Helse har en betydelig plass i offentlig pengebruk. Vel og merke på reparasjon. Norge er en reparasjonsstat. Og dessverre har Norge få politikere som har innsett sammenhengen mellom friluftsliv og god helse. Det forbyggende perspektivet får et utilstrekkelig fokus. Look to Canada. (Artikkel fra Fjord og Friluft)
Oslofjorden er Norges tettest befolkede område. I følge Statistisk Sentralbyrå bor langt over 70 % av befolkningen i Oslofjordfylkene i tettsteder og byer. En konsekvens av dette er at friluftsliv foregår i eller i utkanten av byene. Marka og den ubebygde delen av strandsonen får økt verdi som rekreasjonsområde.
Det har lenge vært enighet om at den største trusselen mot folks helse er en stillesittende, men stressende tilværelse. Depresjon, angst, fedme, hjertesykdommer, diabetes II og beinskjørhet er sykdommer som kan tilskrives nytt livsmønster og er kjente faktorer for vår moderne ”uhelse”. Dette har ført til at flere land legger om sin helsepolitikk fra å være preget av behandling til å forbygge; Canada er et foregangsland på dette området. Her betraktes ikke helsefremmende og forbyggende arbeid som utgifter, snarere som nødvendige investeringer – først og fremst i helse, trivsel og et mer livskraftig og produktivt samfunn. Landet har satset på dette i over 30 år. På 70-tallet ble canadierne rangert som et av verdens minst fysisk aktive folk. Den trettiårige kampanjen har løftet Canada, ikke bare på området fysisk aktivitet, men også i forholdet til folkehelsearbeid generelt. Kampanjen med alle dets avleggere, prosjekter og oppfølginger i form av praktisk arbeid og handling, førte i sum til en betydelig bevisstgjøring.
God helse skapes utenfor sykehusveggene. Tar man med alle indirekte kostnader, som trygder, produksjonstap m.m, er det svimlende beløp som brukes som en følge av livsstilssykdommer. Så mye som 40 % av alle tilfeller av for tidlig død skyldes livsstil, inkludert inaktivitet. I Nordland, med 230.000 innbyggere, er det regnet ut at kostnadene bare for inaktivitet, overvekt/fedme og røyking er på ca. 1,2 milliarder kroner pr. år. Beregnet inntjeningspotensial er 175 millioner årlig ved 5 % -poeng reduksjon i andelen røykere, inaktive og overvektige. Til sammenlikning bor det snart 1,5 millioner mennesker rundt Oslofjorden.
At natur har effekt på helse har man visst i minst 2000 år. Men vet du at det er en klar sammenheng mellom lengden av opphold i natur / grøntområder og graden av stress? Jo oftere og lenger man oppholder seg i grøntmiljø desto mindre stress. De amerikanske forskerne Stephen og Rachel Kaplan har forsket på betydning av å oppholde seg i naturlige omgivelser, d.v.s. områder som domineres av trær, gress, vann etc. De konkluderer med at opphold i natur gir en mer spontan oppmerksomhet, i motsetning til den mer målrettede vi oftest benytter oss av i arbeid og andre aktiviteter. For der den sistnevnte formen for oppmerksomhet kan slite på både helse og livskvalitet, er spontan oppmerksomhet avstressende. Sett i den sammenhengen er grøntområder av stor betyding, ikke bare for å få folk mer fysisk aktive, men vel så viktig for psykisk helse og sosial velvære.
Studier viser at 7 av 10 ønsker å være mer ute. Hinderet er for liten tid og at turområdene er for langt unna der de bor. For langt unna betyr for de fleste maksimalt 500 meter, for mange betydelig lavere. Bor man lenger unna viser undersøkelser at folk har et betydelig større problem med stress. At du bor nær et friområde er altså viktig for din egen helse! Strandsonen og kyststier er viktige naturbaserte områder. I de aller fleste kommuner der gode kyststier er tilgjengelig, er disse de mest benyttede turområdene.
Naturområder, parker og strandsonen er helsefremmende faktorer. Betrakter man disse områdene som det, og samtidig sørger for tilgjengelighet for alle, vil det være en effektiv, vakker og relativt sett billig måte å få en sunnere befolkning. Tenk om 1 % av pengene som brukes på reparasjon av helse i Norge hadde vært investert i aktivitet og friområder.
Artikkelen bygger på to fordrag holdt av Ulrika K. Stigsdotter, Københavns Universitet, og Roar Blom, Nordland fylkeskommune under Landskonferanse friluftsliv 2007.
