OF går imot en massiv utbygging av Bestumkilen, og ønsker at området blir en viktig blågrønn oase.

Dato for uttalelsen: 6. januar 2020

 

To ytterpunkter: OF er mot en massiv utnyttelse av området ved Bestumkilen. Området har få friområder, og som et blågrønt område vil det bli et viktig tilskudd.

To ytterpunkter: OF er mot en massiv utnyttelse av området ved Bestumkilen. Nærmiljøet har få friområder, og som et blågrønt område vil det bli et viktig tilskudd.

 

Oslofjordens Friluftsråd (OF) viser til forslag til områderegulering for Skøyen som er lagt ut til høring. Det legges i forslaget bl.a. opp til en omfattende utbygging av den indre delen av Bestumkilen.  OF har i flere omganger, bl.a. i forbindelse med rulleringen av kommuneplanen i 2017, tatt til orde for å utvikle den indre delen av Bestumkilen med friområder og grøntstruktur/park. Vi skrev i våre kommentarer til kommuneplanen i 2017 bl.a.:

 

I høringsforslaget ligger det inne boligutviklingsforslag for den innerste delen av Bestumkilen. Samtidig legges det opp til en stor utbygging på Skøyen. Det er viktig at en økt befolkningsgruppe i dette området har tilgang til rekreasjonsområdet innenfor kort rekkevidde. I denne sammenheng bør en derfor se på muligheter for å tilrettelegge en større del av den innerste delen av Bestumkilen med park- grøntstruktur og for marine aktiviteter fremfor en storstilt boligutbygging.

 

OF innehar fremdeles dette synet og vi er av den oppfatning at planforslaget som nå foreligger legger opp til en altfor høy utnyttelse og utbygging av den indre delen av Bestumkilen. OF støttet høsten 2019 opp om et konseptforslag utarbeidet av Skøyen miljøforum, i samarbeid med Bydel Ullern, til omdisponering av feltet sør for E 18 innerst i Bestumkilen på Skøyen, til en Folkepark. Vi mener at dette forslaget vil gi hele Oslo et løft med fornyet tilgang til sjøen, og med svømmehall og aktivitetshus. Forslaget omgjør området med dagens båtopplag til en grønn sone uten bolig- eller kontorutbygging, og der dagens strandlinje beholdes.

Bestumkilen i dag er i dag dominert av å være båthavn, men det er kyststi gjennom området og et viktig område for kajakkpadlere.

 

Det kan nevnes at OF har, etter avtale, satt ut kajakkstativer i Bestumkilen som en av tre plasser i Oslo. Dette inngår som en del av OFs ordning «Rett ut kajakklagring» som en kan lese mer om her: https://www.oslofjorden.org/rett-ut-kajakklagring/

Dette er en svært populær ordning. Alle plasser har på kort tid blitt fylt opp og det er lange ventelister. OF ser et stort utviklingspotensial for kajakkstativ i Oslo og håper at det i den videre planprosessen legges til rette for å videreføre ordningen med kajakkstativer i Bestumkilen.

 

 

  

Uttalelsen er sendt til Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune

Med kopi til: 

  • Fylkesmannen i Oslo og Viken
  • OFs rådsmedlemmer i Oslo
  • FNF Oslo

Er du medlem i OF kan du booke fra 11. februar. Om du ikke ønsker å være medlem, kan du bestille et opphold fra 13. februar. Begge dagene åpner vi opp kl. 10.00

 

 

Medlemskap

For å få tilgang den 11. februar, er det viktig at medlemskapet er betalt. Dette kan du sjekke ved å logge inn på «Min side». Da får du samtidig sjekket at innloggingen fungerer. Sjekk også opp om kontaktinformasjonen vi har er korrekt. Har du betalt medlemskapet etter 11. februar i fjor, er medlemskapet gyldig ved bookingåpning.

 

Kan man melde seg inn nå og få tilgang den 11. februar?

Ja, du kan melde deg inn fram til fredag 7. februar. Melder du deg inn i dag, varer medlemskapet ett år fremover fra innmeldingsdatoen.  Mer om medlemskap https://www.oslofjorden.org/bli-medlem/

 

Er det mulig å bo på kystledhytte i vinter?

Ja det er mulig. Bestemorstua i Bunnefjorden er åpen hele året. I Aust-Agder kan du bo på Store Torungen fyr, Lyngør fyr og Seilerhytta.

Strandsonejuss kan være komplisert. Kommunene trenger bistand!

Strandsonesaker er ofte kompliserte, og mange saker kan gå over lang tid. Kommunen kan derfor bli nødt til å binde opp store ressurser til oppfølging.  Vår erfaring er at spesielt mindre kommuner, blant annet kommuner med mange fritidsboliger, sliter med å holde tritt overfor ofte ressurssterke utbyggere og eiere av fritidseiendommer i strandsonen.  OF mener derfor at en gjeninnføring av ordningen der kommuner kan søke om bistand er svært viktig. Punktet støttes i Miljødirektoratets forslag til helhetlig plan for Oslofjorden.

Noen eksempler på at strandsonen engasjerer i media:

(Klikk på bildene for artikkel)

Juridisk bistand i strandsonesaker

Ordningen ble igangsatt som en del av Strandsoneprosjektet i 2000-2001 av det daværende Direktoratet for naturforvaltning. I perioden fram til 2014 kunne kommuner søke om juridisk bistand i strandsonesaker. Advokathjelpen kunne benyttes i saker knyttet til friluftsloven, plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven i strandsonen.

Les også disse artikler vi har laget:

Er det forskjell på strandsøppel i Indre og Ytre Oslofjord? Hvor mye søppel av utenlandsk opprinnelse kommer inn på strendene i Ytre Hvaler nasjonalpark? Og hvordan kan OSPAR– protokollen forbedres? Dette var noe NIVA og OF ønsket å finne ut i et prosjekt finansiert av Handelens miljøfond.

 

Akerøya i Ytre Hvaler nasjonalpark er OSPAR-strand. Hvert år ryddes og registreres alt søppel på en 100 meter lang strand.
Akerøya i Ytre Hvaler nasjonalpark er OSPAR-strand. Hvert år ryddes og registreres alt søppel på en 100 meter lang strand.

Store mengder marint søppel havner på norske strender, og registreringen av denne marine forsøplingen kan si oss noe om sammensetning og kilder til plastavfall i havmiljøet.

 

I dette prosjektet valgte vi ut to modellstrender; Akerøya i Ytre Oslofjord og Nordre Langåra fra indre Oslofjord. Disse to modellstrendene er eksempler på strender fra et indre fjordsystem med høy antropogen aktivitet (Nordre Langåra), og et system som er eksponert for input fra lokale kilder, men også fra Skagerrak og Kattegat (Akerøya).

 

Resultatene viste at plast dominerer i avfallet som finnes på strender i Oslofjorden. Mest strandsøppel ble funnet på Akerøya (2018) i forhold til Nordre Langåra (2019), men det er usikkert om disse tallene er robuste nok til å konkludere med at Akerøya har større plastbelastning enn Nordre Langåra. Mesteparten av avfallet, målt i antall, som ble funnet i både indre og ytre Oslofjord var fiskerirelatert, og mye av dette var såkalte «dollyropes». Den nest mest vanlige kategorien var uidentifiserbare plastbiter som trolig har mange diffuse kilder. For Nordre Langåra ble det funnet omtrent 5 kg søppel, og basert på vekt var det husholdningsavfall og mat-relaterte funn som dominerte (emballasje). Vekt ble ikke registrert for Akerøya. Det var polyetylen (PE) og polypropylen (PP) som dominerte på begge strendene, med 88% for Akerøya og 86% for Nordre Langåra. Dette kan skyldes at disse polymertypene er de mest produserte og brukte plasttypene, samt at de som oftest flyter i sjøvann. På grunn av en nær totaldominans av PE og PP, kunne dessverre ikke polymersammensetningen bidra mye til kildesporing for de uidentifiserbare plastbitene.

 

For ytre Hvaler har det ofte vært observert søppel som ikke har norsk opphav. Dette kan skyldes både at vind og havstrømmer frakter med seg avfall fra andre områder, men også at ulik maritim virksomhet med aktører fra andre land opererer i området. Resultatene våre viser at mesteparten av søpla fra ytre Hvaler antagelig har norsk opphav, men av det utenlandske avfallet antas det å være bidrag fra 43 land. Nasjonene som var hyppigst representert i avfallet som inngikk i undersøkelsen (Storbritannia, Sverige og Danmark) har kort geografisk avstand (samme havområder) samt befinner seg nedstrøms for Norge. Det er derfor grunn til å anta at søppelet fra disse landene transporters med kyst- og havstrømmer til våre kystområder.

 

OSPAR-metodikken er svært verdifull og på nåværende tidspunkt det beste verktøyet vi har for å registrere strandsøppel for å se på mengde og komposisjon av strandsøppel i Nordøst-Atlanteren. Det er likevel flere forbedringspunkter ved OSPAR-metodikken; blant annet foreslås det å inkludere vekt for de ulike kategoriene, inter-kalibrere rydding mellom strender for å harmonisere metoden (f.eks. hva inkluderes/ikke inkluderes) og inkludere nasjonalitet av strandsøppelet samt eventuell datostempling.

OSPAR overvåking av strandsøppel

Norge har undertegnet OSPAR-konvensjonen og deltar i konvensjonens arbeid med å overvåke marin forsøpling på 7 utvalgte strender i Norge. Metoden går ut på å overvåke 100-meter strandlinje med en standardisert rydde- og kategoriserings-protokoll. Slik kan man sammenligne mengden og type avfall mellom år for en gitt strand, men også i teorien mellom de ulike OSPAR-strendene. Oslofjorden har en OSPAR-strand og den ligger i Ytre Oslofjord på Akerøya i Hvaler kommune.

Dollyropes

«Dollyropes» er beskyttelse på trålposer som slites av under bruk.

En hele trålpose. Den beskyttes av plasttau, også kalt "dollyropes". Disse slites av under bruk. Vi finner mengder av dem på stredene.
En hele trålpose. Den beskyttes av plasttau, også kalt «dollyropes». Disse slites av under bruk. Vi finner mengder av dem på stredene.

Dollyropes plukket opp på en strand i Oslofjorden.

Rull nedover for å se bilder fra året som har gått.

Kystled

Det er alltid gøy å åpne nye kystledhytter. Denne heter Brekke skole og ligger på Hvaler. Takket være ikke mindre enn 5000 dugnadstimer er Hvalers første skole omgjort til et kulturhistorisk smykke!

Spesiell takk til:

Hvaler kulturvernforening, dugnadsgjenger og tilsynsvakter rundt om i hele fjorden!

Familieaktiviteter

Verdens kuleste dag er et stort familiearrangement på Akershus festing. Snekring av strikkmotorbåter var en av våre aktiviteter; 750 båter forsvant som varmt hvetebrød!

Spesiell takk til:

Sparebankstiftelsen DNB og Oslo kommune

Tilrettelegging på friområder

OF er en stor grunneier rundt om i fjorden. De fleste av friområdene tas vare på av den fantastiske gjengen som jobber i Skjærgårdtjenesten, men noen områder har vi fortsatt ansvar for selv, som her på Ommen. I 2019 kom bl.a. ny gapahuk på plass.

Spesiell takk til

Nesodden kommune og Akershus fylkeskommune

Marin forsøpling

Marin forsøpling har igjen satt sitt preg på året. Her er en ryddeaksjon på Dynostranda i Lier kommune i Drammensfjorden. Vi har samarbeidet med mange, ikke minst har vi intensivert jakten på kildene, både i samarbeid med Skjærgårdtjenesten, kommuner, NIVA, skoleklasser og mange andre!

Spesiell takk til 

Hold Norge rentDrammen havn, Drammen kommune, Lier kommuneNIVA, Mepex, Havforskinginstituttet, nowaste, Handelens miljøfond, Miljødirektoratet og Salt

Helhetlig plan for Oslofjorden

Et av årets store høydepunkter var Oslofjordplanen som ble lagt frem i desember. Planen inneholder en rekke forslag til hvordan Oslofjorden kan reddes, både med tanke på areal og naturverdier. OF har bidratt med mange innspill. Ja til juridisk bistand og 300 mill til sikring av nye friområder er de to punktene vi mer er viktigst. Les hva vi mener om planen her: Forslag til helhetlig plan for Oslofjorden lagt fram

Spesiell takk til

Miljødirektoratet, Norsk Friluftsliv, Norges Jeger og Fiskerforbund og Grenland friluftsråd

Organisering

Et år preget av organisering. Espen Søilen tok over som direktør i april. OF har vokst mye de senere årene og en ny organisasjonsstruktur er nødvendig. Her fra kystledhytta Ødegårdbua i Holmestrand, der staben er med på å meisle ut nye inndelinger.

Friluftshus

Dette er sannsynligvis det siste bilde som ble tatt av den gamle kiosken på Storesand. Bygget ble revet dagen etterpå, og vi har startet oppføringen av et nytt friluftshus som skal serve alle friluftsbrukerne på denne herlige stranda på Hvaler.

Spesiell takk til:

Sparebankstiftelsen DNBDugnadsgjengen på teltplassen, Ytre Hvaler nasjonalpark, iTre, Østfold fylkeskommune Strayegruppen og  Hvaler kommune

Vrakbåter

Vrakbåter er en stor utfordring, enten de ligger i svaibøyer eller ender opp som marin forurensing. OF mener en utvidet panteordning, båtregister og flere godkjente mottak for vrakbåter må på plass. Vi kommer ofte over båter som dette. Denne lå på Hvalstrand i Asker kommune.

Spesiell takk til:

KNBF og Skjærgårdtjenesten

Undervisning og aktivitet utenfor klasserommet

Krabberace er gøy! Hvem kommer først? Gjennom året har OF hatt følgende kurs:

141 Læring i friluft-kurs, 12 livredningskurs, 11 friluftsskoler for barn i feriene og 21 åpne arrangementer og turer kvelder og helger. Totalt har ca 14 000 deltatt på våre arrangementer.

Spesiell takk til:

Akershus fylkeskommune, Vestfold fylkeskommune, Buskerud fylkeskommune,  Oslo kommune, Østfold fylkeskommuneKulturdepartementet,  Norges livredningsselskap og Friluftsskolen

Padling og roing

Kajakkpadling er i vinden, og antall padlere øker hvert år. Vi har satt ut nye kajakkstativer på Alværn, Nesodden. Infotavler om padleruter er satt opp på Slependen og i Ormsundet. OF samarbeider med padleforbundet om Ro- og padleled langs hele Oslofjorden.

Spesiell takk til

Padleforbundet

Prosjekter og kompetanse

Et viktig prosjekt nærmer seg slutten; OF har vært involvert i arbeidet med Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder, et prosjekt som har pågått siden 2015. Resultatet er et godt og helhetlig kunnskapsgrunnlag om friluftsliv, og et verktøy for kommunene i planleggingen av fremtidig arealbruk. Her fra møte i bydel Ullern i Oslo hvor Oslofjordens Friluftsråd har vært prosjektleder.

Spesiell takk til

Fylkeskommunene og alle lokale friluftsentusiaster som stiller opp og deler viktig informasjon!

Tilrettelegging for telting

Stuevika er et idyllisk friområde på herlige Søndre Sandøy hvor du kan ta med deg telt og overnatte. I juni åpnet et nytt sanitæranlegg med wc og dusjer. Vi anbefaler en tur til sommeren!

Spesiell takk til

Østfold fylkeskommune Hvaler kommune  sparebankstiftelsenDNB og tilsynsvakt Tom Ole Fjeld.

Uønskede arter

Stillehavsøstersen er en fremmed art som med sine skarpe skall og enorme spredningspotensial utgjør en stadig større utfordring for både kystfriluftslivet og biomangfoldet. Samarbeidsprosjeket har i 2019 kartlagt og ryddet nærmere 200 strand- og verneområder for mer enn 15 tonn stillehavsøsters i Ytre Oslofjord. Hovedinnsatsen har vært i Vestfold gjennom Østersdugnaden.

Spesiell takk til

Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Vestfold og Telemark, Vestfold fylkeskommuneØstfold fylkeskommune

Tilrettelegging i nasjonalparkene

Tilrettelegging i nasjonalparkene

Moutmarka nord for Verdens Ende utgjør en stor del av den landbaserte delen av Færder nasjonalpark og er et viktig friluftsområde. Kraftig nedbør vil det komme mer av.  Det er da fint å se at tidligere utlagte myrklopper fungerer bra og bringer turgåere tørrskodd over svært fuktige partier på kyststien (følg lenka for turtips i Moutmarka).

Spesiell takk til

Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Vestfold og Telemark og Færder nasjonalpark

God jul

Staben i OF, her foran kystledhytta Ødegårdbua i Holmestrand, takker for  2019 og ønsker deg en riktig god jul!

Mange områder i skjærgården er i ferd med å gro igjen. Dette har store konsekvenser både for både friluftslivet og biologisk mangfold. Beitedyr spiller i denne sammenheng en viktig rolle og kan bidra til å holde vegetasjonen nede blant annet i verneområder og mye brukte friluftsområder. Skjøtsel med beitedyr var derfor tema for samlingen i regi av Kulturlandskapsskolen i forrige uke i Færder nasjonalparksenter. Sentralt stod resultatet av pilotprosjektet med å styre beiteregimet hos hos gammelnorsk spælsau med såkalte klaver fra Nofence.

Hilde Marianne Lien fra fylkesmannen i Vestfold og Telemark forteller om beiteressurser.
Hilde Marianne Lien fra fylkesmannen i Vestfold og Telemark forteller om beiteressurser.

 

Temaer i forbindelse med samlingen var:

  1. Kartlegging av beiteressurser – Færder Utvalgt kulturlandskap  2019 og tilskuddsordninger 2020 v/Hilde Marianne Lien, fylkesmannen i Vestfold og Telemark  –  Beiteressurser, bruk og tilskudd  – Hilde Marianne Lien – 02.12.2019
  2. Dyrehold og beiting ved Bogstad gård i Oslo og erfaringer med kystgeit v/Inge Grepstad Kristoffersen, seksjonssjef Bymiljøetaten, Oslo kommune –  Beitedyr_Oslo_2019
  3. Erfaringer fra beitedyrsesongen 2019 – beitedyrkoordinators rolle og bruk og introduksjon av Nofence v/Preben Fossaas, beitedyrkoordinater Færder nasjonalpark  –  2 desember Beiteseminar kulturlandskapsskolen
  4. Beitedyrerfaringer på vegetasjon sommer 2019 v/Sigurd Anders Svalestad, fylkesmannen i Vestfold og Telemark  –  Sigurd Anders Svalestad  Moutmarka beite
  5. Beitedyrerfaringer på vegetasjon sommer 2019 v/Arne Fjellberg, biolog  – Det problematiske biomangfoldet – Færder 2019

 

Bak Kulturlandskapsskolen står Færder utvalgte kulturlandskap, Færder nasjonalpark og Oslofjordens Friluftsråd

Miljødirektoratet har utarbeidet et ambisiøst forslag til handlingsplan OF støtter. Planen ble overlevert Klima- og miljødepartementet 2. desember. Den er laget etter at Stortinget i 2018 enstemmig ba regjeringen lage en plan å fremme friluftsliv og oppnå en god miljøtilstand i fjorden.

 

Miljødirektoratets forslag til Helhetlig plan for Oslofjorden er utarbeidet i samråd med de andre fagdirektoratene. Planen inneholder en lang rekke forslag til tiltak for å forbedre både naturtilstand og hvordan friluftslivet kan fremmes.

Det var klima- og miljøminister Ola Elvestuen som mottok planen. Som stortingsrepresentant var han selv en av initiativtakerne. Nå er det opp til regjeringen å videreføre arbeidet med å bedre miljøet og legge bedre til rette for friluftslivet.
Det var klima- og miljøminister Ola Elvestuen som mottok planen. Som stortingsrepresentant var han selv en av initiativtakerne. Nå er det opp til regjeringen å videreføre arbeidet med å bedre miljøet og legge bedre til rette for friluftslivet.

 

For å fremme friluftslivet i og rundt Oslofjorden foreslår direktoratet blant annet:

 

      • – Bedre allmennhetens tilgang til strandsonen, blant annet gjennom å vurdere en økning av midlene til statlig sikring av areal til friluftsliv, etablering av et fond til kjøp av særskilt attraktive, dyre eiendommer, og forkjøpsrett for kommunene for eiendommer i strandsonen.
  • – Vurdere å etablere en satsing med juridisk bistand til kommunene for å klargjøre grensene mellom innmark og utmark og fjerne ulovlige inngrep og stengsler som hindrer allmennhetens ferdsel og opphold i strandsonen.
  • – Opprettholde og styrke attraktiviteten til områder som er viktige for friluftsliv, blant annet ved økt tilrettelegging av områder og sammenhengende kyststier, samt utrede forslag om fartsgrenser for skipstrafikk og fritidsbåter.
  • – Bidra til at friluftslivsområdene blir brukt av alle befolkningsgrupper, gjennom å prioritere sikring av landfaste og tettstedsnære områder for allmennheten.
  • – Tiltak for en mer helhetlig forvaltning av arealbruken langs Oslofjorden blant annet gjennom en felles regional planstrategi og strengere føringer/dispensasjonspraksis.
  • – Opprettelse av et informasjons/besøkssenter for å øke kunnskapen blant befolkningen om verdien av Oslofjorden og å mobilisere til innsats.

 

OF mener…

Tilgjengelighet. Bedre tilgjengelighet til fjorden er svært viktig. 2/3 av strandsonen i Oslofjorden er avstengt, og det blir fortsatt mindre strandsone tilgjengelig.  I planen er det ikke noe beløp for sikring av areal, men vi mener at beløpet minst bør være i størrelsesorden 300 millioner. Etableres det et fond er det også viktig at det har mulighet til å handle raskt; private eiendommer som ligger ute for salg omsettes raskt.

Juridisk bistand. Strandsonen er ressurskrevende og kommunene som forvaltere trenger bistand, slik de tidligere hadde mulighet for.  

Nærfriluftsliv. OF er enig i at nærfriluftslivsområder må prioriteres. Utfordringen er igjen er prisen; strandareal nær tettsteder er kostbart. Det er også viktig å følge opp med midler til tilrettelegging etter at et område er sikret. 

Strengere nasjonal lovverk. OF ser Oslofjorden over administrative grenser og at det er et stort behov for regionale strategier både for boligbygging, småbåthavner og andre tiltak som har konsekvens for strandareal. Dessverre foregår fortsatt en bit for bit nedbygging. Et strengere nasjonalt lovverk er viktig å få på plass.

Tilrettelegging. Tilrettelegging er effektiv for å øke et områdes attraktivitet og også sørge for at det brukes på en bærekraftig måte, f.eks. gjennom kanalisering av ferdsel og informasjonstiltak som synliggjør naturverdiene.

Regler og håndhevelse. Med økende antall småbåtbrukere, et økende antall vannscootere og stadig flere kajakkpadlere blir det viktigere å få på plass fartsgrenser. Oppsyn og håndhevelse blir også et sentralt punkt.

Kunnskap og formidling. OF jobber allerede med formidling på mange plan og er helt klart positive til økt satsing, både gjennom nasjonalparkene, undervisningsopplegg for skolene og på andre områder.

Prosjektleder Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet, presenterer planen: Mange av tiltakene som foreslås i planen er punkter OF har jobbet for å få gjennomført i lang tid.
Prosjektleder Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet, presenterer planen: Mange av tiltakene som foreslås i planen er punkter OF har jobbet for å få gjennomført i lang tid.
I planen foreslåes det kostbare tiltak, men å ikke gjøre noe nå er mer kostbart.
Det ble presentert en fyldig liste med forslag til å forbedre miljøtilstanden.
Det ble presentert en fyldig liste med forslag til å forbedre miljøtilstanden.

Sentrale punkter til tiltak for å bedre miljøtilstanden

        • – Redusere utslipp fra kommunalt avløp og spredt bebyggelse blant annet gjennom rensing av organisk stoff/nitrogen og raskere ledningsnettfornyelse, samt bedre regulering av båtseptik.
        • – Redusere arealavrenningen fra landbruk blant annet gjennom forskrifter mot høstpløying og en revidering av gjødselvareforskriften.
        • – Redusere tilførsler av miljøgifter gjennom å sikre at vilkårene i tillatelsene som gis forurensende virksomheter er i henhold til beste tilgjengelige teknikker og opprydning forurensede sedimenter.
        • – Opprettholde en høy satsing mot marin forsøpling.
        • – Ivareta sårbare arter, utvalgte naturtyper og kulturminner og restaurering av naturverdier, blant annet gjennom hummerfredningsområder, fortsatt fiskeforbud.
        • Gjennomføre kartlegging av utvalgte naturtyper og kulturminner.

 

OF mener…

      • OF er enig i at det må legges ned en innsats for at vannet som havner i fjorden er så rent som mulig. OF har jobbet mot marin forsøpling i en årrekke og ser at det må satses både på strandrydding og på å identifisere kildene til marin forsøpling. Prinsippet om at forurenser betaler må i økende grad også gjelde på fjorden. OF støtter tiltakene, også utvidet satsing på fredningsområder for hummer.

Implementering

Det er offensive forslag som legges fram i planen. Nå er blir det viktig at det følges opp med konkrete vedtak og bevilgninger. OF har store forhåpninger, for bak ønsket om planen stod et enstemmig Storting. Det forplikter.

 

Planen kan lastes ned fra Miljødirektoratets sider

Vil du være vertskap for Storesands nye strandkafé?

Oslofjordens Friluftsråd søker vertskap til Friluftshuset på Storesand

Storesand er en perle i Hvalers skjærgård og en viktig innfallsport til Ytre Hvaler nasjonalpark. Stedet har lang tradisjon som friluftslivsområde, med bade- og teltplass. Storesand strandkafé har vært et samlingspunkt med service og servering. Nå bygges nye miljørettede bygg, som skal være turmål til glede for allmennheten. I 2020 står friluftshuset klart, med nytt sanitæranlegg og formidlingshus med kafé og kiosk, og skal ta imot gamle og nye gjester.Oslofjordens Friluftsråd ønsker kontakt med interesserte drivere til å være med og utvikle et serverings- og servicetilbud tilpasset stedes rolle som friluftslivsområde og en viktig del av Norges første marine nasjonalpark.

Friluftshuset er planlagt ferdigstilt i mai 2020.
Friluftshuset er planlagt ferdigstilt i mai 2020.

Rammer:

Oslofjordens Friluftsråd (OF) søker en samarbeidspartner for å nå målet om at Storesand skal fortsette å være et trivelig samlingspunkt i nasjonalparken, for mennesker i alle aldre.

Vi søker et vertskap som har ansvar for

  1. Kafédrift og servering i driftssesongen
  2. Daglig renhold av offentlige toaletter og dusjer i driftssesongen
  3. Resepsjonstjeneste for teltplassen
  4. Vertskapsfunksjon for besøkende til friluftshuset

Friluftshuset skal som hovedregel være åpent for allmennheten, og utleie til private arrangementer vil måtte tilpasses dette. Vertskapet vil måtte arbeide i skjæringspunktet mellom kommersiell virksomhet og åpenhet for allmenheten.

Samarbeid og ansvarsfordeling på Storesand:

  • Storesand er underlagt bestemmelsene for Ytre Hvaler nasjonalpark.
  • OF eier byggene og er ansvarlig for forsikring og større vedlikeholdsoppgaver på disse, samt ansvarlig for avtale med vertskapet.
  • Storesand Teltplass SA har etter avtale med OF ansvar for tilsyn av teltplass og friområdet i driftssesongen. Det forventes at vertskapet har tett samarbeid med disse.
  • Friluftshuset forventes å bli en del av Besøkssenter Ytre Hvaler nasjonalpark. Dette reguleres i egen avtale med OF.
  • Hvaler kommune og OF har samarbeid om renovasjon, vei og parkering.

 

Driftssesongen på Storesand er fra påskeferie til og med høstferie. I 2020 starter driftssesongen når friluftshuset er ferdigstilt (foreløpig beregnet til slutten av mai).

Høysesongen er i skoleferien og kafeen skal da være åpen alle dager. Mellomsesongen omfatter helger, helligdager og inneklemte fridager før og etter høysesong. Det er ønskelig å holde kafeen åpen så ofte som hensiktsmessig i denne perioden, i nærmere avtale med driftere av teltplassen og Besøkssenter Ytre Hvaler nasjonalpark.

Utenom høysesongen vil formidlingsbygget også kunne benyttes av skoleklasser og andre i samarbeid med Besøkssenter Ytre Hvaler nasjonalpark. Det vil også være aktuelt med bryllup ol., møter, samlinger og kurs i regi av lag, foreninger og organisasjoner som er opptatt av natur og friluftsliv.

Det vil også være muligheter for sporadisk bruk i vintersesongen, men det er ikke forventet daglig drift.

Besøkstallene på Storesand er svært væravhengige. Dette er utfordrende i planlegging og gjennomføring av sesongen og det settes krav til at vertskapet kan være fleksible og tilpasse driften til varierende besøkstall.

Matservering, kiosk og forsamlingsrom: Kaféarealet vil romme kjøkken som tilpasses ønsket serveringskonsept, samt muligheter for servering både inne og ute. Serveringsarealet inne vil fungere som kombinert oppholdsrom og formidlingsareal av natur- og friluftsverdier i nasjonalparken. Kafeen skal tilby et utvalg av kioskvarer på dagtid, samt enkel middagsservering, ev. også lunsj, gjerne med fokus på lokale råvarer. Søkere bes om å spesifisere matserveringen som del av driftskonseptet i en søknad.

Teltplass: I tilknytning til badeplassen er en enkel, men tradisjonsrik, organisert teltplass. Tilsyn og drift av teltplassen utføres av Storesand teltplass SA, etter egen avtale med OF. Vertskapet må påregne et samarbeid med samvirkeforetaket knyttet til kiosk og resepsjonstjeneste for teltplassen.

 Ønskede kvalifikasjoner

Vi søker deg med erfaring fra serviceyrket og som setter gode opplevelser og god mat først, som er løsningsorientert og opptatt av nettverksbygging. Vi ønsker at du

  • er initiativrik og opptatt av samarbeid, god service og kundebehandling.
  • har relevant erfaring fra drift av serveringskonsepter.
  • har interesse for å drive et annerledes, naturnært konsept på et unikt sted.
  • har evne, vilje og utholdenhet til å stå på i perioder med mange gjester.

 

Avtalens varighet

Varighet på avtalen er satt til 2 år, med mulighet for forlengelse. 2020 anses som et prøveår, hvor det etter endt sesong foretas en evaluering av vertskapsordningen og rammer rundt driftskonsept.

Økonomi

Vertskapet står for kafedriften og får inntektene av denne. Lokalene disponeres i utgangspunktet vederlagsfritt, mot dekning av drift- og vedlikeholdskostnader. Vertskapet vil få godtgjørelse for resepsjonstjeneste for teltplassen, samt renhold av toaletter og dusjer som utføres i driftssesongen.

Søknadsfrist og kontaktinformasjon

Er du interessert, ser vi fram til å motta en søknad med CV innen 15. desember, skriftlig til:

Oslofjordens Friluftsråd

v/Cathrine Restad-Hvalby

Vaterlandsveien 23

3470 Slemmestad

Eller epost oslofjf@online.no (att. Cathrine Restad-Hvalby)

Befolkningsvekst og privatisering gir økt trengsel langs Oslofjorden. Skal folk flest fortsatt få tilgang til fjorden må staten komme sterkere på banen med oppkjøp av arealer. Oslofjordens Friluftsråd krever at staten øker de årlige bevilgningene til statlige erverv fra dagens 30 millioner kroner til 300 millioner!

 

Prisene på arealer øker. Da Malmøya i Larvik på begynnelsen av 2000-tallet ble kjøpt gjennom et spleiselag med Larvik kommune, Vestfold fylkeskommune, Oslofjorden Friluftsråd og Staten, var prisen 15 millioner kroner. I 2016 ble Slevik skanse i Fredrikstad lagt ut for salg. Prisen for 400 meter strandlinje og noen bygninger ble 48 millioner kroner. 18 millioner mer enn Stortingets årlige bevilgning. Noen steder vil totalkostnaden kunne reduseres gjennom å skille ut bygninger på eiendommene og selge dem igjen, mens strandarealet sikres som friområde.

Beslutninger om kjøp må kunne tas raskt. Når attraktive eiendommer legges for salg ut går budrundene ofte svært raskt. Offentlig saksbehandling og politiske vedtak tar for lang tid. Det må derfor etableres et system for å fatte raske avgjørelser om hva det skal bys på og hvor mye.

300 millioner vil gjøre en forskjell. OF krever at staten øker bevilgningene til erverv av friområder. I statsbudsjettet for 2020 er det satt av 454 millioner kroner til sikring av skogområder. Vårt mål er at staten tidobler bevilgningene til kjøp av friområder langs kysten. En slik investering vil bidra til å nå mål om økt friluftsliv og folkehelse, og samtidig ivareta den tradisjonelle kystkulturen i landets tetteste befolkede område.

Erverv-statsbudsjettet, årlig utvikling
Erverv-statsbudsjettet, årlig utvikling
Befolkningsutvikling i kommunene med grense til Oslofjorden
Befolkningsutvikling i kommunene med grense til Oslofjorden

Espen Søilen om sikringspotten

Se hva OF mener om beløpet som er satt av til erverv av friluftsområder

Strandeiendommer med bygninger

Strandtomter med bygninger koster fort mange millioner….

Friområder gir folk tilgang til fjorden. Allerede på 1930- tallet var man bekymret for tilgangen til fjorden. Mange av dagens mest brukte friområder ble kjøpt eller leid av OF alt i 1930-årene for å sikre at områder hvor det kunne drives friluftsliv ikke ble bebygget og privatisert: Mølen i Hurum, Borøya i Bærum, Ommen på Nesodden, Torkildstranda i Frogn, Rolfstangen i Bærum, Tollstranda i Rygge og Storesand på Hvaler er eksempler på  noen av områdene som ble kjøpt opp i de første årene etter at OF ble stiftet, og er i dag viktige friområder.  Erverv av områder fortsatte i tiårene etter krigen, men etter hvert i regi av kommunene og staten.