Kystledsesongen er i gang! Aldri har så mange booket hytter på åpningsdagen. 4464 døgn er booket så langt.

 

Fra treg start til det høyeste antall bookinger på en åpningsdag

Man trengte litt tålmodighet i starten. For da systemet åpnet kl. 10.00, var det mange som opplevde at systemet hang, men etter 15 – 20 minutter gled det bedre for de fleste, og vi så at mange bookinger kom inn. Gjennom dagen er det registrert 4464 booking-døgn fordelt på 2166 bookinger. Til sammenlikning ble det totalt i hele 2020 booket 5665 døgn fordelt på 3100 bookinger.

 

Drømmen om en kystledhytte

Med så mange bookinger på ca. 60 hytter, betyr det først og fremst at kystled er et populært friluftstilbud, men også at noen ble skuffet, og ikke fikk booket drømmeplassen. Mye, men ikke alt er opptatt i sommer – går man gjennom kalenderen vil man finne ledige datoer. Tenker en at tiden før og etter skoleferien også kan være en fin tid ved fjorden, er det mange muligheter.

Nett-trafikk

Bildet viser nettrafikken, og som man ser var det mange innom sidene da bookingen åpnet, over 30.000 sidevisninger i timen kl. 10. De besøkende fordelte seg som dette: Oslo 49,6 %, Viken 35,4 %, Vestfold og Telemark 10 %. 5 % kom fra fylker utenfor Oslo. En liten kuriositet: 95 % av alle besøk på siden var norske, men totalt ti land var representert.
Bildet viser nett-trafikken, og som man ser var det mange innom sidene da bookingen åpnet, over 30.000 sidevisninger i timen kl. 10. De besøkende fordelte seg som dette: Oslo 49,6 %, Viken 35,4 %, Vestfold og Telemark 10 %. 5 % kom fra fylker utenfor Oslo. En liten kuriositet: 95 % av alle besøk på siden var norske, men totalt ti land var representert.

Henvendelser

Mange har henvendt seg til oss på startdagen – vi jobber med å svare alle.

 

Til hytteoversikt og booking

Vil du bli tilsynsvakt for kystleden?

 

Kystledavdelingen i Oslofjordens Friluftsråd søker en engasjert og pliktoppfyllende tilsynsvakt, gjerne pensjonist, som vil være med å bidra til at våre gjester får et best mulig opphold når de besøker våre to hytter ved Bunnefjorden. Er dette noe for deg?

Heidehaugen; Hytta er under oppussing for å bli klar som kystledhytte når sesongen starter opp. Kunne du tenke deg å være tilsynsvakt for denne hytta, hører vi gjerne fra deg!
Heidehaugen; Hytta er under oppussing for å bli klar som kystledhytte når sesongen starter opp. Kunne du tenke deg å være tilsynsvakt for denne hytta, hører vi gjerne fra deg!
Bestemorstua ligger rett ved Bestemorstranda med herlig utsikt over Bunnefjorden. Vil du bli tilsynsvakt på denne helårsåpne hytta?

Bestemorstua og Heidehaugen

Bestemorstua ligger rett ved det populære friområdet Bestemorstranda og er som skåret ut av folkeeventyrene, les mer om Bestemorstua. Den er svært populær og den eneste hytta som er åpen hele året. Noen få kilometer lenger sør langs Bunnefjorden finner du Heidehaugen, også dette et nydelig sted med flott beliggenhet. Vi holder for tiden på å totalrenovere hytta og håper å kunne åpne den for allmenheten til sommeren.

 

 

Som tilsynsvakt på Heidehaugen vil du ha følgende arbeidsoppgaver:
• Klargjøring / nedstenging av hyttene før / etter sesong
• Jevnlig tilsyn i sesong
• Andre oppgaver kan tilkomme etter avtale med øvrig driftsapparat

 

På Bestemorstua vil du samarbeide med nåværende tilsynsvakt om drift og tilsyn, men du vil først og fremst ha ansvar for oppgaver knyttet til innvendig vedlikehold.

 

Vi søker deg som:
• Er løsningsorientert og selvgående
• Er glad i mennesker og serviceinnstilt
• Har gode samarbeidsevner
• Har estetisk sans og blikk for detaljer

Arbeidstid etter avtale. Høysesongen er i skoleferien samt helger på for- og etter-sommer. Du må ha en viss tilgjengelighet i den perioden, men vi finner ordninger for ferieavvikling etc. Arbeidet kompenseres med timelønn tilsvarende statens satser for pensjonistlønn. Tilsynsvakter i Oslofjordens Friluftsråd har anledning til å booke overnatting på den/de kystledhytta/kystledhyttene de har ansvar for til rabattert pris.

Send en kort søknad med CV til terjea@oslofjf.no.

Har du spørsmål om stillingen? Ta kontakt med seniorrådgiver Terje Andresen på tlf. 90 85 48 89.

 

Aktuelle lenker

Maurløven finnes svært få steder utenfor Hvaler. Her med friluftshuset på Storesand i bakgrunnen.
Dato for uttalelsen: 22. desember 2020

Kommunedelplan naturmangfold. Innspill til Hvaler kommune

Oslofjordens Friluftsråd (OF) viser kommunens oppstart av kommunedelplan for naturmangfold. OF uttalte i forbindelse med siste rullering av Hvalers kommuneplan i 2017 følgende:

 

Områdene rundt Oslofjorden er et de mest artsrike og biologisk verdifulle områdene i landet. Vi erfarer at flere Oslofjordkommuner har i sin rullering av kommuneplanen nylig sett behov for å supplere med biologiske undersøkelser, noe vi antar også er aktuelt for Hvaler kommune og at dette derfor er noe som bør belyses i planarbeidet.

OF er med denne bakgrunn følgelig positiv til at Hvaler kommune nå starter opp arbeidet med en egen kommunedelplan knyttet til kommunens naturmangfold.

Det fremgår at overordnete mål for planarbeidet er:

– å gi en helhetlig oversikt over naturmangfoldet i kommunen og tilgjengeliggjøre denne informasjonen.
– Bedre beslutningsgrunnlaget når ulike interesser skal avveies i arealforvaltningen
– Løfte naturmangfoldet i kommunen
– Gjøre at arbeidet med naturmangfold blir bedre politisk forankret
– Lage en plan for skjøtsels- og forvaltningstiltak

 

OF støtter opp om disse viktige målene og også forslag til planprogram.

 

Se til Fredrikstad, en pilotkommune på fagområdet

Vi benytter også anledningen til å vise til arbeidet i Fredrikstad som i 2018 var en av fem pilotkommuner i Norge som var utvalgt til å utarbeide en kommunedelplan for naturmangfold, et arbeid initiert av Miljødirektoratet. Fredrikstad kommune har vedtatt en god plan for naturmangfold, et eksempel til etterfølgelse. Planen oppsummerer på en god måte kommunens rike biologiske mangfold, rammevilkår, overordnede mål, fokusområder og generelle utfordringer. Bakerst i denne planen inngår viktige og konkrete forslag til handlingsplan med tiltak til bl.a. hvordan en kan styrke kunnskapen om og hensynet til naturmangfoldet i kommunen. Her fremgår også tiltak til hvordan en kan gjennomføre en arealplanlegging og en arealbruk som ivaretar naturområder og sammenhengen mellom dem og hvordan en kan bekjempe og hindre spredning av uønskede fremmede arter. Vi ser at mye av dette også er aktuelle temaer i forbindelse med Hvaler kommunes kommende arbeid.

 

Det framgår at planen skal utarbeides basert på eksisterende kunnskap og data. Her påpeker vi samtidig at behov for ny supplerende kartlegging tas inn i planens handlingsplan.

 

Vi nevner også viktigheten av at kommunen som har ansvar for arealplanleggingen gjennom plan- og bygningsloven er en viktig part når det gjelder planlegging, forvaltning og bruk av randsoner rundt verneområder. Vi ser at flere kommuner med fordel kunne vært flinkere her. Vi anbefaler et fokus på dette i planen.

 

Viktig med marint fokus inkl. ålegrasenger

Vår generelle erfaring er at kartlegging av marine områder erfaringsmessig er langt dårligere kartlagt enn områder på land. Vi anbefaler at Hvaler kommune med sin beliggenhet, omkranset av sjø på alle kanter ser nærmere på dette. OF er som kjent en høringsinstans og vi mottar årlig en rekke reguleringsplaner fra Oslofjordkommuner som omfatter utvidelser av eksisterende småbåthavner. Det er i denne forbindelse viktig at utvidelser i minst mulig grad berører/skygger ut ålegressenger. Vi anser at dette er noe som med fordel kan tas opp og nevnes spesielt i planen.

 

Stillehavsøsters

Marine arter på fremmedartlisten er også et aktuelt tema å ta opp. Vi nevner i denne sammenheng spesielt stillehavsøster. OF har over flere år vært engasjert i Vestfold der en gjennom bl.a. dugnader aktivt har kartlagt og fjernet stillehavsøsters i viktige frilufts- og naturvernområder. OF er nå også engasjert i et prosjekt på stillehavsøsters av Viken fylkeskommune.

 

Informasjon om naturmangfold til besøkende

OF peker på viktigheten av å lage informasjonsskilt som omhandler naturverdier ved flere tur- og utfartsområder. Dette både for å kanalisere ferdsel og for å fortelle besøkende om naturverdiene i området. Dette beriker turen og etterlyses ofte av turgåere. Dette kan evt. være et aktuelt oppfølgingsprosjekt, bl.a. i samarbeid med forvaltningsmyndighetene i verneområdene.

 

Kulturlandskapskolen

Vi benytter anledningen til å nevne vårt prosjekt Kulturlandskapsskolen. Gjennom Kulturlandskapskolen har vi gjennomført over 40 kurs/arrangement bl.a. knyttet til vegetasjonsskjøtsel, biologisk mangfold, utvalgte naturtyper og tiltak knyttet til rødlistearter og arter oppført på fremmedartslisten. Formålet med kulturlandskapsskolen er å gi undervisning og praktiske tips til grunn- og hytteeiere og alle andre interessenter om historiske kulturlandskap, restaurering, istandsetting og skjøtsel. Målet er å skape et fagmiljø og nettverk. Med bakgrunn i lokal økonomisk støtte har de fleste kursene så langt vært arrangert i Vestfold. Men i 2020 fikk OF et større bidrag fra Sparebankstiftelsen til å videreutvikle og fortsette med samlinger og kurs de neste årene og da i hele Oslofjordområder, noe vi følgelig er svært glade for. Det er i denne sammenheng ønskelig å i større grad å gjennomføre samlinger i Østfold og ikke minst i Hvaler. OF vil ta initiativ til et møte med både Hvaler kommune, Statens naturoppsyn og Ytre Hvaler nasjonalpark om dette, der vi bl.a. ønsker å diskutere muligheter for samarbeid og også konkrete temaer til kurs.

Pollinerende insekter

Vi nevner at flere kommuner i Norge, bl.a. Moss, har tilrettelagt med blomsterenger i bynære områder for å tiltrekke seg humler. Humler og bier, som er viktige for pollineringen, har gått tilbake i de senere år. OF har gjennom «Kulturlandskapsskolen», omtalt over, i samarbeid med foreningen «La humla suse» har arrangert to kurs med tema humler i norsk kulturlandskap med fokus på skjøtselstiltak.

 

Viktige lokale ressurser

Vi nevner ellers de mange lokale naturvern- og friluftslivorganisasjonene i Hvaler og omegn som en stor lokal ressurs med tanke på kunnskap om biologisk mangfold. Mange bruker Artsdatabankens Artsobservasjoner for å plotte egne funn. Vi i anbefaler i denne sammenheng et bredt samarbeid og involveringsarbeid med foreningene. Det synes ellers som at det foreligger en del flere plott fra vestsiden av Hvaler i Artsdatabanken enn det gjør fra østsiden av kommunen. Dette med tanke på hvor det kan være behov for supplerende data og kartlegging i årene fremover.

 

Vi ønsker Hvaler kommune lykke til videre med det viktige planarbeidet!

 

 

  • Sendt til:
  • Hvaler Kommune

 

  • Kopi:
    Viken Fylkeskommune
    Fylkesmannen i Oslo og Viken
    OF`s rådsmedlemmer i Hvaler
    FNF Østfold

Mer om strandsonen

Området det er snakk om ligger nord for Slemmestad
Dato for uttalelsen: 9. desember 2020

 

Detaljregulering for kyststi og park med motfylling i sjø langs Kutangen og Tåjeodden i Slemmestad.  Innspill til varsel

 

Oslofjordens Friluftsråd (OF) viser til varsel om detaljregulering for kyststi og park med motfylling i sjø langs Kutangen og Tåjeodden i Slemmestad. Det framgår at hovedhensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for grønne og sjønære rekreasjons- og friområder med kyststi og park som kobles til de fremtidige utviklingsplanene i Slemmestad. Et viktig moment i planarbeidet er å opprette en motfylling i sjø for områdestabilisering.

 

OF har følgende innspill i forbindelse med planarbeidet:

Tåjestranda var et av de 15 områdene som inngikk i OFs rapport «Regionale friluftsområder ved kysten i Buskerud som bør sikres», en rapport fra 2001. Dette etter innspill fra tidligere Røyken kommune bl.a. OF er derfor positive til planene for området som er fremmet i varselet med kyststi og park. Området har i mange år ligget brakk/vært avstengt og har vært  preget av det er dumpet store masser betong med armeringsjern.

 

Det er flott og positivt at området er foreslått tilrettelagt for friluftsliv og rekreasjon. Det anbefales da å tenke tyngre tilrettelegging med «parkstandard» i en del av området. Tåjestranda ligger også sentralt i Slemmestad og flott til for å tilrettelegge for uteundervisning og aktiviteter ute. Her er noen tiltak vi anbefaler at en vurderer nærmere og inkluderer i planarbeidet:

  • – gapahuk tilrettelagt for opphold, undervisningsopplegg og overnatting
  • – tilrettelegge for bading
  • – opparbeidelse av gress- lekearealer
  • – sandvolly- og håndballbaner er populære tiltak blant unge
  • – merket kyststi gjennom området
  • – informasjonstavler om friluftsmuligheter og geologiske og botaniske verneverdier i nærområdet¨
  • – sanitærbygg med toaletter og dusjanlegg, evt utedusjer, grill/bålplass og en teltplass
  • – fokus på universell utforming, bl.a. med HC toalett og HC rampe ut i sjøen
  • – kajakkstativer og brygge for kajakkutsett. OF har en egen kajakklagringsordning som kan være aktuell her: «Rett ut kajakk»
  • – snorkelløype/marin natursti
  • – å tilrettelegge for lokale lag og foreninger
  • – utendørs kunstutstilling.

Undervisning

Området vil være godt egnet for alle typer undervisningsopplegg i, på og ved vannet, for eksempel utendørs svømmeopplæring og livredning, padling, roing og marinbiologi. På land kan mange typer friluftskurs gjennomføres for pedagoger og familier. For dette formål kan det etablere en utstyrsbase med muligheter for spying og tørking.

Skolens nye læreplan Kunnskapsløftet legger til rette for at mer av undervisningen flyttes utenfor klasserommet, fokus på to av de overordnende tema er bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring. En friluftsarena som Tåjebukta har potensiale til å bli en ressurs for skolene i hele Asker for læring i friluft.

Dersom Oslofjordmuseet utvikles til å bli at Besøkssenter for Oslofjorden vil området også kunne benyttes i undervisningssammenheng i tilknytning til dette.

Tiltak i sjø

Det framgår at det er behov for å gjøre tiltak i sjø bl.a. for å stabilisere området. Tiltaket er såpass omfattende at det vil utløse konsekvensutredning. Det er foreslått flere utredningstemaer i denne sammenheng bl.a. naturmangfold i sjø. OF ser at det kan ligge gode muligheter for å revitalisere og skape bedre betingelser for marint liv for den delen av planområdet som ligger i sjø i forbindelse med etablering av en motfylling. OF anbefaler kontakt med fagmiljøer i denne sammenheng da vi erfarer at det allerede er gjennomført flere liknende revitaliseringsprosjekter. Kanskje kan det tilrettelegges for hummer i ny fylling.
Vi nevner også Oslo kommunes fokus og arbeid de siste årene med å unngå større og flate elementer langs sjøfronten da marine organismer bokstavelig talt sliter med å få fotfeste. Dette blir følgelig viktige og aktuelle temaer knyttet til avbøtende tiltak i forbindelse med konsekvensutredningen. OF ser også framover muligheter for å gjennomføre skoleopplegg knyttet til marinbiologien i området.

OF støtter ellers opp om øvrige forslag til utredningstemaer i forbindelse med planarbeidet.

Uttalelsen er send til:

Asker kommune, Samfunnsutvikling

Kopi:

  • OF’s rådsmedlemmer i Asker
  • FNF Akershus
  • Fylkesmannen i Oslo og Viken
  • Viken fylkeskommune

Mer om strandsonen

Brukerundersøkelse: Gjester på kystledhytter er fornøyde!

Ro ro til Bakkeskjær. To fornøyde kystledgjester i robåt på vei til hytta på holmen utenfor Holmsbu ytterst i Drammensfjorden. Bilde vant fotokonkurranse som ble avholdt i 2020.Foto: Oda Kristine Gram

Brukerundersøkelse:

Gjestene på kystledhyttene har gitt oss gode tilbakemeldinger.

Naturopplevelse er det viktigste kriteriet for hyttevalg.

93,5 % oppgir at naturomgivelsene rundt hytta er avgjørende for valg av hytte

Over 92% svarer de fikk valuta for pengene i stor eller svært stor grad.

Hvor viktig er naturomgivelsene rundt hytta når du booker en Kystledhytte?

  • 95,3 % mener naturomgivelsene er viktig eller svært viktig.
  • 92,9% svarer at turmulighetene i området er litt viktig til svært viktig for dem

Kystled – Et tydelig og attraktivt friluftstilbud

I undersøkelsen ba vi gjestene våre rangere hvilke faktorer som var viktigst for dem når de valgte å overnatte på en kystledhytte. Kriteriet som mest markant pekte seg ut var naturomgivelsene rundt hytta, som utpekte seg som den soleklart viktigste faktoren i valg av overnattingssted. Kun en av de 510 respondentene svarte at dette var uviktig for dem, mens 95,3 prosent svarte at dette i stor grad eller meget stor grad påvirket hvilken hytte de valgte å overnatte på. Den nest viktigste faktoren for folk er turmulighetene i området, hvor 92,9 prosent svarer at dette er en noe viktig til svært viktig faktor for dem. Andre fakturer som ble trukket frem som noe viktig for valg av hytte var enkel fremkommelighet, prisnivå og gode toalettfasiliteter.
Tallene understreker hvordan kystleden først og fremst er et friluftslivtilbud, der hyttenes naturskjønne beliggenhet samt tilknytning til kyststier og friområder med gode turmuligheter i hovedsak er det som gjør dem attraktive og unike som overnattingssteder.

Dette bildet ble sendt inn av Kristin Maute, og er tatt på Rakke utenfor Stavern. Et skikkelig stemningsbilde av en familie som deler et øyeblikk sammen og nyter den fantastiske utsikten som er ved hyttene Grevlestua og Rakke. Mobilbruk er kanskje ikke formålet med kystleden, men når man har det fint tas gjerne telefonen opp. Teksten som fulgte bildet på Instagram: «Fotografering av solnedgang» sier sitt.

Sist du besøkte en kystledhytte: I hvor stor grad opplevde du at kystledoppholdet ga deg valuta for pengene?

  •  I Svært stor grad
  •  I stor grad
  •  I noen grad

Oslofjordens Friluftsråd gjennomførte i begynnelsen av 2020 en nettbasert brukerundersøkelse blant alle gjester som hadde booket kystledhytte i 2019. Kystledhyttene er et tilbud til allmennheten, og det er derfor svært viktig at gjestenes stemme blir hørt når OF jobber for å styrke kvaliteten på kystledtilbudet. Gjennom brukerundersøkelsen hadde gjestene en direkte mulighet til å gi oss mange konkrete tilbakemeldinger, og OF vil rette en stor takk til alle som tok seg tid til å besvare undersøkelsen. Ditt bidrag har hjulpet oss mye med kystledarbeidet som har blitt utført i 2020!

Formål og utførelse av undersøkelsen

I hovedsak var det 3 hovedformål med undersøkelsen:
• Undersøke hvilke faktorer som gjør at folk velger å benytte seg av kystledtilbudet
• Kartlegge hvor fornøyde folk er med kystledtilbudet til OF
• Avdekke områder hvor vi har forbedringspotensial og gjennomføre for å øke kvaliteten på kystledtilbudet.

Undersøkelsen besto av 6 hovedspørsmål og 2 oppfølgingsspørsmål og hadde en ukes svarfrist. Deltagerne fikk også muligheten til å skrive inn forbedringsforslag i fritekst til oss, på alt fra hytter som trenger oppgradering til forbedret kommunikasjon og nettløsninger. Alle som svarte var med i trekningen av et gavekort på kr. 1000,- til fremtidig bruk på bestilling av kystledhytter.

Det ble sendt et nettbasert spørreskjema til 1661 e-post adresser blant folk som hadde booket kystledhytter i 2019. På under en uke hadde 886 personer åpnet og lest e-posten som ble sendt, og vi fikk inn 510 responser på undersøkelsen noe som gir en svarprosent på 30,7%. Ser vi kun på utvalget som åpnet e-posten var svarprosenten på 57,6%. Normal forventet svarprosent på nettbaserte spørreundersøkelser angis som 10 – 15 %, noe som vitner om at gjestene på kystledhyttene er en svært engasjert brukergruppe. I tillegg til den høye svarprosenten hadde 210 personer tatt seg bryet med å gi oss konkrete kommentarer og forbedringsforslag av til dels høyt detaljnivå og nytteverdi, noe vi setter utrolig stor pris på.

God stemning på Søndre Tenvik. Foto: Hilde Kjos

Sist du besøkte en kystledhytte: Hvordan vurderte du standarden på selve hytta?

  •  Høyere enn forventet
  •  Som forventet
  •  Enklere enn forventet
  •  Usikker

Andre interessante funn fra undersøkelsen:

Bruk av robåt: Av de hyttene hvor robåt eller kano har vært tilgjengelig svarte 45,6 prosent av brukerne at de benyttet båten under oppholdet, og de fleste i undersøkelsen vektla båten som lite eller middels viktig når de booket hytte. Kystled og robåt har lang historie, og selv om robåten i seg selv er en mindre viktig faktor for mange, ga også mange gjester utrykk for at de ønsker å ha båt tilgjengelig. I fritekstkommentarene etterlyste også flere bruker robåt på spesifikke hytter, noe som tyder på at båten fortsatt bør ha en sentral plass i kystledtilbudet. OF jobber konkret med å utvide «båtparken» vår i årene fremover, og har søkt tilskudd for å skaffe robåter på så mange av hyttene våre som det lar seg gjøre.
Bedre toalettløsning og generelle oppgraderinger: Selv om mange av kystledbrukerne er fornøyde med enkel standard ble det ytret ønsker om bedre toalettløsning på 15 av hyttene, særlig på utedoer i områder med mye bruk i sommersesongen. Ommen og Vestli på Nesodden var de to stedene hvor dette oftest ble trukket fram som et tydelig forbedringspunkt. Ommen var i tillegg den hytta hvor flest brukerne ytret et ønske om bedre vedlikehold og generell oppgradering av hyttestandarden. OF er enige i at hytta på Ommen sårt har trengt et løft, og arbeidet med å oppgradere hytta er nå i full gang. Vestli vil få byttet ut den gamle doløsningen med en forbrenningsdo som etter planen vil være på plass innen sesongen 2021.

Mange hytter ligger på øyer som kun er tilgjengelig med båt; kano, kajakk eller robåt er derfor naturlige friluftsaktiviteter som lett går hånd i hånd med turen til hytta. Her et bilde fra roturen tilbake fra Fyrsteilene, Nesodden. Foto: OF

 

Informasjon fra OF: De fleste føler de har fått god nok informasjon fra OF i forkant av oppholdet, men en liten andel på 7,5% ga likevel tilbakemelding på mangelfull informasjon. I all hovedsak gjaldt dette informasjon på nettsidene, typisk informasjon folk savnet var transportløsninger for å komme frem til utilgjengelige hytter, parkering ved hyttene, info om turmuligheter og utstyr på hytta. I etterkant av undersøkelsen ble det foretatt en gjennomgang av nettsidene og all informasjon som ble innrapportert av brukerne ble kvalitetssikret og lagt inn på de aktuelle hyttesidene.

Sist du besøkte en kystledhytte: Benyttet du deg av robåt eller kano?

  •   Ja
  •   Nei
  •   Ingen båt tilgjengelig

Hopp i havet! De aller fleste gjestene er svært fornøyde med kystledtilbudet. De aller fleste hyttene ligger like ved sjøen og bading fra brygge eller svaberg er en perfekt sommeraktivitet som for mange hører til på turen. Foto: Mona Hansen - Rekefabrikken

Det er finnes mange morsomme måter å gi tilbakemeldinger på. Her har en gjest delt fem «utedo-tips» fra hytteboka på Ytre Vassholmen.
Det er finnes mange morsomme måter å gi tilbakemeldinger på. Her har en gjest delt fem «utedo-tips» fra hytteboka på Ytre Vassholmen.
Ommen får et løft før sesongen 2021. Driftsavdelingen i OF har i desember jobbet med vedlikehold av stedet – Her ser du Ståle Bratberg i gang med å legge nytt gulv i hytta.
Ommen får et løft før sesongen 2021. Driftsavdelingen i OF har i desember jobbet med vedlikehold av stedet – Her ser du Ståle Bratberg i gang med å legge nytt gulv i hytta.

Hva ønsker brukerne fra OF?

Fritekstsvarene ga oss svært mange gode ting å jobbe med, og vi fikk tilbakemeldinger på alt fra små mangler på nettsidene eller hyttene, til større prosjekter som respondentene ønsket seg. De fleste tiltakene som brukerne rapporterte inn var spesifikke for hver enkelt hytte, og kunne dreie seg om alt fra manglende gardinstang til ønske om robåt eller oppvaskmaskin.
Det mest etterspurte forbedringsforslaget fra brukerne er en funksjon på nettsidene våre som er sårt savnet hos mange og dessverre ennå ikke er på plass– En mulighet til å se hvilke hytter som er ledige på spesifikke datoer i bookingkalenderen. Dette er noe vi har jobbet med lenge for å kunne skaffe til veie, men som har blitt forsinket av systemleverandør. Vi håper å endelig kunne få denne søkefunksjonen til å fungere innen våren 2021.
En annen gjentagende tilbakemelding var strengere krav til renhold og hyppigere tilsyn. Koronasituasjonen som preget hele 2020 skapte et enda sterkere press for å overholde smittevern- og vaskerutiner, og OF har vært mer nøye enn noen gang med å følge opp saker i tilfeller der dette har sviktet. Renhold av kystledhyttene er basert på tillit og vi er avhengig av at gjestene selv vasker nøye etter seg etter oppholdet. I all hovedsak har vi opplevd at gjestene våre har tatt dette på alvor og at renholdet har vært veldig bra gjennomført på hyttene våre gjennom hele året.

Toalettforholdene engasjerer, og på tross av at noen finner sjarm i en gammel utedo med karismatisk lukt er det flere som ønsker oppgradering av doene rundt omkring på de ulike hyttene. Dette er noe som stadig jobbes med, og på flere hytter planlegges det en oppgradering av de gjeldende toalettløsningene, blant annet på Vestli ved Nesodden.
Ellers er prisnivå, bryggeforhold, anskaffelse av robåter, flere hytter, samt tilrettelegging for folk med kjæledyr temaer som ble nevnt flere ganger av ulike gjester.

Hytter med mye bruk og uten innlagt vann skaper mye press på utedoene. Her fra Vestli på Nesodden hvor OF planlegger å sette opp forbrenningsdo i 2021. Foto: Bea Eriksson
Hytter med mye bruk og uten innlagt vann skaper mye press på utedoene. Her fra Vestli på Nesodden hvor OF planlegger å sette opp forbrenningsdo i 2021. Foto: Bea Eriksson

Veien videre

Resultatene fra undersøkelsen viser at kystleden er veletablert som et populært friluftstilbud med høyt engasjement og svært fornøyde gjester med stort eierforhold til kystledhyttene. Det er viktig at tilbakemeldingene fra slike undersøkelser følges opp med konkrete tiltak i så stor grad som mulig, noe vi nå har lagt mye innsats i frem mot neste sesong. Kystleden er så mye mer enn hytteutleie, og det å få presentert både konkrete og generelle tilbakemeldinger fra brukerne gjennom en slik undersøkelse gir oss svært viktige punkter å ta tak i fremover for å videreutvikle kystleden og gjøre tilbudet enda bedre, noe vi allerede vier mye tid til. Den høye svarprosenten og de mange konkrete tilbakemeldingene viser at brukerne har tillit til at Oslofjordens Friluftsråd tar dem på alvor, og vi vil gjøre det vi kan for å vise at vi er denne tilliten verdig.

Er det kystledhytter du skulle ønske hadde bedre standard enn de har i dag?

  •  Ja
  •  Nei
  •  Usikker

Sist du besøkte en kystledhytte: Var det noe vi kunne informert deg bedre om i forkant?

  •   Ja
  •   Nei
  •   Usikker
Hvor viktig er følgende faktorer for deg når du booker en kystledhytte?
Hvor viktig er følgende faktorer for deg når du booker en kystledhytte?

Et år for historiebøkene går mot slutten. Vi takker alle samarbeidspartnere og brukere av fjorden for året med noen av våre høydepunkter gjennom året.

Rull nedover for å se bilder fra året som har gått.

Året det ble ekstra viktig å komme seg ut

2020 ble året da det ble viktigere enn noen gang å være ute. Det klarte folk og mange oppdaget nye turmuligheter i nærmiljøet. Miljødirektoratet gav oss midler til informasjonstiltak for å hjelpe enda flere ut fra hjemmekontoret. Bildet: Anne Christine på kystien sør for Skiphelle i Frogn, et av mange turtips vi har delt.

Spesiell takk til

Miljødirektoratet

Innsats for en Oslofjord uten plast

To hendelser satte sitt preg på 2020; utslippet av plastpellet som ble oppdaget i mars og utslippet av parafinvoks i november. Ca 4 tonn plastpelleter (av over 13 tonn som havnet i havet), i tillegg til 7 tonn annen marin forsøpling, er samlet opp. 8000 arbeidstimer har gått med. OF har koordinert ryddingsarbeidet der mange aktører og frivillige har bidratt. Utslippet av parafinvoks var også omfattende: Nesten 500 observasjoner er meldt inn på Bohuslänkysten og i ytre deler av Oslofjorden, 10-15 tonn er foreløpig tatt opp. Bildet: Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn får en oppdatering av status marin forsøpling i Oslofjorden av Liv-Marit, leder for natur og miljøavdelingen i OF. Bildet er tatt om bord i skjærgårdstjenestebåtene til Moss og Fredrikstad; Skjærgårdstjenesten er sentral for å kunne gjennomføre strandrydding i Oslofjorden, i tillegg til samarbeid og innsats på mange andre felt.

Spesiell takk til

Skjærgårdtjenesten, Kystverket,  Hold Norge rent, ForsvarsbyggNIVA, Mepex, Havforskinginstituttet, nowaste, Handelens miljøfond, Miljødirektoratet , Elv og hav, Senter for oljevern og marint miljø, og Salt, alle som har bidratt med å rydde plastpellet, parafinvoks og marin forsøpling på strendene!

Hjemmeferie bidro til at flere fikk opp øynene for kystled

Stabburet er bygget på 1800-tallet - et herlig sted!

2020 hadde noen nedturer, men for kystleden var det mest oppturer. Status ble en rekke smitteverntiltak, rekordmange 31980 personer som overnattet på hyttene, mange nye som oppdaget kystleden, fornøyde gjester, fornøyde driverorganisasjoner og ingen smittetilfeller. Bildet: Stabburet i Bogen i Sandefjord ble bygget på 1800-tallet. Hytta åpnet i mai.

Enda en ny hytte i 2020: Naustet på Gullholmen

Det er alltid en stor begivenhet å åpne nye hytter, selv om koronasituasjonen gjorde det umulig å ha noen store åpningsarrangementer i år. Her er den andre hytta som kom til; Naustet på Gullholmen utenfor Jeløya i Moss kommune. Fra hytta har du fantastisk utsikt innover Oslofjorden og er du heldig får du oppleve noen helt magiske solnedganger her.

Mange fine tilbakemeldinger

Gjennom året har vi fått mange gode tilbakemeldinger og herlige bilder i vår fotokonkurranse. Her vinnerbildet: Ro ro til Bakkeskjær. To fornøyde kystledgjester i robåt på vei til hytta på holmen utenfor Holmsbu ytterst i Drammensfjorden. Bildet vant fotokonkurranse som ble avholdt i 2020. Foto: Oda Kristine Gram

Spesiell takk til:

Alle engasjerte kystledgjester som bidrar med innspill og tilbakemeldinger til oss
Alle driverorganisasjoner og tilsynsvakter som står på for at gjestene skal få de beste kystledopplevelsene
Skjærgårdstjenesten for all praktisk hjelp både før, under og etter kystledsesongen
Alle kystledkommunene våre for godt samarbeid
Sparebankstiftelsen DNB, Kystverket og Norsk tipping for økonomisk støtte

Brygger, kajakkstativ, svaibøyer, tilrettelegging for friluftsliv

OF fikk en formalisert driftsavdeling. Rett nok er den ikke så stor, den består kun av tre mann, men den kan brukes til mye.  Alt fra å fikse brygger, kontrollere bøyer, vedlikeholde kystledhytter, bidra i strandryddeaksjoner, vedlikeholde kajakkstativer, eller som her å ta opp snorkelløypa på Verdens Ende i Færder nasjonalpark.

Friområder!

Natten sett fra friområdet Nordre Truber og utover Tallakshavn i Sandefjord. Nordre Truber er et sted vi anbefaler som teltsted, mens Tallakshavn er et populært båtutfartssted. Her finner du to populære svaibøyer. Friområdet på land er et av flere hundre områder vi har oppdatert forvaltningsplaner for.

Spesiell takk til:

Alle vimpelabonnenter og støttemedlemmer

Et spesielt år, men mange deltok på kurs

Selv om året ikke akkurat ble som planlagt har vi klart å gjennomføre 122 kurs for skoleklasser, barnehager, SFOer og for pedagoger, i tillegg til 11 friluftsskoler. 4300 deltakere har vært innom et av våre arrangement.

Spesiell takk til:

Alle som har deltatt på våre arrangementer

Et hus for friluftslivet!

Friluftshuset på Storesand ble ferdig. Dette er det største enkeltprosjekt i OFs historie! Storesand er den viktigste inngangsportalen til Ytre Hvaler nasjonalpark og skal tjene friluftslivet i mange år fremover. Arkitekt: enger/nordin AS og Rede arkitekter Entrepenør:  Straye trebygg AS

Spesiell takk til:

Alle bidragsytere: Sparebankstiftelsen, Viken fylkeskommune, Hvaler kommune, Fredrikstad kommune, Hvaler hytteforening, Hvaler rørleggerbedrift, dugnadsgjengen på teltplassen, Ytre Hvaler nasjonalpark og besøkssenteret
og alle private bidragsytere!

Kulturlandskap for friluftslivet

Sparebankstiftelsen DNB har gitt oss en stor gave til Kulturlandskapsskolen, men pga det spesielle året kom vi ikke ordentlig i gang. Prosjektet er femårig og fokuserer på skjøtsel rundt Oslofjorden. Vi satser friskt på en ny giv i 2021. Bildet:  Innleid kursleder Kristina Bjureke fra Naturhistorisk museum forteller om Hovedøyas utrolige flora.

Spesiell takk til

Sparebankstiftelsen og  Bymiljøetaten i Oslo

Friluftsområdene trenger parkering

OF fikk hele 2,8 mill. i såkalte lavkonjukturmidler (koronamidler) for å engasjere lokale entreprenører til å oppgradere flere parkeringsplasser og uteområder i våre friområder. Bildet: En parkeringsplass er kanskje ikke så spennende, men parkering er viktig for at flest mulig skal få tilgang til et friluftsområde. Her fra OFs friområde Spjærvika på Hvaler.

Spesiell takk til

Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet

Skjærgårdstjenesten

Skjærgårdstjenesten gjør mye mer enn renovasjon og strandryddinger – transport av beitedyr, skjøtsel av vegetasjon og kulturlandskap, tilrettelegging med brygger – flere av driftsenhetene er ute på fjorden hele året. Primæroppgavene er renovasjon, skjøtsel, oppsyn, tilsyn, vedlikehold og holdningsskapende virksomhet. Skjærgårdstjenesten har også ansvar for de fleste av områdene OF har vært med på å erverve (sikre) opp gjennom historien.  Bildet: Enheten i Moss frakter beitedyr fra Eldøya.

Spesiell takk til

Alle skjærgårdtjeneste-enhetene rundt om i fjorden!

God jul

OF takker for året som gikk og ønsker alle en riktig god jul!

Mølen, OFs første friområde

Mølen 1934: OFs styre befarer og prøvebader Mølen. Alt fra første stund var tanken at både friluftsliv og vern skulle ha plass på øya.

Mølen, OFs første friområde

Mølen er et herlig sted med store naturverdier og en innholdsrik historie. Denne artikkelen er en nettbasert versjon av informasjonstavle og postene du finner om du går stien rundt øya.

Skrevet av: Kyrre Hurum

Mølen. Legg merke til friområdet merket med blå linje.  Området utenfor er verneområde og har et annet regelverk. I skraverte områder i sør og nordøst er det ferdselsforbud i perioden 15.april til 15. juli. Blåmerket kyststi tar deg til info-poster.

Friluftsliv og naturverdier

Oslofjordens Friluftsråd er grunneier på Mølen og har vært det siden øya ble kjøpt opp (sikret) i 1934. Sikret betyr at den for all framtid ikke skal kunne bygges ned, men være en arena for friluftsliv. At den ble sikret har også vært med på å ta vare på en utrolig artsrikdom som inkluderer mange sjeldne arter. Gjennomsnittstemperaturen på øya ligger helt i norgestoppen, et viktig bidrag til artsrikdommen. Moloen kom på plass i 1957 og i 1988 ble brygga på ca. 60 meter oppført. Skjærgårdtjenesten står for driften av øya med renovasjon, rydding og skjøtsel. på 1970-talletble det laget en vannpost der man kan pumpe opp vann som samler seg i sprekker. Skal du drikke vannet anbefaler vi at det kokes.

 

Hva er lov på Mølen?

Det er stor forskjell på hva du kan gjøre i friområdet ved havna og naturreservatet på resten av øya. Selv om øya er sikret som et friluftsområde, var det fra starten av et sentralt punkt at bruk skulle gå sammen med vern. Mistelteinen stod sentralt, men ganske snart ble det klart at øya også har en mengde andre arter og viktig natur som er beskyttet med egen forskrift (se egne oppslag). Det er lov å sette opp telt eller overnatte i hengekøye i inntil to døgn innenfor den blå grensen markert i kartet. Man kan bevege seg fritt rundt på øya hele året, bortsett fra de to a-sonene hvor man ikke har lov å gå mellom 15. april og 15. juli (hekkeområde for sjøfugl). Du kan fortøye i båthavna, men husk at det er begrenset med plass; bidra til at alle får et fint opphold. Du kan fiske, snorkle, plukke bær og sopp, dykke og gå tur. Skal du padle eller bruke båt rundt øya må du huske å holde deg 50 meter fra land i sone A når fuglene hekker. Unngå også ferdsel nord på øya i hekketiden. Og du kan selvsagt studere og nyte Mølens herlig natur så mye du vil.

Rundtur

Det er merket en kyststi for den som vil bli kjent med øya. Her finner du også 10 poster som forteller litt om det du kan se. Øya har en veldig spesiell løvskog med flere sjeldne planter, spennende kulturminner og et rikt fugleliv. Rundturen tar gjerne en time, men det er mye å oppdage – da kan det ta lenger tid.
Hvorfor heter det Mølen her? «Mølen» er et navn du finner mange steder. Det kommer fra det gamle norrøne ordet «mǫl», som betyr «banke av småstein i strandkanten». Dette henviser til rullesteinene man finner på strendene på øst og nordsiden av øya.

Geologi

Fjellgrunnen på øya er bygget opp av bergarter fra jordas urtid, prekambrium, dvs perioden for mer enn 542 millioner år siden. Øya har en dramatisk geologisk historie som inkluderer fjellkjedefoldinger, vulkanisme og isens påvirkning under istiden.

 

Historie

Mølen dukket opp fra havet for ca. 5000 år siden. Det betyr at sjøfarende i alle tider har kjent til øya. At vi finner gravrøyser vitner om at dette var et synlig sted; det var ikke alle forunt å få en gravplass ute på en øy markert med et stort oppbygd monument i stein. At den ble plassert her ut henger ganske sikkert sammen med at de skulle bli sett av dem som seilte forbi. Røysene er antakelig fra bronsealder eller jernalder, dvs. at de er over 1000 år gamle, kanskje til og med over 3000 år.

 

Det har bodd folk på Mølen fram til begynnelsen av 1900-tallet. Rester etter en husmannsplass, eller en strandsitterplass, finnes på øyas vestside, noen hundre meter nord for hvor du nå står. Man finner også rester etter en innhegning i sørøst, sannsynligvis for å holde beitedyr unna en eplehage som lå her. Det hevdes at eplehagen ble anlagt av munker, men dette er vanskelig å dokumentere. Det har trolig kun bodd folk her ute i relativt sett nyere tid. Fiske har nok vært en grunn til å bosette seg her, og området rundt øya er fortsatt mye brukt av yrkesfiskere.

 

Postene rundt øya

Postene du finner rundt på øya er oppgradert i 2021. Under er teksten og bildene på disse:

Mørke striper i fjellet kan sees på fjellet flere steder. Dette er vulkansk smeltemasse som ble presset opp da fjellet sprakk opp for over 250 millioner år siden. Lavaen størknet i sprekkene. Siden den gang er store mengder fjell slitt bort og lavaen er nå synlig, og kalles en gangbergart.

I forsenkningen i fjellet samles vannet naturlig og renner ned mot Brønnvika. Vi ser restene etter en liten demning som har samlet opp vann. Det er ingen naturlige vannkilder på øya og det har nok vært utfordrende å få tak i vann.

Isen har formet Mølen på mange måter: Steinene er slipt av is og smeltevann under trykk under isen, rullestiene er flyttet hit av isen og løsmassene er fra smeltevannselvene som fraktet enorme mengder masser.

Steinene på stranda er fraktet hit av isen. Siden har bølgene sørget for at steinene har blitt runde. Steinene har også bidratt til navnet på øya; Det kommer fra det gamle norrøne ordet «mǫl», som betyr «banke av småstein i strandkanten». Ser du etter vil du se at steinene ikke er har samme farge – de er av forskjellige typer bergarter man kan spore til store deler av Østlandet.

Denne blomstrer i april – mai. I Norge finner du den kun noen steder i Oslofjorden. Som alle andre planter som vokser på øya er den fredet og skal ikke plukkes eller ødelegges.

Lind kan bli flere hundre år gammel, men blir ofte innhul. Treet kan bli 30 meter høyt og med stammer som kan bli 7 meter i omkrets. Basten er motstandsdyktig mot sjøvann og ble brukt til tau, «bastetau», til matter og kurver. En del av tauverket i Osebergfunnet var laget av lindbast. Blomstene på treet har blitt brukt i medisin, bl.a. som smertestillende og blodtrykksreduserende. På Mølen står det mange store gamle lindetrær. Svært få andre steder finner man det som nærmest kan karakteriseres som en urskog av lind.

Visste du at lind…
…kan bli minst 300 år gammel
…ble brukt til å lage bast-tau. Også fiskegarn har blitt fremstilt av lindebast. Basten er laget som
bokstavelig ligger mellom barken og veden på treet.
…i norrøn mytologi var det et hellig tre knyttet til kjærlighetsgudinnen Frøya
…lenge har blitt brukt som medisin. Egenskapene er bl.a. kjent som krampeløsende,
beroligende, sirkulasjonsfremmende, betennelseshemmende og hostedempende.

Ser du opp i lindetrærne her ser du misteltein. Dette er en snylteplante som tar næring fra treet den vokser på. I Norge har mistelteinen sin hovedforekomst rundt Oslofjorden. Ifølge nordisk mytologi laget Loke en pil av misteltein. Guden Balder ble drept av denne da hans blinde bror Hod ble lurt til å skyte pilen mot ham. Tidligere ble misteltein ansett som en trylleplante som kunne åpne dødsrikets porter, gjøre ufruktbare dyr fruktbare, og virke som serum mot alle typer gift. Som medisinplante har den egenskaper som blodtrykksenkende, beroligende og muskelavslappende. Mistelteinen på Mølen ble fredet kort tid etter at Oslofjordens friluftsråd kjøpte øya i 1934. Sidensvans og duetrost (på engelsk mistelthrush) spiser og sprer bærene.

Kanskje så gravferden ut som dette? Illustrasjon: brunsvika.net

Haugen har er en gravrøys fra jern- eller bronsealder. Det betyr at den sannsynligvis er mellom 1000 – 3000 år gammel. Plasseringer er nok ikke tilfeldig, gravhaugen skulle syntes! På den tiden sto havet høyere og det var ganske sikkert ikke trær som hindret at haugen var godt synlig for dem som seilte forbi. Hvem som ble lagt i haugen vet vi ingen ting om. Kanskje det var en høvding; Det var i alle fall en person med høy status, for det var ikke alle forunt å få bygget et stort monument i stein som dette.

En større silde- og gråmåkekoloni har i flere tiår hekket i verneområdet nordøst på øya. Sildemåken kjennes på den sorte ryggen og de gule beina. Gråmåke er som navnet sier, grå på ryggen og den har rosa bein og er langt større en sin mindre slektning, fiskemåka. Sjøfuglene er sårbare i hekketiden så det er viktig å holde seg til den merkete stien. Unngå å forstyrre fuglene i hekketiden 15. april – 15. juli.

På begynnelsen av 2000-tallet etablerte det seg en større koloni av de rødlistede artene makrellterne og hettemåke på sand- og grusstranda her nord på øya. Kolonien består av noen tiltalls par av begge arter. Her hekker også et par sandlo. Stien her er trukket tilbake og vekk fra hekkekolonien, dette for å unngå å forstyrre fuglene i hekketiden 15. april – 15. juli.

Mølen har en dramatisk geologisk historie. Øya var en gang del av en stor fjellkjede som gjennom millioner av år ble slitt ned til det som i geologien heter et peneplan. Senere har det vært istider med kjempebreer, hav og innsjø. Mølen (som resten Norge) har til og med ligget på den sørlige halvkule. Fjellgrunnen har sprukket opp og magma har seget inn i sprekkene som ble dannet og forkastninger har ført til at fjellblokkene øst og vest for øya ikke ligger like på samme nivå, lagene i fjellet ligger også i forskjellige retninger.

I 1903 ble Alf Bernhard døpt og skrevet inn i kirkeboka. Foreldrene Hilda f. Karlsen og vagtmand Gudbrand Johannesen er registrert med Mølen som bopel.
Kilde: Ministerialbok for Hurum prestegjeld, Hurum sokn 1896-1908

På vestsiden av øya er det rester av bosetninger. Det har vært en husmannsplass under gården Tronstad på Hurumlandet. Personene som har bodd her er i folketellinger og kirkebøker oppgitt med titler som husmann, fisker, oppsynsmann og vaktmann, samt deres hustruer og barn. Det har aldri vært mange som har bodd her ute, antakeligvis aldri mer enn maks to små familier. Mølen ble fraflyttet tidlig på 1900-tallet. Vakt- og oppsynsmennene hadde trolig oppgaver knyttet til «jaktparken», hvor det ble jaktet på utsatte fasaner og kaniner.

Den gamle lindeskogen er hjemmet til en urskogsmaur, som på latin heter dolichordrus quadripuctatus. På norsk har den den fått navnet firflekkmaur. Den ble funnet på Mølen i 1999, det var første funn i Nord-Europa. Nærmest oss finnes den i Tyskland.

Nå kan du være med på å gjøre en innsats for Oslofjorden ved å rydde parafinvoks og samtidig være med i trekningen av pengepremier.

Store mengder parafinvoks er blitt observert langs kysten i Ytre Oslofjord. Nå trenger vi hjelp til opprydning og kartlegging av omfanget.

    

Parafinvoks fra strendene i Oslofjorden

Det har den siste tiden kommet påslag av store mengder parafinvoks i Ytre Oslofjord og på Bohuslänkysten. Vi ser at parafinvoksen løser seg opp i mindre biter og dermed blir vanskeligere å rydde. Det er derfor viktig å handle raskt. Vi trenger hjelp til opprydding og kartlegging.  Prøver tatt av Parafinvoksen og omfanget av påslaget tyder på at vi har å gjøre med et større punktutslipp som trolig har skjedd utenfor landet.

Oppryddingsarbeidet er i gang, men vi trenger også hjelp fra frivillige til å rydde parafinvoks. I kommunene Moss, Fredrikstad og Hvaler er det nå laget opplegg for avhending av parafinvoks. Videre ønsker vi at funn av parafinvoks registreres, dette gjøres i en egen registreringsløsning.

Bli med på parafinvoks-jakt, og vinn 10000 kr!  Pengegaven er gitt av Handelens miljøfond. 

Hvordan rydde:

  • -Se påslag av parafinvoks i kartet.
  • -Bruk hansker, rydd i sekk eller pose.
  • -Prøv å få minst mulig annen søppel i posen.
  • -Det er utplassert ryddestasjoner hvor det finnes sekker.

Konkurranseregler:

  • – Rydd minimum 1 sekk med parafinvoks
  • – Ta bilde av sekken
  • – Send bilde og navn til tlf  94 86 68 82

 

  • 1.premie – 10 000 kr
  • 2.premie – 5 000 kr
  • 3.premie – 2 500 kr

Om du ønsker å dele bilder, bruk gjerne #parafinvoksrydding

Vestby

Publikum kan levere ryddet parafinvoks til MOVAR kostnadsfritt.

Moss

  • Publikum kan sette poser med ryddet parafinvoks ved siden av kommunale søppelkasser som står på strender.
  • Sende: HENT til 2229. Skriv i meldingen etter kodeordet hvor avfallet er plassert. Gjerne et sted hvor det er lett å komme til for de som kjører rundt og henter det inn.
  • Publikum kan levere ryddet parafinvoks til Solgård Avfallsplass kostnadsfritt. Det er viktig at avfallet blir veid og registrert som parafinvoks. Meld fra om leverte mengder til inger.marie.bjolseth@moss.kommune.no

 

Fredrikstad og Hvaler:

  • I ryddekartet kan du finne hentepunkter for sekker/poser med parafinvoksen du har samlet inn og sende hentemelding til Skjærgårdstjenesten.
  • Lenker til kart:
  • Ryddekart for Fredrikstad og Hvaler

Om parafinvoks:

Det har den siste tiden kommet påslag av store mengder parafinvoks i Ytre Oslofjord og på Bohuslänkysten. Parafinvoksen er analysert av FFI og SINTEF.  Det er snakk om et «rent» voks-materiale som ikke inneholder farlige stoffer. Vi oppfordrer likevel til at publikum benytter hansker når de håndterer voksen.

Prøvetagningen av parafinvoksen og omfanget av påslaget tyder på at vi har å gjøre med et større punktutslipp som trolig har skjedd utenfor landet.  Ulike klumper av petroleumsvoks, som parafinvoks, er et vanlig funn på strender over hele verden. Parafinvoks (eller petroleumsvoks) er et mykt fargeløst fast stoff avledet av petroleum, kull eller skiferolje som består av en blanding av hydrokarbonmolekyler. Parafinvoks er et biprodukt fra raffinering av smøreolje og som blant annet brukes til smøring, elektrisk isolasjon og stearinlys.

Miljøeffekten av ulike petroliumsvokser i naturmiljøet er dårlig dokumentert, men når de finnes i havet eller ved strandlinjen kan disse stoffene samhandle med den marine fauna. Klumper av voks og parafinlignende materialer er rapportert i mageinnholdet i sjøfuglen Havhest. (Fulmarus glacialis)

Parafinvoks – foto Västkuststiftelsen

Hjelp oss å registrere påslag av parafinvoks!

Det har blitt observert påslag av små hvite klumper fra håndnevestørrelse og nedover i flere kommuner på begge sidene av de ytre delene i Oslofjorden, samt i kommuner på svensk side. Dette er parafinvoks som trolig stammer fra et fra skip har som skylt tankene. IUAene (Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning) og Kystverket  er varslet. Nå er det viktig å finne ut omfanget av utslippet.

Har du funnet parafinvoks av samme type som på bildene, registrer funnet ditt nedenfor!

⇒Registrer her!

Om parafinvoksen:

Det har den siste tiden kommet påslag av store mengder parafinvoks i Ytre Oslofjord og på Bohuslänkysten. Parafinvoksen er analysert av FFI og det ser ikke ut til at den inneholder farlige stoffer. Vi oppfordrer likevel til at publikum benytter hansker når de håndterer voksen.  Parafinvoksen stammer trolig fra tankvasking av et skip til havs. Slike utslipp av tankvaskrester er strengt regulert, men for tiden tillatt innenfor visse grenser. Ulike klumper av petroleumsvoks, som parafinvoks, er et vanlig funn på strender over hele verden. Utslipp til sjøs av tankvaskrester er strengt regulert, men for tiden tillatt innenfor visse grenser. Parafinvoks (eller petroleumsvoks) er et mykt fargeløst fast stoff avledet av petroleum, kull eller skiferolje som består av en blanding av hydrokarbonmolekyler. Parafinvoks er et biprodukt fra raffinering av smøreolje og som blant annet brukes til smøring, elektrisk isolasjon og stearinlys. Miljøeffekten av ulike petroliumsvokser i naturmiljøet er dårlig dokumentert, men når de finnes i havet eller ved strandlinjen kan disse stoffene samhandle med den marine fauna. Klumper av voks og parafinlignende materialer er rapportert i mageinnholdet i sjøfuglen Havhest. (Fulmarus glacialis)

Er du medlem i OF har du muligheten til å booke kystledhytter fra og med 9. februar. Om du ikke ønsker å være medlem har du fortsatt mulighet til å booke hytter fra og med 11. februar. Begge datoene åpner vi opp kl. 10.00

 

 

Medlemskap

For å få tilgang den 9. februar, er det viktig at medlemskapet er betalt. Dette kan du sjekke ved å logge inn på «Min side». Da får du samtidig sjekket at innloggingen fungerer. Sjekk også opp om kontaktinformasjonen vi har er korrekt. Hvis du meldte deg inn etter 1. mars i 2020 vil medlemskapet ditt vil fremdeles være gyldig selv om du ikke har mottatt faktura for 2021 ennå.

 

Kan man melde seg inn nå og få tilgang den 9. februar?

Ja, du kan melde deg inn fram til fredag 5. februar. Melder du deg inn i dag, varer medlemskapet ett år fremover fra innmeldingsdatoen.  Mer om medlemskap https://www.oslofjorden.org/bli-medlem/

 

Er det noen som kan booke hytter før disse datoene?

Ja, skoleklasser eller andre organisasjoner som benytter hyttene til friluftsarrangementer tilrettelagt for barn og unge har mulighet til å forhåndsbooke før ordinær bookingåpning. Mer om retningslinjene for forhåndsbooking kan du lese om her.

 

Er det mulig å bo på kystledhytte i vinter?

Ja det er mulig! Hyttene under er fortsatt åpne for utleie: