prosjektet estimert at 2 000 tonn fisk tas opp årlig i indre fjord av fritidsfiskere (dog ikke bare torsk).

Torjan Bodvin, fra Havforskningsinstituttet, var invitert for å snakke om stillehavsøsters. Stillehavsøsters ble først registeret i Norge på begynnelsen 2000-tallet. Siden den gang har arten hatt en eksplosiv utvikling, og finnes nå mange steder i Sør-Norge. Østersen danner rev som dekker bunnen fullstendig, i tillegg er de skarpe som knivblader. Årlig produksjon/høsting av stillehavsøsters på verdensbasis er 5 millioner tonn, med en omsetting på milliarder. Her må det handles raskt, kanskje man kan satse på den kommersielle verdien – alt annet vil være en svært liten dråpe i havet. I mange grunne bukter, ikke minst i Vestfold, har man merket hvor fort denne svartelistede arten sprer seg, og hvor tett de legger seg (kan bli opp til 1000 pr m2). Her må forvaltingen våkne, tiden er knapp. Dette er kanskje den største endringen av norskekysten siste 1000 år.

src=http://www.oslofjorden.org/portal/pls/portal/docs/1/1514010.JPG

Stillehavsøsters utgjør en betydelig trussel for grunne bukter.


Even Moland, kunne også fortelle om forskning på bevaringsområder for fisk og hummer. Et bevaringsområde er områder med regimer fra nullfiske, til restriksjoner på hvilken type redskaper som kan benyttes. Inne i områdene rapporteres det om større mengder hummer og fisk, enn i kontrollområdene utenfor. Disse produserer langt flere egg/avkom og har gyteperiode med lenger varighet. Slike områder kan også ha en positiv effekt på områdene rundt, ved spredning.

Hartvig Christie, NIVA, fortalte om sukkertare, en art som også har sett markante endringer de senere årene. Flere tidligere sukkertareområder på bunnen er nå dekket av nedslammede små ett-årige rødalger og lange trådformete brunalger. Som en flerårig, varig skogdannende alge, er arten viktig som leveområde for mange andre arter, og har stor betydning for det lokale økosystemet. Faktorer som stigende havtemperatur og økt avrenning av partikler fra land som slipper mindre sollys nedover i vannet, er faktorer truer denne viktige algen. Det meste av materialet til hans foredrag (under) er hentet fra ulike NIVA prosjekter, inkludert Doktorgradsarbeidet til Giri Sogn Andersen.

Arne Pettersen, Norges Geotekniske Institutt (NGI), satte fokus på de utfordringene som ligger rundt opprydding av gamle miljøsynder. Mange deler av så vel Oslofjorden som øvrige norskekysten har fortsatt forurensede masser på bunnen. Ingen steder er like, og når det skal ryddes opp, må tiltak tilpasses de lokale forhold og ambisjonsnivåer.

Pål Abrahamsen fra Sandefjord kommune kunne fortelle om de planer som ligger for å rydde opp i Sandefjordsfjorden. Her har det vært lang historie med mange forskjellig typer forurensende industri. Denne fjorden er en av de 17 mest forurensede fjordene i Norge. Staten er en betydelig finansiell bidragsyter for å støtte miljøopprydding av disse utvalgte fjordene.

Tore Rolf Lund fra Horten kommune kunne fortelle om hvordan kommunen jobber for å rydde opp i Indre havn, et område preget av århundrer med aktivitet, ikke minst verftet som Forsvaret hadde her. Mye miljøgifter ligger fortsatt i bunnen. Kommunen har som mål at forurenset sjøbunn ikke skal hindre småbåtliv, rekreasjon, friluftsliv eller fritidsfiske, eller at det skal være negative påvirkninger på økosystemet. Ambisjonene er store og finansieringen som alltid en utfordring. Horten havn er ikke en av de 17 fjordene som blir finansiert av staten til tross for at det er staten, ved forsvaret som har forurenset her.

Publisert: 02-NOV-15 Utskriftsvennlig versjon
OSLOFJORDENS FRILUFTSRÅD - Vaterlandsveien 23 - 3470 Slemmestad- Telefon: 67 55 49 90 - E-post: oslofjf@online.no