|
|
Er det mulig å lage kyststi gjennom
dette området...
|
|
|
- Denne artikkelen
stod i Fjord og Friluft før julen 2006
Ta en titt på disse
bildene
fra
Stavanger .
Alle
bildene er fra
området du ser på flyfotoet øverst på denne
siden: Madlasandnes i Stavanger kommune.
Bemerkelsesverdig for mange:
Her er eierne godt fornøyd med resultatet, og noen eiendommer
har høyst
sannsynlig fått en høyere salgsverdi
etter at stien kom. Dette bør kanskje være noe å
tenke på for kommunene rundt Oslofjorden også...
Av
Kyrre Hurum
Oppnåelse
av resultater henger ofte sammen med viljen til å
satse. Dette gjelder selvsagt også for friluftsliv – eller som i
dette tilfelle
turveier langs kysten av tett bebygde strøk. Stavanger er en av
Norges tettest
bebygde kommuner i forhold til areal. I 2001 startet kommunen et
prosjekt for å
sikre kommunens innbyggere grøntområder. Visjonen var at
ingen skulle bo lenger
enn 500 meter unna et grøntområde eller en turvei, en
avstand parkavdelingen
mente var av avgjørende betydning for om folk kom seg ut eller
ikke. Det ble et
uttrykt politisk mål å prioritere tur- og
friluftsområder. Prosjektet har
derfor fra starten av hatt bred politisk støtte. – Dette er
stavangerpolitikeres vilje og de liker resultatet bedre og bedre, sier
Ådne
Håland, leder for friområdeprosjektet. – Når
kommunens politikere identifiserer
seg med mål og resultater, blir prosjektet noe de støtter
helhjertet. Dette er
ikke fagfolkenes idé som får lunken politisk
støtte. Samtidig er det svært
viktig i en forhandlingssituasjon at grunneierne vet at stien har
prioritet
oppover i systemet.
Prosjektgruppen har siden
oppstart
i 2001 gjennomført avtaler på 108 eiendommer. Det er
bygget i overkant av 15 km
turvei, og Stavangerfolket kan glede seg over 10daa nye
grøntområder. Dette er
store tall tatt i betraktning at store deler av dette er eiendommer i
tett
bebygde områder. F.eks. er Madlasandnes, som bildene er fra, et
område hvor
prosjektgruppen har hatt over 50 grunneiere og rettighetshavere å
forholde seg
til på et område på kun 500 meter! - Det var
grunneiere som trakk i tvil at
kommunen skulle gjennomføre dette. Da er det veldig greit
å kunne vise til at
dette er politisk vedtatt og prioritert, og at også er satt av
økonomi og
personell for å få gjennomføringen på plass,
mener Håland. En god start er ofte
å spørre hvilken løsning grunneier kunne tenke seg,
og så se hvor langt
grunneierønsket harmonerer med kommunale behov, eller den
planlagte løsning. I
bunn for forhandlingene lå også kommune- og
reguleringsplaner, også med
mulighet for ekspropriasjon.
Å jobbe frem stier
og grøntareal
har selvsagt en kostnad i kroner og øre. Isolert sett har
kommunen brukt store
beløp, men man må selvsagt ta med i regnestykke hvilken
verdi dette tilfører
innbyggerne i dag og i fremtiden – en tursti ved sjøen i urbane
strøk har
uendelig stor verdi. Turstrekninger langs sjøen blir raskt de
mest benyttede av
alle turområder. Årlig har kommunen bevilget
gjennomsnittlig mer enn 10
millioner kroner årlig pluss kostnader til eget personell.
Direktoratet for
Naturforvaltning (DN) yter to millioner årlig over en
femårsperiode.
Men er det ikke lett
å kjøre seg fast i lange og
tunge rettssaker når en har så mange grunneiere og andre
interessenter å
forholde seg til?
- Vi har ikke hatt
spesielt mange rettssaker. Problemet er
mer hvordan oppgjøret skal fastsettes. Til hvilken pris. I
vårt arbeid har vil
lagt til grunn at i de tilfeller der en ikke blir enige, tilbys
avtaleskjønn.
Skjønnsbegjæring har vi hatt i ca 1 av 10 tilfeller. Kun
en sak har gått til
høyesterett så langt.
Hvorfor har Stavanger
lykkes?
- Det har vært en
veldig bevisst satsing. Godt politisk
håndtverk er et sentralt punkt. Riktige prioriteringer. Kommunen
har hele tiden
forsøkt å dekke de behov for grøntområder som
de enkelte bydelene har meldt
inn, og ut fra dette har vi forsøkt å utvikle
helhetsløsninger som fungerer
både for boliger og utearealer.
Stavangers
tips til
kommuner som ønsker å satse på
samme måte
- Gå en runde og
få avklart politisk at det skal satses og i
tilfellet hvor mye. Hvis det bare er spørsmål om å
få midler tilgjengelig, uten
at det ligger en klart definert politisk vilje til å
gjennomføre dette, tror
jeg saken er tung. Det står og faller med at det er politisk
vilje og
engasjement for å ta et løft på dette området.
For konklusjonene i
forhandlingene har ofte vært at grunneier har en annen motivasjon
enn kommunen
– status quo er alltid lett å påberope i disse sakene. Da
er det helt
avgjørende at det er et politisk mål om at stien skal
gjennomføres som styrer
prosessen
Dialogen med grunneier er
også veldig viktig.
Vi prøver alltid å oppnå gjensidig forståelse
for problemløsing og behov. Det
er også viktig å la en sak modne, man trenger ikke å
komme til enighet med en
gang. Det gir resultater. Vi har også prøvd å ha en
klart definert ramme for
kommunens tilbud for å unngå at grunneierne opplever
ulemper ved å være
førstemann, der en får i kompensasjon mindre enn de som
kommer senere.
Likebehandling og like konklusjoner overfor alle berørte er
viktig å ivareta.
Det er også viktig at alle nivåer som kommer i
berøring med spørsmål gir det
samme svaret om prioritering og gjennomføring. Det skal ikke
herske tvil om hva
som er det politiske målet. Det politiske mål er og blir
avgjørende for
måloppnåelse, avslutter Håland..
| Fornøyde eiere, fornøyde
brukere |
|
Se på mannen på bildet under.
Han har
fått anlagt sti gjennom eiendommen sin, men syntes egentlig
eiendommen har blitt finere...
Jan Oftedal, eier av
strandtomt i Karistø på Madlasandnes, mister ikke
nattesøvnen av at
Stavanger kommune har anlagt tursti over tomta. - Kommunen har revet
det gamle naustet mitt og satt opp et nytt som jeg er godt
fornøyd med.
I tillegg har de bygd denne muren. Videre kan han fortelle om rene
folkvandringer på søndager. Da er det vel mye problemer
med folk som
tar seg til rette, spurte vår utsendte, men nei da, dét
var ikke noe
problem. Det eneste han hadde å bemerke var at det hadde tatt
litt tid
å få kommunen til å utbedre en liten del av muren mot
sjøen som hadde
falt ut, ikke noe om bruken av stien.
Fjord og Friluft snakket med et par andre beboere i området,
også
de var fornøyd med resultatet. Ådne Håland i
prosjektgruppa kan
fortelle om i all hovedsak fornøyde eiere. Et utsagn fra
en grunneier
understreker det: - Hadde vi visst hvor fint det ble etter
opparbeidelsen, hadde vi ikke vært del av det
ekspropriasjons-grunnlaget som kommunen måtte gjennom - der
syntes vi
vi har behandlet kommunen feil.
|
 |
Jan Oftedal viser
frem sitt nye naust, som er flyttet nærmere strandlinja -
turstien går
mellom den første lave muren og muren med port i bakgrunnen.
Innfelt:
Samme mann tester stien, som tidligere var en del av hagen, til
ære for
fotografen (venstre). To unge, ivrige syklister syntes det er fint
å
sykle langs stranda. Bildet er tatt i utkanten av området, noen
hundre
meter fra Oftedals hus (høyre). |
|
|
Tilbake
til
hovedsiden |
|
|