Mølen 1934: OFs styre befarer og prøvebader Mølen. Alt fra første stund var tanken at både friluftsliv og vern skulle ha plass på øya.

Mølen er et herlig sted med store naturverdier og en innholdsrik historie. Denne artikkelen er en nettbasert versjon av informasjonstavle og postene du finner om du går stien rundt øya.

Mølen. Legg merke til friområdet merket med blå linje.  Området utenfor er verneområde og har et annet regelverk. I skraverte områder i sør og nordøst er det ferdselsforbud i perioden 15.april til 15. juli. Blåmerket kyststi tar deg til info-poster.

Friluftsliv og naturverdier

Oslofjordens Friluftsråd er grunneier på Mølen og har vært det siden øya ble kjøpt opp (sikret) i 1934. Sikret betyr at den for all framtid ikke skal kunne bygges ned, men være en arena for friluftsliv. At den ble sikret har også vært med på å ta vare på en utrolig artsrikdom som inkluderer mange sjeldne arter. Gjennomsnittstemperaturen på øya ligger helt i norgestoppen, et viktig bidrag til artsrikdommen. Moloen kom på plass i 1957 og i 1988 ble brygga på ca. 60 meter oppført. Skjærgårdtjenesten står for driften av øya med renovasjon, rydding og skjøtsel. på 1970-talletble det laget en vannpost der man kan pumpe opp vann som samler seg i sprekker. Skal du drikke vannet anbefaler vi at det kokes.

 

Hva er lov på Mølen?

Det er stor forskjell på hva du kan gjøre i friområdet ved havna og naturreservatet på resten av øya. Selv om øya er sikret som et friluftsområde, var det fra starten av et sentralt punkt at bruk skulle gå sammen med vern. Mistelteinen stod sentralt, men ganske snart ble det klart at øya også har en mengde andre arter og viktig natur som er beskyttet med egen forskrift (se egne oppslag). Det er lov å sette opp telt eller overnatte i hengekøye i inntil to døgn innenfor den blå grensen markert i kartet. Man kan bevege seg fritt rundt på øya hele året, bortsett fra de to a-sonene hvor man ikke har lov å gå mellom 15. april og 15. juli (hekkeområde for sjøfugl). Du kan fortøye i båthavna, men husk at det er begrenset med plass; bidra til at alle får et fint opphold. Du kan fiske, snorkle, plukke bær og sopp, dykke og gå tur. Skal du padle eller bruke båt rundt øya må du huske å holde deg 50 meter fra land i sone A når fuglene hekker. Unngå også ferdsel nord på øya i hekketiden. Og du kan selvsagt studere og nyte Mølens herlig natur så mye du vil.

Rundtur

Det er merket en kyststi for den som vil bli kjent med øya. Her finner du også 10 poster som forteller litt om det du kan se. Øya har en veldig spesiell løvskog med flere sjeldne planter, spennende kulturminner og et rikt fugleliv. Rundturen tar gjerne en time, men det er mye å oppdage – da kan det ta lenger tid.
Hvorfor heter det Mølen her? «Mølen» er et navn du finner mange steder. Det kommer fra det gamle norrøne ordet «mǫl», som betyr «banke av småstein i strandkanten». Dette henviser til rullesteinene man finner på strendene på øst og nordsiden av øya.

Geologi

Fjellgrunnen på øya er bygget opp av bergarter fra jordas urtid, prekambrium, dvs perioden for mer enn 542 millioner år siden. Øya har en dramatisk geologisk historie som inkluderer fjellkjedefoldinger, vulkanisme og isens påvirkning under istiden.

 

Historie

Mølen dukket opp fra havet for ca. 5000 år siden. Det betyr at sjøfarende i alle tider har kjent til øya. At vi finner gravrøyser vitner om at dette var et synlig sted; det var ikke alle forunt å få en gravplass ute på en øy markert med et stort oppbygd monument i stein. At den ble plassert her ut henger ganske sikkert sammen med at de skulle bli sett av dem som seilte forbi. Røysene er antakelig fra bronsealder eller jernalder, dvs. at de er over 1000 år gamle, kanskje til og med over 3000 år.

 

Det har bodd folk på Mølen fram til begynnelsen av 1900-tallet. Rester etter en husmannsplass, eller en strandsitterplass, finnes på øyas vestside, noen hundre meter nord for hvor du nå står. Man finner også rester etter en innhegning i sørøst, sannsynligvis for å holde beitedyr unna en eplehage som lå her. Det hevdes at eplehagen ble anlagt av munker, men dette er vanskelig å dokumentere. Det har trolig kun bodd folk her ute i relativt sett nyere tid. Fiske har nok vært en grunn til å bosette seg her, og området rundt øya er fortsatt mye brukt av yrkesfiskere.

 

Postene rundt øya

Postene du finner rundt på øya er oppgradert i 2021. Under er teksten og bildene på disse:

Mørke striper i fjellet kan sees på fjellet flere steder. Dette er vulkansk smeltemasse som ble presset opp da fjellet sprakk opp for over 250 millioner år siden. Lavaen størknet i sprekkene. Siden den gang er store mengder fjell slitt bort og lavaen er nå synlig, og kalles en gangbergart.

I forsenkningen i fjellet samles vannet naturlig og renner ned mot Brønnvika. Vi ser restene etter en liten demning som har samlet opp vann. Det er ingen naturlige vannkilder på øya og det har nok vært utfordrende å få tak i vann.

Isen har formet Mølen på mange måter: Steinene er slipt av is og smeltevann under trykk under isen, rullestiene er flyttet hit av isen og løsmassene er fra smeltevannselvene som fraktet enorme mengder masser.

Steinene på stranda er fraktet hit av isen. Siden har bølgene sørget for at steinene har blitt runde. Steinene har også bidratt til navnet på øya; Det kommer fra det gamle norrøne ordet «mǫl», som betyr «banke av småstein i strandkanten». Ser du etter vil du se at steinene ikke er har samme farge – de er av forskjellige typer bergarter man kan spore til store deler av Østlandet.

Denne blomstrer i april – mai. I Norge finner du den kun noen steder i Oslofjorden. Som alle andre planter som vokser på øya er den fredet og skal ikke plukkes eller ødelegges.

Lind kan bli flere hundre år gammel, men blir ofte innhul. Treet kan bli 30 meter høyt og med stammer som kan bli 7 meter i omkrets. Basten er motstandsdyktig mot sjøvann og ble brukt til tau, «bastetau», til matter og kurver. En del av tauverket i Osebergfunnet var laget av lindbast. Blomstene på treet har blitt brukt i medisin, bl.a. som smertestillende og blodtrykksreduserende. På Mølen står det mange store gamle lindetrær. Svært få andre steder finner man det som nærmest kan karakteriseres som en urskog av lind.

Visste du at lind…
…kan bli minst 300 år gammel
…ble brukt til å lage bast-tau. Også fiskegarn har blitt fremstilt av lindebast. Basten er laget som
bokstavelig ligger mellom barken og veden på treet.
…i norrøn mytologi var det et hellig tre knyttet til kjærlighetsgudinnen Frøya
…lenge har blitt brukt som medisin. Egenskapene er bl.a. kjent som krampeløsende,
beroligende, sirkulasjonsfremmende, betennelseshemmende og hostedempende.

Ser du opp i lindetrærne her ser du misteltein. Dette er en snylteplante som tar næring fra treet den vokser på. I Norge har mistelteinen sin hovedforekomst rundt Oslofjorden. Ifølge nordisk mytologi laget Loke en pil av misteltein. Guden Balder ble drept av denne da hans blinde bror Hod ble lurt til å skyte pilen mot ham. Tidligere ble misteltein ansett som en trylleplante som kunne åpne dødsrikets porter, gjøre ufruktbare dyr fruktbare, og virke som serum mot alle typer gift. Som medisinplante har den egenskaper som blodtrykksenkende, beroligende og muskelavslappende. Mistelteinen på Mølen ble fredet kort tid etter at Oslofjordens friluftsråd kjøpte øya i 1934. Sidensvans og duetrost (på engelsk mistelthrush) spiser og sprer bærene.

Kanskje så gravferden ut som dette? Illustrasjon: arkikon.no

Haugen har er en gravrøys fra jern- eller bronsealder. Det betyr at den sannsynligvis er mellom 1000 – 3000 år gammel. Plasseringer er nok ikke tilfeldig, gravhaugen skulle syntes! På den tiden sto havet høyere og det var ganske sikkert ikke trær som hindret at haugen var godt synlig for dem som seilte forbi. Hvem som ble lagt i haugen vet vi ingen ting om. Kanskje det var en høvding; Det var i alle fall en person med høy status, for det var ikke alle forunt å få bygget et stort monument i stein som dette.

En større silde- og gråmåkekoloni har i flere tiår hekket i verneområdet nordøst på øya. Sildemåken kjennes på den sorte ryggen og de gule beina. Gråmåke er som navnet sier, grå på ryggen og den har rosa bein og er langt større en sin mindre slektning, fiskemåka. Sjøfuglene er sårbare i hekketiden så det er viktig å holde seg til den merkete stien. Unngå å forstyrre fuglene i hekketiden 15. april – 15. juli.

På begynnelsen av 2000-tallet etablerte det seg en større koloni av de rødlistede artene makrellterne og hettemåke på sand- og grusstranda her nord på øya. Kolonien består av noen tiltalls par av begge arter. Her hekker også et par sandlo. Stien her er trukket tilbake og vekk fra hekkekolonien, dette for å unngå å forstyrre fuglene i hekketiden 15. april – 15. juli.

Mølen har en dramatisk geologisk historie. Øya var en gang del av en stor fjellkjede som gjennom millioner av år ble slitt ned til det som i geologien heter et peneplan. Senere har det vært istider med kjempebreer, hav og innsjø. Mølen (som resten Norge) har til og med ligget på den sørlige halvkule. Fjellgrunnen har sprukket opp og magma har seget inn i sprekkene som ble dannet og forkastninger har ført til at fjellblokkene øst og vest for øya ikke ligger like på samme nivå, lagene i fjellet ligger også i forskjellige retninger.

I 1903 ble Alf Bernhard døpt og skrevet inn i kirkeboka. Foreldrene Hilda f. Karlsen og vagtmand Gudbrand Johannesen er registrert med Mølen som bopel.
Kilde: Ministerialbok for Hurum prestegjeld, Hurum sokn 1896-1908

På vestsiden av øya er det rester av bosetninger. Det har vært en husmannsplass under gården Tronstad på Hurumlandet. Personene som har bodd her er i folketellinger og kirkebøker oppgitt med titler som husmann, fisker, oppsynsmann og vaktmann, samt deres hustruer og barn. Det har aldri vært mange som har bodd her ute, antakeligvis aldri mer enn maks to små familier. Mølen ble fraflyttet tidlig på 1900-tallet. Vakt- og oppsynsmennene hadde trolig oppgaver knyttet til «jaktparken», hvor det ble jaktet på utsatte fasaner og kaniner.

Den gamle lindeskogen er hjemmet til en urskogsmaur, som på latin heter dolichordrus quadripuctatus. På norsk har den den fått navnet firflekkmaur. Den ble funnet på Mølen i 1999, det var første funn i Nord-Europa. Nærmest oss finnes den i Tyskland.

OF er positive til at tidligere industriområder gjøres om til boligformål, men det må samtidig sørges for nødvendig opprydding av sjøbunn og sørge for at området gjøres mest mulig tilgjengelig for både gående, padlende og andre friluftsgrupper.

Illustrasjonstegninger av planlagt utbygging innen for Kulpeholmen i Moss.

Dato for uttalelsen 29.03.2021

Det vises til detaljregulering felt BAH1 og del av felt BAH 2 ved Kulpeveien 40 som er ute til høring. Det er et omfattende planforslag. Oslofjordens Friluftsråd (OF) anser det i utgangspunktet som positivt at tidligere nedbygde områder, inkl. tidligere lukkede industriområder transformeres og utnyttes til bl.a. boligformål der havnefronten åpnes for allmennheten med bl.a. havnepromenader, som kan inngå som en del av en merket kyststi. Dette samtidig som det ryddes opp i forurenset grunn.

 

I helhetlig plan for Oslofjorden nevnes opprydding av forurenset sjøbunn som et av mange tiltak.

I forbindelse med at klima og miljøministeren nylig la fram helhetlig plan for Oslofjorden 209511-kld-tiltaksplan-web.pdf (regjeringen.no) ble opprydding i forurenset havbunn i Moss konkret nevnt. Det anbefales derfor å se på muligheter for en større opprydding i forurenset sjøbunn som inkluderer planområdets sjøområde slik at en får en opprydding her en gang for alle.

 

Det er ellers viktig at vanngjennomstrømning mellom Kulpeholmen og fastland opprettholdes, jfr. forslag om en ny småbåthavn som vil strekke seg 80-100 m ut fra land. Dette bør utredes om det ikke er gjort da vanngjennomstrømning i en ellers lukket del av Oslofjorden er viktig å opprettholde.

 

Ålegress er viktig oppvekstområder for bl.a. fiskeyngel. Det er viktig å vite hvor disse nøkkelbiotopene befinner seg.

Fiskeriinteressene har tidligere påpekt viktigheten av å bevare en velutviklet og svært viktig naturtype ålegraseng i området, dvs. i sundet mellom Kulpeholmen og fastland, noe OF støtter opp om. Ålegrasenger er som kjent et viktig oppvekstområde for yngel.

 

En kunne med fordel også tilrettelagt for kajakkpadlere i planområdet, bl.a. med kajakkstativer og brygge der kajakkpadlere kan komme i land. Vi nevner i denne sammenheng vår kajakkordning «Rett ut kajakklagring», med tilbud om lagring av kajakk i stativ på land.

Det bør i forbindelse med et nytt småbåtanlegg i sjø ellers settes av et tilstrekkelig antall gjesteplasser.

 

Sendt til:

Moss kommune

 

Kopi:
Statsforvalteren i Oslo og Viken
FNF Østfold
OFs rådsmedlemmer i Moss

OF er positiv til harmonisering av reglene for fartsbegrensninger på sjøen, Asker kommune

Dato for uttalelsen 24. mars 2021

Med mange på fjorden, inkludert myke trafikanter som padlere, blir det viktig tilpasse farten etter fartsbegrensninger og trafikkbildet.
OF mener det er riktig å harmonisere regelverket for fart på sjøen.

 

Bakgrunn for ny forskrift er å harmonisere lokale forskrifter. Det er ønskelig å videreføre lokale fartsbegrensninger på 5 knop 150 meter fra land og holmer, slik det nå gjelder i alle de tidligere kommunene gamle Asker, Hurum og Røyken. I forslaget inngår bl.a. følgende:

 

5 knop 150 meter fra land

5 knop vil være høyeste tillatte fart innenfor en avstand av 150 meter fra land, øyer, holmer og skjær som er synlige over vannflaten og innenfor en avstand av 150 meter fra varige konstruksjoner og anlegg, som for eksempel kaier, brygger og anlegg for akvakultur. Dette vil gjelde bl.a. for Slependrenna fra Bærums grense til og med Hestsund, Vestre Halsbukt og Breivika inkludert. – Østre Halsbukt innenfor det smaleste i åpningen. – Vendelsund, fra en linje trukket mellom Nordre Brygge, Brønnøya, og Østre Brygge, og Søndre Brygge, Nesøya. – Langårasundet (Middagsbukten) fra en linje trukket fra Brønnøyas sydøstligste nes til Langåras nordspiss, til en linje mellom Langåras sydvestre spiss og øya Spannlokket. – I Leangbukta innenfor en rett linje fra ytre punkt på Odden til ytre punkt på Konglungøya. – I Sætrepollen, inne i hele området. – I Sandspollen, inne i hele området.

 

OF positive til 5 knop i Leangbukta

Oslofjordens Friluftsråd (OF) finner at dette er fornuftig og nødvendig å slå sammen og dette vil harmonisere dagens forskrifter. Vi anser at spesielt forslaget om å innføre 5 knop i hele Leangbukta hvor det nå er 15 knop i sonen utenfor 150 meter fra land er viktig. Dette er fornuftig med tanke på alle de myke trafikantene, med bl.a. kajakkpadlere og folk på SUP-brett, som ferdes i et område med et økt antall småbåter etter utvidelsen av den lokale småbåthavnen.

 

Seilbåter

Erfaringsmessig ser vi ellers at fartsbegrensninger for seilbåter kan være problematisk ettersom de må redusere seilføring og evt miste fremdrift. Samtidig ser vi at seilbåter i mindre grad går tett opp mot land pga dybdeforhold. Det kan følgelig også være vanskelig å differensiere mellom seil- og motorbåter i forskrift.

 

Holdningskampanje?

For å øke kajakkpadlernes sikkerhet og synlighet på sjøen hadde vi ellers gjerne sett at kommunen tok initiativ til en holdningskampanje. Et innspill fra vår driftsavdeling, som er mye på jobb i farvannet, er forslag om bruk av lysende farger i bekledning og på åre og/eller evt. feste en vimpel på en 1,5 m lang stang, tilsvarende som på barnesykler og tilhengere, inngå. Dette øker synligheten blant kajakkpadlere på sjøen markant.

 

Sendt til:

  • Asker kommune

Kopi:

  • OFs rådsmedlemmer i Asker
  • FNF Akershus
  • Viken fylkeskommune

OF ønsker svar på om utført arbeid i et hyttefelt, inkludert sprengning, er omsøkt.

OF ønsker svar på om sprengning og andre irreversible tiltak ved  hyttefeltet er omsøkt.

Mars 2021

Spørsmål vedr. gjennomførte tiltak i forbindelse med vann og avløps-arbeid nordøst for Tofte

Oslofjordens Friluftsråd er nylig gjort oppmerksom på tiltak som er gjennomført i forbindelse med VAV-arbeider i et hyttefelt mellom Ramsvika og Røedstranda nordøst for Tofte i Asker kommune.

 

Det er i denne sammenheng gjennomført et omfattende arbeid i området, inkludert sprengningsarbeid. Noen hytter i området som tidligere ikke har hatt kjørevei helt fram til hytta skal så vidt vi har fått oppgitt ha fått dette i forbindelse med arbeidene. Vårt spørsmål er om sistnevnte tiltak er omsøkt.

 

OF har ikke hatt mulighet til å besøke området som ligger tett ned mot fjorden, men vi har fått oppgitt at de utførte anleggsarbeidene skal ha fått konsekvenser for eksisterende og mye brukt stinett i området.

 

Vi et imøteser svar på vår henvendelse.

 

 

Sendt til

 Asker kommune v/byggesak

 

Kopi:

  • Statsforvalteren i Oslo og Viken
  • FNF Buskerud
  • OFs rådsmedlemmer i Asker

10 tips til herlige kyststier

Vårdag i Moutmarka

10 tips til herlige kyststier

I sommer har du mulighet til å utforske Oslofjordens mange kjente og ukjente perler. Her er noen tips til aktiviteter og steder du kan oppsøke!

I år kommer Oslofjorden til å være en enda viktigere arena for rekreasjon. Hvorfor ikke utforske noen nye steder!

Kyststier

I år kan du bli bedre kjent rundt om i herlige Oslofjorden.  Det er mange fine strekninger; dette er våre førstevalg!

Ti anbefale kyststi-strekninger:

Vesterøy, Hvaler

Fra Guttormstangen mot Kuvauen
Fra Guttormstangen mot Kuvauen

Kyststien på Vesterøy er et mektig møte med havet. Mye av turen går på høye svaberg med utsikt ut over de ytterste delene av Oslofjorden og ut mot Skagerrak.

Noen høydepunkter: Kombinasjonen av utsikten, lyden av og lukten av salt sjø som slår mot fjellet, strendene i Guttormsvauen og Kuvauen og naturen med geologi og naturmangfold som preger nasjonalparken her ute.

Til stien: Parkering er en utfordring, og man konkurrerer om plassen til badeplassene i området, så kanskje denne turen bør gjøres en dag med litt skyer på himmelen eller som en forfriskende morgentur. P-plassene ved Kuvauen og Guttormsvauen er gratis. I Utgårdkilen er det også parkering, men der må du betale.

https://outtt.com/no/adventures/1241/coastal-trail-vester%C3%B8y

 

 

Engelsviken – Elingårdkilen

Engelsviken er et lite sted mange forbinder med sommer. Her fra går kyststien sørover først litt i bak noen hytter og boliger, men ganske snart har man fri sikt ut over sjøen, og stien går etter hvert over svaberg når du nærmer deg Smausthavna (fortsett gjerne litt utover tangen). På vei videre mot Elingårdkilen får man litt skogsti, før man igjen kan skue utover fra høydene ytterst i Elingårdkilen. Kyststien fortsetter på høydedrag innover kilen. Du kan fortsette så langt du vil, ta samme tur tilbake, eller ta en sti til venstre og komme ned til Flåtevika og kyststien tilbake til Engelsviken. En rundtur kan være på 10 – 15 km.

 

Noen høydepunkter:

  • Flåtavika badeplass
  • Smausthavna
  • Utsikten ytterst i Elingårdkilen

 

Til stien

Parker i Engelsviken, merk det er begrenset med parkeringsmuligheter. Et alternativ er å ta buss til Engelsviken. Hyppig forbindelse fra Fredrikstad.

 

Larkollen og Larkollneset

Larkollnesset
Larkollnesset

Larkollneset er en halvøy drøye 10 km sør for Moss. Her er det sandstrender og furuskog. Du kan til og med ta en tur til Danmark, en holme som ligger sør for Larkollneset. Den blir landfast ved lavvann.

Du kan går en rundtur, da tar du inn på oversiden av campingplassen og kommer tilbake til parkeningen.

Noen høydepunkter:

  • Vasse / gå ut til Danmark
  • Dukkert fra sandstranda i Danmarksbukta (Nesetstranda)
  • Kystfuruskogen

 

Til stien: Ta av mot Larkollen, og hold mot Larkollen camping. Rett før campingen kan du følge skilt til «badestrand» og parkere ved enden av Teibernveien.

 

Søndre Jeløya

Ved Stalsberget på Jeløya
Ved Stalsberget på Jeløya

Jeløya er en unik blanding av kultur- og naturhistorie. På 1700- og 1800-tallet kjøpte rike byborgere gårdsbruk på Jeløya og omskapte dem til staselige anlegg, med arkitektur og parker inspirert av hva en kunne finne i utlandet. Dagens landskap har bevart mange elementer som steingjerder, staselige alleer og stilfulle bygninger. Det gunstige klimaet muliggjør et rikt innslag av varmekjære edelløvtrær. Det er mange stier på øya; de ytterste kyststiene går mange steder helt i strandkanten.

 

Noen høydepunkter:

  • Alby, galleri F15, kafé, kunsthåndverk, naturhus
  • Røedsåsen, naturreservat og utsikt
  • Søndre Jeløy landskapsvernområde
  • Lange strekninger der stien går helt i fjæra

 

Til stien

Parkeringsplasser ved: Alby gård, Tronvika, Refsnesstranda , Refnes gods og Røed gård

 

BUSS

Det går buss fra Moss til Tronvik. Nærmeste busstopp er Tronvikalléen

 

Nesoddtangen til Blylaget

Ved Ursvik
Ved Ursvik

En liten fergetur unna Oslo ligger Nesoddtangen. Herfra går man gjennom skog, små idylliske grusveier med liten biltrafikk og har mange steder fin utsikt Over Bunnefjorden og innover mot Oslo. Små strender passeres – så ta med badetøy. Hele turen til Blylaget er på 16 km, men gå så langt du vil før du snur samme vei tilbake.

 

Noen høydepunkter

  • Helleviktangen med strand, kafé og galleri
  • Små sjarmerende grusveier
  • Fine små sandstrender

Til stien: Ferga fra rådhusbrygga i Oslo har hyppige avganger, buss til Nesoddtangen sørfra. Du kan parkere på Nesoddtangen, men da må du betale. Alternativt parkering ved Hellvik brygge. Det er også mulig å ta buss fra f.eks. Blylaget og tilbake til Nesoddtangen.

 

 

Rødtangen til Tofte

Vest for Sandbukta sør på Hurumlandet
Vest for Sandbukta sør på Hurumlandet

De fleste tar en kun ett lite stykke av denne turen. Strekningen fra Rødtangen camping til Marmorveien, Tofte er på 12 Km. Inn- og utganger er i øst ved marinaen på Tofte og ved Rødtangen camping i vest. Deler av strekningen er bratt og noen steder går stien på fjell. Dette er den mest «ekte» og den lengste biten av kyststien uten avbrudd av asfaltvei. En perfekt tur med bruk av «bil til tur» hvor din sjåfør (eller buss) slipper deg av ved Tofte og plukker deg opp i Rødtangen (eller Holmsbu) etter turen.

Noen høydepunkter:

  • Lange strekninger med øyekontakt med sjøen.
  • Strekningen har en stor del uberørt natur
  • Sandstrendene som man passerer i buktene.
  • gravrøys fra bronsealderen
  • Botaniske perler

Til stien:

En perfekt tur med bruk av «bil til tur» hvor din sjåfør (eller buss) slipper deg av ved Tofte og plukker deg opp i Rødtangen (eller Holmsbu) etter turen. Inngang og parkering i sydøst ligger rett ved hovedveien ved Marmorveien, Tofte. Fra parkeringen vil den korteste veien til Sandbukta være på ca 2 Km gjennom skogen. Det mest spektakulære partiet er fra Marmorveien via Prøysestranda og ut til fyret på Østnestangen. På det strekket har du øyekontakt- og ofte få meters kontakt med sjøen videre frem til Sandbukta (3,5 Km). Etappen Marmorveien øst for Tofte til Sandbukta og tilbake gjennom skogen, utgjør en populær rundtur.

 

Horten – Åsgårsdstrand

Jutestrand nord for Åsgårdstrand
Jutestrand nord for Åsgårdstrand

En tur langs kyststien i Horten er en tur langs Idylliske strender, vakker blandingsskog og historisk sus fra Borrehaugene. Dette er en tur hvor du aldri er langt fra sjøen. Du passerer forbi kystledhytta på Langgrunn.

 

Noen høydepunkter

  • Rørestrand – Vestfolds fineste strand (NRK, 2015)
  • Borreparken – Nordens største samling av gravhauger fra yngre jernalder
  • Midgard vikingsenter – Et innblikk i hvordan livet var under vikingtiden
  • Steinbrygga badestrand
  • Munchs hus i Åsgårdstrand
  • Badeparken i Åsgårdstrand

Til stien: Parkering: Det er mulig å parkere både ved Strandparken (gå sørover) og ved Midgard vikingsenter (midt på stien), eller man kan parkere ved Rørestrand, om man ønsker å starte der. Eller man kan parkere i Åsgårdstrand

Kollektivt: Buss til Linden Park (gå sørover), Kirkebakken Borre eller Åsgårdstrand.

Turen i kyststi-portalen

Moutmarka og Verdens Ende

Mange besøker Verdens Ende når de er innom Færder nasjonalpark. En tilleggsopplevelse er å ta turen innom Moutmarka som er den største landfaste delen av nasjonalparken. Moutmarka har et særpreget landskap med svaberg og rullesteinstrender, åpent beitelandskap og småskog og ligger rett nord for Verdens Ende.

 

Noen høydepunkter

  • Skåetangen. Sør for Moutmarka ligger Skåetangen. Her var det lyskasterstilling under 2. verdenskrig som man fortsatt ser restene av. Dette er et flott utsiktspunkt og et velegnet sted å ta en rast. Skåetangen ligger ca 600 meter fra stikrysset i rundsløya. Fra Parkering i Grepansvingen er det en drøy km til Skåetangen.
  • Stort område lite preget av bygninger eller andre installasjoner
  • Naturmangfoldet
  • Blankskurte holmer på Verdens Ende som du når via bruene.
  • Besøkssenteret for nasjonalparken.

 

Til stien: Det er tre parkeringer i Moutmarka, en i nord ved Mostranda, i midten Mokjerka og i sør Grepansvingen, et par hundre meter nord for parkeringa til Verdens Ende. Også parkering ved Verdens Ende.

https://www.oslofjorden.org/kyststi/moutmarka/

Øster- og Vesterøya, Sandefjord

Tønsberg tønne, sør på Østerøya
Tønsberg tønne, sør på Østerøya

Dette er en lang tur på over 50 km og kan godt gås over flere dager. Turen på Øster- og Vesterøya veksler mellom små veier gjennom boligområder, forbi spennende kulturminner og over små strender og friområder som toppes med områdene sør på Øster- og Vesterøya der man går på høye svaberg med spektakulær utsikt. Skal du på en kortene tur kan du gode velge en av sørspissene av halvøyene.

Noen Høydepunkt: Folehavna, Tønsberg Tønne, Vardåsen, Fruvika.

Til stien: Parkeringsplasser flere steder langs turen. Både på Øster- og Vesterøya er det parkeringsplass ved veiens ende.

Mer om turen 

 

Stavern – Ødegården

Kuøya sør for Rakke
Kuøya sørvest for Rakke

Skal du ta en lang tur langs kysten er dette et godt valg. Dette er den første kyststistrekningen i Norge.  Hele turen er på over 35 km, så den kan godt tas som over flere dager, eller man kan velge seg en etappe av denne ruta. Stien går over svaberg, sandstrender, grunne viker og ulike typer skog. Noen «transport-etapper» er det, men på store deler av turen har man nærkontakt med havet. Du passerer også kystledhyttene Rakke og Grevlestua. Infoplakater gir god informasjon om severdigheter underveis.

Noen høydepunkter;

  • Stavern med Fredriksvern
  • Utsikten fra Rakke
  • Bade fra svabergene
  • Mølen

Til stien: Du kan ta buss til Stavern, Helgeroa eller, om du vil ha en kortere tur, på steder imellom.  Har du bil kan du finne parkering i kartet i brosjyren om kyststien (flere muligheter), eller avtal å bli hentet.

Mer informasjon om turen:

 

 

Les også

På tur i en av Oslofjordens nasjonalparker. Moutmarka i Færder nasjonalpark.
En helhetlig plan for Oslofjorden ble lagt fram 30. mars.

Fire år etter at Ola Elvestuen (V) foreslo å lage en helhetlig plan for Oslofjorden ble den ferdige planen i dag presentert av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn. Mye bra, men OF savner større fokus på sikring av nytt areal. Vi mener også at juridisk bistand ikke trengs å utredes, men gjeninnføres. 

I forbindelse med planen er det utarbeidet et godt fagrunnlag av ulike fagmiljøer der bl.a. OF har bistått og der hele 9 ulike departementer har vært involvert. Planen inneholder 63 ulike tiltak og 19 punkt om nødvendig kunnskapsinnhenting.

 

Bedre vannmiljø

OF opplever nå at det tas et krafttak for å bedre vannmiljøet i fjorden, der bl.a. landbruket er en viktig aktør.

OF vil arbeide for at ulovlige ferdselshindre blir fjernet, og at muligheten ferdsel i strandsonen er best mulig.
OF vil arbeide for at ulovlige ferdselshindre blir fjernet, og at muligheten ferdsel i strandsonen er best mulig. Juridisk bistand til kommune trengs ikke å utredes, men gjeninnføres.

Ulovlige stengsler / juridisk bistand

Klima og miljøministeren nevnte ellers flere ganger i pressekonferansen viktigheten av at kommunene følger opp ulovlige stengsler og tiltak i strandsonen slik bl.a. Oslo kommune har gjort. Blant tiltakene som er foreslått i planen opplever vi at juridisk bistand til kommunene i kompliserte strandsonesaker og strandsonenettverk får en etterlengtet renessanse etter at disse har ligget litt nede en periode. Men når det gjelder midler til juridisk strandsonebistand så har vi såpass god erfaring i forbindelse med flere tidligere ressurskrevende saker og tilbakemeldinger fra våre medlemskommuner at vi ikke ser behov for å utrede en slik ordning. Denne ordningen bør snarest mulig gjeninnføres.

 

 Naturinformasjons-/formidlingssenter

OF ser ellers frem til etableringen av et Oslofjordråd og et naturinformasjons-/formidlingssenter i Oslofjorden.

 

Flere friområder 

Det er i planen pekt på viktigheten av å sikre flere friområder for allmennheten i en region der arealpresset er stort med over 1,7 millioner mennesker og der Oslofjordkommunene vokser med 20.000 nye innbyggere hvert år. Men da må midlene til statlig oppkjøp av arealer, som i dag nasjonalt ligger på ca. 30 millioner, styrkes vesentlig. Her er det i planen dessverre ikke foreslått noen konkret økning til oppkjøp.

Kjøp eiendom med bygninger og skill ut standa og selg bygningene på nytt: Her fra den delen av Huk som ble kjøpt opp i 2005 for 30 millioner og solgt på nytt uten stranddelen for 25,5 millioner.

Viktig plan

Dette er en viktig plan for Oslofjorden og OF vil som en av mange aktører framover følge med på og arbeide for at flere av de foreslåtte målene og tiltakene gjennomføres.

 

Hele planen kan lastes ned her 

 

Nå kan du være med på å gjøre en innsats for Oslofjorden ved å rydde parafinvoks og samtidig være med i trekningen av pengepremier.

Før jul drev mengder av parafinvoks i land på strender langs kysten i Ytre Oslofjord.   Kommunene og frivillige har allerede ryddet mye, men det er en del igjen og vi trenger fortsatt din hjelp i ryddearbeidet.

    

Parafinvoks fra strendene i Oslofjorden

I kommunene Moss, Fredrikstad og Hvaler er det etablert en ordning for avhending av parafinvoks. Videre ønsker vi at nye funn av parafinvoks registreres, dette gjøres i en egen registreringsløsning.

Hvordan rydde:

  • -Se påslag av parafinvoks i kartet.
  • -Bruk hansker, rydd i sekk eller pose.
  • -Prøv å få minst mulig annen søppel i posen.
  • -Det er utplassert ryddestasjoner hvor det finnes sekker.

Vinnerne av konkurransen er:

 

  • 1.premie – 10 000 kr-
    Jenny, Emil og Kristine Forfang
  • 2.premie – 5 000 kr-
    Kristine Wang Hermansen
  • 3.premie – 2 500 kr-
    Britt og Olaf Hjellum

 Pengegaven er gitt av Handelens miljøfond.

Informasjon om trygg og sikker rydding

Moss

  • Publikum kan sette poser med ryddet parafinvoks ved siden av kommunale søppelkasser som står på strender.
  • Sende: HENT til 2229. Skriv i meldingen etter kodeordet hvor avfallet er plassert. Gjerne et sted hvor det er lett å komme til for de som kjører rundt og henter det inn.
  • Publikum kan levere ryddet parafinvoks til Movar kostnadsfritt. Det er viktig at avfallet blir veid og registrert som parafinvoks. Meld fra om leverte mengder til inger.marie.bjolseth@moss.kommune.no

 

Fredrikstad og Hvaler:

  • I ryddekartet kan du finne hentepunkter for sekker/poser med parafinvoksen du har samlet inn og sende hentemelding til Skjærgårdstjenesten.

Om parafinvoks:

Det har den siste tiden kommet påslag av store mengder parafinvoks i Ytre Oslofjord og på Bohuslänkysten. Parafinvoksen er analysert av FFI og SINTEF.  Det er snakk om et «rent» voks-materiale som ikke inneholder farlige stoffer. Vi oppfordrer likevel til at publikum benytter hansker når de håndterer voksen.

Prøvetagningen av parafinvoksen og omfanget av påslaget tyder på at vi har å gjøre med et større punktutslipp som trolig har skjedd utenfor landet.  Ulike klumper av petroleumsvoks, som parafinvoks, er et vanlig funn på strender over hele verden. Parafinvoks (eller petroleumsvoks) er et mykt fargeløst fast stoff avledet av petroleum, kull eller skiferolje som består av en blanding av hydrokarbonmolekyler. Parafinvoks er et biprodukt fra raffinering av smøreolje og som blant annet brukes til smøring, elektrisk isolasjon og stearinlys.

Miljøeffekten av ulike petroliumsvokser i naturmiljøet er dårlig dokumentert, men når de finnes i havet eller ved strandlinjen kan disse stoffene samhandle med den marine fauna. Klumper av voks og parafinlignende materialer er rapportert i mageinnholdet i sjøfuglen Havhest. (Fulmarus glacialis)

Hva er Kystled Oslofjorden?

Kystled Oslofjorden er et nettverk av enkle, rimelige overnattingsmuligheter langs kysten for alle. Under får du mer informasjon om Kystled Oslofjorden og hvordan vi jobber – eller du kan gå rett til hytteoversikten for mer informasjon om kystledhyttene.

Et utgangspunkt for miljøvennlig friluftsliv og kystkulturaktiviteter
Et utgangspunkt for miljøvennlig friluftsliv og kystkulturaktiviteter
Et nettverk av enkle, rimelige overnattingsmuligheter langs kysten for alle
Et nettverk av enkle, rimelige overnattingsmuligheter langs kysten for alle
Steder som har gått ut av sin opprinnelige bruk. Hvert steds særpreg og historie skal tas vare på og formidles
Steder som har gått ut av sin opprinnelige bruk. Hvert steds særpreg og historie skal tas vare på og formidles

Hva er Kystled Oslofjorden?

– Et nettverk av enkle, rimelige overnattingsmuligheter langs kysten for alle. En kystledhytte leies av én leietaker for noen dager av gangen, men ligger ofte på offentlige friområder som brukes og deles av mange

– Gir utgangspunkt for miljøvennlig friluftsliv og kystkulturaktiviteter

– Overnatting på steder som har gått ut av tidligere bruk, for eksempel nedlagte fyrstasjoner, tidligere militære eiendommer eller tidligere privat- eller offentlig eide hytter

–  Et samarbeid med frivillige og ideelle organisasjoner som selv eier eller har ansvaret for alt rundt eksisterende bygg, og ønsker å gjøre disse tilgjengelige for allmennheten

– Tar inspirasjon fra «åreskifte», fra tiden da sjøen var reisevei, og det fantes steder langs kysten hvor reisende kunne hvile ut eller vente på godt vær. Ofte følger robåt med i leie av en kystledhytte

OFs rolle strekker seg fra å være eier eller forvalter av hytter – med fullt ansvar for vedlikehold og drift – til booking og kontakt med gjestene

Til sammen utgjør dette et nettverk med en mengde av muligheter til gode opplevelser langs kysten

Vår visjon

– Vi legger til rette for rimelige kyst- og friluftsopplevelser som er tilgjengelig for alle

– Vi er kjent som gode, profesjonelle og erfarne samarbeidspartnere, og vi er den foretrukne samarbeidspart når ny bruk av aktuelle bygninger vurderes

– Vi kobler folk og ressurser sammen gjennom nettverk av frivillige driverorganisasjoner, tilsynsvakter og brukere

– Vi tar vare på og tilgjengeliggjør verneverdige bygg og bygninger som har gått ut av sin opprinnelige bruk

– Vi er en ideell virksomhet uten mål om økonomisk profitt

Vår kompetanse

– Vi drifter, rehabiliterer og vedlikeholder fredete bygg langs kysten og har gode økonomiske støtteordninger i ryggen

– Vi bygger ikke nytt, vi tar vare på eksisterende bygg

– Vi har et bredt nettverk og mener at samarbeid og lokal forankring alltid er den beste løsningen

– Vi er den største kystledaktøren i Norge. Kystled Oslofjorden har eksitert siden 1997 og har i dag over 60 overnattingssteder langs fjorden, fra Hvaler i øst til Stavern i vest

– Vi har et stødig driftsapparat av tilsynsvakter og samarbeidspartnere, og en profesjonell bookingløsning

– Vi er del av Nasjonal Kystledgruppe, som ønsker å legge til rette for enkelt, miljøvennlig friluftsliv i kystsonen

Våre mål

– Effektiv, transparent og økonomisk bærekraftig drift

– Gjestene kjenner igjen kystledkonseptet på hver hytte de besøker, parallelt med at hvert steds særpreg og historie blir synliggjort gjennom bilder, interiør, informasjon og uttrykk.

– Forutsigbar og grundig vedlikeholdsplanlegging, tilpasset kystledhyttenes særpreg og kvaliteter

– Gjestene skal oppleve å bli tatt på alvor, bli møtt med god service i alle ledd, samtidig som de er selvgående via nettsider

– Kystled som merkevare skal forbindes med kystkultur, friluftsliv og utendørs opplevelser. Kulturhistorie og mulighetene for å drive utendørs aktiviteter skal synliggjøres

Er det plass til flere kystledhytter i systemet?

Kystleden er et svært populært tilbud, og OF ønsker at flest mulig skal ha tilgang på rimelige kyst- og friluftsopplevelser som hyttene tilbyr. Derfor er vi alltid interessert i nye, gode prosjekter.

Har du en god kystledidé, ta kontakt med oss!

Kystledavdelingen består av 6 personer med ulike ansvarsområder. På siden nedenfor finner du informasjon om hvem som gjør hva i Kystled Oslofjordenen, samt OFs andre avdelinger.

Ansatte – Oslofjordens Friluftsråd

Mange av hyttene drives av foreninger. Oversikt over disse finner du her:

Driverorganisasjoner

På de stedene OF selv har ansvar for er det ansatt lokale tilsynsvakter. Oversikt over disse finner du her:

Tilsynsvakter

OF har jobbet med kystled siden 1997. Siden den gang har det kommet til en rekke bygninger og friområder som inngår i kystleden. OFs involvering i de forskjellig stedene varierer fra å ha totalansvar for både utvendig og innvendig vedlikehold, tilsyn, vedlikehold og booking, til kun å ha ansvar for booking. Et viktig aspekt handler også om avhending av offentlige eiendommer hvor opprinnelig bruk har opphørt.

Avhending av offentlige eiendommer. Mange offentlige bygninger var knyttet til en type bruk, men av ulike grunner har bruken opphørt. Allerede på 1990-tallet utredet OF framtidig bruk av de nedlagte fyrstasjonene til Kystverket. Ny bruk av Forvarets eiendommer ble et veldig viktig tema etter at Forsvarsdepartementet først ønsket å selge Ø. Bolæren til en privat menighet, men etter sterk motstand trakk dette tilbake. Også kommuner sitter på strandeiendommer med bygninger som har vært foreslått solgt. Viktig temaer er om bygningene bør fradeles, rives eller bli et tilbud innen kystleden. OF bruker sin kompetanse innen planlegging og sikring av friområder for å få fram aktuelle kystledhytter.

Vedlikehold og oppussing. En viktig del av istandsettelsen av hyttene er planlegging, koordinering og finansiering. OF samarbeider med en rekke aktører, som f.eks. Sparebankstiftelsen DNB, Kystverket, kommuner og fylkeskommuner i planleggingen, finansieringen og istandsettingen av kystledhyttene. Kompetansen OF har utviklet på disse områdene, blir etterspurt av andre aktører som jobber med de samme temaene.

Booking og kontakt med brukere. Selv om kystleden representerer et enkelt overnattingstilbud der friluftsliv står i fokus, er det viktig for OF at prosessen fra bestilling av hytte, betaling og oppfølging er enkelt. Med nytt bookingsystem fra 2018, er målet at det skal være enkelt for brukerne, minst mulig arbeidskrevende for oss og for samarbeidspartnere som har valgt å ha sine hytter tilgjengelig gjennom OFs systemer. Booking, betaling og utsending av informasjon er nettbasert. Vi har en stab med god kunnskap om hyttene som kan nås i kontortid og vi har en ordning der alle som bor på hyttene kan ringe et telefonnummer for bistand ved inntrufne hendelser. Med et enkelt bookingsystem og stor brukergruppe, ikke minst godt over 10.000 følgere på Facebook og hyppig kontakt med media, når vi bredt ut og bidrar til at hyttene i har høye besøkstall.

Kystled ikke bare i saltvann?

Kystledavdelingen administrerer også noen få hytter i områder som ligger utenfor Oslofjorden; i Haldenkanalen i Østfold og Akershus, samt i Vansjø ved Moss. Vi har god tro på slike samarbeid, også med aktører utenfor Oslofjorden. Hvordan avtalene blir seende ut er avhengig av hvor mye ansvar OF har.

Mer enn overnatting

Friluftsliv og kulturhistorie. Fysisk aktivitet, opplevelse av kulturhistorie og natur er sentrale deler av kystled.

Tilgang. Det er viktig at flest mulig får tilgang de unike stedene. Det er derfor vi har satt en begrensning i antall dager man kan bo på hyttene.

Overnatting på friområder. Kystledhyttene ligger på offentlige friområder. Det betyr at den private sfæren rundt hytta er begrenset. Andre har ikke tilgang til selve hytta eller til utstyr som følger leien, men du kan forvente at andre bruker friområdet hytta ligger på.

Selvbetjent. Alle kystledhyttene er selvbetjente, dvs. at du må ordne mat, transport og vask av hytta på egen hånd. Kystleden er avhengig av tillitt for å fungere. Da er det viktig at hytta forlates slik du selv vil komme til den!

Varierende standard. Det er stor variasjon i standard og utstyr som finnes på hyttene. Hytter med høyest standard har innlagt vann og dusj, mens andre har brønnvann og gass til matlaging. Skal du på tur, huske å sjekke godt hva du kommer til!

Kystled er et landsdekkende nettverk av hytter med varierende standard. Andre kystledhytter i Norge kan du lese mer om på kystled.no

Se også …

Cathrine forteller om gjenbruk av gamle bygg. Innlegg holdt i anledning 25 års-markering for kystleden mai 2022.

Kystledsesongen er i gang! Aldri har så mange booket hytter på åpningsdagen. 4464 døgn er booket så langt.

 

Fra treg start til det høyeste antall bookinger på en åpningsdag

Man trengte litt tålmodighet i starten. For da systemet åpnet kl. 10.00, var det mange som opplevde at systemet hang, men etter 15 – 20 minutter gled det bedre for de fleste, og vi så at mange bookinger kom inn. Gjennom dagen er det registrert 4464 booking-døgn fordelt på 2166 bookinger. Til sammenlikning ble det totalt i hele 2020 booket 5665 døgn fordelt på 3100 bookinger.

 

Drømmen om en kystledhytte

Med så mange bookinger på ca. 60 hytter, betyr det først og fremst at kystled er et populært friluftstilbud, men også at noen ble skuffet, og ikke fikk booket drømmeplassen. Mye, men ikke alt er opptatt i sommer – går man gjennom kalenderen vil man finne ledige datoer. Tenker en at tiden før og etter skoleferien også kan være en fin tid ved fjorden, er det mange muligheter.

Nett-trafikk

Bildet viser nettrafikken, og som man ser var det mange innom sidene da bookingen åpnet, over 30.000 sidevisninger i timen kl. 10. De besøkende fordelte seg som dette: Oslo 49,6 %, Viken 35,4 %, Vestfold og Telemark 10 %. 5 % kom fra fylker utenfor Oslo. En liten kuriositet: 95 % av alle besøk på siden var norske, men totalt ti land var representert.
Bildet viser nett-trafikken, og som man ser var det mange innom sidene da bookingen åpnet, over 30.000 sidevisninger i timen kl. 10. De besøkende fordelte seg som dette: Oslo 49,6 %, Viken 35,4 %, Vestfold og Telemark 10 %. 5 % kom fra fylker utenfor Oslo. En liten kuriositet: 95 % av alle besøk på siden var norske, men totalt ti land var representert.

Henvendelser

Mange har henvendt seg til oss på startdagen – vi jobber med å svare alle.

 

Til hytteoversikt og booking

Vil du bli tilsynsvakt for kystleden?

 

Kystledavdelingen i Oslofjordens Friluftsråd søker en engasjert og pliktoppfyllende tilsynsvakt, gjerne pensjonist, som vil være med å bidra til at våre gjester får et best mulig opphold når de besøker våre to hytter ved Bunnefjorden. Er dette noe for deg?

Heidehaugen; Hytta er under oppussing for å bli klar som kystledhytte når sesongen starter opp. Kunne du tenke deg å være tilsynsvakt for denne hytta, hører vi gjerne fra deg!
Heidehaugen; Hytta er under oppussing for å bli klar som kystledhytte når sesongen starter opp. Kunne du tenke deg å være tilsynsvakt for denne hytta, hører vi gjerne fra deg!
Bestemorstua ligger rett ved Bestemorstranda med herlig utsikt over Bunnefjorden. Vil du bli tilsynsvakt på denne helårsåpne hytta?

Bestemorstua og Heidehaugen

Bestemorstua ligger rett ved det populære friområdet Bestemorstranda og er som skåret ut av folkeeventyrene, les mer om Bestemorstua. Den er svært populær og den eneste hytta som er åpen hele året. Noen få kilometer lenger sør langs Bunnefjorden finner du Heidehaugen, også dette et nydelig sted med flott beliggenhet. Vi holder for tiden på å totalrenovere hytta og håper å kunne åpne den for allmenheten til sommeren.

 

 

Som tilsynsvakt på Heidehaugen vil du ha følgende arbeidsoppgaver:
• Klargjøring / nedstenging av hyttene før / etter sesong
• Jevnlig tilsyn i sesong
• Andre oppgaver kan tilkomme etter avtale med øvrig driftsapparat

 

På Bestemorstua vil du samarbeide med nåværende tilsynsvakt om drift og tilsyn, men du vil først og fremst ha ansvar for oppgaver knyttet til innvendig vedlikehold.

 

Vi søker deg som:
• Er løsningsorientert og selvgående
• Er glad i mennesker og serviceinnstilt
• Har gode samarbeidsevner
• Har estetisk sans og blikk for detaljer

Arbeidstid etter avtale. Høysesongen er i skoleferien samt helger på for- og etter-sommer. Du må ha en viss tilgjengelighet i den perioden, men vi finner ordninger for ferieavvikling etc. Arbeidet kompenseres med timelønn tilsvarende statens satser for pensjonistlønn. Tilsynsvakter i Oslofjordens Friluftsråd har anledning til å booke overnatting på den/de kystledhytta/kystledhyttene de har ansvar for til rabattert pris.

Send en kort søknad med CV til terjea@oslofjf.no.

Har du spørsmål om stillingen? Ta kontakt med seniorrådgiver Terje Andresen på tlf. 90 85 48 89.

 

Aktuelle lenker