Om du syntes vi gjør en viktig jobb...

Stillehavsøsters – kan fienden bli en god ressurs?


OF har lenge uttrykt bekymring for de økende forekomstene av stillehavsøsters i Oslofjorden. Spørsmålet er ikke lenger om vi kan bli kvitt den, men hvordan vi kan redusere den i antall på våre beste badesteder og om vi kan benytte den aktivt som ressurs. Men hvordan?

De senere årene har havbruksnæringa vist interesse for å gjøre noe med de store forekomstene av stillehavsøsters. Vet vi nok til å gi marine næringer fritt spillerom? Hvilken påvirkning kan høstingsmetodene ha på økosystemet? Har vi egentlig tid til å vente på nok kunnskap når denne arten sprer seg i rekordfart innover i fjordarmene våre?

Flere forslag – alle er muligens ikke like gjennomtenkte. Tanken om å bruke stillehavsøsters som fôr i oppdrettsanlegg er lansert. OF er motstander av å ha oppdrettsanlegg i Oslofjorden og mener at selv om østersen representerer en trussel mot både artsmangfold og områder brukt til friluftsliv, må en være ytterst forsiktig med å legge til rette for andre tiltak som kan være trussel mot miljø og kreve store arealer.

Stillehavsøsters er etablert mange steder i Oslofjorden, her fra Helleviktangen på Nesodden.



Faglige utredninger  Forskningsinstitusjonene HI og NIVA anbefalte i en rapport fra 2014 at kartlegging og overvåking skal utgjøre basisen for planlegging og prioritering av bekjempelsestiltakene. Videre åpnet de for i høstbare bestander, å tilrettelegge for kommersiell utnytting av ressursen som et alternativt forvaltningstiltak. Samtidig poengterte de at et slikt tiltak ville kreve et tett samarbeid mellom miljø og fiskeriforvaltning samt en god koordinering av aktuelle næringsutøvere. Dette ble spisset ytterligere og videreført i Handlingsplanen som Miljødirektoratet ga ut i 2016. Dog er ikke kommersiell utnyttelse her foreslått som et tiltak da ytterligere kunnskap også på det praktiske og juridiske plan må utredes nærmere.

Pilotfylket Vestfold. Vestfold fylkeskommune (VFK) er i nært samarbeid med Havforskningsinstituttet (HI) et pilotfylke for forvaltning og mulig kommersiell utnyttelse av stillehavsøsters i Norge. Pilotprosjektet er et samarbeid mellom HI, Fylkesmannen i Vestfold og Vestfold fylkeskommune. Prosjektet har nå kartlagt hvor stor utbredelsen er i Vestfold og skal utvikle en bestandsmodell som viser hvor mye som kan høstes. Dette vil oppgradere kunnskapsgrunnlaget om arten enten en ser arten som ressurs eller problem. Modellen samkjøres med svenske og danske fagmiljøer for å få et felles datagrunnlag for forvaltningstiltak i Skagerrakregionen.

Et kommersielt prøveprosjekt i Sandefjord.  I Sandefjord har allerede en aktør etablert seg med et prøveprosjekt for å utnytte den fremmede arten kommersielt. Pilotprosjektet vil i første omgang håndplukke østersen. Dette mener OF åpenbart er den mest skånsomme høstingsmetoden for å bevare økosystemet på fangstområdet. Også med denne metoden kan en oppnå resultater. For eksempel plukket to marinbiologer fra SNO over 5.000 stillehavsøsters på to dager fra bunnen av et sund i Ytre Hvaler nasjonalpark. Men om en skal holde østersen mest mulig i sjakk, kan man ikke utelukke bruk av maskinelle metoder, men kunnskapen om dette er liten - OF etterlyser mer viten. Videre plukket fire personer i bedriften som er engasjert i Vestfoldprosjektet mellom 5.000 og 10.000 østers fra Lahellefjorden i Sandefjord i løpet av en helg. Det gjenstår å se den økonomiske bærekraftigheten i pilotprosjektet i Sandefjord, men det kan være at det er tilsvarende bekjempelsestiltak vi må åpne for i andre deler av Oslofjorden, inntil man eventuelt finner andre metoder.

«Plukk og spis?»


OF stiller seg bak økt fokus på forskning om videre utbredelse og mulig kommersielt høstingstiltak av Stillehavsøsters. Det kan også gi mer seriøse utspill enn «Plukk og spis». Selv om østersen er en attraktiv matressurs, kan det også være en helserisiko forbundet med å spise arten. Gjennom salg fra seriøse aktører bør man kunne garantere friske skjell, men hva når en plukker dem selv? På lik linje med blåskjellene kan østersen inneholde giftige alger, virus og tungmetaller. Allikevel er det noen ulikheter som at vi ofte spiser østersen rå, det er vist større mengder miljøgifter i gamle østers enn i blåskjell og at pollene vi lett kan høste østers i spesielt kan bli påvirket negativt og gi lokalt helsefarlige skjell. Dersom Blåskjellvarselet brukes til å høste stillehavsøsters må skjellene plukkes på samme sted og dyp som prøvetakingen. Handlingsplanen påpeker at det er behov for ytterligere forskning når det gjelder konsum av arten. 

 

Fremtiden
OF håper fremtidig forskning og samspillet med gode høstingstiltak av næringsaktører kan redusere utbredelsen i merkbar grad. Fremtiden med fravær av kalde vintre som kunne ha redusert østersbestanden, lover i alle fall ikke hjelp fra klimaets side. OF vil ha fokus på at de gode badestedene ikke blir glemt hvis det blir for mye styring av aktører som kun ser profitt som sitt høyeste argument for å fjerne arten. Både friluftsaspektet og påvirkning på verneområder er godt belyst i handlingsplanen. Slik det ser ut nå sitter forskningen i førersetet og kan lede bekjempelsestiltakene på en god måte fremover!

 

Skjellene har knivskarpe kanter og danner rev i grunne bukter. Dessverre er det de samme stedene mange liker å bade.

Publisert: 23-FEB-17 Utskriftsvennlig versjon
OSLOFJORDENS FRILUFTSRÅD - Vaterlandsveien 23 - 3470 Slemmestad- Telefon: 67 55 49 90 - E-post: oslofjf@online.no