Vi søker deg som vil være med å forme framtiden til kystleden, et populært og unikt friluftstilbud.

Stilling ledig:

Fagsjef kystleden

Noen av stedene

Klikk i et bilde for bildetekst.

Sentrale oppgaver

Som vår nye fagsjef vil du få ansvar som avdelingsleder, inkludert oppfølging av personal og økonomi. Arbeidsoppgavene vil blant annet være strategisk planlegging av kystledarbeidet, oppfølging av avtaler med eiere og samarbeidspartnere, koordinering av søknader om tilskudd og oppfølging av prosjekter for utvikling, vedlikehold og oppussing. Stillingen rapporterer til OFs direktør.

 

Kvalifikasjoner:

  • Erfaring med ledelse av team og prosjektledelse i offentlig og/eller privat virksomhet.
  • Kjennskap til offentlig forvaltning er en fordel, men ikke et krav.
  • Høyere utdanning eller relevant erfaring.

 

 Arbeidssted

Kontoret er i Slemmestad.

 

Vi tilbyr:

Fleksibel arbeidstid, lønn etter avtale, et spennende arbeidsfelt i en organisasjon med bredt virkeområde, både tematisk og geografisk.

 

Nøkkelord

Stå-på-vilje, god på kommunikasjon, ser løsninger, evne til å gjennomføre prosjekter,  kan jobbe tverrfaglig, godt humør, serviceinnstilt, interessert i friluftsliv og kystkultur.

 

Tiltredelse

Etter avtale.

 

Søknadsfrist

15. juni 2019

 

Henvendelse og søknad

Send søknad med CV til:  oslofjf@online.no 

For utfyllende spørsmål kontakt direktør Espen Søilen tlf. 415 63 480 eller informasjonsrådgiver Kyrre Hurum tlf. 481 24 403

 

Finn ut mer

Mer om kystleden

Kystleden tilbyr friluftslivsmuligheter gjennom overnatting på fantastiske kystperler, fra enkle hytter og naust, til større hus og gamle fyrstasjoner. Enkelte bygg er også fredete eller verneverdige. Oslofjorden Friluftsråd har ansvar for drift og vedlikehold, samt markedsføring og booking på over 60 ulike steder, fra Halden til Larvik. Virksomheten involverer et stort antall frivillige og engasjerte organisasjoner og enkeltpersoner og ledes av en egen avdeling for kystled med fire faste medarbeidere.

Mer om Oslofjordens Friluftsråd

OF er et samarbeidsorgan for alle kommunene og fylkeskommunene rundt Oslofjorden, og en tilrettelegger for friluftsliv fra svenskegrensa til Telemark. I mange tiår har OF sikret områder til bading, småbåtliv og annet friluftsliv ved sjøen som vi tilrettelegger og drifter. De senere årene er tilretteleggingen for båtbrukerne utvidet med svaibøyer for motor- og seilbåter, samt kajakklagring og padleleder for de «mykere» trafikantene. OF er grunneier av mange av friområdene og er part i Skjærgårdstjenesten. Kystleden med 62 hytter er tilgjengelig for allmennheten gjennom OFs innsats. Vi er også sterkt engasjert i kyststiene. Innen natur- og friluftsveiledning gjennomførte vi i fjor 230 kurs og aktiviteter med ca 17 000 deltakere. OF er koordinator for bekjempelsen av marin forsøpling og fremmede arter som stillehavsøsters. Som interesseorgan er vi høringspart i planer og andre saker som angår friluftslivet.

Rapport «strandsøppel dypdykk»

På oppdrag fra OF og i samarbeid med flere aktører har SALT gjennomført «strandsøppel dypdykk Oslofjorden. 

 

Metode

Strandsøppel dypdykk er en metode for å registrere og analysere strandsøppel for å gi mer forvaltningsrelevant kunnskap om kilder til og årsak bak forsøplingen. Rapporten oppsummerer erfaringer fra implementering av dypdykk i Indre og Ytre Oslofjord i 2018, samt resultater fra dypdykkene. Analysene viste store ulikheter mellom Indre og Ytre fjord. I Indre Oslofjord er søppel fra husholdning/personlig forbruk og sanitær dominerende i antall, mens søppel fra industri og husholdning dominerer i henhold til vekt. I Ytre Oslofjord er det søppel fra fiskeri og husholdning som dominerer henhold til antall, mens det i henhold til vekt er søppel fra industri og husholdning som dominerer.

Økt forståelse

Ved å skille på nasjonalitet på forpakning og produkttype har vi fått en økt forståelse for hva som er kildene til forsøplingen i Oslofjorden. I henhold til nasjonalitet viser analysene at det i Indre Oslofjord er hovedsakelig norsk matvareemballasje og norske drikkeflasker, mens det på Hvaler i Ytre Oslofjord fantes flere utenlandske drikkeflasker- og bokser enn norske.

Kategorier ikke nødvendigvis korrekte

Dypdykkanalysene viste at ulike kildekategorier definert for strandsøppel ikke nødvendigvis er korrekt for søppel i Oslofjorden. For eksempel, er det stor usikkerhet knyttet til kildene til søppel som blir kategorisert som industrirelatert. Noe av dette kan spores til bygg- og anleggsvirksomhet, mens store deler har ukjent kilde eller kan stamme fra private kilder. Fiskerirelatert søppel kan delvis knyttes til profesjonelt fiske, men også her er det store innslag av redskap knyttet til fritidsfiske.

 

Verdifullt supplement

Analysene har demonstrert at strandsøppel dypdykk er et verdifullt supplement til eksisterende overvåkning for å identifisere aktører og tiltak for å forebygge forsøpling. Dypdykk er gjennomført med midler fra Miljødirektoratet.

Rapporten kan leses her

Rapporten i pdf-format

Strandsøppel dypdykk Oslofjorden

Problemer med svaibøyene

Vi har fått melding om at tre av våre svaibøyer har røket, heldigvis uten dramatikk. Dette er bøyer som nylig er oppgradert med en ny syrefast svivel. Det er mulig at problem/svakhet er knyttet til dette tiltaket. Vi vil de nærmeste dagene merke alle bøyer om at de ikke bør brukes inntil vi har utbedret disse, noe vi håper å få gjort innen månedsskiftet mai / juni. Vimpelmedlemmer vil  bli orientert underveis.

 

Merk: Vi stenger ned alle bøyene nå og åpner dem først når vi har sertifiserte svivler på plass. Vi er lovet dem om et par virkedager, og setter i gang så snart vi har dem.

 

Dette gjør vi:

24.mai, 2019:  Vi er i gang med å bytte svivler i indre fjord.  På bøyene som er klare til bruk fjerner vi varselplakaten og bøya kan brukes.

23.mai,: Nye svivler har ankommet Slemmestad.

19. mai: Bøyer i Rygge og Fredrikstad er merket

16. mai , : Bøyer i Vestfold merkes.

15. mai: Bøyene på Hvaler og bøya i Engevika, Halden, har fått advarselplakater.

14. mai: Vi starter med å sette på en varselplakat på alle bøyer.  Vi åpner bøyene når vi har fått på plass sertifisert svivel på alle bøyene. Dette er et ekstra sikkerhetstiltak.  Alle bøyer fra og med Horten på Vestfold siden og Moss på Østfoldsiden her fått påklistret lapp som vist under. Vi fjerner den når ny svivel er på plass.

 

Mer om svaibøyene

Fylkesmannen i Oslo og Viken har for 2019 bevilget nesten ¼ million kroner til opprusting av friluftslivsfasiliteter på Mølen og Ranvikholmen. Blant tiltakene er totalrehabilitering av utedo, informasjonsskilt, nye sittebenker og grillplass.

Nesten 1/4 million

Fylkesmannen i Oslo og Viken har for 2019 bevilget nesten ¼ million kroner til opprusting av friluftslivsfasiliteter på Mølen og Ranvikholmen. Blant tiltakene er totalrehabilitering av utedo, informasjonsskilt, nye sittebenker og grillplass. Gjennomføring av friluftslivstiltak var noe av bakgrunnen for en fellesbefaring som nylig ble gjennomført der grunneier Oslofjordens Friluftsråd deltok sammen med fylkesmannens miljøvernavdeling, Statens naturoppsyn og Skjærgårdstjenesten. Alle tiltakene vil være gjennomført i løpet av høsten.

 

Tilrettelagte friluftsområder på øyene

Mølen og Ranvikholmen, Hurum kommunes ytterposter i sør, er populære utfartsøyer for båtbrukere fra både Drammens-, Hurums-, Hortens- og Mosseområdet. Oslofjordens Friluftsråd har vært opptatt av å tilrettelegge for beøkende. Rundt småbåthavna og moloen sørvest på Mølen og nordøst på Ranvikholmen er det blant annet tilrettelagt med utedoer, sittebenker og teltingsmuligheter. Midt inne på Ranvikholmen har Oslofjordens Friluftsråd en attraktiv kystledhytte med fire sengeplasser som alle interesserte kan leie og booke via hjemmesiden www.oslofjorgen.org Hytta er nylig oppgradert med et nytt gassanlegg med kobling til varmeovn, kjøleskap og komfyr. Det er Morten Grande i skjærgårdstjenesten som drifter friområdene på Mølen og Ranvikholmen og han er i høysesongen innom øyene et par ganger i uka blant annet for å tømme avfall. Han kunne fortelle at småbåtbrukerne oppfører seg pent på øyene.

 

Viktig å ta hensyn til hekkende sjøfugler

Nord på Mølen har en av Oslofjordens største makrellternekolonier tilhold sammen med en nyetablert hettemåkekoloni, begge arter oppført som truet på norsk rødliste. Langs den merkede stien rundt øya kommer en tett inn på flere sjøfuglkolonier. Dette var et tema på befaringen og alle parter var enige om viktigheten av å ta hensyn til sjøfuglene og unngå unødvendige forstyrrelser. Dette gjøres gjennom merking og skilting i området. Statens naturoppsyn har jevnlig oppsyn av øya og understreket viktigheten av at alle besøkende også må respekterer båndtvangen og holder hunder i bånd.

 

Rikt biologisk mangfold og spennende geologi

Foruten sjøfugl har øyene er rikt biologisk mangfold og spennende biologi å by på. I «lindeurskogen» er det store forekomster av den fredete snylteplanten misteltein. Mistelteinen spres ved at fugler som trost og sidensvans spiser de klebrige bærene. I april- mai er skogbunnen ute på øyene tett dekket av blant annet hvitveis og vel verdt et besøk. I 1999 ble Nord-Europa nordligste forekomst av urskogsmaur funnet på Mølen. Nærmest kjente forekomst ligger i Tyskland. Ranvikholmen er deler av en godt gjemt vulkan som var aktiv for 250 millioner år tilbake. Her finnes lavabergarter som har en sammensetning som ligner det en finner på Madeira og som ser helt anderles ut enn det gamle grunnfjellet en finner på Tofte og Mølen.

 

Mølen og Ranvikholmen

Øyene ble sikret av Oslofjordens Friluftsråd (OF) til friområde i 1934 og 1936. Drammen kommune var sammen med Horten og Oslo kommuner med på å finansiere kjøpet av Mølen og OF sitter i dag som grunneier. Store deler øyene er i dag vernet, dette med bakgrunn i hekkende sjøfugl og botaniske og geologiske verneverdier. Fylkesmannen er forvaltningsmyndighet for verneområdene.

Den lille hytta på Ranvikholmen.
Den lille hytta på Ranvikholmen.

Vi måtte ta en fot i bakken i høst, men drømmen om fornyelse på Storesand består! Nå er tilbudsforespørselen sendt ut på nytt. Fristen er 7. juni, og målet er å ha en innstilling til totalleverandør før sommeren. Riving og bygging skal etter planen starte i september.

Om det er andre som vil vurdere å komme med et tilbud, er det fortsatt mulig å få tilbudsforespørselen tilsendt. Bare ta kontakt med oss.

OF søker firmaer som vil være med på å bygge nytt friluftshus på Storesand, Hvaler. Illustrasjon av Magnus Hermstad.
OF søker firmaer som vil være med på å bygge nytt friluftshus på Storesand, Hvaler. Illustrasjon av Magnus Hermstad.

Er du interessert i å gi tilbud på Storesand friluftshus?

Ta kontakt med Cathrine Restad-Hvalby
cathrine@oslofjf.no

 

Storesand, historien bak:

Storesand på Kirkøy i Hvaler kommune er et stort, sammenhengende natur- og friluftsområde, tilrettelagt for bading, turer, lek og naturopplevelser. Her finnes også en tradisjonsrik, enkel teltplass. Storesand er lett tilgjengelig, også med kollektivtransport fra Oslo, og kyststien går tvers gjennom området. Dette er en viktig arena for friluftslivet lokalt, og ikke minst og for tilreisende fra hele Østlandet. Friluftsområdet er en viktig innfallsport til Ytre Hvaler nasjonalpark (YHNP), og er i særklasse det mest brukte området i nasjonalparken.
Sanitærbygget på Storesand ble reist for over 30 år siden og er i dårlig stand. Toaletter, kiosk og lagerbygg står i kontrast til den unike naturen i skjærgården. Sanitærbygget har vært vanskelig å holde rent og er ikke trygt å bruke for små barn. I mange år har publikum reagert på tilstanden, uten at det har vært mulig å gjennomføre den nødvendige fornyelsen av fasilitetene.

Det er staten ved Miljødirektoratet som siden 2005 eier Storesand. Hvaler kommune ble den gang forespurt om å drifte stedet, men takket nei. OF tok på seg ansvaret for driften – slik OF hadde hatt i perioden 1940-2000. Vel vitende om nødvendig fornyelsesbehov klargjorde OF at friluftsrådet ikke har økonomi til å møte utfordringene en står ovenfor mht. fornyelse av bygninger. Midlene til strakstiltak har avhjulpet akutte behov, men det er helt nødvendig å finne en mer permanent løsning.

I søken på å finne varige og verdige løsninger for fasilitetene på Storesand ble drømmen om friluftshuset født, og det er jobbet over flere år med å sikre samarbeid og finansiering av prosjektet. Målsettingen er nå å ha byggene på plass til sesongen 2020.

En fot i bakken

August 2018 var tilbudsfrist for byggeprosjektet på Storesand, men vi fikk ikke inn tilbud vi kunne gå videre med. Vi bestemte oss for å avlyse konkurransen og gå litt i tenkeboksen. Vi trengte å ta en fot i bakken – hva skjedde?

Sammen med arkitektene våre Enger/Nordin og Rede arkitekter gjorde vi i høst en evaluering av hvorfor vi ikke mottok flere tilbud, og hva som gjorde tilbudet svært høyt. Årsakene var nok sammensatte, men noen misforståelser rundt konstruksjonen i massivtre var en utfordring vi måtte løse. OF har innledet et samarbeid med østfoldbedriften iTre, et kompetansenettverk rundt bygging i massivtre. Nå mener vi å gjort noen viktige grep for å få inn gode tilbud.

I påska ble tilbudet sendt ut til en rekke relevante og interesserte firmaer; hovedsakelig i Østfold. Men om det enda er noen som er nysgjerrige på prosjektet er det fortsatt mulig å få tilbudsforespørselen tilsendt. Bare ta kontakt med oss.

Om byggeprosjektet:

Fornyelsen på Storesand er et samarbeidsprosjekt mellom Oslofjordens Friluftsråd, Ytre Hvaler nasjonalpark, Hvaler kommune, Østfold fylkeskommune og Fylkesmannen i Østfold.

Nye bygg  tilpasset terreng og landskap

Dagens bygninger på Storesand er i dårlig stand – og selv om de har gjort en hederlig innsats over mange år – står de i kontrast til landskapet rundt. Disse skal rives, og erstattes av to spennende og samlende bygningskropper, tilpasset terreng og landskap. Målet er å gi Storesand fasiliteter som står i samsvar til dette unike tur- og naturområde, som samler service til friluftsbrukerne og gir informasjon om verneverdier i tidsriktige, naturnære bygg. De to byggene vil til sammen utgjøre Storesand Friluftshus – et turmål til glede for allmenheten året rundt!

Miljø, livsløpsperspektiv og massivtre

Vi ønsker et miljøriktig prosjekt i nasjonalparken, med lavest mulig belastning på naturen i et livsløpsperspektiv, inkludert produksjon, transport, montasje og gjenbrukbarhet. Det skal bygges i massivtre, som krever spesiell kompetanse hos leverandørene, og vi ønsker oss så kortreiste materialer og arbeidskraft som mulig. Vi legger opp til bruk av solenergi og andre energisparende tiltak. Jobben utføres i tett samarbeid med våre arkitekter enger/nordin, Rede arkitekter og kompetansenettverket iTre.
Til jobben søker vi en byggmester eller entreprenør som har rett kompetanse, evne til å arbeide i et sårbart naturmiljø og som synes dette er et spennende prosjekt å være med på!

Et referanseprosjekt for allmennheten og fremtiden

Oslofjordens friluftsråd drives med tilskudd fra kommunene og private samarbeidspartnere og brukere – organisasjonen har et ideelt, allmennyttig formål. Økonomien setter sine begrensninger. Vi håper entreprenørene vil være med på dette prosjektet også av hensyn til å ha dette som et referanseprosjekt og for å kunne være stolt leverandør av dette spennende bygget for allmenheten i Ytre Hvaler nasjonalpark. Entreprenørene oppfordres med dette til å gi sitt beste tilbud. OF har planer for å synliggjøre de viktige bidragsyterne som er med på å realisere prosjektet.

En liten delegasjon fra OF på Storesand i april.
En liten delegasjon fra OF på Storesand i april.
Storesand med kyststi og teltplass
Storesand med kyststi og teltplass
Kiosken og sanitæranlegget på Storesand er fra 1980-tallet.
Kiosken og sanitæranlegget på Storesand er fra 1980-tallet.
Storesand, badebilde, ca 1930
Storesand, badebilde, ca 1930
Kyststien på Storesand brukes året rundt

Les også Friluftshus på Storesand i nettmagasinet

Påske ved sjøen?

Nå åpner kystledhyttene på rekke og rad

Oversikt over hytter som er åpne i april:

Espen Søilen
Espen Søilen

Espen Søilen har tatt over som direktør i Oslofjordens Friluftsråd. Han er en ivrig fritidsfisker og setter stor pris på den friluftsperlen Oslofjorden er. Ivaretakelsen av naturressurser fremhever han som et sentralt punkt i arbeidet videre.

Espen kommer fra stillingen som generalsekretær i Norges Jeger- og Fiskerforbund. Tidligere erfaring er bl.a. avdelingsdirektør i NHO, 1. amanuensis ved høgskolen i Bodø og Agder, forsker og forfatter. Han er både samfunnsøkonom og historiker og har doktorgrad i økonomiske fag. Espen er 56 år, bosatt i Røyken.

Vi er sikre på at Espen kommer til å bli en bra mann for OF og Oslofjorden!

OF er positiv til at en i større grad ønsker å tilrettelegge Hankøsundet som et regionalt og nasjonalt anlegg for seiling, men det må tas overordnede grep med tanke på å rydde opp i en av Oslofjordens mest nedbygde kyststrekninger.

Bakgrunn

Hensikten med planarbeidet er å utvikle Hankøsundet som et regionalt og nasjonalt fritidsaktivitetsområde med fokus på seilsport, maritim turisme og friluftsliv – dette i samsvar med kommunens kystsoneplan (2011-2023). Seilsportaktiviteten ved tre hovedaktører har spilt inn behov for opprusting og utvidelse av dagens anlegg. Dette samtidig som det er et stort udekket behov for båtplasser i Vikaneområdet. Det er i dag 750 båtplasser i planområdet samt ca. 70 svaibøyer. Forslaget innebærer mellom 300-360 nye båtplasser (det står 300 i planbeskrivelsen på side 112 og 360 på side 79). Dette vil gi flere tilgang til sjøbasert friluftsliv. Allmennhetens tilgang til strandsonen er også sterkt begrenset, noe en ønsker å forbedre. Området omfattes av fem tidligere vedtatte reguleringsplaner.

 

Lenke til saksdokumenter (Fredrikstad Kommune)

OFs kommentarer til områderegulering med konsekvensutredning for del av Hankøsundet.

 

Oppsummering

OF er positiv til at en i større grad ønsker å tilrettelegge Hankøsundet som et regionalt og nasjonalt anlegg for seiling, men vi anser ikke at forslaget som nå foreligger, i tilstrekkelig grad tar et overordnet grep med tanke på å rydde opp i en av Oslofjordens mest nedbygde kyststrekninger. Etter OFs syn bedrer ikke planen allmennhetens tilgang til strandsonen i tilstrekkelig grad. Flere enkeltbrygger burde vært innlemmet i større bryggeanlegg og dermed frigjørt en del av strandsonen i området. Det ville bedret allmennhetens tilgang til strandsonen, noe som også var en av intensjonene i planarbeidet. To av de foreslåtte bryggeutvidelsene vil vesentlig redusere eksisterende badeområder i sjø utenfor to friområder, noe som følgelig er uheldig. Det må gjøres større endringer i planforslaget om en velger å gå videre med dette.

 

Oslofjordens Friluftsråd (OF) har i flere omganger tidligere kommet med kommentarer til planarbeidet så langt tilbake som i 2007. OF har gått gjennom revidert planforslag og har følgende kommentarer:

 

Felles bryggeanlegg

OF har et sett planretningslinjer, sist revidert på vårt årsmøte i 2017, og disse legges til grunn i våre planuttalelser. Her heter det i forbindelse med bryggeanlegg:

OF ønsker at tallet på enkeltbrygger fra fritidseiendommer og helårsboliger reduseres. Der det er mulig bør båter ligge i fellesanlegg. OF går inn for at arealene til småbåthavner utnyttes mest mulig rasjonelt, både på sjø og land. Småbåthavner bør/må ikke redusere allmennhetens ferdselsmuligheter i strandsonen. OF ser fordeler av større småbåthavnanlegg med større økonomi og utstyr til å håndtere miljøutfordringer knyttet til fritidsbåtbruken. Utvikling og utvidelser av enkelthavner bør ses i en større sammenheng, f.eks. i kommunen eller i en region. Småbåthavner bør i prinsippet være åpne for ferdsel. OF skal også ha fokus på hvor stort landareal småbåthavnene legger beslag på, og søke å få til ordninger der allmennheten gis rett til ferdsel og bruk.

 

Småbåthavner bør søkes tilrettelagt med åpne båtramper, gjesteplasser, kajakkstativer, kajakkutsett og badestiger der bading ikke kommer i konflikter med båtferdselen. OF ønsker miljøvennlige småbåthavner med kildesortering og oppsamling av miljøfarlig avfall. Ved mudring og utvidelser av småbåthavner må det tas hensyn til ålegressenger som er viktig oppvekstområde for yngel. Småbåthavner og bryggeanlegg med god vanngjennomstrømning er viktig for å hindre algeoppblomstring og redusert vannkvalitet. OF savner overordnet grep med større bryggeanlegg og samtidig redusere antall brygger.

 

Hankøsundet; stor tetthet av bryggeanlagg

Hankøsundet er i dag et av områdene i Oslofjorden med høyest tetthet av bryggeanlegg. I planbeskrivelsens kap. 10.8, fremgår det at strandsonen er i stor grad privatisert og nedbygd med brygger, boliger, næringsvirksomhet og hytter. Innenfor planområdet har OF gjennom flyfoto opptalt ikke mindre enn 85 bryggeanlegg. Det vi stusser over er at en i forbindelse med en såpass stor og helhetlig plan ikke har tatt noen større og overordnede grep med tanke på å innlemme flere av de små bryggeanleggene og båtplassene i større bryggeanlegg. Dette ville i større grad bidra til å åpne fra før nedbygd strandareal.

 

Næring;  etablering av utleieleiligheter vil etter OFs syn medføre uheldig og irreversibel nedbygging

En opprydding og mer effektiv bruk av arealer på Furuøya, bl.a. med forslag om parkeringshus i fjell er fornuftig og vil også bidra til at området vil fremstå som mer ryddig. I N7 er det foreslått sjøboder for utleie som ferieleiligheter. I dag består dette området av bl.a. svaberg og det går en sti langs sjøen. En etablering av utleieleiligheter her vil etter OFs syn medføre uheldig og irreversibel nedbygging av i dag offentlig tilgjengelig strandsone og ødelegge verdifulle landskapselementer. Det fremgår at det også er behov for noe utfylling i sjø i forbindelse med planene. Vi vil fraråde dette forslaget.

 

Seilsport- og marinaanlegg; OF går mot utfylling

Ca 4 mål er foreslått fylt ut i et gruntvannsområde sør på Furuøya. Arealet (SM) er foreslått til en kombinasjonsbruk marina/seilsportanlegg. En utfylling og mudring i området vil her fullstendig endre strandsonen og landskapets karakter, noe vi anser om uheldig. Det fremgår i planbeskrivelsen at en fylling i sjø her vil være i konflikt med RPRO for Oslofjorden og overordnede mål om bevaring av kvaliteter knyttet til landskap. Vi anbefaler derfor at en ser videre på et forslag som ikke innbefatter utfylling i dette området. Erfaringsmessig har denne typen gruntvannsområder viktige funksjoner som nærings- og beiteområder både for vannfugl og bl.a. sjøørret som beiter på børstemark om våren.

 

Småbåtanlegg i sjø vs frilufts- og badeområder

Som vi innledningsvis har nevnt hadde vi gjerne sett at antall brygger i sjø i større grad ble redusert. S4, dvs hovedutvidelsen for småbåtanlegg i planområdet, med 170 nye båtplasser, vil i nord negativt berøre areal i sjø og på land som er foreslått avsatt til friluftslivformål. Rundt 50 meter av strandlinja i FR2 vil være tett omslynget av en utvidet båthavn. Det er kun avsatt ca 2 mål badeområde i sjø (BA2) utenfor denne strandlinja. Dette er for lite. Vi anbefaler derfor at bryggeanlegg her ikke utvides ytterligere nordover enn det som er tilfellet i dag. OF støtter forslag om å ruste opp og i større grad tilrettelegge FR2 som friområde.

 

Theastranda; bør sikres og rustes opp

Det framgår at Theastranda videreføres som friområde og at det legges til rette for at stranda erverves/sikres gjennom avtale og samtidig rustes opp, noe OF også støtter opp om.

 

Andersenslippen; det er avsatt et altfor lite badeareal i sjø

I forbindelse med bryggeutvidelse i S14, planområdets eneste offentlige friområde, Andersenslippen, er vi opptatt av at områdets kvaliteter beholdes og forbedres. Det er i planforslaget avsatt et altfor lite badeareal i sjø (BA3) utenfor friområdet (FR3). 486 kvadratmeter til bading i sjø er for lite. Ved fjære kan badearealet i sjø fort reduseres med 30-40% i forhold hva som er oppgitt areal. Det vil mao nesten ikke være noe areal tilgjengelig i sjø til bading. Dette er følgelig ikke akseptabelt og planforslaget må her vesentlig forandres. Vi anser at et bryggeanlegg som skissert utenfor det offentlige friområdet Andersensslippen, ikke er i tråd med kommunedelplan for kystsonen, der det står at rekreasjonsverdier skal forvaltes som en ressurs av nasjonal betydning, til beste for befolkningen. BA3 må strekkes lenger ut i sjø. Vi foreslår minst 50 meter ut ifra stranda. Følgelig må et evt. nytt bryggeanlegg her reduseres i volum og utforming utenfor FR3. Vi anbefaler også at en i forbindelse med et nytt bryggeanlegg legger til rette for bading, bl.a. med badetrapp.

Badevannskvalitet;  bryggeanlegg som tett omkranser badestrender kan medføre redusert vanngjennomstrømning

Vi understreker at det er viktig med et fokus på badevannskvalitet. Vi har i andre fjordavsnitt erfart at bryggeanlegg som tett omkranser badestrender kan medføre redusert vanngjennomstrømning, noe som igjen har medført uønsket algeoppblomstring. Dette er følgelig negativt for badende. Dette synes i mindre eller ingen grad å være fokusert på når det i S14 foreslås et utvidet bryggeanlegg. Dette må derfor utredes nærmere og avbøtende forslag er i denne sammenheng viktig, bl.a. utforming av bryggeanlegg med fokus på god vanngjennomstrømning. Det ett måls store offentlige og mye brukte friområdet FR3 må rustes opp friluftsliv og båtlagring bør ikke forekomme i området.

 

Kallen; positivt at bryggeanlegg er droppet

Det er ellers positivt at tidligere foreslått bryggeanlegg ut til skjæret Kallen er droppet.

 

Brygger bør være åpne for allmenn ferdsel.

Jf OFs planretningslinjer mener OF at småbåthavner i prinsippet bør være åpne for ferdsel, jf planbeskrivelsens kap. 10.9 hvor aktuelle tiltak som fysiske stengsler og låsbar port på landgangene til bryggeanleggene er foreslått som kriminalforebyggende tiltak. Vakthold, god belysning eller videoovervåking er å foretrekke. Dette bør fremgå i forslag til reguleringsbestemmelse – § 3.12, småbåtanlegg i sjø med tilhørende strandsone.

 

Småbåthavn med fokus på miljøtiltak

OF er ellers positiv til foreslåtte avbøtende tiltak i småbåthavnene med tanke på etablering av lukkede vaskestasjoner, mottaksstasjoner for farlig avfall og miljø- og miljøbevisst søppelhåndtering.

 

Viktig ålegraseng berørt

En utvidet båthavn i S14 vil etter vår erfaring i noe grad berøre en viktig naturtype – ålegraseng (registrert som BM0005718 i Naturbase). Det står i høringsdokumentene at ålegraseng ikke vil berøres. Aktuell lokalitet er beskrevet som en tett ålegraseng med kraftige planter etter undersøkelser gjennomført i 2008. Noe av den 8 mål store bøyehavna BH4 ligger også inne i kartlagt ålegraseng. Vi anslår at 50-60% av tidligere kartlagt ålegraseng vil inngå i BH4 og S14. Det er viktig at konsekvenser rundt dette utredes grundig og at kunnskape om ålegrasenga oppdateres gjennom nye undersøkelser av havbunnen. Oppdatert kartlegging er av betydning for evt. endringer av utforming og areal for bøyehavn BH4.

 

Gang- og sykkelvei

OF støtter forslag om en sammenhengende gang- og sykkelvei gjennom planområdet. Dette vil være positivt for myke trafikanter, ikke minst for barn og barnefamilier.

 

Fjellhall

Det er skissert planer om en fjellhall som skal brukes til parkering og båtopplag. Forhold knyttet til volum og massehåndtering synes i liten grad belyst.

 

Tilrettelegging for kajakkpadlere

Det bør i planområdet tilrettelegges for at kajakkpadlere. Dette inkluderer en bryggefront der kajakkpadlere enkelt og trygt kan sjøsette og ta opp kajakk og stige i land. Vi ser at stativer til kajakklagring vil være et stort pluss, både for beboere i leiligheter, hyttenaboer og andre besøkende og anbefaler at en ser nærmere på muligheter for å etablere dette innenfor planområdet, og da ikke for langt i fra sjøen. I denne forbindelse nevner vi at OF har en egen ordning som heter «Rett ut» kajakklagring som er svært populær.

 

 

Vi takker for muligheten til å uttale oss til planarbeidet.

Fredrikstad kommune
Pb 1405
1602 Fredrikstad

Deres ref.: 2012/18464                    Vår ref.: 15/19 KJ                                                                        27.03.2019 

  

Planarbeid og konsekvensutredning for del av Hankøsundet. Kommentarer

Det vises til brev datert 09.01.2019 – høring av områderegulering med konsekvensutredning for del av Hankøsundet.

 

Bakgrunn for planarbeidet

Det er et omfattende planarbeid med konsekvensutredning som er lagt ut til høring. Det fremgår at hensikten med planarbeidet er å utvikle Hankøsundet som et regionalt og nasjonalt fritidsaktivitetsområde med fokus på seilsport, maritim turisme og friluftsliv – dette i samsvar med kommunens kystsoneplan (2011-2023). Seilsportaktiviteten ved tre hovedaktører har spilt inn behov for opprusting og utvidelse av dagens anlegg. Dette samtidig som det er et stort udekket behov for båtplasser i Vikaneområdet. Det er i dag 750 båtplasser i planområdet samt ca 70 svaibøyer.  Forslaget innebærer mellom 300-360 nye båtplasser (det står 300 i planbeskrivelsen på side 112 og 360 på side 79).  Dette vil gi flere tilgang til sjøbasert friluftsliv. Allmennhetens tilgang til strandsonen er også sterkt begrenset, noe en ønsker å forbedre. Området omfattes av fem tidligere vedtatte reguleringsplaner.

 

Oslofjordens Friluftsråd (OF) har i flere omganger tidligere kommet med kommentarer til planarbeidet så langt tilbake som i 2007. OF har gått gjennom revidert planforslag og har følgende kommentarer:

 

Felles bryggeanlegg

OF har et sett planretningslinjer, sist revidert på vårt årsmøte i 2017, og disse legges til grunn i våre planuttalelser. Her heter det i forbindelse med bryggeanlegg:

 

OF ønsker at tallet på enkeltbrygger fra fritidseiendommer og helårsboliger reduseres. Der det er mulig bør båter ligge i fellesanlegg. OF går inn for at arealene til småbåthavner utnyttes mest mulig rasjonelt, både på sjø og land. Småbåthavner bør/må ikke redusere allmennhetens ferdselsmuligheter i strandsonen. OF ser fordeler av større småbåthavnanlegg med større økonomi og utstyr til å håndtere miljøutfordringer knyttet til fritidsbåtbruken. Utvikling og utvidelser av enkelthavner bør ses i en større sammenheng, f.eks. i kommunen eller i en region. Småbåthavner bør i prinsippet være åpne for ferdsel. OF skal også ha fokus på hvor stort landareal småbåthavnene legger beslag på, og søke å få til ordninger der allmennheten gis rett til ferdsel og bruk.

Småbåthavner bør søkes tilrettelagt med åpne båtramper, gjesteplasser, kajakkstativer, kajakkutsett og badestiger der bading ikke kommer i konflikter med båtferdselen. OF ønsker miljøvennlige småbåthavner med kildesortering og oppsamling av miljøfarlig avfall. Ved mudring og utvidelser av småbåthavner må det tas hensyn til ålegressenger som er viktig oppvekstområde for yngel. Småbåthavner og bryggeanlegg med god vanngjennomstrømning er viktig for å hindre algeoppblomstring og redusert vannkvalitet.

 

Savner overordnet grep med større bryggeanlegg og samtidig redusere antall brygger

Hankøsundet er i dag et av områdene i Oslofjorden med høyest tetthet av bryggeanlegg. I planbeskrivelsens kap. 10.8, fremgår det at strandsonen er i stor grad privatisert og nedbygd med brygger, boliger, næringsvirksomhet og hytter. Innenfor planområdet har OF gjennom flyfoto opptalt ikke mindre enn 85 bryggeanlegg. Det vi stusser over er at en i forbindelse med en såpass stor og helhetlig plan ikke har tatt noen større og overordnede grep med tanke på å innlemme flere av de små bryggeanleggene og båtplassene i større bryggeanlegg. Dette ville i større grad bidra til å åpne fra før nedbygd strandareal.

 

Næring

En opprydding og mer effektiv bruk av arealer på Furuøya, bl.a. med forslag om parkeringshus i fjell er fornuftig og vil også bidra til at området vil fremstå som mer ryddig. I N7 er det foreslått sjøboder for utleie som ferieleiligheter. I dag består dette området av bl.a. svaberg og det går en sti langs sjøen. En etablering av utleieleiligheter her vil etter OFs syn medføre uheldig og irreversibel nedbygging av i dag offentlig tilgjengelig strandsone og ødelegge verdifulle landskapselementer. Det fremgår at det også er behov for noe utfylling i sjø i forbindelse med planene. Vi vil fraråde dette forslaget.

 

Seilsport- og marinaanlegg

Ca 4 mål er foreslått fylt ut i et gruntvannsområde sør på Furuøya. Arealet (SM) er foreslått til en kombinasjonsbruk marina/seilsportanlegg. En utfylling og mudring i området vil her fullstendig endre strandsonen og landskapets karakter, noe vi anser om uheldig. Det fremgår i planbeskrivelsen at en fylling i sjø her vil være i konflikt med RPRO for Oslofjorden og overordnede mål om bevaring av kvaliteter knyttet til landskap. Vi anbefaler derfor at en ser videre på et forslag som ikke innbefatter utfylling i dette området. Erfaringsmessig har denne typen gruntvannsområder viktige funksjoner som nærings- og beiteområder både for vannfugl og bl.a. sjøørret som beiter på børstemark om våren.

 

Småbåtanlegg i sjø vs frilufts- og badeområder

Som vi innledningsvis har nevnt hadde vi gjerne sett at antall brygger i sjø i større grad ble redusert. S4, dvs hovedutvidelsen for småbåtnalegg i planområdet, med 170 nye båtplasser, vil i nord negativt berøre areal i sjø og på land som er foreslått avsatt til friluftslivformål. Rundt 50 meter av strandlinja i FR2 vil være tett omslynget av en utvidet båthavn. Det er kun avsatt ca 2 mål badeområde i sjø (BA2) utenfor denne strandlinja. Dette er for lite. Vi anbefaler derfor at bryggeanlegg her ikke utvides ytterligere nordover enn det som er tilfellet i dag. OF støtter forslag om å ruste opp og i større grad tilrettelegge FR2 som friområde.

 

Det framgår at Theastranda videreføres som friområde og at det legges til rette for at stranda erverves/sikres gjennom avtale og samtidig rustes opp, noe OF også støtter opp om.

 

I forbindelse med bryggeutvidelse i S14, planområdets eneste offentlige friområde, Andersenslippen, er vi opptatt av at områdets kvaliteter beholdes og forbedres. Det er i planforslaget avsatt et altfor lite badeareal i sjø (BA3) utenfor friområdet (FR3). 486 kvadratmeter til bading i sjø er for lite.  Ved fjære kan badearealet i sjø fort reduseres med 30-40% i forhold hva som er oppgitt areal. Det vil mao nesten ikke være noe areal tilgjengelig i sjø til bading. Dette er følgelig ikke akseptabelt og planforslaget må her vesentlig forandres. Vi anser at et bryggeanlegg som skissert utenfor det offentlige friområdet Andersensslippen, ikke er i tråd med kommunedelplan for kystsonen, der det står at rekreasjonsverdier skal forvaltes som en ressurs av nasjonal betydning, til beste for befolkningen.

BA3 må strekkes lenger ut i sjø. Vi foreslår minst 50 meter ut ifra stranda. Følgelig må et evt. nytt bryggeanlegg her reduseres i volum og utforming utenfor FR3. Vi anbefaler også at en i forbindelse med et nytt bryggeanlegg legger til rette for bading, bl.a. med badetrapp.

 

Vi understreker at det er viktig med et fokus på badevannskvalitet. Vi har i andre fjordavsnitt erfart at bryggeanlegg som tett omkranser badestrender kan medføre redusert vanngjennomstrømning, noe som igjen har medført uønsket algeoppblomstring. Dette er følgelig negativt for badende. Dette synes i mindre eller ingen grad å være fokusert på når det i S14 foreslås et utvidet bryggeanlegg. Dette må derfor utredes nærmere og avbøtende forslag er i denne sammenheng viktig, bl.a. utforming av bryggeanlegg med fokus på god vanngjennomstrømning. Det ett måls store offentlige og mye brukte friområdet FR3 må rustes opp friluftsliv og båtlagring bør ikke forekomme i området.

 

Det er ellers positivt at tidligere foreslått bryggeanlegg ut til skjæret Kallen er droppet.

 

Brygger bør være åpne for allmenn ferdsel

Jf OFs planretningslinjer så mener OF at småbåthavner i prinsippet bør være åpne for ferdsel, jf planbeskrivelsens kap. 10.9 hvor aktuelle tiltak som fysiske stengsler og låsbar port på landgangene til bryggeanleggene er foreslått som kriminalforebyggende tiltak. Vakthold, god belysning eller videoovervåking er å foretrekke. Dette bør fremgå i forslag til reguleringsbestemmelse – § 3.12, småbåtanlegg i sjø med tilhørende strandsone.

 

Småbåthavn med fokus på miljøtiltak

OF er ellers positiv til foreslåtte avbøtende tiltak i småbåthavnene med tanke på etablering av lukkede vaskestasjoner, mottaksstasjoner for farlig avfall og miljø- og miljøbevisst søppelhåndtering.

 

Viktig ålegraseng berørt

En utvidet båthavn i S14 vil etter vår erfaring i noe grad berøre en viktig naturtype – ålegraseng (registrert som BM0005718 i Naturbase). Det står i høringsdokumentene at ålegraseng ikke vil berøres. Aktuell lokalitet er beskrevet som en tett ålegraseng med kraftige planter etter undersøkelser gjennomført i 2008. Noe av den 8 mål store bøyehavna BH4 ligger også inne i kartlagt ålegraseng. Vi anslår at 50-60% av tidligere kartlagt ålegraseng vil inngå i BH4 og S14. Det er viktig at konsekvenser rundt dette utredes grundig og at kunnskape om ålegrasenga oppdateres gjennom nye undersøkelser av havbunnen. Oppdatert kartlegging er av betydning for evt. endringer av utforming og areal for bøyehavn BH4.

 

Gang- og sykkelvei

OF støtter forslag om en sammenhengende gang- og sykkelvei gjennom planområdet. Dette vil være positivt for myke trafikanter, ikke minst for barn og barnefamilier.

 

Fjellhall

Det er skissert planer om en fjellhall som skal brukes til parkering og båtopplag.

Forhold knyttet til volum og massehåndtering synes i liten grad belyst.

 

 

Tilrettelegging for kajakkpadlere

Det bør i planområdet tilrettelegges for at kajakkpadlere. Dette inkluderer en bryggefront der kajakkpadlere enkelt og trygt kan sjøsette og ta opp kajakk og stige i land. Vi ser at stativer til kajakklagring vil være et stort pluss, både for beboere i leiligheter, hyttenaboer og andre besøkende og anbefaler at en ser nærmere på muligheter for å etablere dette innenfor planområdet, og da ikke for langt i fra sjøen. I denne forbindelse nevner vi at OF har en egen ordning som heter «Rett ut» kajakklagring som er svært populær: https://www.oslofjorden.org/rett-ut-kajakklagring/

 

Oppsummering:

OF er positiv til at en i større grad ønsker å tilrettelegge Hankøsundet som et regionalt og nasjonalt anlegg for seiling, men vi anser ikke at forslaget som nå foreligger, i tilstrekkelig grad tar et overordnet grep med tanke på å rydde opp i en av Oslofjordens mest nedbygde kyststrekninger. Etter OFs syn bedrer ikke planen allmennhetens tilgang til strandsonen i tilstrekkelig grad. Flere enkeltbrygger burde vært innlemmet i større bryggeanlegg og dermed frigjørt en del av strandsonen i området. Det ville bedret allmennhetens tilgang til strandsonen, noe som også var en av intensjonene i planarbeidet. To av de foreslåtte bryggeutvidelsene vil vesentlig redusere eksisterende badeområder i sjø utenfor to friområder, noe som følgelig er uheldig. Det må gjøres større endringer i planforslaget om en velger å gå videre med dette.

 

 

Vi takker for muligheten til å uttale oss til planarbeidet.

 

 

 

Med vennlig hilsen

OSLOFJORDENS FRILUFTSRÅD

 

Rune J. Svensson

direktør

Kjetil Johannessen seniorrådgiver

 

 

Godkjent og sendt elektronisk

 

 

 

 

Kopi:

Østfold Fylkeskommune

Fylkesmannen i Oslo og Viken, miljøvernavd.

OF`s rådsmedlemmer i Fredrikstad

Forslag til kommuneplan for Nordre Follo, delplan Oppegård. Øk fokuset på ulovlige stengsler i strandsonen, bra med kartlegging av uønskede arter og handlingsplan mot marin forsøpling.

Dato for uttalelsen: 31 01..2019

Oslofjordens Friluftsråd (OF) har følgende kommentarer til kommuneplan for Nordre Follo, delplan Oppegård, som både inneholder kommuneplanens samfunns- og arealdel:

Kommuneplanens samfunnsdel

Aktiv hele livet – et av fire satsningsområder i kommuneplan
I forslag til kommuneplanens samfunnsdel er et viktig mål å gjøre det enkelt å oppleve natur og drive med friluftsliv (jf side 15). I denne sammenheng er vi positive til at Oppegård og Ski kommuner sammen har valgt å fullføre arbeidet med kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder, et arbeid som nå er inne i en sluttfase med digitalisering. Vi understreker at dette kartleggingsarbeidet er viktig. God dokumentasjon bidrar blant annet til å:

–Skape forutsigbarhet i arealplanleggingen
–Unngå bit-for-bit utbygging og fragmentering
–Gi grunnlag for å sikre, forbedre og videreutvikle friluftslivets ”infrastruktur”
–Gi grunnlag for utarbeiding av planer for grønnstruktur, marka ol., herunder sti- og løypeplaner
–Gi grunnlag for søknad om spillemidler og sikringsmidler

 

OF erfarer også at dette er en type data som er etterspurt blant private utbyggere, med tanke å ivareta viktige friluftsinteresser i tilknytning til privat reguleringsplanarbeid og som også kan bidra til at private planprosesser kan gå kjappere når utbyggere kjenner til allerede kartlagte friluftsinteresser de må ta hensyn til. Akershus fylkeskommune har gjennom et prosjekt fremmet kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder i kommunene i Akershus og også bistått økonomisk til dette arbeidet. OF har vært engasjert av fylkeskommunen og vi har vært ute i flere kommuner og orientert, inkl. Oppegård, og har fulgt arbeidet underveis.

 

I forbindelse med saksprotokoll fra formannskapet 31.10.2018 står det «attraktiv strandsone langs Bunnefjorden under «slik vil vi ha det». Sommeren 2018 fokuserte Østlandets Blad på stengsler i strandsonen langs Bunnefjorden, bl.a. med en bildereportasje av flere gjerder i utmark som reduserte ferdselsmulighetene. Vi anbefaler at kommunen gjennom et prosjekt kartlegger og vurderer lovligheten av evt. stengsler i strandsonen. Det å fjerne ulovlige stengsler i utmarksområder i strandsonen vil gjøre det enklere å oppleve natur og drive med friluftsliv, jf forslag til mål i kommuneplanens samfunnsdel.

Byvekst med grønne kvaliteter – et av satsningsområdene i kommuneplanen

I kap. «Byvekst med grønne kvaliteter» fremgår det at Nordre Follo skal ta vare på naturmangfold og arters leveområde, herunder artsmangfold. Dette er foreslått gjennom bl.a. å kartlegge naturverdier, utarbeide handlingsplan for naturmangfold og utarbeide handlingsplan mot fremmede og skadelige (svartelistede) arter. Vi nevner i denne sammenheng at Fredrikstad kommune har vært en av flere pilotkommuner som har utarbeidet en slik plan nylig. Et mål ved et slikt arbeid er å få økt kompetanse på naturmangfoldet og at arbeidet med å bevare naturmangfoldet i kommunen skal bli bedre lokalt forankret. Som en del av et slikt arbeid kan det settes opp en plan for å prioritere skjøtsels- og forvaltningstiltak i planperioden, hvor det også skal fremgå hvor det foreligger kunnskapshull. Et slikt planarbeid har en tidshorisont/varighet på 8 år. Planen i Fredrikstad er nylig vedtatt.

Handlingsplan mot fremmede og skadelige (svartelistede) arter

OF støtter opp om forslag om å utarbeide en egen handlingsplan mot fremmede og skadelige (svartelistede) arter, jf forslag i planens side 17. Våre erfaringer er at svartelistet arter som rynkerose og stillehavsøsters sprer seg raskt i strandsonen og at det er behov for kartlegging og prioritere fysiske tiltak geografisk for å hindre videre spredning. Stillehavsøsters etablere seg ofte i lunere bukter som er attraktive både for friluftsbrukere og annet marint liv. Arten har knivskarpe kanter som det er lett å skjære seg på for badende. Her bør attraktive strender bl.a. mye brukt til friluftsliv prioriteres. Vi nevner at OF i 2018 ansatte en egen stillehavsøsterskoordinator som er engasjert i kartlegginger og i å organisere dugnader i Ytre Oslofjord. Arbeidet utføres i tett samarbeid med fylkeskommunene, kommuner og skjærgårdstjenesten. En art som rynkerose skygger ofte ut annen viktig vegetasjon i strandsonen. Et annet problem med rynkerose er at strandsøppel ofte blåser opp i tette rynkerosekratt og fester seg/blir liggende her der det er vanskelig å fjerne. Dette er bl.a. erfaringer fra Skjærgårdstjenesten årlige strandryddinger i Oslofjorden. OF er som kjent sekretariat for Skjærgårdstjenesten.

 

Vi nevner at Vestby kommune vedtok en egen handlingsplan for bekjempelse av fremmede arter i 2015 og 2016. Vestby kommunes handlingsplan fokuserer på bekjempelse av de artene som utgjorde det største problemet, med noe oppfølging og overvåking av andre arter som er registrert. Vestby hadde valgt ut følgende prioriterte arter: kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø, parkslirekne og rynkerose, lenke til dokumentet (Vestby kommune)

 

Marin forsøpling

Marin forsøpling er et globalt problem som stadig vokser i omfang og som i stor grad opptar friluftslivsbrukerne. Avfall på avveie i våre hav og fjorder har sin opprinnelse fra mange ulike menneskelige aktiviteter, og det marine søppelet føres med havstrømmene på tvers av landegrenser. Konsekvensene av det marine søppelet har en rekke uheldige konsekvenser for både helse og miljø. Oppgaven med å rydde strendene for plast og annet avfall er nødvendig og viktig tiltak som engasjerer. Oslofjorden og Skagerrak får både avfall som kommer langveisfra og fra nærmiljøene. Skjærgårdstjenesten spiller en avgjørende rolle i strandryddingen, bl.a. med transport av avfallet fra holmer og skjær. Oslofjordens Friluftsråd har også engasjert seg i flere prosjekter knyttet til marin forsøpling og foruten flere strandryddingsaksjoner og kartleggingsprosjekter har vi bl.a. utarbeidet egne undervisningsopplegg for skoler knyttet til temaet. Det er viktig at kommunen setter marin forsøpling høyt på dagsorden. Det er derfor positivt at en i Nordre Follo samfunnsplan forslår å utarbeide en egen handlingsplan mot forsøpling fra plast, jf side 17 i forslag til samfunnsplan, ettersom plast utgjør en betydelig del av den marine forsøplingen i Oslofjorden.

 

Kommuneplanens arealdel

I planforslaget, som gjelder fram til 2030, er det ikke foreslått noen nye utbyggingsområder i strandsonen. De uregulerte utbyggingsområdene på Svartskog (B11-23 og N11-18 i gjeldende plan) ligger ikke innenfor prioriterte utbyggingsområder (bolig og næring). Rådmannen anbefaler å ta disse områdene ut av kommuneplanen, totalt ca 1400 dekar. OF støtter dette da områdene ikke ligger innenfor prioritert utbyggingsområde og mangler infrastruktur og tilknytning til eksisterende kollektivtransport. Dette er dessuten et svært viktig og nesten uberørt rekreasjonsområde med store kartlagte naturverdier. Dette er en sak som en rekke lokale naturvern- og friluftslivsorganisasjoner.

Videre skal Bålerud utvikles i tråd med føringer gitt i kommuneplanen og områderegulering for Bålerud-Rødsten og Bekkenstenområdet. Det fremgår at området i dag har ca 100 boliger.
OF støtter ellers administrasjonens forslag om å ikke gå videre med forslag i fra grunneierforening Ljansbruket – Sjødalsstrand. Grunneierforeningen har foreslått å omdisponere flere eiendommer med eksisterende bygninger til boligformål. Området er i dag regulert til LNF1, med formål å sikre at muligheter for friluftsliv og opplevelse av natur- og kulturmiljø i kystsonen opprettholdes. OF anser at en omdisponering kan medføre store negative konsekvenser for natur- og friluftslivsinteressene i området. En omdisponering her anser vi ikke for å være i tråd med formannskapets vedtak fra oktober 2018, om en attraktiv strandsone langs Bunnefjorden.

OF har ellers ingen kommentarer til kommuneplanens arealdel – bestemmelser og retningslinjer.

Vi ønsker lykke til med det videre planarbeidet!

Oppegård kommune

Pb 510

1411 Kolbotn

 

 

 

 

 

Deres ref.: 17/1571-81           Vår ref.: 327/18 KJ                                                    31.01.2019

 

 

 

 

 

 

Forslag til kommuneplan for Nordre Follo, delplan Oppegård. Kommentarer

 

Oslofjordens Friluftsråd (OF) har følgende kommentarer til kommuneplan for Nordre Follo, delplan Oppegård, som både inneholder kommuneplanens samfunns- og arealdel:

 

 

Kommuneplanens samfunnsdel

 

Aktiv hele livet – et av fire satsningsområder i kommuneplan

I forslag til kommuneplanens samfunnsdel er et viktig mål å gjøre det enkelt å oppleve natur og drive med friluftsliv (jf side 15). I denne sammenheng er vi positive til at Oppegård og Ski kommuner sammen har valgt å fullføre arbeidet med kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder, et arbeid som nå er inne i en sluttfase med digitalisering. Vi understreker at dette kartleggingsarbeidet er viktig. God dokumentasjon bidrar blant annet til å:

 

–skape forutsigbarhet i arealplanleggingen

–unngå bit-for-bit utbygging og fragmentering

–gi grunnlag for å sikre, forbedre og videreutvikle friluftslivets ”infrastruktur”

–gi grunnlag for utarbeiding av planer for grønnstruktur, marka ol., herunder sti- og løypeplaner

–gi grunnlag for søknad om spillemidler og sikringsmidler

 

OF erfarer også at dette er en type data som er etterspurt blant private utbyggere, med tanke å ivareta viktige friluftsinteresser i tilknytning til privat reguleringsplanarbeid og som også kan bidra til at private planprosesser kan gå kjappere når utbyggere kjenner til allerede kartlagte friluftsinteresser de må ta hensyn til. Akershus fylkeskommune har gjennom et prosjekt fremmet kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder i kommunene i Akershus og også bistått økonomisk til dette arbeidet. OF har vært engasjert av fylkeskommunen og vi har vært ute i flere kommuner og orientert, inkl. Oppegård, og har fulgt arbeidet underveis.

 

I forbindelse med saksprotokoll fra formannskapet 31.10.2018 står det «attraktiv strandsone langs Bunnefjorden under «slik vil vi ha det». Sommeren 2018 fokuserte Østlandets Blad på stengsler i strandsonen langs Bunnefjorden, bl.a. med en bildereportasje av flere gjerder i utmark som reduserte ferdselsmulighetene. Vi anbefaler at kommunen gjennom et prosjekt kartlegger og vurderer lovligheten av evt. stengsler i strandsonen. Det å fjerne ulovlige stengsler i utmarksområder i strandsonen vil gjøre det enklere å oppleve natur og drive med friluftsliv, jf forslag til mål i kommuneplanens samfunnsdel.

 

Byvekst med grønne kvaliteter – et av satsningsområdene i kommuneplanen

I kap. «Byvekst med grønne kvaliteter» fremgår det at Nordre Follo skal ta vare på naturmangfold og arters leveområde, herunder artsmangfold. Dette er foreslått gjennom bl.a. å kartlegge naturverdier, utarbeide handlingsplan for naturmangfold og utarbeide handlingsplan mot fremmede og skadelige (svartelistede) arter. Vi nevner i denne sammenheng at Fredrikstad kommune har vært en av flere pilotkommuner som har utarbeidet en slik plan nylig. Et mål ved et slikt arbeid er å få økt kompetanse på naturmangfoldet og at arbeidet med å bevare naturmangfoldet i kommunen skal bli bedre lokalt forankret. Som en del av et slikt arbeid kan det settes opp en plan for å prioritere skjøtsels- og forvaltningstiltak i planperioden, hvor det også skal fremgå hvor det foreligger kunnskapshull. Et slikt planarbeid har en tidshorisont/varighet på 8 år. Planen i Fredrikstad er nylig vedtatt. Les mer her: https://www.fredrikstad.kommune.no/kontakt-oss/organisasjon/om-kommunen/planer/alleplaner/kommunedelplan-for-naturmangfold/

 

Handlingsplan mot fremmede og skadelige (svartelistede) arter

OF støtter opp om forslag om å utarbeide en egen handlingsplan mot fremmede og skadelige (svartelistede) arter, jf forslag i planens side 17. Våre erfaringer er at svartelistet arter som rynkerose og stillehavsøsters sprer seg raskt i strandsonen og at det er behov for kartlegging og prioritere fysiske tiltak geografisk for å hindre videre spredning. Stillehavsøsters etablere seg ofte i lunere bukter som er attraktive både for friluftsbrukere og annet marint liv. Arten har knivskarpe kanter som det er lett å skjære seg på for badende. Her bør attraktive strender bl.a. mye brukt til friluftsliv prioriteres. Vi nevner at OF i 2018 ansatte en egen stillehavsøsterskoordinator som er engasjert i kartlegginger og i å organisere dugnader i Ytre Oslofjord. Arbeidet utføres i tett samarbeid med fylkeskommunene, kommuner og skjærgårdstjenesten.

 

En art som rynkerose skygger ofte ut annen viktig vegetasjon i strandsonen. Et annet problem med rynkerose er at strandsøppel ofte blåser opp i tette rynkerosekratt og fester seg/blir liggende her der det er vanskelig å fjerne. Dette er bl.a. erfaringer fra Skjærgårdstjenesten årlige strandryddinger i Oslofjorden. OF er som kjent sekretariat for Skjærgårdstjenesten.

 

Vi nevner at Vestby kommune vedtok en egen handlingsplan for bekjempelse av fremmede arter i 2015 og 2016. Vestby kommunes handlingsplan fokuserer på bekjempelse av de artene som utgjorde det største problemet, med noe oppfølging og overvåking av andre arter som er registrert. Vestby hadde valgt ut følgende prioriterte arter: kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø, parkslirekne og rynkerose. Dokumentet kan åpnes ved å trykke på vedlagt link https://www.vestby.kommune.no/index.php?id=5724568

 

Marin forsøpling

Marin forsøpling er et globalt problem som stadig vokser i omfang og som i stor grad opptar friluftslivsbrukerne. Avfall på avveie i våre hav og fjorder har sin opprinnelse fra mange ulike menneskelige aktiviteter, og det marine søppelet føres med havstrømmene på tvers av landegrenser. Konsekvensene av det marine søppelet har en rekke uheldige konsekvenser for både helse og miljø. Oppgaven med å rydde strendene for plast og annet avfall er nødvendig og viktig tiltak som engasjerer. Oslofjorden og Skagerrak får både avfall som kommer langveisfra og fra nærmiljøene. Skjærgårdstjenesten spiller en avgjørende rolle i strandryddingen, bl.a. med transport av avfallet fra holmer og skjær. Oslofjordens Friluftsråd har også engasjert seg i flere prosjekter knyttet til marin forsøpling og foruten flere strandryddingsaksjoner og kartleggingsprosjekter har vi bl.a. utarbeidet egne undervisningsopplegg for skoler knyttet til temaet. Det er viktig at kommunen setter marin forsøpling høyt på dagsorden. Det er derfor positivt at en i Nordre Follo samfunnsplan forslår å utarbeide en egen handlingsplan mot forsøpling fra plast, jf side 17 i forslag til samfunnsplan, ettersom plast utgjør en betydelig del av den marine forsøplingen i Oslofjorden.

 

Kommuneplanens arealdel

I planforslaget, som gjelder fram til 2030, er det ikke foreslått noen nye utbyggingsområder i strandsonen. De uregulerte utbyggingsområdene på Svartskog (B11-23 og N11-18 i gjeldende plan) ligger ikke innenfor prioriterte utbyggingsområder (bolig og næring). Rådmannen anbefaler å ta disse områdene ut av kommuneplanen, totalt ca 1400 dekar. OF støtter dette da områdene ikke ligger innenfor prioritert utbyggingsområde og mangler infrastruktur og tilknytning til eksisterende kollektivtransport. Dette er dessuten et svært viktig og nesten uberørt rekreasjonsområde med store kartlagte naturverdier. Dette er en sak som en rekke lokale naturvern- og friluftslivsorganisasjoner

 

Videre skal Bålerud utvikles i tråd med føringer gitt i kommuneplanen og områderegulering for Bålerud-Rødsten og Bekkenstenområdet. Det fremgår at området i dag har ca 100 boliger.

 

OF støtter ellers administrasjonens forslag om å ikke gå videre med forslag i fra grunneierforening Ljansbruket – Sjødalsstrand. Grunneierforeningen har foreslått å omdisponere flere eiendommer med eksisterende bygninger til boligformål. Området er i dag regulert til LNF1, med formål å sikre at muligheter for friluftsliv og opplevelse av natur- og kulturmiljø i kystsonen opprettholdes. OF anser at en omdisponering kan medføre store negative konsekvenser for natur- og friluftslivsinteressene i området. En omdisponering her anser vi ikke for å være i tråd med formannskapets vedtak fra oktober 2018, om en attraktiv strandsone langs Bunnefjorden.

 

OF har ellers ingen kommentarer til kommuneplanens arealdel – bestemmelser og retningslinjer.

 

Vi ønsker lykke til med det videre planarbeidet!

 

 

Med hilsen

Oslofjordens Friluftsråd

 

 

Rune Svensson

direktør

Kjetil Johannessen

                                                                                                   seniorrådgiver

 

Godkjent og elektronisk ekspedert

 

Kopi:

OF rådsmedlemmer

FNF Akershus

Akershus fylkeskommune

Fylkesmannen i Viken

OF kommentarer kommuneplan i Lier: Viktig å huske på folkehelseperspektiv, kyststier og sørge for at friluftsområder kartlegges og verdsettes.

Bakgrunn

 

Høringsdokumentene kan leses her
Lier kommune: Kommuneplanen skal rulleres

OF bistår Lier kommune med å etablere kyststi mellom Engersand og Lahellholmen. Her er Ole Bjørn Braathen (i midten) fra Buskerud botaniske forening sammen med OFs medarbeidere for å vurdere om det finnes sårbare arter i traseen.
OF bistår Lier kommune med å etablere kyststi mellom Engersand og Lahellholmen. Her er Ole Bjørn Braathen (i midten) fra Buskerud botaniske forening sammen med OFs medarbeidere for å vurdere om det finnes sårbare arter i traseen.

Dato for uttalelsen: 18 14.02.2019

Kommuneplanens samfunnsdel Lier. Kommentarer

Uttalelsen viser til  rullering av kommuneplanens samfunnsdel. OF har følgende kommentarer:

Det fremgår at planen har seks samfunnsmål, bl.a.:

Levende landskap – der innsatsområde 2 fokuserer på at fjord og grønne områder skal brukes aktivt i by- og stedsutvikling og at naturen skal være lett å ta i bruk gjennom et allsidig og attraktivt aktivitetstilbud (innsatsområde 3 der det bl.a. skal legges stor vekt på å forbedre innbyggernes tilgjengelighet til Drammensfjorden).
– Tilhørighet til bygda – der frivilligheten bidrar til å gi innbyggerne gode aktivitetstilbud (innsatsområde 2) og by- og stedsutviklingen skal bygge på Lier sin identitet (innsatsområde 3 – bl.a. knyttet til kommunens byutviklingsprosjekter langs fjorden).
Livsmestring for alle – der kommunen skal bidra til bedre helse og livssituasjon for Liunger med oppfølgingsbehov (innsatsområde 5 – der kommunen skal prioritere helsetiltak på et lavest mulig nivå)

 

Folkehelseperspektiv

OF understreker at for å forebygge dårlig helse og helseplager må man ha et folkehelseperspektiv i alle deler av kommuneplanarbeidet. Det er da viktig å se sammenhengen mellom fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv på den ene siden og forebyggende helsevern, trivsel og livskvalitet på den annen. Forskningsbaserte erfaringer viser at mindre kostnadskrevende tiltak til friluftsliv og fysisk aktivitet bedrer helsetilstanden i befolkningen vel så mye som satsing på kostnadskrevende, reparerende helsevern.
Kunnskap om betydningen av fysisk miljø for å utjevne sosiale helseforskjeller er viktig. OF er opptatt av at det finnes lavterskeltilbud som er viktig ifht en stor passiv gruppe som har problemer med å motivere seg selv til fysisk aktivitet. OF har også gode erfaringer med at friluftslivet kan virke sosialt integrerende og tilfriskende. For mange er terskelen for å delta i friluftsaktiviteter lavere enn i idretten. Tilbakemeldinger går på at det er behov for organiserte stimuleringstiltak, f. eks fellesturer for eldre, funksjonshemmede eller innvandrergrupper. Vi nevner i denne sammenheng den ressursen frivillige organisasjoner ofte er for å stimulere og aktivisere det som ellers er passive grupper – slik som eldre og psykisk og fysisk syke. OF har i samarbeid med flere kommuner og frisklivsentraler gjennomført aktivisering av disse gruppene med bl.a. vandringer bl.a. på kyststi.

 

Kommunens forslag til samfunnsmål og innsatsområder vil i stor grad være positive både med tanke på å legge til rette for tverrsektoriell fokus på folkehelse, utnytte frivilligheten og bl.a. legge bedre til rette for friluftsliv langs Drammensfjorden.

 

Kyststi

OF vil spesielt peke på behovet for å følge opp tidligere vedtak om å etablere en kyststi i Lier. OF har samarbeidet med kommunen med å etablere en kyststi sørøst i kommunen, på grensa til Røyken mellom Engersand og Lahellholmen. OF har gjort befaringer i området, gjennomført botaniske undersøkelser og forhandlet med grunneiere for ulike aktuelle traseer. Det er også foreslått en strekning som klatresti. Status for kyststiarbeidet vil sendt i egen rapport. OF ønsker at Lier kommune avklarer sin oppfatning av stiens plassering og ønsket tilrettelegging.

 

Kartlegging og verdsetting av friluftsområder

OF er usikker på hva som er status i kommunens arbeid med kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Vi understreker at dette kartleggingsarbeidet er viktig. God dokumentasjon bidrar blant annet til å:
–skape forutsigbarhet i arealplanleggingen
–unngå bit-for-bit utbygging og fragmentering
–gi grunnlag for å sikre, forbedre og videreutvikle friluftslivets ”infrastruktur”
–gi grunnlag for utarbeiding av planer for grønnstruktur, marka ol., herunder sti- og løypeplaner
–gi grunnlag for søknad om spillemidler og sikringsmidler

 

OF erfarer også at dette er en type data som er etterspurt blant private utbyggere, med tanke å ivareta viktige friluftsinteresser i tilknytning til privat reguleringsplanarbeid og som også kan bidra til at private planprosesser kan gå kjappere når utbyggere kjenner til allerede kartlagte friluftsinteresser de må ta hensyn til.

 

Vi ønsker Lier kommune lykke til med det videre planarbeidet.

Lier kommune

Samfunn og næring

Pb 205

3401 Lier

 

 

 

Deres ref.: KJAS/2017/1695                         Vår ref. -/18                            14.02.2019

 

 

 

 

Kommuneplanens samfunnsdel Lier. Kommentarer

 

Vi viser til Deres brev vedr. rullering av kommuneplanens samfunnsdel. Oslofjordens Friluftsråd (OF) har følgende kommentarer:

 

Det fremgår at planen har seks samfunnsmål, bl.a.:

 

  • Levende landskap – der innsatsområde 2 fokuserer på at fjord og grønne områder skal brukes aktivt i by- og stedsutvikling og at naturen skal være lett å ta i bruk gjennom et allsidig og attraktivt aktivitetstilbud (innsatsområde 3 der det bl.a. skal legges stor vekt på å forbedre innbyggernes tilgjengelighet til Drammensfjorden).
  • Tilhørighet til bygda – der frivilligheten bidrar til å gi innbyggerne gode aktivitetstilbud (innsatsområde 2) og by- og stedsutviklingen skal bygge på Lier sin identitet (innsatsområde 3 – bl.a. knyttet til kommunens byutviklingsprosjekter langs fjorden).
  • Livsmestring for alle – der kommunen skal bidra til bedre helse og livssituasjon for Liunger med oppfølgingsbehov (innsatsområde 5 – der kommunen skal prioritere helsetiltak på et lavest mulig nivå)

 

OF understreker at for å forebygge dårlig helse og helseplager må man ha et folkehelseperspektiv i alle deler av kommuneplanarbeidet. Det er da viktig å se sammenhengen mellom fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv på den ene siden og forebyggende helsevern, trivsel og livskvalitet på den annen. Forskningsbaserte erfaringer viser at mindre kostnadskrevende tiltak til friluftsliv og fysisk aktivitet bedrer helsetilstanden i befolkningen vel så meget som satsing på kostnadskrevende, reparerende helsevern.

Kunnskap om betydningen av fysisk miljø for å utjevne sosiale helseforskjeller er viktig. OF er opptatt av at det finnes lavterskeltilbud som er viktig ifht en stor passiv gruppe som har problemer med å motivere seg selv til fysisk aktivitet. OF har også gode erfaringer med at friluftslivet kan virke sosialt integrerende og tilfriskende. For mange er terskelen for å delta i friluftsaktiviteter lavere enn i idretten. Tilbakemeldinger går på at det er behov for organiserte stimuleringstiltak, f. eks fellesturer for eldre, funksjonshemmede eller innvandrergrupper.

Vi nevner i denne sammenheng den ressursen frivillige organisasjoner ofte er for å stimulere og aktivisere det som ellers er passive grupper – slik som eldre og psykisk og fysisk syke. OF har i samarbeid med flere kommuner og frisklivsentraler gjennomført aktivisering av disse gruppene med bl.a. vandringer bl.a. på kyststi.

 

Kommunens forslag til samfunnsmål og innsatsområder vil i stor grad være positive både med tanke på å legge til rette for tverrsektoriell fokus på folkehelse, utnytte frivilligheten og bl.a. legge bedre til rette for friluftsliv langs Drammensfjorden.

 

OF vil spesielt peke på behovet for å følge opp tidligere vedtak om å etablere en kyststi i Lier. OF har samarbeidet med kommunen med å etablere en kyststi sørøst i kommunen, på grensa til Røyken mellom Engersand og Lahellholmen. OF har gjort befaringer i området, gjennomført botaniske undersøkelser og forhandlet med grunneiere for ulike aktuelle traseer. Det er også foreslått en strekning som klatresti. Status for kyststiarbeidet vil sendt i egen rapport. OF ønsker at Lier kommune avklarer sin oppfatning av stiens plassering og ønsket tilrettelegging.

 

OF er usikker på hva som er status i kommunens arbeid med kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Vi understreker at dette kartleggingsarbeidet er viktig. God dokumentasjon bidrar blant annet til å:

–skape forutsigbarhet i arealplanleggingen

–unngå bit-for-bit utbygging og fragmentering

–gi grunnlag for å sikre, forbedre og videreutvikle friluftslivets ”infrastruktur”

–gi grunnlag for utarbeiding av planer for grønnstruktur, marka ol., herunder sti- og løypeplaner

–gi grunnlag for søknad om spillemidler og sikringsmidler

 

OF erfarer også at dette er en type data som er etterspurt blant private utbyggere, med tanke å ivareta viktige friluftsinteresser i tilknytning til privat reguleringsplanarbeid og som også kan bidra til at private planprosesser kan gå kjappere når utbyggere kjenner til allerede kartlagte friluftsinteresser de må ta hensyn til.

 

Vi ønsker Lier kommune lykke til med det videre planarbeidet.

 

 

 

Med vennlig hilsen

                                                         Oslofjordens Friluftsråd

 

 

Rune Svensson

direktør

Kjetil Johannessen

seniorrådgiver

 

Godkjent og sendt elektronisk

 

 

 

Kopi:

OF`s rådsmedlemmer i Lier

FNF Buskerud