Vannflaten er mange steder et viktig friluftsområde, både sommer og vinter. Fra sjøisen utenfor Sandvika.

Friluftskartlegging er et godt redskap for å sørge for at viktige områder blir synlige når man planlegger fremtidig arealbruk. OF har jobbet med kartlegging i flere år og poengterer viktigheten av et regionalt perspektiv. Vannflaten som en viktig friluftsarena må ikke glemmes. Ikke alle områder skal tilrettelegges – at natur som fremstår urørt er også viktige friluftsområder.

 

Dokumentet det innspillene gjelder:  Utkast Regional friluftslivskartlegging , Viken fylke

Vi har følgende innspill:

Et viktig poeng for OF er at også vannflata som friluftsarena blir mer synlig i metodikken. Det håper vi Viken fylke hensyntar i dette arbeidet. Dette gjelder sommer som vinter i mange områder eksempelvis Bærumsbassenget med flotte forhold for bading og båt om sommeren eller Bærumsvidda som vannflaten kalles når det er gode skøyte og skiforhold.

 

Under kapittel 4, Vedlegg 1 s.10 – Bakgrunn for regional friluftslivskartlegging i Viken fylke står følgende «Dette utkastet legger til grunn følgende definisjon av friluftsliv: «Opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse.» Denne definisjonen utelukker konkurransepreget idrettsaktivitet og motorisert ferdsel, og er den vanlige definisjonen å bruke for friluftsliv, og den har sin opprinnelse i Stortingsmelding om friluftsliv (Meld. St. 18, 2015-2016)». OF mener at friluftsopplevelser i motordrevet båt så absolutt er til stede i hele Oslofjorden. OF har fokus på tilrettelegging for småbåter fra kajakk, til småbåter med påhengsmotor og større båter både seilbåter og større motorbåter. Vi tilrettelegger med kajakkbrygger, bolter i fjell, blåbøyer i naturhavner og brygger til land spesielt på øyer. Alle kystkommunene har dette aspektet med i den foregående kartleggingen og spesielt områdetypene utfartssområde og Strandsone med tilgrensende sjø og vassdrag innehar ofte tilrettelegging for motoriserte båter. Bærumsbassenget, Sandspollen i Asker og Vestre Dragsund i Frogn kan nevnes som spesielt viktig i denne sammenheng. Dette er regionalt viktige friluftsområder og det blir ikke riktig å utelate dette aspektet ved å kun fokusere på landområdet som badested og turområde. Her legger folk seg til med båten sin for nettopp «Opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse.»

 

Er den kommunale metoden et godt utgangspunkt for regional friluftslivskartlegging?

Den kommunale metoden er et godt utgangspunkt, men skiller seg i all vesentlighet på det punkt at den ene er kvalitativ og den andre kvantitativ. Når man summerer opp poeng blir høyt score mer et svar på hvor godt området/turruta treffer på målsettingen av det å være et svært viktig regionalt friluftsområde. Ved en kvalitativ metode søker man kunnskapen. Det blir interessant å følge hvordan poenggivningen slår ut for de respektive områdene og turrutene. Utvelgelsen av områdene på bakgrunn av den kommunale vil sannsynligvis i stor grad også fungere godt slik beskrevet i utkastet. Det er en fordel også at metoden er forenklet noe i forhold til den kommunale.

 

Områdetyper – treffer vi med hensyn til det regionale perspektivet?

OF mener dere i og for seg treffer ved valg av tre områdetyper. For OFs del vil det i hovedsak være Regionale utfartsområder og Regionale turruter som blir aktuelt. Når det gjelder Regionale utfartsområder er spørsmålet om en øy i seg selv da blir en egen polygon eller om en øygruppe vil være et samlet område da de kan ha tilsvarende aktivitet. Evt. om det også kan være områdetypen Regionale store friluftslivsområder selv om det i denne metodikken snakkes mest om utmarksområder. Her kan sjøområder som Bærumsbassenget passe inn med sine kajakkruter, friluftsliv med motorbåt, overnatting på kystledhytter, kyststivandring, skøyte og skimuligheter, badeplasser mm passe inn. Bærum har valgt sjøflaten som et eget friluftsområde (Områdetype Utfartsområde) og øyene separat i tidligere kartlegging. Det er da viktig å belyse hva målsetting med å avgrense sånn eller slik er. Er det for forvaltningen? For oversikt over bruken og brukerne? I hvilke sammenhenger er en eventuell ny avgrensning viktig?

 

Kyststien er den viktigste regional turruten som OF samarbeider med kommunene om. Vi har alltid med oss det regionale perspektivet og har lenge savnet en større regional tenkning og samarbeide rundt kyststien. OF tror at denne kartleggingen vil være positivt for kyststiarbeidet i regionen. En annen rute er den historiske vandreruta Jacobineruta som krysser Oslofjorden og går igjennom to kommuner, men tre kommuner som forvalter i tillegg til Forsvarsbygg, Skjærgårdstjenesen og OF. I tillegg til Ro- og padleruter i hele Oslofjorden som samler kajakklubber, båtforeninger NPF, OF, fylke og kommuner.

 

Verdikriterier – trengs det flere, andre eller er det for få?

Det er heller for mange enn for få verdikriterier. I MDs kartlegging ble det for mange kommuner vanskelig å sette verdi på alle kriteriene og ofte ble verdi satt på feil eller misforstått grunnlag. Det er fornuftig å legge de som er tatt ut fra den kommunale kartleggingen inn i beskrivelsen av området dersom det er relevant. Det er mulig også kriteriet H bør inn her da en tallverdi på dette blir underlig. Er det nødvendigvis et mål at det er veldig mange aktører? Et godt samarbeid er selvfølgelig alltid bra, men dette vil være i endring hele tiden. I OFs lange historie kan vi se tilbake på store svingninger hvor godt samarbeide det er mellom aktørene. Det har heller ikke alltid vært positivt med for mange aktører. Det kan være at kriteriet fra MDs kartlegging om utstrekning bør være med i en eller annen form. I mange sammenhenger i kartleggingen for kommuner i Akershus ble denne brukt for å vise behov for at området trengte å utvides dvs. sikre mer av området som omkranset friluftsområdet. Spesielt i strandsonen (nevner spesielt Asker og Bærum) vil det være viktig å synliggjøre de områdene som er svært viktige regionalt og som har behov for å bli større.

 

Verdisetting – er metodikken godt egnet til å finne regionale områder og turruter?

Verdisettingen er i denne metodikken kvantitativ. OF ser positivt på poenggivningen da det gir en lett forståelig tilnærming til hvorfor et område er svært viktig og et annet mindre viktig. I MDs metodikk for kartlegging ble det mange ord og tungt forståelig i mange sammenhenger spesielt for dem som medvirket i prosessen. Det kan allikevel i utføringen bli for vanskelig å gi poeng og se forskjeller mellom områdene. I den kommunale kartleggingen hoppet mange over 2 og 4 da det ble for omfattende i tillegg til at kunnskapsgrunnlaget ikke alltid var tilstrekkelig. For de første kriteriene er beskrivelsene gode av de ulike poengene, men i kriteriene H og F kan det bli vanskelig å sette poeng fra 1-5. Kan hende holder det med 1-3 for disse kriteriene.

 

Totalverdien til et område – A, B og C

Det kan se ut til at metodikken fremelsker tung tilrettelegging da naturområder kan få for lav poengsum da det kan være lave besøkstall og lav tilrettelegging, men store natur- og opplevelsesverdier. Skal slike områder få mindre oppmerksomhet? Er det ikke nettopp slike områder som forblir ganske urørte og lite tilrettelagt som blir viktige for oss i fremtiden?

 

  • Har dere innspill til prosess, organisering og medvirkning?

  • Hvordan kan dere bidra i arbeidet med regional friluftslivskartlegging?

Slik OF ser det er det fremover lagt opp til en tilfredsstillende prosess, organisering og medvirkning. OF kan medvirke i en arbeidsgruppe dersom det er behov for det evt. i en referansegruppe. Som allerede nevnt stusser OF på at vi ikke er tatt med tidligere i prosessen sammen med Oslo og Omland friluftsråd under utarbeidelsen av metodikken. Excel-skjema og kart over områdene bør i flere omganger sendes ut til kommunene, friluftsrådene og evt. andre av interesse for kvalitetssjekk og slik at datamaterialet blir best mulig.

 

OF ønsker dere lykke til i prosessen og syntes det er gledelig med større fokus på regional tankegang på friluftsområder og turruter!

Bakgrunn

Oslofjordens Friluftsråd (OF) er et interkommunalt samarbeidsorgan for kommuner og fylkeskommuner rundt Oslofjorden. Tre fylkeskommuner og 23 kommuner med grense mot fjorden er med i sammenslutningen. OF har ansvar for store friområder langs fjorden og har som hovedoppgave å gjøre strender og andre områder tilgjengelige for alle, fremme friluftslivet og beskytte naturen ved kysten og i fjorden. OF er det største friluftsrådet i Norge, over 1,6 millioner mennesker bor i OF’s medlemskommuner og fylker.

 

OF har fra 2015 vært involvert som koordinator og prosjektleder i kartleggingsarbeidet for Miljødirektoratets nasjonale prosjekt Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Gjennom arbeidet for Oslo kommune i samarbeide med Oslo og Omland friluftsråd og kommuner i Østfold og Akershus på oppdrag for fylkeskommunene, har vi opparbeidet oss mye praktisk erfaring.

 

OF støtter Viken fylkeskommunes arbeid med å kartlegge og verdsette regionale friluftslivsområder og turruter i Viken fylke. I følgebrevet står følgende: «Hensikten med et slikt kunnskapsgrunnlag er at fylkeskommunen, som regional utviklingsaktør, skal ta et større ansvar for regionale friluftslivsområder og turruter.» OF, som alltid har jobbet med det regionale perspektivet for friluftsområder og for kyststien i Oslofjorden, mener dette er en viktig og riktig satsning fra fylkeskommunen. OF stusser over at vi i utkastet er satt opp med at vi skulle være med på intern diskusjon helt i starten av prosessen, men vi har ikke blitt kontaktet angående dette. Dessverre hadde heller ingen fra OF anledning til å delta på møtet 31.august da vi hadde et internseminar som var planlagt lengre tids i forveien. OF hadde satt pris på å ta større del i utformingen av metodikken tidligere i prosessen.

Regjeringen la frem Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden i påsken. Den er basert på et forslag Miljødirektoratet fremmet i 2019. Til grunn for forslaget lå et bredt kunnskapsgrunnlag og et samarbeid mellom alle relevante fagdirektorater, forskningsinstitusjoner og andre organisasjoner. Hvordan er utviklingen i fjorden nå, og er tiltakene som foreslås tilstrekkelige?

Her kan du se hele arrangementet her 

 

Her kan du klikke deg inn på de enkelte foredragene (Lenke til der foredraget starter).

Lenger nede på siden finner du også innleggene.

      • Start, Styreleder Øivind Sjuls
      •  Velkommen til Asker, Monica Vee Bratlie

Velkomsthilsen med fokus på tiltaksplanen. Er man en kystkommune følger det med et ansvar, sier Monica i sin hilsen.

  • Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

– Hvordan oppstod den, bakgrunn og avgrensninger  for tiltaksplanen. Her er det også oppsummert mye fakta som legger føringene for tiltakene.

  • Vannkvalitet, André Staalstrøm, forsker NIVA

      Hvordan står det til i og rundt fjorden nå? At nitrogenrensing av fjorden er helt nødvendig, er en av konklusjonene til oseanografen. Reduksjon virker, men tilførselen i ytre fjord er bekymringsverdig. Rensing av nitrogen i hele fjorden koster i overkant av 4 milliarder, det burde ikke være uoverkommelig for å redde fjorden!

    • Fisk og dyreliv i vann, Even Moland, forsker HI

Oslofjorden bærer preg av lang tids overfiske. Her gir marinbiologen informasjon om fisk, betydningen av fredningsområder, bunntråling og at stor og gammel fisk er svært viktig.

 

        • Oppstrøms forvaltning av vassdrag, Håvard Hornnæs, sr.rådgiver Statsforvalteren i Oslo og Viken.

Oslofjordens tilførselsområder strekker seg langt vekk fra fjorden. Tiltak innen avløp og jordbruk er vesentlig å få til.

Marin forsøpling, Tom Sørum, OF

OF er sentral for organisering av innsats mot marin forsøpling i Oslofjorden. Tom gir en oversikt.

OF  og Vrakbåter, Bjørn Heidenstrøm 

Problem og vrakbåter er en utfordring og svarteperspill. Bjørn vet mye om hvordan fjorden ser ut med tanke på hva innsatsen mot vrak.

      • Ikke glem friluftslivet, Kjetil Johannessen, OF

Friluftslivet inngår i tiltakene. Kjetil forteller om friluftslivet i Oslofjorden og tiltak som kan styrke bl.a. tilgjengeligheten til fjorden.

      • Oppsummering, Espen Søilen OF

Oppsummering og noen anbefalinger for veien videre. Styreleder Øivind Sjuls takker for deltakelsen.

Hva skjer med Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden?

Kommunene blir viktige aktører for å gjennomføre tiltakene. Her er tre kommuners syn på utfordringene som kommer.

Under kan du bla i foredragene 

Bla i foredraget     Se foredraget 

Bla i innlegget    Se foredraget

 

Bla i innlegget       Se foredraget

 

 

 

 

Bla i foredraget    Se foredraget

 

Bla i innlegget    Se foredraget 

 

 

 

Bla i innlegget    Se foredraget

Espen Søilen, Oslofjordens friluftsråd. Hva bør kommunene gjøre?

Hva skjer med helhetlig tiltaksplan i kommunene

Innspill fra Bærum kommune, ved varaordfører Siv Wikan

Innspill fra Sarpsborg kommune, ved ordfører Sindre Martinsen-Evje

Innspill fra Moss kommune, ved Ordfører Hanne Tollerud

Les også:

Oslofjordrådet ble konstituert 24. august.  I den helhetlige tiltaksplanen for Oslofjorden som regjeringa la fram i mars blir det lagt vekt på å samordne, supplere og forsterke alt det positive som skjer for å ta vare på miljøet i og ved Oslofjorden. Det nye Oslofjordrådet får i hovedoppgave å sikre at den helhetlige tiltaksplanen blir gjennomført. Sammen med aktuelle departement og kommunene og fylkeskommunene rundt fjorden, har OF fått en plass i rådet.

Oslofjordrådet består av aktuelle departement, kommunene og fylkeskommunene rundt fjorden og Oslofjorden Friluftsråd.
Foto: Martin Lerberg Fossum KLD

 

Oslofjorden har problemer

Oslofjorden har mange utfordringer. Klima og miljøminister Sveinung Rotevatn(V) sa følgende på åpningen: – Vi kan ikke se på at fjorden, som betyr så mye både for mennesker og dyr, er syk. Nå må vi handle for å gjøre Oslofjorden frisk. Derfor har Regjeringa lagt fram en plan med tiltak som skal hjelpe naturen, og som skal bidra til å øke torskebestanden, gi ærfuglene gode leveområde og legge til rette for friluftsliv for alle.

«Miljøet i fjorden er truet. Torskebestanden er på et historisk lavt nivå. Ærfugl dør. Tareskogen og ålegressengene blir mindre. Miljøgifter gjør at vi ikke burde spise fisk og skalldyr fra deler av fjorden. Maritim forsøpling og mikroplast er et alvorlig miljøproblem», skriver regjeringen på sine nettsider.

Les også: Vi slipper ut altfor mye nitrogen (Miljødirektoratet, ekstern lenke)

 

Samordnet innsats nødvendig

Samordnet innsats på tvers av kommuner, næringer og samfunnssektorer er nødvendig for å nå målet om en rein og rik Oslofjord, skriver Klima- og miljødepartementet.

Tiltaksplanen inneholder 63 tiltak, her finner du alle tiltakene

Plan for å redde Oslofjorden ble lagt fram i mars 2021. Den inneholder en rekke tiltak.
Plan for å redde Oslofjorden ble lagt fram i mars 2021.

På ny blir det praktisk skjøtsel av utvalgt naturtype kystlynghei og trua arter på øya, inkludert kalkkarse. Det vil bli gjennomført praktisk skjøtsel og fjerning av krypende einer som brer seg utover gammel naturbeitemark på skjellsand. Også i år kan man velge begge eller en av dagene.

Tidspunkt:

Lørdag 4. og/eller søndag 5. september kl 09:30- 15:30
Oppgi når du har lyst til å bli med.

Hvor:

Flatskjæra, Fredrikstad. Oppmøte ved friområdet Foten.

.

Kursleder:

Rune Aae, biolog og høyskolelektor og medlem i Østfold botaniske forening.
Oslofjordens Friluftsråd står for praktisk gjennomføring og logistikk.

Kalkkarse og einer

På Flatskjæra er det en artsrik og interessant flora med mange basekrevende arter fordi det er relativt store flater med skjellsand på begge holmene. Det er bl.a. funnet 8 rødlistede karplanter her. Blant de kalkelskende og tørketålende plantearter her er bl.a. den truete kalkkarsen som bare vokser en håndfull plasser i Norge.
Biolog og høyskolelektor Rune Aae, som også er aktiv i Østfold botaniske forening, gir deltakerne et innsyn i øyas naturtype og botanikk før det igangsettes praktisk skjøtsel og fjerning av einer, som er hovedformålet disse to dagene. Rune begynte skjøtsel her ute i 2019, og vil bl.a. dele sine erfaringer fra dette arbeidet med deltakerne.
Den utvalgte naturtypen er nærmere beskrevet her: https://faktaark.naturbase.no/?id=BN00067988

Sikret i 1956

Flatskjæra ble sikret som friområde gjennom et spleiselag med Fredrikstad kommune og Oslofjordens Friluftsråd i 1956 og forvaltes i dag som friluftsområde av Skjærgårdstjenesten.

Gratis deltakelse og transport

Midler til gjennomføring av samlingen, bl.a. båtskyss, er støttet av fylkesmannen i Oslo og Viken og Sparebankstiftelsen DNB. Det er derfor gratis å delta. Dette er et tilbud til alle natur- og botanikkinteresserte som ønsker å bidra til å bedre forholdene for det biologiske mangfoldet og friluftslivet på Flatskjæra. Det serveres forfriskninger til alle deltakerne. Deltakerne får etter påmelding nærmere beskjed om oppmøteplass for båtskyss som enten blir ved Foten friområde eller i Slevik.

Påmelding:

MERK: Det er obligatorisk påmelding bl.a. pga båtskyss.
Påmelding til post@oslofjf.noinnen 2. september.

 

Ommen – historien til et friområde

Ommen til salgs:

  • Annonse i Aftenposten 7. mai 1935

Ommen er et friområde på Nesodden. Her er det tre kystledhytter (den tredje, Vestli, kom til ved en senere sikringssak), mulighet for telting, gapahuk og anløp av rutebåt om sommeren.

Av Rune Svensson
Kartlegging av strandsonen Feltnotatene ble gjort rett i kartet. Om Ommen står det «19. Ommen – Værdifuld eiendom 40 mål med 300 meter strand. Vil kunne skaffe bra havneplass både på nord og syd-side. […] Ommen bør ha F. spesielle opmerksomhet.»

Kartlegging av strandsonen
Feltnotatene ble gjort rett i kartet. Om Ommen står det «19. Ommen – Værdifuld eiendom 40 mål med 300 meter strand. Vil kunne skaffe bra havneplass både på nord og syd-side. […] Ommen bør ha F. (friluftsrådets) spesielle opmerksomhet.»  Mange steder langs Nesodden ble kartlagt med friluftslivets sak i tankene.

Søndre Ommen

Friområdet vi kaller Ommen er den eiendommen som egentlig heter Søndre Ommen. Eiendommen ble i 1879 skilt ut fra gården Urianstadbråten. Familien som etter hvert skulle ta navnet Ommen, hadde da bodd her i omtrent 80 år. Fram til de kjøpte grunnen de bodde på, var de såkalte strandsittere, altså folk som ikke eide egen jord, men leide seg en plass ved sjøen, og livnærte seg av fiske. Historien om fiskerfamilien, de mange tragiske dødsfallene, og fiskerenkenes strev og slit, er godt kjent. Mest kjent er Oleanna, som ble enke den dagen mannen hennes reiste til Kristiania for å ordne med et lån slik at de skulle få reist et eget hus på plassen. Lokalsamfunnet stilte opp, og samlet inn penger så Oleanna likevel fikk reist huset sitt. Oleanna bodde på Søndre Ommen fram til hun døde i 1915.

Strandsitter
Ommen var en strandsitterplass, de eide jorda og levde av fiske.

Tankanlegg eller fritidsboliger?

I dag er området sikret og gjort tilgjengelig for allmennheten, men det var slett ikke gitt at det skulle gå slik. I 1917, to år etter Oleannas bortgang, ble eiendommen kjøpt av kjøpmannen Alf Nordby. Antakelig var planen den gangen at det skulle etableres et petroleumsanlegg her, slik som på Steilene, Fagerstrand og Svestad. Denne planen gikk man bort fra, og tidlig på 1930-tallet ble eiendommen solgt til Mentz Kjærnsli og Erling Fjørtoft. Området var på dette tidspunktet tiltenkt å benyttes til fritidsbebyggelse. En plan om ti nye hus var blitt tinglyst i grunnboka, men denne planen ble aldri realisert av Kjærnsli og Fjørtoft.

1932
Klausul om å dele opp Ommen i tolv tomter.

Parseller
Kart som viser hvordan Ommen kunne ha vært om utbyggingsplaner ble gjennomført. Tekst som viser kystledhyttene og utheving av opptegnede grenser lagt til.

En værdifuld eiendom

Oslofjordens Friluftsråd (OF) ble etablert i 1933, og hadde som et av sine hovedformål å sikre tilgang til strandarealer for folk flest. Strandlinjen i kommunene rundt Oslofjorden ble derfor kartlagt og vurdert med tanke på kvaliteter for friluftsliv, og Nesodden var blant de første kommunene som ble undersøkt. Da Ommen ble lagt ut for salg i 1934/35, sto det beskrevet at eiendommen hadde tre bygninger: En glasspaviljong som er borte i dag, veslestua med to rom, og villaen på to etasjer og fire rom. I tillegg til dette hadde eiendommen både skog og frukttrær, og en båtbrygge som ble vedlikeholdt av Nesoddens Dampskibsselskab. Prisen var opprinnelig satt til 38.000, men dette var mer enn Friluftsrådet kunne betale. Selgeren Mentz Kjærnsli var svært velvillig i forhandlingene, og til slutt endte OF opp med å betale 5.000 kontant. Resten ble gitt dels som en gave, dels som et lån, og i mai 1935 ble papirene underskrevet. I 1967 fikk OF en bevilging på 10.000 kroner fra Nesodden kommune, og kunne innfri gjelden på eiendommen, mens kommunen fikk tinglyst en heftelse om at de skulle ha forkjøpsrett til Søndre Ommen.

Ommen sikret
«Selvsagt blir stranden åpen for publikum» Utklipp fra Aftenposten, 23.05.1935

Friområdet Ommen

Det nye friområdet ble raskt et svært populært sted for rekreasjon, bading og telting. Spesielt i krigsårene var det mange besøkende her, noe som trolig har sammenheng med reiserestriksjoner og behov for kortreist ferie (ikke ulikt sommeren 2020). Friområdet måtte driftes, og det ble gjort en avtale med et par som skulle være tilstedeværende tilsynsvakter. Disse ble boende i flere tiår, og det ble gjort en avtale om å holde enkelte deler av friområdet til privat bruk for vertskapet. Dette førte imidlertid til misforståelser og motsetninger. Besøkende har så seint som på 1990-tallet fortalt om at de ble jaget fra deler av området, til tross for at det var merket med skilt som friområde. I 1992 ble Skjærgårdstjenesten etablert, og de skulle betjene friområder som ikke kunne nås med bil, slik som Ommen. Dermed var det ikke lenger noe behov for å ha fastboende tilsyn på stedet.

Et tilfluktssted for tusener
Mentz Kjærnsli uttalte etter salget av eiendommen at han «håper at den lange strandlinje og frie beliggenhet må bli et tilfluktssted hvor tusener av Oslo og omegns befolkning kan fryde seg i den herlige natur, nyte godt av sommer, sol og sjøvann samt hente stillhet og styrke». Bildene viser badegjester på Ommen.

Badegjester på  Fjellstrand 

På 1930-tallet var stranda møte stedet. Fra Fjellstrand, noen hundre meter sør for Ommen.

Driftsmessige utfordringer

Lukt fra toalettene og klager på brønnvannet har vært en gjenganger. Vannkilden hadde liten kapasitet, spesielt på varme og tørre somre, og fra toalettene kom det en ubehagelig lukt. På bildet sees arkitekttegningene over toalettene, fra 1947. Da det ble Kystled på Ommen, ble det bygget nye toaletter, og ny brønn ble boret.

Kystled på Ommen

Når tilsynet på Ommen forsvant, reiste det seg et nytt spørsmål: Hva skulle bygningene nå brukes til? OFs styre var på leting etter gode ideer, og en viktig inspirasjonskilde var Skärgådsstiftelsen i Stockholm. De eide en rekke bygninger i Stockholms skjærgård, som blant annet ble leid ut som feriehus til medlemmer i venneforeningen deres. Omtrent på samme tid ble en rekke av de gamle Kystfortene lagt ned, og automatisering førte til nedbemanning på Kystverkets fyrstasjoner. Ideen om å opprette overnatting på fyrstasjonene, med mulighet til å ro mellom disse, kom fra flere hold. I 1996 inngikk Forbundet Kysten, DNT og Friluftsrådenes Landsforbund en avtale om å etablere Kystled. OF lot seg fenge av ideen, og inngikk i 1997 en avtale med Kystverket om Kystled på Fyrsteilene. I 1998 var hovedhuset på Ommen klart for utleie, og ble OFs andre kystledhytte, mens Veslestua åpnet året etter. Siden den gang har Ommen vært et svært populært sted, både som ferieparadis for barnefamilier og som utendørs klasserom og utfartssted for skoleklasser.

Et friområde for mange anledninger
I dag er Ommen et flittig brukt friluftsområde med tre kystledhytter, gapahuk, teltmuligheter og turområde. Mang en skoleklasse har vært her og hatt skoleopplegget «livet i fjæra» kombinert med overnatting.

Artikkelen over er en nedkortet versjon. Du kan lese Rune Svenssons fullversjon her, kilder nederst:

Ommen på Nesodden: Friområde, tursti og kystledhytter

Friområdet Ommen (riktig betegnelse er Søndre Ommen, gnr/bnr. 29/6 i Nesodden kommune) er ca. 40 dekar stort og har en strandlinje på ca. 400 meter. Oslofjordens Friluftsråd kjøpte eiendommen i 1935. Bygningene «hovedhuset eller villaen» og Veslestua fulgte med som en del av kjøpet. Mange år senere – på 1980-tallet – ble også naboeiendommen Vestli, et areal til parkering oppe på Omsåsen og en strandparsell noe lenger sør, ervervet til friluftsformål.

Del 1 Det historiske Ommen

Eiendommene Nordre Ommen og Søndre Ommen har begge tilhørt større bondegårder. Flere av de store gårdene på Nesodden eide fra gammelt av strandparseller selv om gårdsbygningene var plassert oppe på platået. Enkelte av storgårdene eide sågar strandlinje både på Bunnefjord- og Oslofjordsiden. Blant disse var Røer gård. Strandlinja ga mulighet for å drive fiske som var en viktig som en tilleggsnæring til landbruket. Fra storgårdene ble mindre bruk skilt ut. Fra Røer gård ble Nordre Ommen og senere Vestli skilt ut. Søndre Ommen – som er friområdet OF kjøpte i 1935 – tilhørte opprinnelig Fjeld gård. Da Søndre Ommen ble skilt ut i 1879 skjedde det fra eiendommen Uriansbråten som også hadde vært en del av Fjeld. I 1917 utskilles enda en ny eiendom fra Søndre Ommen. Den ble kalt Sørstrand og er i dag friområdets nabo i sør og er i privat eie.

 

Fire generasjoner fiskere har bodd på Ommen, og flere tragedier har vært knyttet til deres liv og virke i området. Den første fiskeren som slo seg ned på Ommen var Lars Larsen fra Blylaget. Han hadde sammen med sin bror Christian bodd flere steder på Nesodden og livnært seg av fiske, først på Rognskjær ved Spro og siden på Fjellstrand. Herfra var ikke veien lang til Ommen hvor han slo seg ned i det som senere omtales som Nordre Ommen. Lars døde her i 1829.

 

En av sønnene het Peder og han tjenestegjorde på gården Flateby hvor han traff tjenestejenta Marie fra Rakkestad. Marie ble gravid og reiste hjem til foreldrene. Peder fra Ommen reiste etter, paret giftet seg i Rakkestad kirke og fikk datteren Karen i 1828. Siden Peder ønsket å være fisker, flyttet de snart tilbake til Nesodden og Ommen. I tillegg til fisket hadde de en åkerlapp og holdt en ku, gris og høns. Også steiner fra fjellet ovenfor husene ble fraktet til sjøen og solgt – og dette var en viktig attåtnæring. Den yngste av Peder og Maries seks barn het Oleana. Hun ble en viktig person i fiskerfamiliene på Ommen. Oleanas minne ble i 2014 hedret ved at utsiktsplassen oppe på Omsåsen ble oppkalt etter henne. Om vinteren ble det fisket på fjordisen på kjelke, ellers satte de garn, ruser og teiner.

 

I november 1841- samme år som Oleana ble født, møtte faren Peder uvær hjem fra Oslo hvor han hadde solgt fisk. Han ble den første av fire menn i familien som omkom på sjøen. To av dem var Oleanas brødre, den ene dør kun 15 år gammel – to år etter faren. Marie satt igjen som enke med en stor barneflokk. Oleana vokste opp i fattigdom. I skoleprotokollen fra omgangsskolen til Fjeld kunne en lese at deler av vinteren 1852 kom ikke Oleana og broren på skolen fordi de manglet klær.

 

Oleana ble i 1867 gift med en husmannsønn som het Ole Kristiansen. Først bodde Ole og Oleana på Nordre Ommen hos hennes mor Marie, men kjøpte tomt lenger sør og dette fikk da betegnelsen Søndre Ommen i 1879. Selgeren fikk fortsatt rett til garntørke og båthavn på Søndre Ommen, men ellers skulle det gifte paret leve av eiendommen og fisket. Oleana og Ole kjøpte en tømmerstue som sto på husmannsplassen Løkka på Fjellstrand. Den ble flyttet og satt opp igjen på Søndre Ommen. Tømmerkassa som viste seg å måle ca. 5 x 5 meter (målt ifm. rehabilitering i 2020), ble hjemmet til Oleana, Ole og 8 barn. Tømmerkassa er den eldste delen av kystledhytta som står der i dag. Men oppgjøret for kjøpet av tomt og bygning var ikke gjennomført. Ole ble innvilget et lån i Kristiania for å betale tomt og hytte. På turen hjem fra byen kullseilte Ole. Båten ble funnet med kjølen i været, men Ole var borte og pengene forsvant med ham. Dermed var Oleana enke og barna uten far. Oleana fortsatte å bo i tømmerstua takket være hjelp fra omsorgsfulle folk på Nesodden som samlet inn penger til enka. Oleana fortsatte med fiske og uttak av stein i åsen som ble brukt i forbindelse med utbyggingen av Oscarsborg. De hjemmeboende sønnene hennes hjalp til med husholdet gjennom fisket. En stor forbedring i vilkårene skjedde i 1896 da Nesodden Dampskipsselskap begynte å anløpe Ommen. Grunn til brygga ble gitt av Oleana mot at dampskipsselskapet vedlikeholdt bryggen. Frakt av personer og fisk til Oslo gikk inn i en ny æra. Oleana bodde i stua til sin død i 1915. Oleana etterlot seg en stor slekt, og de fleste som bærer etternavnet Ommen i dag er i slekt med henne.

 

Den siste fiskeren som bodde på stedet, var Oleanas sønn Hans Ommen. Sammen med sin hustru kjøpte de et tømmerbygg som ble flyttet og satt opp på naboeiendommen Sørstrand. Dette er naboeiendommen i sør til friområdet i dag med strandlinje i bukta. Hans Ommen var mye syk, men forsøkte å livnære seg av fiske gjennom det meste av livet. Han flyttet til Nesodden aldershjem i 1938 der han døde i 1939. Denne naboeiendommen forsøkte OF å kjøpe slik at friområdet kunne utvides sørover, men lyktes ikke med det. Eiendommen Sørstrand ble solgt til en privatperson i 1939 av Nesodden kommune. Salget finansierte hjelpen fiskeren hadde fått av kommunen på sine siste leveår.

 

I 1917 overtar kjøpmann Alf Nordby gnr/bnr. 29/6, Søndre Ommen, to år etter Oleanas bortgang. Nordby synes å ha vært interessert å utvikle eiendommen til tankanlegg. Behovet for petroleumsprodukter var stort, og Nesoddens vestside var en ypperlig lokalisering for dette, ettersom den ligger i skipsleia mot Kristiania. Anleggene på Steilene, Fagerstrand og Svestad ble bygget ut etter 1. verdenskrig. Alf Nordby lånte kr 10.000 av overrettssakfører Johan Eckhoff med sikkerhet i eiendom, bygninger og løsøre.

 

Sammen med eierne av Nordre Ommen 9/3 og Vestli 9/19 samt Sørstrand 29/202 (altså Hans Ommen) videreførte den nye eieren Oleanas avtale med Nesodden Dampskipsselskap der sistnevnte forplikter seg til å holde bryggen i stand, anløpe bryggen i alminnelige ruter, sette opp lys på brygga og ha samme billettpris som til Fjellstrand. Oppsitterne betalte kr 100 til sammen i årlig kompensasjon til NDS. I forbindelse med denne avtalen bygges også veiene fra bryggen til eiendommene, og dette er veifarene som brukes den dag i dag.

 

Tidlig på 1930-tallet kommer Mentz Kjærnsli fra Nordstrand inn som eier sammen med Erling Fjørtoft fra Nesodden. Store deler av Nesoddens kystlinje har nå blitt aktuelt for fritidsbebyggelse, og det er stor etterspørsel etter nye tomter. Det lages en plan for å bygge 10 nye hus på Søndre Ommen slik at det til sammen skal finnes 12 bygg av «villamessig bebyggelse» der ute. Ideene om tankanlegg blir dermed forkastet, noe som ordfører Løes påpeker for OF da det er snakk om å kjøpe Ommen til friluftsformål i 1935. Selv om planen om 10 nye hus tinglyses i grunnboka, blir den ikke realisert av Kjærnsli og Fjørtoft. Imidlertid ble tømmerstua til Oleana bygd på i 1931, blant annet med en 2. etasje. Ommen-stua blir nå en villa med 4 rom, kjøkken, to alkover og glassveranda.

 

Del 2

Friområdet Ommen 1935- 1996 «Fritt land for kommende slekter»

Da Oslofjordens Friluftsråd etableres i 1933, startes det umiddelbart med å gå gjennom strandlinjen i aktuelle kommuner. Blant de første er Nesodden, der de enkelte eiendommene vurderes med tanke på kvaliteter for friluftsliv. Ommen omtales slik i OFs arbeidsdokumenter: «Verdifull eiendom på 40 mål med 300 meter strand. Vil kunne skaffe bra havneplass både på nord og sydsiden. Ommen bør ha spesiell oppmerksomhet.» Interessen hos OF var dermed til stede før eiendommen var til salgs.

 

Ved årsskiftet 1934/35 legges «Søndre Ommen» ut for salg. I salgsoppgaven heter det at båtbrygga vedlikeholdes av dampskipsselskapet og at det finnes tre bygninger; villaen med to etasjer og fire rom, veslestua på 2 rom og en 5-kantet glasspaviljong. Eiendommen består dessuten av skog og en hage med frukttrær. Strandlinjen omtales som ideell da det både er dypt vann og en badestrand med molo. OF underretter Nesodden kommune om interesse for kjøp av Ommen. I et brev fra ordfører Løes til OF er kommunen tilfreds med at OF går inn på eiersiden. Ordføreren peker på at ideen om å anlegge et oljeanlegg nå var uaktuelt, og en i en tinglyst klausul fra 1932 er området regulert til villabebyggelse. Kommunens ordfører viser til at stedet kan være godt skikket til oslobeboere, men har ellers ingen kommentar til utbyggingsplanene. I alle fall synes det som om OF hadde sikret seg Nesodden kommunes aksept for å kjøpe stedet.

 

Aktiv i salget av Ommen til OF er Mentz Kjærnsli som bodde på Nordstrand i daværende Aker. Medeier Erling Fjørtoft spiller en tilbaketrukket rolle, men er underskriver av salgskontrakten i mai 1935.

 

Selger M. Kjærnsli gjorde oppmerksom på at naboen – dvs. Hans Ommen i gnr/bnr. 29/202 hadde rett på vann fra brønnen. Vann var en mangel og fiskerfamiliene hadde delt på brønnen fra tidligere. Spesielt M. Kjærnsli er tydeligvis begeistret for OF som kjøper. Som selger ville ha med i kjøpekontrakten at vilkåret for salget til OF var at eiendommen for all framtid skulle benyttes som friluftseiendom og ikke helt eller delvis avhendes eller selges uten samtykke fra M. Kjærnsli eller den han måtte bemyndige. (Dette ble senere frafalt senere – iht. håndskrevet notat av OFs styreleder Holger Koefoed, uten at vi dermed har noen grunn til å tro at OF ikke ville beholde eiendommen samlet som friområde).

 

Opprinnelig prisforlangende var kr 38.000 og etter hva en kan lese av korrespondansen til OF var det flere interesserte kjøpere. Prisen reduseres først til kr 32 000, deretter til kr 28.000 ved at Kjærnsli eksplisitt ønsker å yte kr 4000 til friluftsrådets arbeid. I tillegg skal møbler, utstyr og alt løsøre gå med i salget. Det synes som om OF hadde vansker med å finansiere ervervet. For å gjøre kjøpet enklere for OF går M. Kjærnsli med på at kr 8000,- ytes kontant, mens den resterende sum – kr 20.000- gis som et lån det skal betales rente for. Salget finner sted i mai 1935. Det ser ut som om OF kun klarer å skaffe kr 5000,- kontant, for pantobligasjonen blir pålydende kr 23.000 i 1936.

 

OF er tydeligvis svært takknemlig for Kjærnslis velvillighet. M. Kjensli mottar etter salget i juni1935 en utmerkelse fra OF – til minne om friluftsrådets arbeid og et brev med en stor takk for handelen. Kjærnsli på sin side viser til behagelige forhandlinger og «håper at den lange strandlinje og frie beliggenhet må bli et tilfluktsted hvor tusener av Oslo og omegns befolkning kan fryde seg i den herlige natur, nyte godt av sommer, sol og sjøvann samt hente stillhet og styrke. Kjærnsli peker på at han overlater Ommen til OF for en betydelig redusert pris fordi han bifaller ideen om å etablere et friområde for allmennheten. Mentz Kjærnsli formulerer målsettingen for det framtidige Ommen selv på denne måten: «Fritt land for kommende slekter». Dessverre dør Mentz Kjærnsli allerede i 1936. Hans bror, Hans Kjærnsli, administrer dødsboet og er den som krever inn renter og avdrag på pantobligasjonen i fremtiden. I 1937 blir imidlertid pantobligasjonen redusert til kr 10.000 i det Arbeidernes Landsbank innvilger et 2. prioritetslån til OF på kr 13.000. I 1967 bevilger Nesodden kommune kr 10.000 for å avslutte gjeldende pantobligasjon. Nesodden kommune får deretter tinglyst en heftelse om at de har forkjøpsrett til Søndre Ommen.

 

Etter at fiskeren Hans Ommen har flyttet på aldershjem, tar OF kontakt med Nesodden kommune for å få kjøpt eiendommen hans som grenser inn til friområdet. OF skriver i et brev til kommunen i 1939 at «det vil være en ulykke både for beboerne på Nesoddens vestside og friluftslivet i sin alminnelighet om denne eiendom ikke bli sikret som fri strand». Siden OF selv ikke har midler til å kjøpe eiendommen, ber man om at kommunen gjennomfører dette i samarbeid med OF. Kommunen ber OF om å yte et tilskudd på kr 4000,- av en salgssum på kr 8000,-, noe OF ikke var i stand til, blant annet på grunn av kjøp av eiendommer i andre kommuner. Eiendommen selges derfor av kommunen til en privatperson.

 

For sommeren 1936 skal Ommen driftes ved at OF gjør en avtale med en tilstedeværende tilsynsvakt. Det er flere interesserte i denne oppgaven, blant annet snekker Warme fra Drøbak som viser til at hans hustru er vokst opp på Ommen og muligens er en av Oleanas barn (ikke bekreftet). OF velger likevel vinhandler Christian Evensen og hustru Betzy fra Bærum i rollen som vertskap og tilsynsvakt. I denne rollen skal de ha ansvar for renhold og vakthold. Det inngås en leieavtale for Ommen fra 1936. Evensens ønske er å gjøre inntekter på leie og salg. En del av inntektene består i videre utleie av 2. etasje i hovedhuset og Veslestua. Det avtales at publikum ikke skal ha adgang til platået ved hovedbygningen forbi flaggstangen frem til sjøen. Det blir heller ikke mulig å sette opp telt i frukthagen, men tillates å gå gjennom for å bade i bukta. Avtalen om holde en del av friområdet til privat bruk for vertskapet skaper misforståelser og motsetninger i mange år framover. Bosatte på Fjellstrand har fortalt om at de ble jaget fra denne delen av friområdet så sent som i 1970-årene. OF fikk senere satt opp F-skilt, men episoder inntraff helt inn på 1990-tallet. Ekteparet Evensen blir værende på Ommen i flere tiår. Det synes som om krigsårene var de mest besøkte. Dette har trolig sammenheng med reiserestriksjonene som fantes og at publikum så etter kortreiste feriesteder. I tillegg til telt, reises det selvlagede hytter av «kvist og papprester». OF får i 1943 satt opp krisetelt som også brukes på andre friområder, blant annet Ingierstrand.

 

For bygningsmessige arbeider som maling av bygg, støpning av trapper osv. velger OF å engasjere lokale håndverkere, for slikt ligger utenfor avtalen med vertskapet. Også Oslo kommunes «ungdomshjelpen» trår til med praktiske oppgaver for å tilrettelegge for friluftslivet, OF får også økonomisk hjelp fra Oslo kommune ved et par anledninger for mindre arbeider. De driftsmessige utfordringene er knyttet til klager på brønnvannet, lukt fra toalettene og vedlikeholdet av dampskipsbrygga. Mangelen på vann i tørre somre og klager over at publikum sølte med vannet, er en gjenganger. Vannkilden har for liten kapasitet. I tillegg er det en åpenbart en svakhet ved avtalen at naboeiendommen skal hente vann fra samme kilde, da vannforbruket her etter hvert tar seg opp.

 

Naboene på Nordre Ommen klager flere år på at teltingen kommer for nær deres eiendom og at det er ubehagelig lukt fra toalettene. Interessemotsetningene forsøkes løst i minnelighet og OF synes å etterkomme ønskene, blant annet ved å flytte og forbedre toalettene, men tonen er også tidvis skarp og advokat trekkes inn av naboen på Nordre Ommen. – Et annet problemområde er dampskipsbrygga som stadig krever vedlikehold. Interessen for å anløpe Ommen blir etter hvert mindre for fergeselskapet da trafikken blir synkende. Billettprisene til Oslo er for høye, ifølge OF. Kommunikasjonen med fergeselskapet er noe som går igjen i dokumentene om Ommen. I 1978 tilbakeføres eiendomsretten på dampskipsbrygga til OF fra fergeselskapet.

 

OF har i hele etterkrigstida hatt stort fokus på Ommen, men etter hvert blir det også mange andre friområder å konsentrere seg om. Det er også en diskusjon i styret om en bør konsentrere seg om oppgaven med å sikre områder framfor å drifte disse. Små og store driftsoppgaver blir etter hvert mange og detaljerte, og staben er liten.

 

Adkomsten til Ommen skjer ikke bare sjøverts. Nesoddfolk bruker ofte stien ned fra Omsåsen, og denne forbedres i ulike etapper, blant annet bygges det trapper på den nederste delen. I en periode ser man for seg å bygge vei fra Fjellstrand, men denne planen skrinlegges snart.

 

I 1984 skjer det vesentlige endringer. Jakob menighetspleie – som har eid en eiendom på 120 dekar i det aktuelle området, har et avviklingsstyre som inngår en avtale med OF. OF gis mulighet for erverv av viktige tilleggsarealer. Den ene delen gjelder en strandparsell syd for Sjøstrand, den andre et areal på Omsåsen som skal brukes til adkomst og parkering for 38 biler. OF gis statlig tilskudd til sikringen av disse to arealene og disse gis da status som statlig sikrede friområder. I 1987 kommer et nytt tilskudd i og med at eiendommen Vestli selges privat og at fylkeslandbruksstyret setter konsesjonsvilkår om at eiendommens strandareal og ytre deler overdras til Staten etter en nærmere avtalt sum. Kjøperen ønsket å leie den lille hytta som sto ved stranden på Vestli. Kommunen motsetter seg imidlertid dette og ønsker at denne skal disponeres av det offentlige om den ikke rives. Hytta blir stående, i en avtale med kommunen blir OF ansvarlig for denne og Vestli blir fra 2001 en del av kystleden i Oslofjorden.

 

Del 3

Oppgradering av friområdet og tre kystledhytter

Med sikringen av Vestli som friområde, parkeringsplass på Omsåsen og sti og trapper ned til friområdene ved sjøen, har kvalitetene for Ommen som friområde blitt vesentlig forbedret.

 

Samtidig finner det sted andre endringer som har betydning. I 1992 etableres Skjærgårdstjenesten. Staten påtar seg å dekke 50 % av kostnadene, resten finansieres gjennom et spleiselag mellom fylkeskommuner, kommuner og OF. Skjærgårdstjenesten skal betjene de båtbaserte friområdene der en ikke kommer fram fra landsiden med bil. Ommen blir definert som et slikt område. Enheten som drifter denne delen av Nesodden, hører til i Sandvika og har også Asker og Bærums skjærgård som sitt virkeområde. Med Skjærgårdstjenesten faller også behovet for tilstedeværelsen av bosatte tilsynsvakter på friområdene. Spørsmålet nå er hva bygningene skal brukes til?

 

Styret i Oslofjordens Friluftsråd søker ut for å finne inspirasjon og ideer. En viktig kilde i den sammenhengen var Skärgårdsstiftelsen i Stockholm. Stiftelsen eide en rekke bygninger på øyene i skjærgården utenfor Stockholm. Disse ble dels leiet ut til servering- og overnattingsbedrifter, og dels til privatpersoner til ferieformål. Skärdgårdsstiftelsen hadde også etablert en venneforening der enkeltpersoner var med på å støtte virksomheten økonomisk – en ordning ikke ulik den en kjenner fra Skiforeningen i Oslo-området. OF tar opp denne ideen fra 1995. Med direkte økonomiske overføringer mellom brukere og friluftsrådet, legges også grunnlaget for utleie og salg av tjenester.

 

Om lag samtidig skjer det større endringer i statlig eiendomsforvaltning. Flere av Kystfortene legges ned, og det blir debatt om etterbruken. Samtidig er det skjedd en automatisering og påfølgende nedbemanning av Kystverkets fyrstasjoner. løpet av 1990-tallet får flere frivillige lag og enkelte venneforeninger muligheter for å disponere fyrvokterboligene, ofte med avtale om dugnadsinnsats. Når det gjelder Forsvaret har OF gjennom mange år hatt flere avtaler om å disponere forsvarsområder til friluftsformål, men dette gjelder arealer og ikke bygninger. Utgangspunktet for forsvarsmyndighetene er å selge eiendommer med påstående bygninger som ikke lenger skal brukes militært, men OF får gjennom sine politiske kontakter gjennomslag for at forsvarseiendommenes betydning for friluftslivet skal vurderes. Dette vedtas i Stortinget i 1995.

 

Ideen om å oppette overnattingssteder på fyrstasjonene med mulighet for å ro mellom disse kommer fra flere hold. I 1996 inngås det en avtale om å etablere kystled mellom Forbundet Kysten, DNT og Friluftsrådenes Landsforbund. I Vest-Agder har et lokallag av Forbundet Kysten allerede fått disponere Grønningen fyr. Kystlaget holder til på Bragdøya i Kristiansand hvor de blant annet leier ut tradisjonelle robåter i tre som man kan ta seg ut til Grønningen med. OF fenges av denne ideen og tar kontakt med Kystverket og peker på at en av fyrstasjonene i Oslofjorden står ledig; Fyrsteilene på Nesodden – et steinkast unna Ommen. Avtale om utleie til kystleden blir inngått, og fyrvokter-assistentboligen på Fyrsteilen blir den første kystledhytta i Oslofjorden i 1997 – ett år før Ommen står ferdig til utleie. Året etter åpner også Veslestua, mens den lille hytta som lå på friområdet Vestli først sto klar for allmennhetens bruk i 2001.

 

Med kystledutleie på Ommen, meldte det seg et behov for både å utvide toalettkapasiteten og skaffe en bedre vannforsyning som hadde vært et problem i mange år. OF hadde delt en brønn et stykke unna med eiendommen i sør helt siden fiskerfamiliene bodde på Ommen. Vannbehovet ble løst ved å bore etter vann like ved byggene og satt opp en gammeldags vannpumpe. Utvidet toalettkapasitet ble ordnet ved at man satte ned en tett tank som ble tømt ved behov.

 

I løpet av 1990-årene bestemte OF seg for å satse på aktivisering og læring utendørs, og særlig skoler fra Follo, søkte seg til Ommen. Undervisning og aktivisering ble kombinert med overnatting på hyttene, og Ommen med sine rikelige overnattingsmuligheter egnet seg godt. Med følge av økt etterspørsel etter disse tjenestene, valgte OF å tilrettelegge for undervisning med samlekummer for marint liv og et langbord som både elever og gjester kunne bruke. Siden slutten av 1990-årene har mange barn og unge hatt minnerike opplevelser på Ommen.

 

Kilder:

  • Oslofjordens Friluftsråd årsberetninger 1936-2010, styreprotokoller 1935- 1998 og div. arkivmateriale 1934-2010.
  • Utskrift av grunnboka for gnr/bnr. 29/6 Nesodden
  • Nesodden historielag, årsskriftet “Sopelimen”, 1988, 1989, 1992, 2005 og 2014.
  • Muntlige kilder: Harald Lorentzen, Nesodden historielag, Pål Moe, Fjellstrand, Levor Traaen, ansatt i Oslofjordens Friluftsråd 1969-2004.
  • Follo museum, notat om Ommen, 1998
  • Egne notater og arkivmateriale 1996-2019, Rune Svensson

Fotokonkurranse #sommer2021

Mange har vært på tur til en kystledhytte i år. Vi håper og tror folk har kost seg! Mange har tatt morsomme, rare, stemningsfulle, fargerike og fantasifulle bilder fra hytta eller området rundt. Sender du dine bilder eller deler dem på Instagram under #kystled2021, kan du vinne gavekort.

Fjorårets vinnerbilde fra Bakkeskjær. Foto: Oda Kristine Gram.

 

Beste kystledminne fra sommeren

Hva du tatt et bilde som  passer til denne overskriften? Med unike bygninger ved spektakulære friluftsområder regner vi med at mange har tatt bilder som viser friluftsliv, natur, kystkultur eller motiv som viser engasjement rundt miljø.  Bildene trenger ikke være fototeknisk perfekte, men skal være tatt i forbindelse med et kystledopphold, helst slik at det er mulig å kjenne igjen hytta eller området den ligger i. Husk at det ikke alltid er sol og skyfri himmel og at gode bilder også kan tas i dårlig vær!

Slik deltar du

 Send dine beste bilder med kort, beskrivende tekst til foto@oslofjf.no , og / eller del bildene dine med oss på Instagram med emneknagg #kystled2021 for å delta i konkurransen.  Fristen for å sende inn bidrag til oss er mandag 13. september.

 

Premier og publisering

OF velger ut en vinner som premieres med et gavekort på kr. 2500,- som kan brukes på et stort utvalg av våre kystledhytter*. Vinnerbildet blir presentert på sosiale medier og på nettsidene våre når konkurransen er avsluttet.

Regler

  • – Bildene må være tatt i forbindelse med ditt opphold på en kystledhytte.
  • – Du kan kun delta med bilder du selv har fotografert
  • – Maksimalt 10 bilder pr. deltaker
  • – Det er innsenders ansvar å sørge for å få tillatelse til offentliggjøring av eventuelt andre personer på bildet.
  • – Ved bilder av barn under 15 år må foreldrene gi samtykke til publisering.
  • – OF forbeholder seg retten til å offentliggjøre bildene på egne kommunikasjonskanaler i forbindelse med markedsføring av kystledtilbudet og omtale av konkurransen.

 

God tur og lykke til!

 

PS: Er du enda ikke så godt kjent med hva Kystled er – ta en titt her: Hva er kystled i Oslofjorden? – Oslofjordens Friluftsråd

* Gavekortene er gyldig ut 2022 og kan benyttes på følgende hytter. Indre Oslofjord+ Drammensfjorden: Alle hytter.  Østfold: Akerøya, Homlungen Fyr og Lauer. Vestfold: Gon, Grevlestua, Jakthytta, Kommandantboligen, Langgrunn, Rakke, Sandsletta, Søndre Tenvik, Tjønneberget og Veierland Skole.

Se bilder fra tidligere fotokonkurranser

Selv om det har vært byggeforbud i lang tid, bygges stadig mer av strandsonen ned. Illustrasjonsfoto.

I snart 70 år har det vært forbudt å bygge i strandsonen. Stortingets mål har vært å ta vare på naturlige biotoper og artsmangfold, samt å sikre befolkningen tilgang til å drive friluftsliv. Langs Oslofjorden bygges det allikevel, forbudet til tross. Problemet er godt beskrevet i Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden, men regjeringens forslag til tiltak er dessverre ikke nok.

Av Morten Dåsnes, Friluftsrådenes Landsforbund, Hans Erik Lerkelund, Norsk Friluftsliv og Espen Søilen, Oslofjordens Friluftsråd.

Det bor nær 2 millioner mennesker i kommunene rundt Oslofjorden. I tillegg til at mange ønsker å bo eller ha hytte i sjøkanten, har behovet for transport og næringsvirksomhet ført til at de gjenværende strandarealene nå er blant de dyreste områdene vi har. Grunneiere og utbyggere realiserer verdier gjennom nybygg av næringsbygg, boliger og hytter. Mange av dem som kjøper ønsker nødvendigvis ikke å dele stranda med andre.

Kommunene styrer i strandsonen. Det kan synes paradoksalt at Stortinget på den ene siden har vedtatt et forbud mot bygging, mens kommunene på den andre siden er gitt myndighet til å omgå forbudet: Ved å fastsette en byggegrense i kommuneplanen, kan det lovlig bygges ned til sjøkanten. Det kreves da riktignok at alle sider ved en utbygging skal vurderes, og utbyggers interesse skal ikke være avgjørende. Innbyggerne, interesseorganisasjoner og andre myndighetsorganer skal medvirke i planprosessene. Men det kan også gis dispensasjoner fra allerede vedtatte planer. Da stilles det ikke de samme kravene til saksbehandling. I 2019 ble 91 % av alle søknader om dispensasjon fra byggeforbudet i strandsonen innvilget.

Vi skjønner at mange ønsker å bo sjønært og gjerne ha dette for seg selv. Men Stortingets intensjon har helt siden 1950-tallet vært at sjøen skal være tilgjengelig også for alle, også de som ikke bor eller har hytte ved sjøen. Tall fra SSB viser at utviklingen går i feil retning: Fra 2000 til 2019 har potensielt tilgjengelig strandsoneareal langs Oslofjorden blitt redusert med 4109 dekar, og det er oppført 7294 nye bygninger i 100-metersbeltet. Dette er både et resultat av dispensasjoner og en følge av vedtatte reguleringsplaner. Heldigvis ser vi nå en tendens til at ulovlige bygg og tiltak i større grad bli kartlagt og krevd tilbakeført.

Plan for å redde Oslofjorden ble lagt fram i mars 2021. Den inneholder en rekke tiltak.
Plan for å redde Oslofjorden ble lagt fram i mars 2021. Den inneholder en rekke tiltak. Se planen.

 

I forarbeidene til Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden fastslår Miljødirektoratet at staten må ta sterkere grep, blant annet gjennom krav til regionale planer, kommunal forkjøpsrett og statlig finansiert oppkjøp av strandeiendommer. Disse forslagene har regjeringen dessverre ikke fulgt opp. SSBs statistikk forteller oss at det haster med å snu utviklingen.

 

Vi skjønner at ikke alt kan være forbudt i 100-metersbeltet. Men skal Oslofjorden være tilgjengelig for alle, må byggeforbudet praktiseres etter Stortingets intensjon. Betydelig større ressurser enn i dag brukes på oppkjøp av områder. Vi oppfordrer derfor en ny regjering til høsten om å løfte Miljødirektoratets opprinnelige forslag til tiltak opp av skuffen, og sikre Oslofjorden for alle.

Sommer ved fjorden

Også i år kommer mange til tilbringe mye tid ved Oslofjorden. Vi gjentar tipsene våre fra i fjor

Av Rune Svensson

I Oslofjorden er det et stort press på arealene og økosystemet er presset. Mye av strandsonen er bygd ned eller privatisert. Skal vi unngå kaos, konflikter, forsøpling og slitasje på naturen – er det viktig å tenke på egen adferd.

10 råd for sommeren 2021:

1. Søk gode og minnerike opplevelser

Møt andre med et smil. Kos deg i ditt nærmiljø, men søk også til nye steder og prøv ut nye aktiviteter. Vær i aktivitet både på land og i vann. Gå turer på øyer og langs kyststien. Lei gjerne en kystledhytte.

Oslofjorden er full av plasser som kan overraske. Her fra Stauper i Sandefjord.
Oslofjorden er full av plasser som kan overraske. Her fra Stauper i Sandefjord.
Vi håper kystleden kommer til å gi mange gode fjordopplevelser. Her fra Bakkeskjær i Drammensfjorden.
Vi håper kystleden kommer til å gi mange gode fjordopplevelser. Her fra Bakkeskjær i Drammensfjorden.
Oslofjorden har også severdigheter under vann. Fra snorkelløya på Verdens Ende, Færder nasjonalpark.
Oslofjorden har også severdigheter under vann. Fra snorkelløya på Verdens Ende, Færder nasjonalpark.

2. Sporløs ferdsel er en grunnregel

Søppel hører ikke hjemme i naturen. Finnes ikke avfallsbeholdere, eller hvis de overfylte, tar du med søpla hjem. Engangsgriller må aldri settes på bord, brygger eller annet treverk, og kan også skade vegetasjon og svaberg. Grillen må slukkes forsvarlig med vann. Skal du overnatte i telt eller hengekøye på steder uten toaletter, må du ha med en liten hagespade og grave ned papir og etterlatenskapene dine.

3. Tenk sikkerhet

Med tusenvis aktive utendørs kan redningsselskapet, nødetater og lokalt helsevesen bli presset. Gjennomført service og vedlikehold på båter gir trygghet. Ikke overdriv egne ferdigheter enten du seiler, er i motorbåt eller padler havkajakk. Vær fortrolig med hvor dyktig du er til å svømme. Merk deg også at stillehavsøsters kan ha etablert seg på stedet du bader, badesko kan være en grei investering. Ha et øye med andre badere. Lær deg basiskunnskaper i livredning og førstehjelp.

Lærer man seg grunnleggende livredning er man tryggere ved vann. Fra livredningskurs i OF-regi.
Lærer man seg grunnleggende livredning er man tryggere ved vann. Fra livredningskurs i OF-regi.
Stillehavsøsters har etablert seg i det meste av Oslofjorden. Skjellene er sylskarpe og man kan lett skjære seg på dem.
Stillehavsøsters har etablert seg i det meste av Oslofjorden. Skjellene er sylskarpe og man kan lett skjære seg på dem.
Ta høyde for at det kan ta tid å få hjelp. Sørg for at båten din er godt vedlikeholdt.
Ta høyde for at det kan ta tid å få hjelp. Sørg for at båten din er godt vedlikeholdt.

4. Skaff deg kunnskap om naturen og kulturminnene

Alt blir morsommere når du kan noe om det som møter deg. Navn på blomster, fugler, trær, bergarter og livet i fjæra gjør opplevelsene rikere. Det samme gjelder spor etter tidligere generasjoners virksomhet. Søk opp kunnskap om steder du besøker. Kunnskapen stimulerer egen og barnas fantasi og utforskertrang.

Oslofjorden er full av kjente og mindre kjente kulturminner. Dette er restene etter det som skulle bli Hitlers seiersmonument på Store Råholmen i Fredrikstad.
Oslofjorden er full av kjente og mindre kjente kulturminner. Dette er restene etter det som skulle bli Hitlers seiersmonument på Store Råholmen i Fredrikstad.

5. Vis hensyn til andre brukere

Oslofjordens friluftsområder var folksomme allerede før pandemien. Med godt vær kan det bli ekstra mye folk ute i år. Hensynet du viser til andre gjelder all adferd, fra hvor du parkerer, fortøyer, hvor stor plass din familie tar på stranda, hvor mye lyd du lager og måten du ferdes på. Førere av raske båter har et særlig ansvar for myke trafikanter. Tenk også på bølgene fra båten din; selv om det kanskje er bølger på sjøen fra før, kan kryssbølgene fra båter velte eller gjøre det ubehagelig for kajakker.

Med mange på fjorden, inkludert myke trafikanter som padlere, blir det viktig tilpasse farten etter fartsbegrensninger og trafikkbildet.
Med mange på fjorden, inkludert myke trafikanter som padlere, blir det viktig tilpasse farten etter fartsbegrensninger og trafikkbildet.

6. Bruk allemannsretten, men vis respekt

Allemannsretten bygger på gjensidig respekt. Størstedelen av friluftslivet ved Oslofjorden foregår på offentlige friområdene med god tilrettelegging. Telting er mulig, men ikke på de mest trafikkerte friområdene. Allemannsretten gjelder for utmark. Langs Oslofjorden kan det være tvil om det er utmark eller innmark. Avstand til bygninger, terrenget og vegetasjon avgjør om du kan ferdes der. Mange tror at det finnes en rett til å ferdes i strandsonen, men det er ikke riktig. Høyesterett har imidlertid uttalt at de som har fått bygge på strandtomter, må tåle mer ferdsel enn andre. Telting skal foregå i utmark mer enn 150 meter fra bebodde bygninger. Adgangen til telting gjelder for to døgn, men grunneier kan tillate lenger liggetid. Todøgns-regelen anbefales å bli fulgt også for dem som ligger i hengekøye eller ankrer opp med båt. Vis respekt for hytte- og grunneieres private sfære. Ikke slå deg ned på private brygger eller plattinger i sjøkanten.

Allemannsretten er viktig for friluftslivet. Allemannsretten bygger på gjensidig respekt mellom bruker av området og grunneier
Allemannsretten er viktig for friluftslivet. Allemannsretten bygger på gjensidig respekt mellom bruker av området og grunneier
Allemannsretten gir deg mulighet til å gå, men ikke å bruke private installasjoner som private brygger.
Allemannsretten gir deg mulighet til å gå, men ikke å bruke private installasjoner som private brygger.

7. Gjør miljøvennlige valg

Oslofjordens økosystem er sterkt presset, og forskerne er bekymret for flere arter. Forurensing, forsøpling og forstyrrelser på natur må unngås. Naturvernforbundets råd om et grønt båtliv har også båtforeninger sluttet seg til. Det gis råd om bl. a materialvalg, kjemikaliebruk, bunnstoff og fart. Padlere må være oppmerksomme på at de kan forstyrre sjøfuglene. Får du torsk på kroken, skal den settes ut – uansett tilstand. I naturreservatene og nasjonalparkene Færder og Ytre Hvaler er det tillatt å plukke bær og sopp, men ikke vekster. Kan du forresten bruke sykkel eller gå til badestrenda og båthavna? Delta gjerne i strandryddingen for å hjelpe miljøet.

Rydd en strand. Rundt om på mange steder i fjorden er det plassert ut ryddestasjoner. Ta en sekk, plukk søppel, sett sekken ved anvist plass og meld fra til kommunen.
Rydd en strand. Rundt om på mange steder i fjorden er det plassert ut ryddestasjoner. Ta en sekk, plukk søppel, sett sekken ved anvist plass og meld fra til kommunen.

8. Høst gjerne av naturens spiskammers

Matauk er en viktig del av friluftslivet, men Oslofjordens tilstand begrenser mulighetene. Torskefiske er forbudt, og andre bunnlevende arter som f.eks. hvitting, sei og lyr er også sterkt truet. Makrell og sjøørret kan du fiske. Blåskjellene er sterkt presset nå, så høst disse med forsiktighet. Kanskje du skal prøve noe nytt som sjøsnegler, strandkrabber eller tangsuppe? Oppskrifter finnes på nettet. Stillehavsøstersen bør fjernes, men varmebehandles om den skal spises. På land er det mulig å plukke bær, sopp og andre vekster. Sopp- og nyttevekstforeningene har mange forslag til hvilke arter som er spiselige.

Strandsnegl kan plukkes og spises!
Strandsnegl kan plukkes og spises!

9. Ta vare på egen og andres helse

Smittevernet om avstand, håndvask ol, gjelder også for friluftslivet. Blir du syk må du dra hjem. Er det fullt på populære badestrender eller naturhavner, finnes det alternativer. Skjærgårdens mange utedoer gir ingen mulighet for håndvask, så ta med håndsprit. Insektsmiddel og førstehjelpsutstyr er også fornuftig å ha med. Husk å sjekke dere for flått etter turen. Er parkeringsplassene fulle, ikke parker langs smale veier eller på en måte som hindrer utrykningskjøretøyer å komme frem.

Det er mange utedoer i Oslofjorden, ta med håndsprit.
Det er mange utedoer i Oslofjorden, ta med håndsprit.

10. Følg regler som gjelder der du har tenkt deg

Rammene for friluftslivet er regulert av lover og forskrifter. Slik tar vi vare på naturen og hensynet til hverandre. Båndtvang, ferdselsforbud i sjøfuglområdene (mellom 15. april og 15. juli) bålforbud, regel om fiske, utsetting av teiner, telting, fart og støy er eksempler på regler vi bør følge. Viser vi dessuten hensyn til hverandre kan alle oppleve en fantastisk sommer her hjemme. Flere kommuner har i «parkifiserte» friområder som på Hovedøya og Storøya i Bærum forbud mot overnatting i hengekøyer. Er du i tvil, sjekk med den kommunen du vil på tur til.

Oslofjorden har utfordringer. Sett deg inn i og følg reglene som gjelder både i verneområder og ellers.
Oslofjorden har utfordringer. Sett deg inn i og følg reglene som gjelder både i verneområder og ellers.