OF frykter presedensvirkningen om kommunens vedtak i strandsonesak opprettholdes.

En hytteeier har bedt kommunen vurdere om stranda hans er å betrakte som inn- eller utmark etter Friluftsloven. Bakgrunnen var at stranda hans var brukt til bading av en privatperson mens han var på hytta. Grunneier har i utgangspunktet uttrykt at han ikke har noe i mot at folk ferdes over stranda og han har heller ikke tilsnakket er jaget bort folk i fra stranda. Foto: Saksdokumenter Færder kommune.
En hytteeier har bedt kommunen vurdere om stranda hans er å betrakte som inn- eller utmark etter Friluftsloven. Bakgrunnen var at stranda hans var brukt til bading av en privatperson mens han var på hytta. Grunneier har i utgangspunktet uttrykt at han ikke har noe i mot at folk ferdes over stranda og han har heller ikke tilsnakket er jaget bort folk i fra stranda. Hytta ligger 50 meter fra sjøen. Foto:  Saksdokumenter Færder kommune med bilde av den aktuelle strandeiendommen.

Bakgrunn

I forbindelse med teknisk hovedutvalgs behandling av en inn-/utmarkssak etter friluftsloven i tilknytning til en strandeiendom landet flertallet på at den over fire dekar store strandeiendommen var å betrakte som innmark. Flere, bl.a. OF og Tønsberg og omegn turistforening, har vært uenige i denne avgjørelsen og påpekt de negative konsekvensene dette medfører for bl.a. allmennhetens ferdsel i strandsonen i kommunen.

Utfyllende opplysninger om saken:

Dato for uttalelsen: 11. mars 2019

Vedr. formannskapets sak der allmennhetens adgang til opphold på stranden på en fritidseiendom på Treidene, Færder kommune skal opp i formannskapet. Onsdag 13. mars har formannskapet saken til behandling . 

 

Oslofjordens Friluftsråd (OF) er gjennom mediaoppslag og henvendelser gjort kjent med at kommunen har vurdert allmennhetens adgang til opphold på stranden på gårds-/bruksnr 246/16 ved Treidene. Teknisk hovedutvalg hadde  nylig saken oppe.

I denne forbindelse har rådmannen i sin saksinnstilling utredet allmennhetens adgang til opphold og ferdsel på stranden på den aktuelle eiendommen.

Rådmannen anbefalte i sin innstilling at:

– Stranden ved  vurderes som utmark der allmennheten har rett til ferdsel.
– I den tiden eiendommen er bebodd, vurderes bading og opphold på stranden å være til utilbørlig fortrengsel og ulempe for eier, og dermed i strid med friluftsloven §§ 8 og 9.
– I den tiden eiendommen åpenbart er ubebodd, vurderes bading og opphold på stranden ikke å være til utilbørlig fortrengsel og ulempe for eier, og dermed tillatt etter friluftsloven §§ 8 og 9.
– Det er en forutsetning at all ferdsel og opphold skjer i tråd med friluftslovens bestemmelser om hensynsfull ferdsel, jf. §§ 2 og 11.

 

Slik vi ser det, er dette en konklusjon som er i tråd med rettsreglene og som balanserer mellom grunneiers og allmennhetens interesser. Et flertall i teknisk hovedutvalg har valgt å se bort fra rådmannens innstilling og oppfatter eiendommens strandsone som innmark. OF mener at teknisk hovedutvalgets konklusjon ikke er i tråd med vanlig rettsoppfatning.

 

Gjeldende rettspraksis og myndighetenes anbefaling

OF har fulgt flere strandsonesaker, hvorav enkelte har vært behandlet i Høyesterett. Rådmannen har i sin saksutredning også utførlig omtalt flere av disse, bl.a. den såkalte Hvaler-saken. I Hvaler saken gikk stien 20 meter i fra hovedhuset og 7,5 meter i fra et anneks. Høyesterett konkluderte her med at anneksets og hovedhusets private sone ikke ble berørt av stien og at allmennheten her hadde ferdselsrett.  I forbindelse med Hvalersaken uttalte også Høyesterett, som det fremgår i rådmannens utredning, følgende:

 

«For allmennhetens behov for rekreasjon og friluftsliv står strandområder i en særstilling. Som følge av den store betydning slike områder har for allmennhetens friluftsliv må grunneiere som bygger i strandsonen, finne seg i å få allmennheten tettere inn på seg enn det som gjelder i områder hvor allmennhetens behov for ferdsel er mindre. Rettspraksis vektlegger særlig størrelse, terrengforhold  og eiendommens utforming».

 

I forbindelse med den aktuelle eiendommen ved Treidene ligger  hovedhuset/ fritidsbolig 50 meter i fra stranden og annekset 40 meter unna, dvs betraktelig lenger unna enn hva som var tilfellet i Hvalersaken.

 

Rådmannen har også vist til Miljøverndepartementets og Miljødirektoratets rundskriv og hjemmesider i tilknytning til friluftsloven, der de oppgir at for en gjennomsnittshytte er utgangspunktet for den private sonen ca 1 dekar. Den aktuelle eiendommen ved Treidene er på over 4 mål.

 

Hva legger flertallet i teknisk hovedutvalg til grunn i sin konklusjon?

Marianne Reuch regnes som den fremste fagperson på tolkning av Friluftsloven. I forbindelse med Friluftslovens § 20 (uttalelse om tvilsspørsmål) og rettsvirkninger av kommunens uttalelse – forholdet til forvaltningsloven, skriver hun bl.a.:

 

Uttalelser etter friluftsloven § 20 er bare av veiledende art, og den er ikke normerende for noen plikter eller rettigheter. Uttalelsen er derved ikke et enkeltvedtak etter definisjonen i forvaltningslovens §2, og uttalelsen kan heller ikke påklages. Fordi uttalelsen ikke er et enkeltvedtak, omfattes den heller ikke av begrunnelsesplikten etter forvaltningslovens § 24. Kommunen bør likevel gjøre rede for hovedtrekkene i sin vurdering.

 

Vi savner i forbindelse med teknisk hovedutvalgs konklusjon en nærmere redegjørelse for hovedtrekkene de har lagt til grunn i sin vurdering, slik Marianne Reusch anbefaler kommunen å gjøre.

 

Presedensvirkning

OF frykter også en presedensvirkning om vedtaket i teknisk hovedutvalg blir stående etter formannskapets gjennomgang. Vi anser at dette vil føre til at kommunens innbyggere får innskrenkninger i ferdselsmulighetene da strandsonen er en viktig ferdselsåre og rekreasjonsarena året rundt. Vi håper derfor at formannskapet lander på en annen konklusjon enn det teknisk hovedutvalg har gjort.

Færder kommune
v/formannskapssekretæren
Deres ref.: 18/7480                                       Vår ref. -/19                                   11.03.2019

 

 

 

 Vedr. formannskapets sak 34/19:

Allmennhetens adgang til opphold på stranden på gårds-/bruksnr 246/16

Kommende onsdag har formannskapet i sak 34/19 til behandling allmennhetens adgang til opphold og ferdsel på stranden på gårds-/bruksnr 246/16. Vi ber i denne sammenheng om at vårt brev og vår henvendelse her gjøres kjent.

Oslofjordens Friluftsråd (OF) er gjennom mediaoppslag og henvendelser gjort kjent med at kommunen har vurdert allmennhetens adgang til opphold på stranden på gårds-/bruksnr 246/16 ved Treidene. Teknisk hovedutvalg hadde som kjent nylig saken oppe.

I denne forbindelse har rådmannen i sin saksinnstilling utredet allmennhetens adgang til opphold og ferdsel på stranden på den aktuelle eiendommen. Rådmannen anbefalte i sin innstilling at:

-Stranden ved gbnr. 246/16 vurderes som utmark der allmennheten har rett til ferdsel.
– I den tiden eiendommen er bebodd, vurderes bading og opphold på stranden å være til utilbørlig fortrengsel og ulempe for eier, og dermed i strid med friluftsloven §§ 8 og 9.
– I den tiden eiendommen åpenbart er ubebodd, vurderes bading og opphold på stranden ikke å være til utilbørlig fortrengsel og ulempe for eier, og dermed tillatt etter friluftsloven §§ 8 og 9.
– Det er en forutsetning at all ferdsel og opphold skjer i tråd med friluftslovens bestemmelser om hensynsfull ferdsel, jf. §§ 2 og 11.

 

Slik vi ser det, er dette en konklusjon som er i tråd med rettsreglene og som balanserer mellom grunneiers og allmennhetens interesser. Et flertall i teknisk hovedutvalg har valgt å se bort fra rådmannens innstilling og oppfatter eiendommens strandsone som innmark. OF mener at teknisk hovedutvalgets konklusjon ikke er i tråd med vanlig rettsoppfatning.

 

Gjeldende rettspraksis og myndighetenes anbefaling

OF har fulgt flere strandsonesaker, hvorav enkelte har vært behandlet i Høyesterett. Rådmannen har i sin saksutredning også utførlig omtalt flere av disse, bl.a. den såkalte Hvaler-saken. I Hvaler saken gikk stien 20 meter i fra hovedhuset og 7,5 meter i fra et anneks. Høyesterett konkluderte her med at anneksets og hovedhusets private sone ikke ble berørt av stien og at allmennheten her hadde ferdselsrett.  I forbindelse med Hvalersaken uttalte også Høyesterett, som det fremgår i rådmannens utredning, følgende:

 

«For allmennhetens behov for rekreasjon og friluftsliv står strandområder i en særstilling. Som følge av den store betydning slike områder har for allmennhetens friluftsliv må grunneiere som bygger i strandsonen, finne seg i å få allmennheten tettere inn på seg enn det som gjelder i områder hvor allmennhetens behov for ferdsel er mindre. Rettspraksis vektlegger særlig størrelse, terrengforhold, arronder».

 

 I forbindelse med den aktuelle eiendommen ved Treidene ligger som kjent hovedhuset/ fritidsbolig 50 meter i fra stranden og annekset 40 meter unna, dvs betraktelig lenger unna enn hva som var tilfellet i Hvalersaken.

 

Rådmannen har også vist til Miljøverndepartementets og Miljødirektoratets rundskriv og hjemmesider i tilknytning til friluftsloven, der de oppgir at for en gjennomsnittshytte er utgangspunktet for den private sonen ca 1 dekar. Den aktuelle eiendommen ved Treidene er på over 4 mål.

 

Hva legger flertallet i teknisk hovedutvalg til grunn i sin konklusjon?

Marianne Reuch regnes som den fremste fagperson på tolkning av Friluftsloven. I forbindelse med Friluftslovens § 20 (uttalelse om tvilsspørsmål) og rettsvirkninger av kommunens uttalelse – forholdet til forvaltningsloven, skriver hun bl.a.:

 

Uttalelser etter friluftsloven § 20 er bare av veiledende art, og den er ikke normerende for noen plikter eller rettigheter. Uttalelsen er derved ikke et enkeltvedtak etter definisjonen i forvaltningslovens §2, og uttalelsen kan heller ikke påklages. Fordi uttalelsen ikke er et enkeltvedtak, omfattes den heller ikke av begrunnelsesplikten etter forvaltningslovens § 24. Kommunen bør likevel gjøre rede for hovedtrekkene i sin vurdering.

 

Vi savner i forbindelse med teknisk hovedutvalgs konklusjon en nærmere redegjørelse for hovedtrekkene de har lagt til grunn i sin vurdering, slik Marianne Reusch anbefaler kommunen å gjøre.

 

Presedensvirkning

OF frykter også en presedensvirkning om vedtaket i teknisk hovedutvalg blir stående etter formannskapets gjennomgang. Vi anser at dette vil føre til at kommunens innbyggere får innskrenkninger i ferdselsmulighetene da strandsonen er en viktig ferdselsåre og rekreasjonsarena året rundt. Vi håper derfor at formannskapet lander på en annen konklusjon enn det teknisk hovedutvalg har gjort.

 

Med vennlig hilsen

                                                                       Oslofjordens Friluftsråd

 

Rune Svensson

direktør

Kjetil Johannessen

seniorrådgiver
Godkjent og sendt elektronisk

 

Kopi:

OF`s rådsmedlemmer i Færder

FNF Vestfold

Oslofjordprisen til Vigdis Myhre

Vigdis Myhre tildeles Oslofjordprisen for 2019 for hennes innsats for Kystleden i Oslofjorden.

Vigdis Myhre er tildelt Oslofjordprisen for 2019. Foto: Yngvar Halvorsen
Vigdis Myhre er tildelt Oslofjordprisen for 2019. Foto: Yngvar Halvorsen

Vigdis Myhre tildeles Oslofjordprisen for sitt mangeårige arbeid i Gokstad Kystlag med særlig engasjement for kystledarbeidet. Vigdis har vært med i Gokstad kystlag fra kystlagets oppstart tidlig på 90-tallet. Hun har vært sentral i hele denne perioden, og er fortsatt aktiv som pådriver og støttespiller. Vigdis er en som «alltid er der» og får tingene gjort av store og små oppgaver.

Hun tok tidlig tak i kystledhytta «Drengestua» på Gokstadholmen, og var en pådriver for å få hytta inn i et samarbeid med Oslofjordens Friluftsråd. Gjennom kystlaget har hun i flere år vært en drivkraft i kystledarbeidet, i flere år har hun også ledet arbeidslaget kystled. Drengestua på Gokstadholmen var den første kystledhytta i Vestfold, og Vigdis sitt engasjement og stå-på-vilje for å gjøre denne hytta til kystledhytte var med på å etablere tanken om flere hytter i fylket.

Vigdis har vært sentral i samarbeidet mellom Gokstad kystlag og Oslofjordens Friluftsråd. Vinneren er et eksempel på en ildsjel som «alltid er der» og som støtter opp om foreningens arbeid, uten behov for selv å stå i fremste rekke. Hun har alltid ordnet opp, både formelt og uformelt. Vigdis ser og tar tak i det som skal gjøres, og får det gjort. Hun har godt humør og en god replikk til de rundt seg. Når hun starter noe, fullfører hun.

Slike ildsjeler er en bærebjelke i det frivillige arbeid, og nødvendige og gode bindeledd mellom frivillig innsats og det offentlige. Oslofjordens Friluftsråd takker Vigdis for sitt engasjement og bidrag for kystleden i Vestfold og i Oslofjorden.

Drengestua på Gokstadholmen i Sandefjord. Dette er den første kystledhytta i Vestfold. Vigdis Myhre gjorde en betydelig innsats for å etablere kystleden i fylket. Foto: OF
Drengestua på Gokstadholmen i Sandefjord. Dette er den første kystledhytta i Vestfold. Vigdis Myhre gjorde en betydelig innsats for å etablere kystleden i fylket. Foto: OF.

Fra "stengedugnad" på Gokstadholmen i høst. Fra venstre: Dagrun Halvorsen, Vigdis Myhre og Astri Marie Bjønnes på plattingen foran båthuset på Gokstadholmen. Foto: Terje H. Larsen
Fra «stengedugnad» på Gokstadholmen i høst. Fra venstre: Dagrun Halvorsen, Vigdis Myhre og Astri Marie Bjønnes på plattingen foran båthuset på Gokstadholmen. Foto: Terje H. Larsen

Oslofjord-prisen

-Oslofjordprisen er opprettet av Oslofjordens Friluftsråd. Formålet med å dele ut prisen er å sette fokus på den frivillige innsatsen og skape engasjement rundt frivillig arbeid innenfor friluftslivet.

– Alle kan foreslå kandidater. OFs styre avgjør hvem som skal motta prisen, hva erkjentlighetsgaven skal inneholde og frist for innsendelse av forslag. Mottaker av prisen gis også et diplom.

– Prisen kan tildeles enkeltpersoner, grupper av personer, foreninger eller virksomheter.

– Vilkåret for å bli tildelt prisen er at mottaker har gjort en ekstraordinær innsats for friluftslivet i en eller flere av OFs medlemskommuner. Den ekstraordinære innsats kan gjelde praktisk arbeid, aktivisering, nyskapning, informasjon eller andre bidrag som har styrket vilkårene for utøvelse av friluftslivet på en bemerkelsesverdig måte i OFs medlemskommuner.

– Som hovedregel deles prisen ut hvert år. Tildelingen skal fortrinnsvis skje på OFs årsmøter.

Oslofjordens Friluftsråd ønsker å invitere alle som er involvert i strandrydding til et regionalt samarbeids- og erfaringsverksted for Oslofjordregionen i uke 10, 2019.

Arrangeres i samarbeid med:

Logo SkjærgårdstjenestenRen Oslofjord

Workshop Marin forsøpling 2019 er knutepunktet for:

•  Planlegging og koordinering
•  Faglig påfyll og informasjonsdeling
•  Inspirasjon
•  Nettverksbygging
•  Mobilisering

Oslofjordens Friluftsråd kopierer dermed suksessen fra i fjor, men med et sterkere lokalt fokus. Arrangementet er ment for alle frivillige organisasjoner som jobber med marin forsøpling.

Det avholdes fire Workshops i Oslofjordregionen. Hold av datoen for ditt kjerneområde:

 

• Vestfold:  4. mars. Kl. 11 – 17 «Bydelshuset» i Tønsberg.
• Indre Oslofjord:  5. mars. Kl. 11 – 17 «Vennskapen» i Asker.
• Østfold:  6. mars. Kl. 11 – 17 «Quality Hotel» i Fredrikstad.
• Drammensfjorden:  7.mars. Kl. 11 – 17 «Skur 1» i Drammen.  Kart

Foreløpig agenda og tidsskjema:

11:00 – 12:00: Lunsj
12:00 – 14:30: Fra scenen:
* Rovpartner – om 94% som ligger på havets bunn.
* Hold Norge Rent – rapport 2018 og visjon 2019.
* Sikkerhet og beste metode for rydding.
* Vrakbåter og «Lekter 2020».
14:30 – 16.30: Samtaler og samarbeid:
* Renovasjons-bransjen om levering/henting.
* Sette rydding på kartet (bokstavelig talt).
* Innspill – diskusjon – forslag.
* Micro- og småplast.
16:30: Vi runder av og avslutter.

Workshopen skal:

• Dyrke en samarbeidsarena der det jobbes i fellesskap for å få en effektiv strandrydding som dekker mest mulig av Oslofjordens strandlinjer.
• Legge hovedlinjene for en flott, innholdsrik og koordinert strandryddeuke i mai 2019.
• Sikre samhandling, organisering og gjennomføring av tiltak på regionalt og lokalt nivå gjennom resten av året.

Mer informasjon og detaljert program for Workshops blir sendt ut om noen uker.

Gjør deg klar for Workshop Marin Forsøpling!

Arrangementet er en del av prosjektet «Ren Oslofjord» og er støttet av Miljødirektoratet.

Økonomikonsulent

Har du lyst til å bli med teamet for ivaretar Oslofjorden og fremmer friluftslivet i regionen? Vi har ledig stilling som økonomikonsulent. Som økonomiansvarlig vil du jobbe med regnskap, lønn, budsjettarbeid, rapportering og årsregnskap.

 

Arbeidsgiver: Oslofjordens Friluftsråd

Tittel: Økonomikonsulent

Sted: Slemmestad

Søknadsfrist: 1. mars 2019

Varighet: Fast

Sentrale oppgaver:
– Regnskap og lønn fra A-Å.
– Prosjektregnskap.
– Ansvar for utarbeiding av budsjett -og oppfølging i samarbeid med direktør.
– Årsregnskap

Kvalifikasjoner:
– Høyere økonomisk utdanning.
– God erfaring med Visma Business og Visma Lønn
– Erfaring med prosjektregnskap.


Personlige egenskaper:
– Er strukturert, ryddig og ansvarsfull.
– Har gode samarbeids- og kommunikasjons- og evne til problemløsning.
– Har organisasjon- og systemforståelse.
– Interesse for utvikling av systemer og rutiner.

Vi tilbyr:
– Varierende og utfordrende arbeidsoppgaver i et hyggelig miljø.
– Lønn og avtalevilkår som i kommunal sektor.


Søknad

Søknad sendes oslofjf@online.no og merkes økonomikonsulent.
Spørsmål om stillingen rettes til Line Wam Johannesen mobil 92 827767
eller direktør Rune Svensson, 90 56 96 22.

Oslofjordens Friluftsråd

Oslofjordens Friluftsråd (OF) er en interesseorganisasjon for friluftsliv. OF vokser sterkt med flere friområder, kystledhytter, kyststier, aktivitetstilbud, tilbud til småbåter, prosjekter i folkehelse, marin forsøpling, skjøtsel og mye annet. OFs mål er å øke tilgang til fjorden og tilrettelegge for friluftsliv i kommunene fra Halden til Larvik.  Arbeidsmiljøet er veldig bra med engasjerte medarbeidere.

Denne saken viser til Buskerud fylkeskommunes plan for lokalisering av ny tømmerhavn. OF mener det er viktig å finne områder som allerede er bygd ned og at friluftsliv og rekreasjon blir en del av det videre planarbeidet.

Bakgrunn

Fylkestinget i Buskerud har besluttet i  å igangsette en regional plan for lokalisering av tømmerhavn. Bakgrunnen for beslutningen er skognæringens behov for langsiktig lokalisering av tømmerhavn i Drammensregionen. Skognæringens behov veies mot samfunnets andre planer og behov for areal i området. Det er disse avveiningene og mulige løsninger som skal gjøres i den regionale planen.

Les mer om planene på Buskerud fylkeskommunes sider

 

Bakgrunnen for planarbeidet er skogbruksnæringens behov for langsiktig lokalisering av tømmerhavn i Drammensregionen. Tømmerhavnen er i dag lokalisert på Lierstranda, der den foreløpig har anledning til å drive fram til 2022.  Området dagens tømmerhavn ligger i er planlagt transformert til et nytt utbyggingsområde (Fjordbyen), med høy utnyttelse til bolig og næring.

 

I beskrivelsen av hva som skal vurderes inngår bl.a.:

trafikkbelastning
-område tilknyttet havn må være på minimum 15 dekar og det er også ønske om plass til et baklager med areal 25-30 dekar.
– mulighet for kobling til jernbane er ønskelig men ikke avgjørende
– kaifront bør være like lang som båter som ankommer, dvs 100-120 meter. Ønskelig med opptil 200 meter lang kaifront.
– farled og dybde. Det er på sikt aktuelt å ta høyde for båter opp til 30-40.000 tonn, kaifront må da ha dybde 7 meter, men helst 14 meter.

OFs rolle som høringsinstans

Vi har lagt til grunn OFs vedtekter og våre planretningslinjer til grunn for OFs uttalelse.

I OF s formålsparagraf (§ 1) heter det:

OF er et frivillig samarbeidsorgan for kommuner og fylkeskommuner samt foreninger og organisasjoner, for forvaltning av friluftsressurser, fremme av friluftslivet og vern av natur ved Oslofjorden.

I § 2, arbeidsoppgaver, heter det at Oslofjordens Friluftsråd skal arbeide for: 
1. Vern av helheten i naturmiljøet i Oslofjorden og omliggende strandområder og fremme av et friluftsliv som ivaretar dette hensyn.
2. Sikring av strender og andre arealer ved Oslofjorden til bruk for alle.
3. Bedre vilkår for friluftsliv ved fjorden, herunder forvaltning av friluftsarealer.

 

I OFs planretningslinjer som senest ble revidert på OFs årsmøte 2017 heter det bl.a i forbindelse med trafikkhavner:

 

OF ønsker ikke at fremtidig havneutbygging og utvidelser skjer på bekostning av naturvern- og friluftsinteresser. En bør søke å bruke allerede nedbygde sjøfronter (eks. tidligere industriområder) i forbindelse med en havneetablering. Eksisterende havnearealer må utnyttes mest mulig rasjonelt sammen med ledig kapasitet her. Ved frigjøring av havnearealer til andre formål skal kaiarealene gjøres tilgjengelig for allmennheten.

 

I planretningslinjene heter det også at ved alle tiltak i strandsonen må det tas hensyn til biologisk mangfold og kulturminner.

Rekkevidden av denne saken går langt ut over OFs vedtatte vedtekter og planretningslinjer, men dette legges til grunn for OFs behandling.

Dato for uttalelsen: 6. fabruar 2019

Tømmerhavna som i dag er på Lierstranda er planlagt flyttet. Gullaugodden, Lier, Holmen, Drammen, Juve, Svelvik, Bekkestranda (Langdokk), Sande og Mulvika, Holmestrand er steder etter en utsiling fortsatt er aktuelle.  Vi har uttalt oss om konsekvensene for friluftslivet.

 

Uttalelsene viser til Buskerud fylkeskommunes regionale plan for lokalisering av tømmerhavn.

 

I høringsdokumentet er det seks områder som er foreslått tatt med videre i en foreløpig vurdering:

Storsand sandtak, Hurum

Området er avsatt til nåværende småbåthavn og kombinert bebyggelse og anleggsformål, samt framtidig småbåthavn. Det framgår at det er nok areal i området og ingen umiddelbare interessekonflikter.

OF har fulgt flere planprosesser for sandtaket det siste tiåret. I denne forbindelse har vi påpekt viktigheten av å legge en kyststi gjennom området langs sjøen.

200-300 meter nord for Storsand sandtak ligger de statlige sikrete friområdene Kinnartangen og Sandspollen (totalt 500 dekar), et område som er intensivt brukt og nasjonalt viktig.

300 meter øst for området ligger Storskjær naturreservat, et viktig hekkeområde for sjøfugl. Ved bl.a. evt. utfyllinger i sjø er i denne forbindelse viktig å utrede konsekvenser for sjøfugl. Storskjær naturreservat ble opprett i 1978 med bakgrunn i å bevare skjærets rike fugleliv, jf § 2 i https://lovdata.no/dokument/MV/forskrift/1978-12-15-42. I verneforskriften fremgår det at vernet gjelder 50 meter ut i sjøen fra skjæret. Med over 211 ulike hekkende par sjøfugl av 9 ulike arter i 2015 er Storskjær en av de rikeste og største sjøfuglkoloniene i denne delen av Oslofjorden (Drøbakssundet/Vestfjorden). Skjæret har i denne delen av Oslofjorden flest par med grå- og sildemåke, hhv 83 og 60 par, noe sjøfugltellinger utført av Norsk Ornitologisk Forening i 2015 viser: nofoa.no/download.php?file=Upload/Brukerfiler/dokumenter/dok_8184_0.pdf
I tillegg hekket i 2015 54 par med ærfugl på skjæret, dvs en av de største ærfuglkoloniene i denne delen av Oslofjorden.

Forslaget kan være negativt for naturvern- og friluftsinteressene i området. Om en velger å gå videre med forslaget er det viktig med en grundig konsekvensutredning der bl.a. tema friluftsliv, naturmangfold/naturvern og landskap inngår. Konsekvenser av støy i en anleggs- og driftsfase bør også utredes.

 

Gullaugodden, Lier

Gullaugodden er avsatt til framtidig bebyggelse, friområde og båthavn. Et tidligere industriområde som har vært vurdert som mulig lokalitet for nytt sykehus. Sykehuset er nå besluttet lagt til Brakerøya.

OF har fulgt flere planprosesser for området og har i denne sammenheng påpekt viktigheten av å avsette tilstrekkelig med areal til grøntstruktur og friområde (inkl. kyststi) langs sjøen.

Like nord for Gullaugodden ligger Linnesstranda naturreservat, et brakkvannsdelta i utløpet av Lierelva med nasjonal verdi. I reservatet er det flere sjeldne naturtyper, et stort antall plantearter og et rikt fugleliv. Området er i fra før utsatt for påvirkning og press i fra omkringliggende arealer.

Vår foreløpige vurdering er at en ny tømmerhavn med stor aktivitet på Gullaugodden kan komme i konflikt med nasjonalt viktig verneområde, noe som følgelig er viktig å utrede om området tas med i en videre prosess. Konsekvenser for temaer som friluftsliv og landskap må utredes. Konsekvenser av støy i en anleggs- og driftsfase bør også utredes.

Holmen, Drammen

Området er avsatt til nåværende havn samt framtidig havn. Det er regulert med en utvidelse av eksisterende havn. Forutsetter sambruk med Drammen havn. Det er allerede jernbanespor, i havneområdet. I 2018 var et revidert planforslag for området ute til høring. Revidert plan inneholdt forslag om å fylle ut 260 dekar i sjø. Konflikter knyttet til verneinteresser og naturmangfold er i stor alt klargjort gjennom nylig gjennomført konsekvensutredning og reguleringsplanarbeid.

Vi anser at en ny tømmerhavn på Holmen vil medføre relativt få konsekvenser for friluftslivet. OF anbefaler at Holmen utredes nærmere som et alternativ til en ny tømmerhavn.

Svelvikveien (ved Juve), Svelvik

Området er i plan avsatt til nåværende næringsbebyggelse og nåværende friluftsområde. I saksutredningen fremgår det at den største utfordringen i området er fylkesveien som ligger tett på sjøen. Så vidt vi erfarer vil en evt. framtidig bruk av dette området medføre behov for utsprengning og utfylling i sjø for å få tilstrekkelig med areal.

Området er i dag et lokalt viktig friluftsområde, benyttet til bading og fritidsfiske, bl.a. med besøkende i fra Drammen.

Nord for området inngår en stor og svært viktig undervanns-/brakkseng bl.a. med truete kransalger. Det fremgår i Naturbase (ID nr BM00078206) at brakkvannsengers status er sterkt/kritisk truet. Lokaliteten har fått verdi A.

OF stiller spørsmål til om dagens veinett til og fra området er godt nok.

Om en velger å gå videre med alternativet må konsekvenser knyttet til landskap, friluftsliv og naturverninteresser og samferdsel utredes. Konsekvenser av støy i en anleggs- og driftsfase bør også utredes.

Bekkestranda (Langdokk), Sande

Området er i kommuneplanen avsatt til næringsvirksomhet, friområde, småbåthavn og friluftsområde. Det fremgår at det er utfordringer knyttet til bruk av området pga bratt terreng og fylkesveien som går gjennom området. Det vil kreves store uttak av masser for å få nødvendig areal.

Strandsonen er mye brukt til bl.a. bading og fritidsfiske. Like nord for Langdokk ligger også et regionalt viktig og mye brukt friområde; Bekkestranda. Kommersøya, er et statlig sikret og nasjonalt viktig friområde og en mye brukt båtutfartsøy som ligger 700 meter sør for Langdokk.

Bekkeskjæret sjøfuglvernområde ligger ca 700 meter nord for Langdokk. Holmen er en viktig hekkelokalitet for sjøfugl. Innerst i Sandebukta ligger også Sandebukta landskapsvernområde og dyrefredningsområde, et nasjonalt viktig våtmarksområde med mye våtmarksfugl hele året.

Det er også kartlagt en 90 dekar stor og tett sammenhengende ålegresseng 2-300 meter nord for Langdokk. Ålegressenga har i Naturbase fått status svært viktig (ID i Naturbase BM00058856) bl.a. med bakgrunn i at den er dobbel så stor som kravet til å være en nasjonalt viktig forekomst. Området øst for dagens brudd er kartlagt som er viktig vekstområdet for rødlistearten barlind, en art av særlig stor forvaltningsinteresse.

Landskapsmessig vil en tømmerhavn i området medføre et større irreversibelt inngrep gjennom en nødvendig utvidelse av dagens gamle steinbrudd.

Ut ifra friluftslivs- og naturverninteresser og av landskapshensyn vil vi fraråde at en går videre med dette alternativet. Velger en likevel å gå videre med forslaget må konsekvenser for landskap og viktige friluftslivs- og naturverninteresser til lands og til vanns i og ved området utredes. Konsekvenser av støy i en anleggs- og driftsfase bør også utredes.

Mulvika, Holmestrand

Området ligger i tilknytning til Felleskjøpets område i Mulvika, sør for Holmestrand. Landområdet er avsatt til framtidig kombinert bebyggelse og anleggsformål samt framtidig småbåthavn. Det framgår at arealet på land er for lite og at det er behov for å fylle ut areal i sjø om en skal gå videre med dette alternativet.

Felleskjøpets eiendom grenser i nord mot det intensivt benyttede friområdet Hagemannsparken. Mulvika er også et populært område for oppankring av fritidsbåter i sommerhalvåret, særlig ved kraftig pålandsvær. Flere titalls båter kan da ligge ute i Mulvika. Dette har vi tatt opp i forbindelse med våre kommentarer til øvrige planer i området tidligere. I dag brukes forøvrig den søndre delen av strandsonen av fritidsfiskere.

En del av Hagemannsparken, som grenser inn mot Felleskjøpets eiendom, inngår i Naturbase som en viktig naturtype (ID nr. BN00090167) bl.a. med flere store og hule eiketrær – en utvalgt naturtype.
Mulvika har i Re kommunes arealplan status som spesialområde naturvern og er et viktig rasteområde for våtmarksfugl. Det er både sør og nord for Felleskjøpet registrert to store sammenhengende ålegressamfunn som er klassifisert som svært viktig i Naturbasen (ID i Naturbase BM00058845). I Mulvika er det også registrert en regionalt viktig strandeng og strandsump forekomst (ID i Naturbase BN00019831).
Mulvika har tidligere vært vurdert i forbindelse med verneplanutkast for våtmark i Vestfold.
Så vidt vi er kjent med inngår området i et nytt forslag om supplerende vern som fylkesmannen i Vestfold og Telemark i øyeblikket holder på med å utarbeide og snarlig vil oversende Miljødirektoratet.

En tømmerhavn ved Mulvika kan medføre negative konsekvenser for naturverninteressene i området og også være negativt for landskap og friluftsliv. Velger en å gå videre med forslaget må konsekvenser for landskap og viktige friluftslivs- og naturverninteresser til lands og til vanns i og ved området utredes. Konsekvenser av støy i en anleggs- og driftsfase bør også utredes jf bl.a. Hagemannsparken som ligger tett inn mot området.

Annet:

I forbindelse med videre planprosess er OF i høringsdokumentet foreslått oppført som en av flere naturvern- og friluftslivsorganisasjoner som ønskes som deltaker i et referanseforum, noe vi er positive til.

Erfaringsmessig er dette en sak som vil engasjere et bredt publikum, både fastboende, hytteeiere og friluftsbrukere. Vi understreket derfor i vårt innspill til planoppstart 07.12.2018 viktigheten av å gå bredt ut og informere både aktuelle kommuner og innbyggere. Dette synes å være godt ivaretatt i forslag til planprogram. Det kan likevel syns å ha vært en glipp underveis ettersom Sande kommunes ordfører nylig kontaktet oss og meldte at de ikke var informert om høringsdokumenter og prosess.

Buskerud fylkeskommune
Utviklingsavdelingen
Pb 3563
3007 Drammen
Deres ref.: 2018/9424-73 Vår ref.: 358/18 KJ 06.02.2019

Regional plan for lokalisering av tømmerhavn. Kommentarer til planoppstart og planprogram

Oslofjordens Friluftsråd (OF) viser til Buskerud fylkeskommunes regionale plan for lokalisering av tømmerhavn. OF har fått utsatt høringsfrist etter avtale med Anette Olshausen i Buskerud fylkeskommune.

Bakgrunn for planarbeidet
Bakgrunnen for planarbeidet er skogbruksnæringens behov for langsiktig lokalisering av tømmerhavn i Drammensregionen. Tømmerhavnen er i dag lokalisert på Lierstranda, der den foreløpig har anledning til å drive fram til 2022. Området dagens tømmerhavn ligger i er planlagt transformert til et nytt utbyggingsområde (Fjordbyen), med høy utnyttelse til bolig og næring.

I kap. 4.2. i forslag til planprogram, i beskrivelsen av hva som skal vurderes inngår bl.a.:

-trafikkbelastning
-område tilknyttet havn må være på minimum 15 dekar og det er også ønske om plass til et baklager med areal 25-30 dekar.
– mulighet for kobling til jernbane er ønskelig men ikke avgjørende
-kaifront bør være like lang som båter som ankommer, dvs 100-120 meter. Ønskelig med opptil 200 meter lang kaifront.
– farled og dybde. Det er på sikt aktuelt å ta høyde for båter opp til 30-40.000 tonn, kaifront må da ha dybde 7 meter, men helst 14 meter.

Det fremgår at utredningsområdet er mer omfattende enn det som til slutt vil bli definert som plangrense og planområde. Dette for å sikre all relevant kunnskap i og omkring planområdet (influensområdet). Det har derfor vært sett nærmere på områder utover Buskerud fylkesgrense, dvs Nordre Vestfold (Re, Holmestrand, Sande, Svelvik) og også i Akershus (Asker).

OF har følgende kommentarer til planoppstart og planprogram:

OFs rolle som høringsinstans
Vi har lagt til grunn OFs vedtekter og våre planretningslinjer til grunn for OFs uttalelse.
I OF s formålsparagraf (§ 1) heter det:

OF er et frivillig samarbeidsorgan for kommuner og fylkeskommuner samt foreninger og organisasjoner, for forvaltning av friluftsressurser, fremme av friluftslivet og vern av natur ved Oslofjorden.
I § 2, arbeidsoppgaver, heter det at Oslofjordens Friluftsråd skal arbeide for:
1. Vern av helheten i naturmiljøet i Oslofjorden og omliggende strandområder og fremme av et friluftsliv som ivaretar dette hensyn.
2. Sikring av strender og andre arealer ved Oslofjorden til bruk for alle.
3. Bedre vilkår for friluftsliv ved fjorden, herunder forvaltning av friluftsarealer.

I OFs planretningslinjer som senest ble revidert på OFs årsmøte 2017 heter det bl.a i forbindelse med trafikkhavner:

OF ønsker ikke at fremtidig havneutbygging og utvidelser skjer på bekostning av naturvern- og friluftsinteresser. En bør søke å bruke allerede nedbygde sjøfronter (eks. tidligere industriområder) i forbindelse med en havneetablering. Eksisterende havnearealer må utnyttes mest mulig rasjonelt sammen med ledig kapasitet her. Ved frigjøring av havnearealer til andre formål skal kaiarealene gjøres tilgjengelig for allmennheten.

I planretningslinjene heter det også at ved alle tiltak i strandsonen må det tas hensyn til biologisk mangfold og kulturminner.
Rekkevidden av denne saken går langt ut over OFs vedtatte vedtekter og planretningslinjer, men dette legges til grunn for OFs behandling.

OF har følgende kommentarer til planoppstart og planprogram:

Ut ifra COWI-rapporter og lokal kunnskap er 18 lokaliteter gjennomgått. I en foreløpig vurdering har Buskerud fylkeskommune vurdert å ta ut/fjerne følgende områder:
– Bjerkåsholmen, Asker
– Slemmestad sentrum, Røyken
– Sætre, Hurum
– Sødra Cell- Tofte, Hurum
– Folakroken, Røyken
– Lahellholmen, Røyken
– Gilhusbukta, Lier
– Lierstranda, Lier
– Solumsbukta, Drammen
– Tørrkopp, Svelvik
– Hydro, Holmestrand
– Snekkestad, Re

OF støtter i all hovedsak dette og argumentene som er lagt til grunn, bl.a. av hensyn til landskap, natur- og friluftsinteresser og ikke minst praktiske årsaker bl.a. knyttet til pågående /vedtatte planer og begrenset areal.
I høringsdokumentet er det seks områder som er foreslått tatt med videre i en foreløpig vurdering:
Storsand sandtak, Hurum
Området er avsatt til nåværende småbåthavn og kombinert bebyggelse og anleggsformål, samt framtidig småbåthavn. Det framgår at det er nok areal i området og ingen umiddelbare interessekonflikter.

OF har fulgt flere planprosesser for sandtaket det siste tiåret. I denne forbindelse har vi påpekt viktigheten av å legge en kyststi gjennom området langs sjøen.

200-300 meter nord for Storsand sandtak ligger de statlige sikrete friområdene Kinnartangen og Sandspollen (totalt 500 dekar), et område som er intensivt brukt og nasjonalt viktig.

300 meter øst for området ligger Storskjær naturreservat, et viktig hekkeområde for sjøfugl. Ved bl.a. evt. utfyllinger i sjø er i denne forbindelse viktig å utrede konsekvenser for sjøfugl. Storskjær naturreservat ble opprett i 1978 med bakgrunn i å bevare skjærets rike fugleliv, jf § 2 i https://lovdata.no/dokument/MV/forskrift/1978-12-15-42. I verneforskriften fremgår det at vernet gjelder 50 meter ut i sjøen fra skjæret. Med over 211 ulike hekkende par sjøfugl av 9 ulike arter i 2015 er Storskjær en av de rikeste og største sjøfuglkoloniene i denne delen av Oslofjorden (Drøbakssundet/Vestfjorden). Skjæret har i denne delen av Oslofjorden flest par med grå- og sildemåke, hhv 83 og 60 par, noe sjøfugltellinger utført av Norsk Ornitologisk Forening i 2015 viser: nofoa.no/download.php?file=Upload/Brukerfiler/dokumenter/dok_8184_0.pdf
I tillegg hekket i 2015 54 par med ærfugl på skjæret, dvs en av de største ærfuglkoloniene i denne delen av Oslofjorden.

Forslaget kan være negativt for naturvern- og friluftsinteressene i området. Om en velger å gå videre med forslaget er det viktig med en grundig konsekvensutredning der bl.a. tema friluftsliv, naturmangfold/naturvern og landskap inngår. Konsekvenser av støy i en anleggs- og driftsfase bør også utredes.

Gullaugodden, Lier
Gullaugodden er avsatt til framtidig bebyggelse, friområde og båthavn. Et tidligere industriområde som har vært vurdert som mulig lokalitet for nytt sykehus. Sykehuset er nå besluttet lagt til Brakerøya.

OF har fulgt flere planprosesser for området og har i denne sammenheng påpekt viktigheten av å avsette tilstrekkelig med areal til grøntstruktur og friområde (inkl. kyststi) langs sjøen.

Like nord for Gullaugodden ligger Linnesstranda naturreservat, et brakkvannsdelta i utløpet av Lierelva med nasjonal verdi. I reservatet er det flere sjeldne naturtyper, et stort antall plantearter og et rikt fugleliv. Området er i fra før utsatt for påvirkning og press i fra omkringliggende arealer.

Vår foreløpige vurdering er at en ny tømmerhavn med stor aktivitet på Gullaugodden kan komme i konflikt med nasjonalt viktig verneområde, noe som følgelig er viktig å utrede om området tas med i en videre prosess. Konsekvenser for temaer som friluftsliv og landskap må utredes. Konsekvenser av støy i en anleggs- og driftsfase bør også utredes.
Holmen, Drammen
Området er avsatt til nåværende havn samt framtidig havn. Det er regulert med en utvidelse av eksisterende havn. Forutsetter sambruk med Drammen havn. Det er allerede jernbanespor, i havneområdet. I 2018 var et revidert planforslag for området ute til høring. Revidert plan inneholdt forslag om å fylle ut 260 dekar i sjø. Konflikter knyttet til verneinteresser og naturmangfold er i stor alt klargjort gjennom nylig gjennomført konsekvensutredning og reguleringsplanarbeid.

Vi anser at en ny tømmerhavn på Holmen vil medføre relativt få konsekvenser for friluftslivet. OF anbefaler at Holmen utredes nærmere som et alternativ til en ny tømmerhavn.
Svelvikveien, Svelvik
Området er i plan avsatt til nåværende næringsbebyggelse og nåværende friluftsområde. I saksutredningen fremgår det at den største utfordringen i området er fylkesveien som ligger tett på sjøen. Så vidt vi erfarer vil en evt. framtidig bruk av dette området medføre behov for utsprengning og utfylling i sjø for å få tilstrekkelig med areal.

Området er i dag et lokalt viktig friluftsområde, benyttet til bading og fritidsfiske, bl.a. med besøkende i fra Drammen.

Nord for området inngår en stor og svært viktig undervanns-/brakkseng bl.a. med truete kransalger. Det fremgår i Naturbase (ID nr BM00078206) at brakkvannsengers status er sterkt/kritisk truet. Lokaliteten har fått verdi A.

OF stiller spørsmål til om dagens veinett til og fra området er godt nok.

Om en velger å gå videre med alternativet må konsekvenser knyttet til landskap, friluftsliv og naturverninteresser og samferdsel utredes. Konsekvenser av støy i en anleggs- og driftsfase bør også utredes.
Langdokk, Sande
Området er i kommuneplanen avsatt til næringsvirksomhet, friområde, småbåthavn og friluftsområde. Det fremgår at det er utfordringer knyttet til bruk av området pga bratt terreng og fylkesveien som går gjennom området. Det vil kreves store uttak av masser for å få nødvendig areal.

Strandsonen er mye brukt til bl.a. bading og fritidsfiske. Like nord for Langdokk ligger også et regionalt viktig og mye brukt friområde; Bekkestranda. Kommersøya, er et statlig sikret og nasjonalt viktig friområde og en mye brukt båtutfartsøy som ligger 700 meter sør for Langdokk.

Bekkeskjæret sjøfuglvernområde ligger ca 700 meter nord for Langdokk. Holmen er en viktig hekkelokalitet for sjøfugl. Innerst i Sandebukta ligger også Sandebukta landskapsvernområde og dyrefredningsområde, et nasjonalt viktig våtmarksområde med mye våtmarksfugl hele året.
Det er også kartlagt en 90 dekar stor og tett sammenhengende ålegresseng 2-300 meter nord for Langdokk. Ålegressenga har i Naturbase fått status svært viktig (ID i Naturbase BM00058856) bl.a. med bakgrunn i at den er dobbel så stor som kravet til å være en nasjonalt viktig forekomst. Området øst for dagens brudd er kartlagt som er viktig vekstområdet for rødlistearten barlind, en art av særlig stor forvaltningsinteresse.

Landskapsmessig vil en tømmerhavn i området medføre et større irreversibelt inngrep gjennom en nødvendig utvidelse av dagens gamle steinbrudd.

Ut ifra friluftslivs- og naturverninteresser og av landskapshensyn vil vi fraråde at en går videre med dette alternativet. Velger en likevel å gå videre med forslaget må konsekvenser for landskap og viktige friluftslivs- og naturverninteresser til lands og til vanns i og ved området utredes. Konsekvenser av støy i en anleggs- og driftsfase bør også utredes.
Mulvika, Holmestrand
Området ligger i tilknytning til Felleskjøpets område i Mulvika, sør for Holmestrand. Landområdet er avsatt til framtidig kombinert bebyggelse og anleggsformål samt framtidig småbåthavn. Det framgår at arealet på land er for lite og at det er behov for å fylle ut areal i sjø om en skal gå videre med dette alternativet.

Felleskjøpets eiendom grenser i nord mot det intensivt benyttede friområdet Hagemannsparken. Mulvika er også et populært område for oppankring av fritidsbåter i sommerhalvåret, særlig ved kraftig pålandsvær. Flere titalls båter kan da ligge ute i Mulvika. Dette har vi tatt opp i forbindelse med våre kommentarer til øvrige planer i området tidligere. I dag brukes forøvrig den søndre delen av strandsonen av fritidsfiskere.

En del av Hagemannsparken, som grenser inn mot Felleskjøpets eiendom, inngår i Naturbase som en viktig naturtype (ID nr. BN00090167) bl.a. med flere store og hule eiketrær – en utvalgt naturtype.
Mulvika har i Re kommunes arealplan status som spesialområde naturvern og er et viktig rasteområde for våtmarksfugl. Det er både sør og nord for Felleskjøpet registrert to store sammenhengende ålegressamfunn som er klassifisert som svært viktig i Naturbasen (ID i Naturbase BM00058845). I Mulvika er det også registrert en regionalt viktig strandeng og strandsump forekomst (ID i Naturbase BN00019831).
Mulvika har tidligere vært vurdert i forbindelse med verneplanutkast for våtmark i Vestfold.
Så vidt vi er kjent med inngår området i et nytt forslag om supplerende vern som fylkesmannen i Vestfold og Telemark i øyeblikket holder på med å utarbeide og snarlig vil oversende Miljødirektoratet.

En tømmerhavn ved Mulvika kan medføre negative konsekvenser for naturverninteressene i området og også være negativt for landskap og friluftsliv. Velger en å gå videre med forslaget må konsekvenser for landskap og viktige friluftslivs- og naturverninteresser til lands og til vanns i og ved området utredes. Konsekvenser av støy i en anleggs- og driftsfase bør også utredes jf bl.a. Hagemannsparken som ligger tett inn mot området.
Annet:
I forbindelse med videre planprosess er OF i høringsdokumentet foreslått oppført som en av flere naturvern- og friluftslivsorganisasjoner som ønskes som deltaker i et referanseforum, noe vi er positive til.

Erfaringsmessig er dette en sak som vil engasjere et bredt publikum, både fastboende, hytteeiere og friluftsbrukere. Vi understreket derfor i vårt innspill til planoppstart 07.12.2018
viktigheten av å gå bredt ut og informere både aktuelle kommuner og innbyggere. Dette synes å være godt ivaretatt i forslag til planprogram. Det kan likevel syns å ha vært en glipp underveis ettersom Sande kommunes ordfører nylig kontaktet oss og meldte at de ikke var informert om høringsdokumenter og prosess.
Med hilsen
Oslofjordens Friluftsråd

Rune Svensson
Direktør
Kjetil Johannessen
Seniorrådgiver
Godkjent og elektronisk ekspedert

Kopi:
Sande kommune
Re kommune
Holmestrand kommune
Drammen kommune
Hurum kommune
Svelvik kommune
Lier kommune
Fylkesmannen i Viken
Fylkesmannen i Vestfold og Telemark
FNF Buskerud og Vestfold
Vestfold fylkeskommune
Buskerud fylkeskommune v/kultur
OF rådsmedlemmer

Bookingåpning for 2019

OF-medlemmer kan booke hytter fra 12. februar klokken  10.00. Om du ikke ønsker å være medlem, må du vente til 14. februar kl. 10.00,  da alle kan booke. 

 

Tekniske problemer med tilgangen til bookingsidene. Bookingåpning for kystled utsettes til tirsdag 12. og torsdag 14. februar.
Vi må dessverre melde at bookingåpning for kystledhyttene 2019 må utsettes. Oslofjordens Friluftsråd har i dag opplevd uforutsette tekniske problemer med tilgangen til sidene våre, og vår leverandør kan ikke garantere at det fungerer som det skal til den planlagte bookingåpningen. Dette gir oss en usikkerhet rundt hvem som får tilgang til nettsidene våre. Vi har derfor valgt å utsette åpning til leverandøren kan garantere en stabil løsning. Bookingåpning utsettes til tirsdag 12. for aktive medlemmer, og torsdag 14. februar for alle andre. Tidspunktet vil fortsatt være kl 10 00 begge dager.

 

For å få tilgang er det viktig at medlemskapet er betalt, dette kan du sjekke ved å logge inn på «Min side». Da får du samtidig sjekket at innloggingen fungerer.

Betaling for nye medlemmer må være registrert før fredag 8. februar. Medlemskap betales for et år om gangen. Har du betalt i fjor, er medlemskapet gyldig ved bookingåpning.

«Logg inn/bli medlem»-knappen finner du på knappen øverst i høyre hjørne.

Første gang du logger inn trykker du Mistet passord eller første gangs pålogging. Da får du tilsendt en e-post med lenke der du kan gå inn å velge nytt passord. På Min side kan du se betalingsstatus, bookinghistorikk og du kan lage et passord. Sjekk samtidig at din adresse er riktig.

Fra Min side kan du klikke på OF-logoen oppe i venstre hjørne for å komme tilbake til nettsiden og videre til kystledhyttene.

Om du har spørsmål må  du ta  kontakt med oss!

OF er kritisk til utvidet småbåthavn, næringsområde og utfartsparkering i Sandspollen

Bakgrunn

Bakgrunnen for planarbeidet er å utvide dagens småbåthavn, opparbeide allment tilgjengelig utfartsparkering samt utvikle næringsvirksomheten i tilknytning til småbåthavna og turismenæring i samsvar med gjeldende kommuneplan. Det fremgår at en vil utrede planens virkninger innen temaer som kulturminner, friluftsliv og allmennhetens ferdsel i strandsonen, biologisk mangfold og trafikkforhold.

Dato for uttalelsen: 14. januar 2019

Oppstart detaljregulering av deler av g.nr 53/bnr 13 ved Sandspollen til småbåthavn, næringsområde og utfartsparkering. Innspill

Oslofjordens Friluftsråd (OF) viser til henvendelse vedr. oppstart detaljregulering av deler av g.nr 53/bnr 13 ved Sandspollen til småbåthavn, næringsområde og utfartsparkering.

Vi har følgende innspill til planarbeidet:

 

Paralleller til sak stanset i 2009

Planforslaget har flere paralleller til planarbeidet som ble fremmet i 2004 og som Miljødepartementet i 2009 satte foten ned for. Vi anser at flere av de tingene vi tok opp i 2004 også har relevans i denne plansaken:

 

Uheldige virkninger

OF ser at en utvidelse av småbåthavnen kan medføre at den bratte sjøkanten sørover mot Skjærlaget må fylles ut, noe vi anser som nedbygging av en svært viktig uberørt og sårbar strandsone. En utvidet småbåthavn innenfor skissert område vil også kunne gi en uheldig fjernvirkning fra sjøsiden og resten av Sandpollen. Sandspollen fremstår i dag som en naturperle og er den viktigste og mest benyttede naturhavnen i hele Oslofjorden. Sandspollen har nasjonale friluftslivsintereser.

Større småbåthavner og badevannskvalitet

Vi har også erfaringer med at større småbåthavner har medført redusert badevannskvalitet, noe vi anser også kan skje i en del av fjorden der det er redusert vanngjennomstrømning. Det er i denne forbindelse derfor viktig at en også utreder konsekvenser av tiltaket med tanke på vannkvalitet/vanngjennomstrømning.

 

Anbefaler 3D-modell

Landskapsvirkning bør også utredes nærmere. Vi anbefaler her bl.a. bruk av en 3 D-modell viser hvordan en tiltakene vil se ut ifra ulike vinkler, bl.a. i fra sjøsiden.
OF ber om å holdes orientert om den videre planprosessen.

Hille Melbye arkitekter AS
Hausmannsgt. 16
0182 Oslo

14.01.2019

Oppstart detaljregulering av deler av g.nr 53/bnr 13 ved Sandspollen til småbåthavn, næringsområde og utfartsparkering. Innspill

Oslofjordens Friluftsråd (OF) viser til henvendelse vedr. oppstart detaljregulering av deler av g.nr 53/bnr 13 ved Sandspollen til småbåthavn, næringsområde og utfartsparkering.

 

Bakgrunn
Bakgrunnen for planarbeidet er å utvide dagens småbåthavn, opparbeide allment tilgjengelig utfartsparkering samt utvikle næringsvirksomheten i tilknytning til småbåthavna og turismenæring i samsvar med gjeldende kommuneplan. Det fremgår at en vil utrede planens virkninger innen temaer som kulturminner, friluftsliv og allmennhetens ferdsel i strandsonen, biologisk mangfold og trafikkforhold.
Vi har følgende innspill til planarbeidet:
Planforslaget har flere paralleller til planarbeidet som ble fremmet i 2004 og som Miljødepartementet i 2009 satte foten ned for. Vi anser at flere av de tingene vi tok opp i 2004 også har relevans i denne plansaken:
OF ser at en utvidelse av småbåthavnen kan medføre at den bratte sjøkanten sørover mot Skjærlaget må fylles ut, noe vi anser som nedbygging av en svært viktig uberørt og sårbar strandsone. En utvidet småbåthavn innenfor skissert område vil også kunne gi en uheldig fjernvirkning fra sjøsiden og resten av Sandpollen. Sandspollen fremstår i dag som en naturperle og er den viktigste og mest benyttede naturhavnen i hele Oslofjorden. Sandspollen har nasjonale friluftslivsintereser.
Vi har også erfaringer med at større småbåthavner har medført redusert badevannskvalitet, noe vi anser også kan skje i en del av fjorden der det er redusert vanngjennomstrømning. Det er i denne forbindelse derfor viktig at en også utreder konsekvenser av tiltaket med tanke på vannkvalitet/vanngjennomstrømning. Landskapsvirkning bør også utredes nærmere. Vi anbefaler her bl.a. bruk av en 3 D-modell viser hvordan en tiltakene vil se ut ifra ulike vinkler, bl.a. i fra sjøsiden.
OF ber om å holdes orientert om den videre planprosessen.

 

 

Med vennlig hilsen
Oslofjordens Friluftsråd
Rune Svensson
direktør

Kjetil Johannessen
seniorrådgiver
Godkjent og sendt elektronisk
Kopi:
Hurum kommune
Fylkesmannen i Viken
Buskerud fylkeskommune
FNF Buskerud

OF stiller spørsmål til om en såpass stor utbygging som 80-100 boenheter er i tråd med vedtatt kommuneplan der det var skissert 20 boliger. Så vidt vi erfarer ligger også deler av planområdet innenfor RPROs virkeområde noe som også har betydning for en utbygging.
Det bør vurderes om prosjektet skal . OF ser bl.a. at forhold knyttet til områder som er særlig viktige for friluftsliv og verdifulle kulturminner/kulturmiljøer er aktuelt å se nærmere på. Det bør lages en 3 D-model for å vise hvordan det vil se ut fra forskjellige vinkler. En biolog bør også kartlegge skogsområdet og Verpentjernet.

Bakgrunn

Skjærlagåsen Utvikling AS ønsker å detaljregulere Skjærlagåsen, et område på 37 dekar som i dag er uregulert. Området, som ligger vest for Sandspollen i Hurum kommune,  er i kommuneplanens arealdel avsatt til bolig og som LNF-område. Det planlegges bygd 80-100 boenheter fordelt på tomannsboliger, rekkehus og leiligheter i småhusbebyggelse i tillegg til at et område avsettes til friluftsformål. Det skal etableres en gang- og sykkelveiforbindelse. Utreder mener at tiltaket ikke medfører konsekvensutredning men skriver at relevante temaer med aktuelle konsekvensvurderinger likevel skal inngå i planbeskrivelsen.

Dato for uttalelsen: 14. januar 2019

Oppstart detaljregulering av og forhandling om utbyggingsavtale for Skjærlagåsen boligområde. Innspill

Oslofjordens Friluftsråd (OF) viser til henvendelse vedr. oppstart detaljregulering av og forhandling om utbyggingsavtale for Skjærlagåsen boligområde.

OF har følgende innspill til planarbeidet:

Høy utnyttelsesgrad nær eller innenfor område dekket av Rikspolitiske retningslinjer for Oslofjorden (RPRO)

OF stiller spørsmål til om en såpass stor utbygging som 80-100 boenheter er i tråd med vedtatt kommuneplan der det var skissert 20 boliger. Planforslaget legger så vidt vi erfarer opp til en langt høyere utnyttelse enn vedtatt kommuneplan. Dette er viktig å få avklart.
Så vidt vi erfarer ligger også deler av planområdet innenfor RPROs virkeområde noe som også har betydning for en utbygging.

 

Konsekvensutredning

Vi stiller også spørsmål til om en såpass stor utbygging kan medføre vesentlige virkninger og dermed bør konsekvensutredes etter vedlegg II i forskrift om konsekvensutredninger. Forskriften omtaler tiltak som skal vurderes nærmere og konsekvensutredes dersom de kan få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn. Forskriftens § 10 omfatter kriterier for vurderingen av vesentlige virkninger av tiltak som inngår i vedlegg II. Dette må overordnede planmyndigheter avgjøre. Vi ser bl.a. at forhold knyttet til områder som er særlig viktige for friluftsliv og verdifulle kulturminner/kulturmiljøer er aktuelt å se nærmere på.

Landskapsvirkning utredes nærmere

Om en går videre med planene bør landskapsvirkning utredes nærmere. Vi anbefaler her bl.a. bruk av en 3 D-modell viser hvordan tiltakene vil se ut ifra ulike vinkler, bl.a. i fra sjøsiden/Sandspollen.

 

Biologisk mangfold Verpentjernet

En biolog bør også kartlegge skogsområdet og Verpentjernet nærmere med tanke på å bevare leveområder for evt. truete og sårbare arter som tidligere ikke er kartlagt. Forslag til avbøtende tiltak er i denne forbindelse også viktig å få frem.
OF ber om å holdes orientert om den videre planprosessen.

Hille Melbye arkitekter AS
Hausmannsgt. 16
0182 Oslo

14.01.2019

Oppstart detaljregulering av og forhandling om utbyggingsavtale for Skjærlagåsen boligområde. Innspill

Oslofjordens Friluftsråd (OF) viser til henvendelse vedr. oppstart detaljregulering av og forhandling om utbyggingsavtale for Skjærlagåsen boligområde.

 

Bakgrunn

Skjærlagåsen Utvikling AS ønsker å detaljregulere Skjærlagåsen, et område på 37 dekar som i dag er uregulert. Området er i kommuneplanens arealdel avsatt til bolig og som LNF-område. Det planlegges bygd 80-100 boenheter fordelt på tomannsboliger, rekkehus og leiligheter i småhusbebyggelse i tillegg til at et område avsettes til friluftsformål. Det skal etableres en gang- og sykkelveiforbindelse. Utreder mener at tiltaket ikke medfører konsekvensutredning men skriver at relevante temaer med aktuelle konsekvensvurderinger likevel skal inngå i planbeskrivelsen.


OF har følgende innspill til planarbeidet:

OF stiller spørsmål til om en såpass stor utbygging som 80-100 boenheter er i tråd med vedtatt kommuneplan der det var skissert 20 boliger. Planforslaget legger så vidt vi erfarer opp til en langt høyere utnyttelse enn vedtatt kommuneplan. Dette er viktig å få avklart.
Så vidt vi erfarer ligger også deler av planområdet innenfor RPROs virkeområde noe som også har betydning for en utbygging.

Vi stiller også spørsmål til om en såpass stor utbygging kan medføre vesentlige virkninger og dermed bør konsekvensutredes etter vedlegg II i forskrift om konsekvensutredninger, Forskriften omtaler tiltak som skal vurderes nærmere og konsekvensutredes dersom de kan få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn. Forskriftens § 10 omfatter kriterier for vurderingen av vesentlige virkninger av tiltak som inngår i vedlegg II. Dette må overordnede planmyndigheter avgjøre. Vi ser bl.a. at forhold knyttet til områder som er særlig viktige for friluftsliv og verdifulle kulturminner/kulturmiljøer er aktuelt å se nærmere på.

Om en går videre med planene bør landskapsvirkning utredes nærmere. Vi anbefaler her bl.a. bruk av en 3 D-modell viser hvordan tiltakene vil se ut ifra ulike vinkler, bl.a. i fra sjøsiden/Sandspollen.

En biolog bør også kartlegge skogsområdet og Verpentjernet nærmere med tanke på å bevare leveområder for evt. truete og sårbare arter som tidligere ikke er kartlagt. Forslag til avbøtende tiltak er i denne forbindelse også viktig å få frem.
OF ber om å holdes orientert om den videre planprosessen.
Med vennlig hilsen
Oslofjordens Friluftsråd
Rune Svensson
direktør

Kjetil Johannessen
seniorrådgiver
Godkjent og sendt elektronisk
Kopi:
Hurum kommune
Fylkesmannen i Viken
Buskerud fylkeskommune
FNF Buskerud

Kunnskap om betydningen av fysisk miljø for å utjevne sosiale helseforskjeller er viktig.  Det er derfor positivt og viktig at kommunen i samfunnsdelen flere plasser fokuserer på dette, men OF mener man med fordel kunne tatt inn noen delmål som bl.a.: videreutvikling og vedlikeholde kyststier, og å tette «missing links», videre legge til rette for bruk av sjøen til rekreasjon og legge til rette for kystleden. OF ser også at kartlegging og verdsetting av friluftsområdene i kommunen kommer i gang igjen.

 
Stranden nedenfor Eldhuset og Gamlegården er velegnet for å komme i land med kajakk

Frogn har seks kystledhytter, tre av dem ligger på Håøya. Her Eldhuset og Gamlegården.

Dato for uttalelsen: 17. januar 2019

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2018-2030. Kommentarer

Oslofjordens Friluftsråd (OF) har følgende kommentarer til rulleringen av kommuneplanens samfunnsdel:

Folkehelse – viktig med god fokus på folkehelse og fysisk aktivitet

OF understreker at for å forebygge dårlig helse og helseplager må man ha et folkehelseperspektiv i alle deler av kommuneplanarbeidet. Det er da viktig å se sammenhengen mellom fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv på den ene siden og forebyggende helsevern, trivsel og livskvalitet på den annen. Forskningsbaserte erfaringer viser at mindre kostnadskrevende tiltak til friluftsliv og fysisk aktivitet bedrer helsetilstanden i befolkningen vel så meget som satsing på kostnadskrevende, reparerende helsevern.  Kunnskap om betydningen av fysisk miljø for å utjevne sosiale helseforskjeller er viktig. OF er opptatt av at det finnes lavterskeltilbud som er viktig ifht en stor passiv gruppe som har problemer med å motivere seg selv til fysisk aktivitet. OF har også gode erfaringer med at friluftslivet kan virke sosialt integrerende og tilfriskende. For mange er terskelen for å delta i friluftsaktiviteter lavere enn i idretten. Tilbakemeldinger går på at det er behov for organiserte stimuleringstiltak, f. eks fellesturer for eldre, funksjonshemmede eller innvandrergrupper.
Frivillige organisasjoner
Vi nevner i denne sammenheng den ressursen frivillige organisasjoner ofte er for å stimulere og aktivisere det som ellers er passive grupper – slik som eldre og psykisk og fysisk syke. OF har i samarbeid med flere kommuner og frisklivssentraler gjennomført aktivisering av disse gruppene med bl.a. vandringer bl.a. på kyststi.

Det er derfor positivt og viktig at kommunen i samfunnsdelen flere plasser fokuserer på dette.
I planen er det flere overordnete mål. Vi ser at også med fordel kunne tatt inn noen delmål som bl.a.:
videreutvikle og vedlikeholde kyststier. Søke å tette «missing links» i dagens kyststinett.
-legge til rette for allmennhetens bruk av sjøen som rekreasjon.
OF har som kjent flere kystledhytter i Frogn (3 hytter på Håøya, to på Bergholmen og en på Søndre Langåra, dvs 6 hytter totalt). Faktisk er Frogn en av Oslofjordens kommuner med flest kystledhytter (totalt 63 hytter). Hyttene er åpne for alle, tilbyr enkel overnatting, er svært populære og genererer mange gjestedøgn fra både lokalbefolkning og tilreisende. Vi hadde derfor gjerne sett at kystleden hadde blitt omtalt i planen og at delmål i planen kunne vært:
Legge til rette for kystled.

Vi nevner ellers at OF gjennomfører en rekke skoleopplegg (klasseveiledning, lærerkurs mm) også i Frogn kommune.

Viktigheten av å sluttføre arbeidet med kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder

Frogn kommune startet i 2015 arbeidet med kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i kommunen. I Frogn ble bl.a. gjennomført medvirkningsmøter. Så vidt erfarer har dette arbeidet nå stoppet opp. Det fremgår flere plasser i forslag til kommuneplanens samfunnsdel, bl.a. under hovedmål «innbyggerne i Frogn lever helsefremmende liv» (side 28), at et mangfold friluftsliv, grøntområder i nærheten av hjemstedet gjør det lettere å være fysisk aktiv. Det er disse områdene som det bl.a. er viktig å få kartlagt og bevare. Vi anbefaler derfor at kommunes kartleggingsarbeid tas opp igjen og søkes gjennomført i løpet av 2019.

Vi understreker at dette kartleggingsarbeidet er viktig. God dokumentasjon bidrar blant annet til å:

–skape forutsigbarhet i arealplanleggingen

–unngå bit-for-bit utbygging og fragmentering
–gi grunnlag for å sikre, forbedre og videreutvikle friluftslivets ”infrastruktur”
–gi grunnlag for utarbeiding av planer for grønnstruktur, marka ol., herunder sti- og løypeplaner
–gi grunnlag for søknad om spillemidler og sikringsmidler


Data som er etterspurt blant private utbyggere

OF erfarer også at dette er en type data som er etterspurt blant private utbyggere, med tanke å ivareta viktige friluftsinteresser i tilknytning til privat reguleringsplanarbeid og som også kan bidra til at private planprosesser kan gå kjappere når utbyggere kjenner til allerede kartlagte friluftsinteresser de må ta hensyn til. Akershus fylkeskommune har gjennom et prosjekt fremmet kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder i kommunene i Akershus og også bistått økonomisk til dette arbeidet. OF har også vært engasjert av fylkeskommunen og vi har vært ute i flere kommuner og orientert og fulgt arbeidet underveis.

17.01..2018

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2018-2030. Kommentarer

Oslofjordens Friluftsråd (OF) har følgende kommentarer til rulleringen av kommuneplanens samfunnsdel:

Folkehelse – viktig med god fokus på folkehelse og fysisk aktivitet
OF understreker at for å forebygge dårlig helse og helseplager må man ha et folkehelseperspektiv i alle deler av kommuneplanarbeidet. Det er da viktig å se sammenhengen mellom fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv på den ene siden og forebyggende helsevern, trivsel og livskvalitet på den annen. Forskningsbaserte erfaringer viser at mindre kostnadskrevende tiltak til friluftsliv og fysisk aktivitet bedrer helsetilstanden i befolkningen vel så meget som satsing på kostnadskrevende, reparerende helsevern.
Kunnskap om betydningen av fysisk miljø for å utjevne sosiale helseforskjeller er viktig. OF er opptatt av at det finnes lavterskeltilbud som er viktig ifht en stor passiv gruppe som har problemer med å motivere seg selv til fysisk aktivitet. OF har også gode erfaringer med at friluftslivet kan virke sosialt integrerende og tilfriskende. For mange er terskelen for å delta i friluftsaktiviteter lavere enn i idretten. Tilbakemeldinger går på at det er behov for organiserte stimuleringstiltak, f. eks fellesturer for eldre, funksjonshemmede eller innvandrergrupper.
Vi nevner i denne sammenheng den ressursen frivillige organisasjoner ofte er for å stimulere og aktivisere det som ellers er passive grupper – slik som eldre og psykisk og fysisk syke. OF har i samarbeid med flere kommuner og frisklivsentraler gjennomført aktivisering av disse gruppene med bl.a. vandringer bl.a. på kyststi.

Det er derfor positivt og viktig at kommunen i samfunnsdelen flere plasser fokuserer på dette.
I planen er det flere overordnete mål. Vi ser at også med fordel kunne tatt inn noen delmål som bl.a.:
– videreutvikle og vedlikeholde kyststier. Søke å tette «missing links» i dagens kyststinett.
-legge til rette for allmennhetens bruk av sjøen som rekreasjon.
OF har som kjent flere kystledhytter i Frogn (3 hytter på Håøya, to på Bergholmen og en på Søndre Langåra, dvs 6 hytter totalt). Faktisk er Frogn en av Oslofjordens kommuner med flest kystledhytter (totalt 63 hytter). Hyttene er åpne for alle, tilbyr enkel overnatting, er svært populære og genererer mange gjestedøgn fra både lokalbefolkning og tilreisende. Vi hadde derfor gjerne sett at kystleden hadde blitt omtalt i planen og at delmål i planen kunne vært:
– Legge til rette for kystled.

Vi nevner ellers at OF gjennomfører en rekke skoleopplegg (klasseveiledning, lærerkurs mm) også i Frogn kommune.
Viktigheten av å sluttføre arbeidet med kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder
Frogn kommune startet i 2015 arbeidet med kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i kommunen. I Frogn ble bl.a. gjennomført medvirkningsmøter. Så vidt erfarer har dette arbeidet nå stoppet opp. Det fremgår flere plasser i forslag til kommuneplanens samfunnsdel, bl.a. under hovedmål «innbyggerne i Frogn lever helsefremmende liv» (side 28), at et mangfold friluftsliv, grøntområder i nærheten av hjemstedet gjør det lettere å være fysisk aktiv. Det er disse områdene som det bl.a. er viktig å få kartlagt og bevare. Vi anbefaler derfor at kommunes kartleggingsarbeid tas opp igjen og søkes gjennomført i løpet av 2019.

Vi understreker at dette kartleggingsarbeidet er viktig. God dokumentasjon bidrar blant annet til å:
–skape forutsigbarhet i arealplanleggingen
–unngå bit-for-bit utbygging og fragmentering
–gi grunnlag for å sikre, forbedre og videreutvikle friluftslivets ”infrastruktur”
–gi grunnlag for utarbeiding av planer for grønnstruktur, marka ol., herunder sti- og løypeplaner
–gi grunnlag for søknad om spillemidler og sikringsmidler

OF erfarer også at dette er en type data som er etterspurt blant private utbyggere, med tanke å ivareta viktige friluftsinteresser i tilknytning til privat reguleringsplanarbeid og som også kan bidra til at private planprosesser kan gå kjappere når utbyggere kjenner til allerede kartlagte friluftsinteresser de må ta hensyn til. Akershus fylkeskommune har gjennom et prosjekt fremmet kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder i kommunene i Akershus og også bistått økonomisk til dette arbeidet. OF har også vært engasjert av fylkeskommunen og vi har vært ute i flere kommuner og orientert og fulgt arbeidet underveis.

Med hilsen
Oslofjordens Friluftsråd
Rune Svensson
direktør
Kjetil Johannessen
seniorrådgiver
Godkjent og elektronisk ekspedert

Kopi:
OF rådsmedlemmer
FNF Akershus
Akershus fylkeskommune

Konsekvensutredningene for innspillsområdene har fanget opp viktige konsekvenser for friluftlivs-, naturvern, kulturminneinteresser og barn og unges lekeområder. Det er positivt og viktig at det ved fortetting i eksisterende boligområder skal legges vekt på å bevare grønne lunger, friarealer og eksisterende vegetasjon. OF ser også positivt på at det arbeides for å tilrettelegge med kyststi på syv strekninger i kommunen og at at kommunen har valgt å kartlegge og lage en helhetlig plan for den rødlistede naturtypen ravinedaler der hovedfokus er bevaring og skjøtsel, men savner egen kommuneplandel for naturmangfold.

OF er positiv til at kommunen satser på kyststi. Her fra befaring med kommunen.

Dato for uttalelsen: 20. desember 2018

Kommuneplanens arealdel Lier. Kommentarer

Uttalelsen viser til brev vedr. rullering av kommuneplanens arealdel Oslofjordens Friluftsråd (OF) har følgende kommentarer:

Konsekvensutredningene for innspillsområdene har på en god måte fanget opp viktige konsekvenser for friluftlivs-, naturvern, kulturminneinteresser og barn og unges lekeområder.

Av de 32 innspillsområder for boligutvikling og næring er det kun et område (nr 79) ved Gullaug på 4 dekar og med forslag om utbygging av 15 boliger som ligger i tilknytning til sjøen. Området ligger tilbaketrukket i fra sjøen og langs hovedveien. Vi kan ikke se at en utbygging her vil ha negative konsekvenser for viktige natur- og friluftslivsinteresser.
Det er ellers positivt og viktig at det ved fortetting i eksisterende boligområder skal legges vekt på å bevare grønne lunger, friarealer og eksisterende vegetasjon.

Fjordbyen på Lierstranda

Det fremgår at utviklingen av Fjordbyen på Lierstranda bli styrt i en egen planprosess, en prosess OF følger. Lierstranda er prioritert som kommunens hovedutviklingsområde for bolig og næring sammen med Gullaug og Lierbyen.

Vi har i flere omganger tidligere uttalt oss i forbindelse med ulike tranformasjons – og utviklingsprosjekter på Gullaug. Vi følger og er opptatt av videre planprosessene her for å ivareta viktige friluftslivs- og naturverninteresser bl.a. i strandsonen. Så vidt vi kan se er fremtidig utviklingen av Gullaug i liten grad omtalt i plandokumentene. Vi antar at videre planprosesser her blir styrt gjennom egne planprosesser der OF involveres som høringspart.

 

Kartlegging og verdsetting av viktige naturområder og friluftslivsområder

Kommunen er i ferd med å ferdigstille arbeid knyttet til det å kartlegge og verdsette viktige naturområder og friluftslivsområder. OF er i denne sammenheng bl.a. engasjert i sluttfasen for en gjennomgang. Dette er et viktig arbeid som det er positivt at Lier kommune har prioritert.

God dokumentasjon bidrar blant annet til å:
–skape forutsigbarhet i arealplanleggingen
–unngå bit-for-bit utbygging og fragmentering
–gi grunnlag for å sikre, forbedre og videreutvikle friluftslivets ”infrastruktur”
–gi grunnlag for utarbeiding av planer for grønnstruktur, marka ol., herunder sti- og løypeplaner
–gi grunnlag for søknad om spillemidler og sikringsmidler
– sikrer planlegging av «grønne korridorer», en sammenheng mellom friluftslivsområder i marka og ved sjøen, og korridorer/stier fra der folk bor, jfr nasjonale strategi for friluftsliv

Dette er også et satsningsområde fra Miljødirektoratets side. Vår oppfatning er at dette viktige kartleggingsarbeidet bør omtales nærmere i kommuneplanen.

 

Kyststi

Det fremgår at det arbeides for å tilrettelegge med kyststi på syv strekninger i kommunen. Dette er et viktig arbeid der også OF har vært involvert i samarbeid med kommunen. Kyststien er et viktig lavterskel- og folkehelsetilbud for folk og det er derfor viktig at kommunen prioriterer dette arbeidet fremover.

 

Viktige naturtyper og naturmangfold

Det er positivt at kommunen har valgt å kartlegge og lage en helhetlig plan for den rødlistede naturtypen ravinedaler der hovedfokus er bevaring og skjøtsel.

 

OF benytter anledningen til å spille inn forslag om å utarbeide en egen kommunedelplan for naturmangfold. Vi nevner at Fredrikstad kommune er en av flere pilotkommuner som nylig har utarbeidet en slik kommunedelplan. Vi mener at Lier kommune har mange naturkvaliteter og – verdier det er viktig å ta vare på. Et mål ved et slikt arbeid er å få økt kompetanse på naturmangfoldet og at arbeidet med å bevare naturmangfoldet i kommunen skal bli bedre lokalt forankret. Som en del av et slikt arbeid kan det settes opp en plan for å prioritere skjøtsels- og forvaltningstiltak i planperioden, hvor det også skal fremgå hvor det foreligger kunnskapshull. Et slikt planarbeid har en tidshorisont på 8 år.

Vi ønsker Lier kommune lykke til med det videre planarbeidet.

20.12.2018

Kommuneplanens arealdel Lier. Kommentarer

 

Vi viser til Deres brev vedr. rullering av kommuneplanens arealdel Oslofjordens Friluftsråd (OF) har følgende kommentarer:
Konsekvensutredningene for innspillsområdene har på en god måte fanget opp viktige konsekvenser for friluftlivs-, naturvern, kulturminneinteresser og barn og unges lekeområder.

Av de 32 innspillsområder for boligutvikling og næring er det kun et område (nr 79) ved Gullaug på 4 dekar og med forslag om utbygging av 15 boliger som ligger i tilknytning til sjøen. Området ligger tilbaketrukket i fra sjøen og langs hovedveien. Vi kan ikke se at en utbygging her vil ha negative konsekvenser for viktige natur- og friluftslivsinteresser.

Det er ellers positivt og viktig at det ved fortetting i eksisterende boligområder skal legges vekt på å bevare grønne lunger, friarealer og eksisterende vegetasjon.

Det fremgår at utviklingen av Fjordbyen på Lierstranda bli styrt i en egen planprosess, en prosess OF følger. Lierstranda er prioritert som kommunens hovedutviklingsområde for bolig og næring sammen med Gullaug og Lierbyen.

Vi har i flere omganger tidligere uttalt oss i forbindelse med ulike tranformasjons – og utviklingsprosjekter på Gullaug. Vi følger og er opptatt av videre planprosessene her for å ivareta viktige friluftslivs- og naturverninteresser bl.a. i strandsonen. Så vidt vi kan se er fremtidig utviklingen av Gullaug i liten grad omtalt i plandokumentene. Vi antar at videre planprosesser her blir styrt gjennom egne planprosesser der OF involveres som høringspart.

Kartlegging og verdsetting av viktige naturområder og friluftslivsområder

Kommunen er i ferd med å ferdigstille arbeid knyttet til det å kartlegge og verdsette viktige naturområder og friluftslivsområder. OF er i denne sammenheng bl.a. engasjert i sluttfasen for en gjennomgang. Dette er et viktig arbeid som det er positivt at Lier kommune har prioritert.
God dokumentasjon bidrar blant annet til å:
–skape forutsigbarhet i arealplanleggingen
–unngå bit-for-bit utbygging og fragmentering
–gi grunnlag for å sikre, forbedre og videreutvikle friluftslivets ”infrastruktur”
–gi grunnlag for utarbeiding av planer for grønnstruktur, marka ol., herunder sti- og løypeplaner
–gi grunnlag for søknad om spillemidler og sikringsmidler
– sikrer planlegging av «grønne korridorer», en sammenheng mellom friluftslivsområder i marka og ved sjøen, og korridorer/stier fra der folk bor, jfr nasjonale strategi for friluftsliv
Dette er også et satsningsområde fra Miljødirektoratets side. Vår oppfatning er at dette viktige kartleggingsarbeidet bør omtales nærmere i kommuneplanen.

Kyststi

Det fremgår at det arbeides for å tilrettelegge med kyststi på syv strekninger i kommunen. Dette er et viktig arbeid der også OF har vært involvert i samarbeid med kommunen. Kyststien er et viktig lavterskel- og folkehelsetilbud for folk og det er derfor viktig at kommunen prioriterer dette arbeidet fremover.

 

Viktige naturtyper og naturmangfold

Det er positivt at kommunen har valgt å kartlegge og lage en helhetlig plan for den rødlistede naturtypen ravinedaler der hovedfokus er bevaring og skjøtsel.

OF benytter anledningen til å spille inn forslag om å utarbeide en egen kommunedelplan for naturmangfold. Vi nevner at Fredrikstad kommune er en av flere pilotkommuner som nylig har utarbeidet en slik kommunedelplan. Vi mener at Lier kommune har mange naturkvaliteter og – verdier det er viktig å ta vare på. Et mål ved et slikt arbeid er å få økt kompetanse på naturmangfoldet og at arbeidet med å bevare naturmangfoldet i kommunen skal bli bedre lokalt forankret. Som en del av et slikt arbeid kan det settes opp en plan for å prioritere skjøtsels- og forvaltningstiltak i planperioden, hvor det også skal fremgå hvor det foreligger kunnskapshull. Et slikt planarbeid har en tidshorisont på 8 år.
Vi ønsker Lier kommune lykke til med det videre planarbeidet.

Med vennlig hilsen
Oslofjordens Friluftsråd
Rune Svensson
direktør
Kjetil Johannessen
seniorrådgiver

Godkjent og sendt elektronisk

Kopi:
OF`s rådsmedlemmer i Lier
FNF Buskerud