Uttalelse: Havbasert vindkraftverk nord i Skagerrak (Vidar)

Havbasert vindkraftverk nord i Skagerrak (Vidar) – høringsinnspill fra Oslofjordens Friluftsråd

Zephyr Vind AB planlegger en flytende havvind¬kraftpark, vindpark Vidar, ca. 15 km sør for Ytre Oslofjords sørlige grense . Havvindparken strekker seg ca. 20 km sørover herfra, med en bredde-utstrekning på ca. 20 km, og vil dekke et havsareal på 201 km², pluss eventuelt buffer¬område nord i Skagerrak. Vindkraftparken planlegges i svensk økonomisk sone, vest for svensk territorial¬grense og grensende til norsk økonomisk sone i nordvest. Dette er et særlig verdifullt og sårbart område, både på svensk og norsk side. To modeller for vindkraftparken er presentert; 66 vindmøller med høyde 340 m, respektive 91 vindmøller med høyde 260 m.

I «samrådsunderlaget» er det vurdert at vindkraftpark Vidar kan ha følgende grenseoverskrid¬ende virkninger: fugl, marine pattedyr, bentisk flora og fauna, yrkesfiske, sjø- og luftfart og militær aktivitet. Det skal utarbeides en konsekvensutredning for havvindkraftparken.

Oppsummert

For å støtte opp om tiltak som søker å reversere den nedadgående trenden i havets helse, har FN etablert perioden 2021–2030 som «tiåret for havforskning for bærekraftig utvikling» (Decade of Ocean Science for Sustainable Development). Som initiativtaker til, og leder av Det internasjonale høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi, har Norge et ansvar for at konsekvensene av Vidar vind utredes i et helhetlig, økologisk perspektiv, spesielt med tanke på det særlig viktige og sårbare området Skagerrak er, og de enorme planene for havvindmølleparker i kyst- og havområdene av Sverige og Danmark.

Oslofjordens Friluftsråd ønsker å understreke at den 201 km² store, havbaserte vindmølleparken Vidar planlegges i et særlig verdifullt og sårbart område med nærhet til fem marine nasjonalparker og en rekke verneområder. En KU for havvindmøllepark Vidar må reflektere dette, og være i tråd med Havforskningsinstituttets anbefalinger og tilgjengelig kunnskap. Viktige momenter for en KU er redegjort for, men listen er ikke uttømmende. Avbøtende tiltak må synliggjøres.

Dessverre tas det ofte for lett på grundigheten i konsekvensutredninger. Kunnskapsmangelen om effekter av havbaserte vindmølleparker for natur og dyreliv er stor, og kunnskapsbehovet enormt. En KU av Vidar vind må etablere ny kunnskap, gjennom faktiske, biologiske og marinbiologiske undersøk-elser i felt, samt undersøkelser av konsekvenser for abiotiske forhold som havstrømmer ol. I dette må også andre påvirkninger, aktiviteter og planer for de berørte områdene inkluderes.

Konsekvens¬utredningen må være grundig, åpent tilgjengelig og uavhengig. Betydningen av å utrede konsekvenser av anlegget både i en etablerings- og avviklingsfase, i tillegg til driftsfasen, fremheves.
Historisk har det vist seg at vernestatus, omfattende kunnskapsgrunnlag om naturforhold og konsekvenser av tiltak, i alt for liten grad er tillagt vekt i de endelige beslutningsprosessene. En slik praksis er svært uheldig og hverken strategisk god eller visjonær.

Det er utviklet forvaltningsplaner (stortingsmeldinger) for samtlige norske havområder, inkludert Nordsjøen og Skagerrak (Meld. St. 37 (2012-2013). På grunnlag av en rekke fagutredninger, identifiserer hver havforvaltningsplan særlig sårbare og verdifulle områder for arter og naturtyper til havs (SVO) . Planene er normerende forvaltningsverktøy som skal sikre en forsvarlig, helhetlig, kunnskaps- og økosystembasert forvaltning av norske havområder, bygget på kartlegging, forskning og miljøovervåking, samt gi beskyttelse av SVOene. De oppdaterte havforvaltningsplanene sier endog at Norge skal være pådriver i dette arbeidet (Meld. St. 20 (2019-2020).

SVOenes miljøverdier er godt gjort rede for i Havforskningsinstituttets (HI) rapport Særlig verdifulle og sårbare områder i norske havområder (Eriksen et al. 2021) . Rapporten foreslår at SVO Ytre Oslofjord utvides for å dekke «det viktige området som strekker seg nedover i Kattegat [inkludert] flere marine verneområder, Ytre Hvaler nasjonalpark, Færder nasjonalpark og Jomfruland nasjonalpark» (s. 235, Eriksen et al. 2021).
Det bekymrer Oslofjordens Friluftsråd at det foreslåtte området for vindpark Vidar (heretter Vidar vind) ligger grensende til SVO Ytre Oslofjord, og i nær tilknytning til de fem marine nasjonalparkene Raet, Jomfruland, Færder, Ytre hvaler og Kosterhavet, samt en rekke marine verneområder med avgjørende betydning for særlig sårbare og viktige arter og naturtyper (se for eksempel kart.barentswatch.no og kart.naturbase.no)

Det eksisterer omfattende kunnskap om Ytre Oslofjord og nordre Skagerrak, samt tilgrensende havområder, gjennom undersøkelser, rapporter og utredninger både på svensk, dansk og norsk side. På tross av dette finnes store kunnskapshull, og mye av kunnskapen er mer enn 10 år gammel. I tillegg er flytende havvind en umoden teknologi på demonstrasjonsstadiet (Myhrer Østenby 2019). Det er gjennomført få undersøkelser av hvilke virkninger havbasert vindkraft har på naturmiljøet, og kunnskapen om slike effekter er begrensede. Det har ikke skjedd endringer av betydning for anbefalingene gitt i NVEs strategiske konsekvensutredning for havvind i 2012 (Nybakke 2012), og anbefalingene er fortsatt gyldige (nve.no 2022).

Dagens kunnskap om effektene av havbasert vindkraft er mangelfull og at det er umulig å forutsi den samlede effekten av havvindanlegg (de Jong et al. 2020). Dette tydeliggjør behovet for en svært grundig konsekvens¬utredning (KU) av Vidar havvindmøllepark, og at KUen ikke kun kan baseres på eksisterende kunnskap, men òg må etablere oppdatert kunnskap og dekke kunnskapshull, gjennom faktiske biologiske og marinbiologiske undersøkelser i felt. Avbøtende tiltak må utredes og fremgå av KU.

De mange usikkerhetsmomentene rundt Vidar vind utfordrer føre-var-prinsippet nedfelt i Naturmangfoldlovens § 9. I tråd med Forskrift om konsekvensutredninger (§21), understreker Oslofjordens Friluftsråd at en KU av Vidar vind må være uavhengig og åpen, tilveiebringe ny kunnskap og inkludere helhetlig utredning av følgende (listen er ikke uttømmende):

1. Vindmølleparkene i Skagerrak:

Det foreligger planer for omfattende utbygging av store havvindmølleparker i Kattegat og dansk Skagerrak (bilde 1). I svensk Skagerrak er det sør for Vidar vind planlagt 3-4 havvindmølleparker (bilde 2). Disse er:
• Mareld (499 km²),
• Poseidon Nord (162 km²) og
• Poseidon Syd / Västvind (130 km²).
Samlet areal for disse havvindmølleparkene utgjør 791 km2. Størrelsen nærmer seg det samlede arealet av de tre marine nasjonalparkene Ytre Hvaler, Færder og Jomfruland (812 km²).

Kartet viser områder utpekt for havvindmølleparker i Danmark pr. 2019. Kartkilde: https://ens.dk/

Kartet viser fire planlagte havvindmølleparker i svensk økonomisk sone, vest for Sveriges territorialgrense pr. 2022. Sorte symboler viser vindmølleparker allerede i drift. Fra Västvinds sørligste punkt til Vidars nordligste punkt er det i luftlinje >120 km, en strekning tilsvarende Hardangerviddas utstrekning vest-øst fra Odda til Tinnsjå. Kartkilde: vbk.lansstyrelsen.se

En KU av Vidar vind må inkludere den samlede belastningen fra alle disse havvindmølleparkene, ikke bare utrede konsekvensene av Vidar vind isolert sett. Dette er i tråd med Forskrift om konsekvens¬utredninger, som sier at «samlede virkninger av planen eller tiltaket sett i lys av allerede gjennom-førte, vedtatte eller godkjente planer eller tiltak i influensområdet skal […] vurderes» (§21, KMD og KDD 2017).

2. Abiotiske faktorer:

Abiotiske faktorer som topografi, vannmiljø og strøm- og bunnforhold har avgjørende betydning for økologiske prosesser. Slike faktorer gjør at noen områder er særlig viktige, både for enkelte økosystem¬komponenter, men også for økosystemer som helhet (Eriksen et al. 2021). I sin rapport Kunnskapsutvikling for et friskt og produktivt havområde, peker Fagmiljø-utvalget Skagerrak-Kattegat-Oslofjorden på Skagerraks nøkkelrolle i så måte; Den Norske Kyststrømmen dannes i Skagerrak. Herfra strømmer vannmassene nordover kysten til arktiske farvann. Langs hele kysten påvirker strømmen de fysiske og biogeokjemiske forholdene (Stenseth 2019), som bla. danner grunnlag for livsmiljøet.

SVO Ytre Oslofjord ligger nord i Skagerrak. Området har rikelig tilførsel av atlantisk dypvann og representerer et miljørefugie med gode miljøforhold for fiskebestander og biologisk mangfold (Eriksen et al. 2021).
Vidar vind planlegges tett på SVO Ytre Oslofjord. En KU må utrede havvindmølle¬parkene i Skagerraks samlede påvirkning på disse livsviktige hav- og næringsstrømmene.

3. Biotiske faktorer (jf. Naturmangfoldlovens §§ 4, 5 og 8):

HIs anbefalinger for havbaserte vindkraftverk (de Jong et al. 2020) må følges i en KU. SVO Ytre Oslofjord defineres fra norsk hold som et område særlig sårbart for menneskelig påvirkning og verdifullt for truede eller sårbare arter og naturtyper. Blant annet er SVOet viktig for gyting, hekking, beiting, overvintring og myting (Eriksen et al. 2021). Vidar vind planlegges tett på SVO Ytre Oslofjord. Negative effekter av havvindmølleparken for fugl, fisk og sjøpattedyr er en alvorlig bekymring.

I tråd med havforvaltningsplanene for Skagerrak må en KU gjøre nye, faktiske og grundige marinbiologiske forundersøkelser i felt. Behovet for grundige forundersøkelser og kunnskapsinnhenting har også blitt understreket av Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) i deres havvindrapport Forslag til utredningsområder. Der påpekes nødvendigheten av «omfattende studier knyttet til virkninger på både fugl og fisk» (s. 175, Bartnes 2010). Anbefalingene er fortsatt gyldige (nve.no 2022).

I tråd med HIs anbefalinger må en oppdatert oversikt over artene i influensområdene etableres (de Jong et al. 2020). Undersøkelsene må inkludere alt liv og livsmiljø, både bentisk og pelagisk. Hvilke arter opptrer i området, hva er bestandenes status og hva bruker de området til, hvilke naturtyper finnes og hva er deres utbredelse, økologiske tilstand og funksjon, samt effekter av påvirkninger, er viktige spørsmål som må besvares i en KU for å supplere eksisterende kunnskapsgrunnlag.

Sett i lys av de abiotiske faktorene, kan ikke en KU konsentrere seg om en sjøfuglkoloni eller et gytefelt alene. En KU må fange opp det økologiske samspillet for større områder, slik at næringsvandring, larvedrift, fugletrekk osv. hensyntas. Dette er særlig viktig med tanke på de omfattende planene for havvindkraftparker langs svenskekysten i Skagerrak og Kattegat og i danske havområder. Vestkysten av Sverige og Den Nørrejyske Ø har allerede svært tett med vindkraftanlegg på land.

Det må nedlegges betydelig forskningsinnsats for å besvare de viktige spørsmålene en KU må stille som del av den totale utredningen av havvindkraftpark Vidar.

4. Nasjonalparker og verneområder: Planområdet omkranses av fem store, marine nasjonalparker og en rekke verneområder:

• • Kosterhavet nasjonalpark (Sverige)
• • Ytre Hvaler nasjonalpark (Norge)
• • Færder nasjonalpark (Norge)
• • Jomfruland nasjonalpark (Norge)
• • Raet nasjonalpark (Norge)

Konsekvenser av Vidar vind overfor disse nasjonalparkene og verneområdene må utredes.

5. Oslofjordens økosystemkrise

Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv (KLD 2021) lister opp 7 innsatsområder, med 63 tilhørende tiltak og 19 saksområder med behov for kunnskapsinnhenting.
Konsekvenser av Vidar vind må utredes opp mot innsatsområdene og tiltakene, og nødvendig kunnskap etableres der denne mangler.

6. Additiv belastning:

Ytre Oslofjord og Skagerrak er sterkt belastet. Her er stor skipstrafikk, og i Skagerrak et betydelig fiske. Ytre Oslofjord lider under forsøpling og forurensning. Den økologiske tilstanden er svært bekymringsfull. Det er viktig at en KU ser på den additive belastningen på Oslofjorden og Skagerrak som følge av Vidar vind. Dette er i tråd med Naturmangfoldlovens § 10 som sier at «en påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for».

7. ROS-analyse:

Som grensende til et særlig sårbart område for menneskelig påvirkning, må en ROS-analyse av Vidar vind gjennomføres som del av en KU. Denne må utrede forurensningsfare (avisingsvæske, frostvæske, oljespill, frigivelse av stoffer fra havsaltsliping av installasjoner, tap av rotorblad og annet materiell etc.) ifm. anleggs- og driftsfase, havari, kollisjonsulykker og annet. Risikoen må ses i sammenheng med strøm- og vindforhold på stedet og hvor eventuelle utslipp kan ventes å drive/treffe land (drivbaner). ROS-analysen må inkludere all infrastruktur, også trafikk til og fra anlegget, og strømkart. Hvilke miljøgifter som finnes i anleggets ulike komponenter, deres mengde, konsentrasjon og tilstandsform, må synliggjøres. Her må en KU inkludere variabler som har betydning for stoffenes skadepotensial, reaksjonsevne og biotilgjengelighet, samt effekten av den samlede eksponeringen og belastningen av de ulike stoffene fra anlegget og dets drift, sett opp mot stoffer som allerede er til stede i området.

8. Forskningsprotokoll:

Det er nødvendig med en standardisert forskningsprotokoll for vindkraftanlegg i, eller med konsekvenser for, norske farvann (de Jong et al. 2020). NVE mener det er viktig for å styrke kunnskapen om sjøfugls tetthetsvariasjoner, bestands- og fordelingsmønstre, som grunnlag for å kunne utarbeide mer presise vurderinger av miljøeffekter (Bartnes 2010). En slik protokoll må, i tråd med HIs anbefalinger, innbefatte grundige forundersøkelser av områdene i minst tre år, og beskrive hvordan data er tenkt gjort åpent tilgjengelig (de Jong et al. 2020).

Ved en eventuell utbygging er det viktig å utrede anlegget i et livsløpsperspektiv, der overvåking av fysiske og biologiske endringer under drift og etter avvikling av anleggene pålegges. Dette må inkludere hvordan en avvikling/avslutning av vindmølleparkprosjektet gjennomføres og konsekvenser av dette, også med tanke på avhending/deponering/gjenbruk av utsyr, som for eksempel rotorblad, fjerning av kabler etc. Dette understreker også NVE viktigheten av i sin rapport Havvind – forslag til utredningsområder, der de løfter nødvendigheten av studier både før og etter at en havvindmøllepark blir bygget, for å «dokumentere effekter fra havbaserte vindkraftverk på Norges trekkfugler og sjøfuglbestander» (s. 174, Bartnes 2010).

9. Sjøfugl:

Ut fra NVEs havvindrapport Forslag til utredningsområder, taler mye for at kunnskapen om havvindmølleparkers konsekvenser for fugl er liten, og videre studier er nødvendig (Bartnes 2010). NVE sier på sine nettsider at anbefalingene fra rapporten fortsatt er gyldige (nve.no 2022). Også HI påpeker denne kunnskapsmangelen rundt effektene av havbasert vindkraft (de Jong et al. 2020).
Nordre Skagerrak og Ytre Oslofjord har en trakteffekt med tanke på oppsamling av sjøfugl ved kraftig pålandsvind fra sørvest om høsten. Det er i farvannet utenfor Larvik registrert over 6 300 individer av den sterkt truede havhesten og 2 500 havsuler på enkeltdager i hhv. 2012 og 2014. Store ansamlinger av de kritisk og sterkt truede alkefuglene lomvi og alke er også ofte registrert i Ytre Oslofjord, bla. 3 500 individer utenfor Akerøya i Hvaler en novemberdag i 1999. Dette fremkommer av data i Artsdatabanken.

Hvordan sjøfugl bruker området (næringssøk, overvintring, myting etc.) må kartlegges, og hvilke konsekvenser Vidar havvindmølleparkanlegg vil ha for ulike sjøfugl i en anleggs- og driftsfase må utredes.

10. Trekkfugl:

Skagerrak og Oslofjorden er en viktig hovedled for et stort antall trekkfugl vår og høst. Hele Svalbard-bestanden av kortnebbgås (ca. 120 000 individer) trekker hvert år over Oslofjorden fra overvintringsområder i Danmark og Tyskland, opptil 22 000 individer på én dag. Det er kjent at i tåke trekker fugl lavt, samt at mange rødlistede arter trekker fra Skagen og nordover langs kysten av Sverige.
Konsekvenser av havvindmølleparkanlegg langs svenskekysten i Skagerrak må utredes med tanke på fare for kollisjon for forskjellige artsgrupper fugl under ulike vind- og værforhold. Det må hentes inn kjente data i form av forskningsrapporter, radarbilder og GPS-plott av merkede fugl, for å synliggjøre trekkrutene og trekkhøyde.

11. Biologisk mangfold, fremmede arter og arealbruk:

Arealendringer og -bruk er blant de største truslene mot biologisk mangfold. Fremmede arter er også blant de store truslene mot biologisk mangfold. En robust natur avhenger av et rikt biologisk mangfold for å være bedre rustet mot et klima i stadig endring.
Arter som ved menneskets hjelp krysser en spredningsbarriere regnes som fremmede i økosystemet de ankommer (sabima.no 2022). Vindkraftanlegg til havs kan være mellomvert (representerer et nytt habitat og springbrett) for fremmede arter, slik at disse kan krysse naturlige spredningsbarrierer og spre seg over større arealer ved punktvise etableringer og videre spredning fra disse (de Jong et al. 2020 etter Adams et al. 2014 og Kerckhof et al. 2015).

Konsekvensene av dette må utredes i en KU.

12. Fiske:

Like nordvest for det planlagte havvindmølleparkområdet finnes dypvannsreke (Pandalus borealis), en ansvarsart i Norge. Dvs. at Norge har mer enn 25 % av artens europeiske bestand. Dypvannsreke er den største og økonomisk viktigste rekearten i Norge, og rekefisket i Skagerrak er blant de viktigste i Norge (snl.no, Dypvannsreke, besøkt 01.02.2022).
En KU må utrede konsekvensene av havvindmølleparken for fiskeriinteressene i Ytre Oslofjord og Skagerrak.

13. Friluftsliv:

Fritidsbåters overseilinger mellom de tre landene Norge, Sverige og Danmark må kartlegges og konsekvensene av Vidar vind for disse må utredes (omfang/antall fritidsbåter i farvannet, tetthet og tidspunkt på døgnet/året mm. må synligjøres).
En KU må utrede dagens bruk av området og konsekvenser for friluftslivet.

14. Virtuell 3D-modell av anlegget:

I samrådsunderlaget for Vidar vind heter det at høyoppløselige bilder er tilgjengelige. Dette er vidvinkelbilder tatt på land i klarvær på dagtid, der noen uklare, grafiske elementer er manipulert inn i horisonten. Dette er et presisjonsnivå som er altfor lavt. En KU må utvikle en interaktiv 3D-modell av vindmølleparkanlegget, som gir en oversikt hvordan et slikt anlegg vil bli seende ut fra luften og fra ulike ståsteder i Ytre Oslofjord, Skagerrak og kystområder som teoretisk kan se anlegget (dvs. ca. 65 km omkrets om vindmøllene blir 340 meter høye). Modellen må kunne endre dagslyset i tråd med årstid og klokkeslett, samt værforhold (inkl. belysning, lyd etc.). 3D-modellen må gi en realistisk, høyoppløselig visualisering som kan imitere øyets fokuseringsevne.

15. Stråling, lyd og lys:

Elektromagnetisk stråling fra undersjøiske kabler og støy fra havvindmølle-parken er en bekymring HI fremhever (de Jong et al. 2020). Særlig frykter man at dette påvirker livet i havet negativt. En liknende bekymring finnes for fugl og lys fra vindmølleparker. En KU må utvikle et støy- og lyssonekart for luft og vann der også elektromagnetisk stråling og refleks fra rotorbladene er inkludert. Vindretning har mye å si for spredning av lyd, og må inkluderes. Dette kan gjerne være koblet til en 3D-modell av anlegget.

16. En KU må redegjøre for ulike avbøtende tiltak ifm. Vidar vind.

Oslofjordens Friluftsråd ønsker deltagelse i den videre prosessen, å bli løpende informert om arbeidet, og å være høringspart.