Ordførerne Are Karlsen i Horten kommune og Jon Sanness Andersen i Færder kommune mener ordfører-kollegaene rundt Oslofjorden må forplikte seg til å arbeide for å redde Oslofjorden. Nå har 29 ordførere undertegnet oppropet. Sammen ber de om fortgang på å sammen finne tiltak for å redde fiskebestanden, få ned miljøgiftene, redusere utslippet av næringsstoffer  og forsøplingen. OF støtter oppropet på alle punkter for nå er det på tide med handling!

Initiativtakere:

Ordførerne  Are Karlsen, Horten kommune  og  Jon Sanness Andersen i Færder kommune

Jon Sanness Andersen (Færder)

Oslofjorden har sine utfordringer og rapporter og planer er lite verd om det ikke etterfølgers av konkrete tiltak. Ordførerne mener at de viktigste tiltakene er:

 

Nitrogenrensing, hele fjorden

Det må etableres krav om dette i ytre fjord (hvor det pr. i dag ikke er krav til nitrogenrensing), men også å justere rensekapasiteten i indre fjord. Et nedslitt ledningsnettverk bør være del av opprustingen. Ordførerne ønsker at  et pålegg fra statsforvalterne om økt rensning kombineres med en statlig tilskuddsordning.

 

Alle på stortinget stemte for en tiltaksplan. Ordføreren mener at staten også bør følge opp med finansiering
Alle på stortinget stemte for en tiltaksplan. Ordføreren mener at staten også bør følge opp med finansiering.

Redusert avrenning fra landbruket, miljøinvesteringene må økes

Flere store elver renner ut i fjorden og med dem er det et stort nedbørsfelt som påvirker Oslofjorden. Ordførerne ønsker at det kommer på pass forskrifter som omfatter høstpløying og tiltak som bevarer sonene langs bekker og vassdrag. Også i jordbruket må ta i bruk både gulrot i form av større tilskudd og juridiske virkemidler.

 

Nedbørsfeltet til elvene som renner ut i Oslofjorden dekker store deler av Østlandet. Høstpløying og fjerning av kantsoner langs elver og bekkedrag har konsekvenser for miljøtilstanden i Oslofjorden.
Nedbørsfeltet til elvene som renner ut i Oslofjorden dekker store deler av Østlandet. Høstpløying og fjerning av kantsoner langs elver og bekkedrag har konsekvenser for miljøtilstanden i Oslofjorden.

Bevaringssoner, styrking av fiskeressurser og biologisk mangfold

Ordførerne ønsker flere bevaringssoner og redusert beskatning av bestander.

 

Marint avfall, miljøgifter og tapt fiskeredskap

I oppropet er det et ønske om nedbrytbare- og opprydding i tapt fiskeredskap, at annet marint avfall må prioriteres og at det må ryddes opp i forurensede fjordarmer. Hele oppropet kan du lese her

Fredningssoner for hummer, men også områder som får «hvile» fra beskatning er viktig for å gjenoppbygge fiskeressurser og robuste marine økosystemer.

 

OF støtter ordførernes initiativ og deler deres syn på at staten må sterkere på banen, både med regulering og finansiering. Oslofjorden må reddes og tiden må ikke brukes til å diskutere hvem som skal betale regningen. Jo lenger vi venter jo dyrere blir det å redde fjorden.

Hele uttalelsen kan leses her 

Utkastet til kystsoneplanens planprogram inneholder mange gode tiltak som vi støtter. Av ting vi ønsker kommer klarere fram er bl.a. at «Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv» med sine over 60 tiltak løftes enda mer, verneforskriftene i nasjonalparkene bør komme klart fram, vi ønsker større satsing på erverv av areal, inkludert eiendom med bygninger og en strategi for å stoppe en fortsatt bit-for-bit nedbygging.

Kyststien rundt øya anbefales!
Østre Bolærne er del av Færder nasjonalpark og et viktig friluftsområde. Vår oppfatning er at verneområdene bør ha et spesielt fokus og spesielt restriktiv med å gjennomføre tiltak.

Oslofjordens Friluftsråd (OF) viser til forslag planprogram for regional kystsoneplan for Vestfold og Telemark som har vært ute på høring. OF fikk utsatt høringsfrist til 31.12.2021.

Bakgrunn

Det skal utarbeides en regional kystsoneplan for Vestfold og Telemark basert på gjeldende kystsoneplan fra 2014 og vedtatt planprogram for kystsonen for Telemark fra 2017, noe OF følgelig er positiv til. Planen skal avklare arealbruk og interesser i de kystnære områdene, både på land og i sjø og på tvers av kommunegrensene.

OF har følgende kommentarer til forslaget til planprogram:

Kap. 1.3 Planområdet

OF støtter forslag til planområdets avgrensning. Vi anbefaler her en tydeliggjøring når det gjelder hvor langt ut i sjø planområdet strekker seg, gjerne gjennom et forklarende kart. Vi tror ikke alle har kjennskap til hvor langt grunnlinjen, dvs kystens ytterpunkter, inkl. holmer og skjær som ikke skyldes over av bølger ved lavvann, strekker seg ut i sjø.

OF støtter opp om viktigheten av å se på 100-metersbeltet og landarealene som ligger bak 100-meters beltet. Dette har som nevnt i forslaget ofte stor betydning for å sikre allmennhetens tilgang til strandsonen og viktige naturområder.

Kap. 2 Hensikten med planarbeidet

Vi hadde gjerne sett at det allerede i dette kap. ble vist til Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv som kom i 2021. Tiltaksplanen inneholder som kjent 63 tiltak innenfor de ulike innsatsområdene:

  1. Redusere utslipp fra kommunalt avløp og avløp i spredt bebyggelse
  2. Redusere arealavrenning fra jordbruket
  3. Redusere tilførsler av miljøgifter og marin forsøpling
  4. Restaurering av naturverdier
  5. Bedre allmenhetens tilgang til strandsonen
  6. Opprettholde og styrke attraktiviteten til områder som er viktige for friluftsliv
  7. Bidra til at friluftslivsområdene blir brukt av alle befolkningsgrupper
  8. Tverrgående tiltak for en helhetlig forvaltning av Oslofjorden

Kap. 3. Utfordringsbildet

Utfordringsbildet er en fin gjennomgang av de viktigste utfordringene for Oslofjorden. Vi supplerer i tillegg med noen flere viktige utfordringer:

Forurensning

I forbindelse med tidligere industriaktivitet er det fortsatt en del forurensningsutfordringer i sjø/sedimenter. Vi opplever at myndighetene har vært flinke til å ta tak i dette med opprydding i både Sandefjord og Horten de siste årene. Men det er fremdeles flere utfordringer som gjenstår, med forurenset sjøbunn og landareal flere plasser langs kysten.

Gjengroing

En utfordring vi opplever opptar mange er gjengroing. Lengere vekstsesong og mindre beiteaktivitet har resultert i at flere områder langs kysten gror igjen. Dette har konsekvenser for friluftslivet der gamle teltplasser og stier gror igjen og der viktige naturområder med store verneverdier som utvalgte naturtyper og rødlistede arter gror igjen. OF etablerte i 2014 det vi har kalt Kulturlandskapskolen. Dette skjedde i samarbeid med Færder nasjonalpark og Utvalgt kulturlandskap Færder. Hovedfokuset her har vært skjøtsel knyttet til friluftsområder og i viktige naturtyper. Siden 2014 er det gjennomført 45 samlinger og dugnader. Vi kan nevne kurs knyttet til skjøtsel og biologisk mangfold i utvalgte naturtyper som bl.a. slåttemark og kystlynghei. Gjennom dugnader har vi også engasjert hyttevel og SABIMA-organisasjoner som har bidratt aktivt i skjøtsel av friområder og viktige områder for biologisk mangfold. Vi har i denne forbindelse opplevd at hytteeiere i skjærgården har vært en viktig og positiv ressurs i forbindelse med skjøtselsdugnader. OF har stått for praktisk organisering og gjennomføring og har bl.a. leid inn kursledere med spisskompetanse på skjøtsel og biologisk mangfold.

Gjengroing er et stort problem langs kysten. Rynkerose i Moutmarka, Færder.

Nasjonalparkene

Vi har fått tilbakemeldinger om at det er et press i nasjonalparkene rundt det å tillate ulike tiltak rundt eksisterende fritidsboliger, vann- og avløpsnett bl.a. gjennom viktige ålegrassamfunn og stømledninger mfl. Vår oppfatning er at verneområdene burde ha et spesielt fokus der en bør være spesielt restriktiv med å gjennomføre tiltak. Verneforskriftene for nasjonalparkene burde derfor også nevnes, muligens allerede i kap. 1.2.

Ålegress er viktig oppvekstområder for bl.a. fiskeyngel. En restriktiv holdning til tiltak som kan skade disse områdene er viktig.

Fremmedarter

En annen viktig del av utfordingsbildet i forbindelse med naturmangfoldet er at mange arter på fremmedsartslista har etablert seg i Oslofjordområdet de siste tiårene. Foruten å fortrenge viktig og truet biologisk mangfold kan disse artene også være til skade for friluftsfolket. I sjøen er det store utfordringer knyttet stillehavsøsters som har etablert seg bl.a. utenfor mange friområder. Dette har resultert i mange stygge kuttskader i badesesongen. Vestfold fylkeskommune har vært en pioner her i arbeidet med å kartlegge og fjerne stillehavsøsters, et arbeid der bl.a. OF har blitt engasjert. Andre arter på fremmedartslista som skaper store utfordringer er rynkerose, en art i kraftig ekspansjon på flere populære og mye brukte badestrender.

Vi ser at en del av det vi tar opp under gjengroing og fremmedarter også har relevans med tanke på høringsdokumentets kap. 6.3. Natur og klima.

OF er også bekymret for tilstanden for livet i Oslofjorden, som må betraktes som svært alvorlig. Her er tilslamming av tareskogen i forbindelse med flom og styrtregn bl.a gjennom avrenning fra jordbruket negativt. OF er ellers tungt engasjert innenfor fagområdet marin forsøpling. Vi bistår våre medlemskommuner i mange opprydningsaksjoner og vi støtter opp om at marin forsøpling er et alvorlig miljøproblem bl.a. gjennom mikroplast. Vi har det siste året med stor bekymring sett at det ligger mange flytebrygger i sjøen med eksponerte flyteelementer av isopor som lekker store mengder isoporkuler. OF har tatt til orde for at disse kildene burde kartlegges og fjernes.

Isopor som havner i sjøen slites raskt ned til enkelte kuler som er nesten håpløse å rydde. Det er mange kilder, flytebrygger med eksponert isopor bidrar mye.

Presset på kystsonen

Her kunne en historisk sett nevnt at ofte ble de første boligene og hyttene i Oslofjorden etablert ved de mest attraktive strendene og svabergene. Dette skjedde i en periode før den såkalte «strandloven» kom på plass på 1950-tallet. At tilflytningen til Oslofjordområdet er på hele 20.000 mennesker årlig (tall fra SSB en gjerne kan referere til) viser også viktigheten av å sikre flere private eiendommer gjennom oppkjøp til friområder så det blir friareal nok til alle. OF har vært en forkjemper for å opprette et såkalt sikringsfond for raskt oppkjøp av private eiendommer, bl.a. de som er beskrevet over og som har store friluftslivskvaliteter.

At kun 17% av befolkningen i fylket bor i en kystkommune antar vi beror på en feil, for det høres alt for lavt ut.

Det framgår at 50% av fylkets strandsone er allment tilgjengelig. Er det da tatt høyde for topografi og at en del av strandsonen er såpass bratt at den ikke er fysisk tilgjengelig? Statistisk sentralbyrå (SSB) har også tall for dette.

OF deler fylkeskommunens bekymring om utviklingen om at stadig mer areal langs sjøen privatiseres og bygges ned. Ofte skjer dette i det «stille». Mange små drypp der trær og busker fjernes, en kvadratmeter plen kommer til her og der, utrangerte kajakker, hagemøbler og komposter plasseres strategisk der tidligere stier har gått osv. Dette bidrar til at turgåere opplever at de går inn i en privat sfære der det tidligere ikke var tvil om at en befant seg i utmark. Tilbakemelding fra flere feltbiologer understreker også dette og de er bekymret for konsekvensene for det biologisk mangfoldet.

Kap. 4 Evaluering av Regional plan for kystsonen i Vestfold (2014)

OF støtter opp om viktigheten av å evaluere kystsoneplanen fra 2014. I denne sammenheng nevner vi at OF på oppdrag for Vestfold fylkeskommune i 2008 evaluerte Vestfold fylkes kystsoneplan vedtatt i 2002. Vi har t.o. lagt med vårt sluttdokument fra 2008 (vedlegg 1). Hensikten med utredningen som OF ble bedt om å gjøre den gang, var å synliggjøre i hvilken grad fylkesdelplanen for kystsonen hadde ført til en enhetlig kystsoneforvaltning i Vestfold. Derfor var fokus lagt på et kapitel i planen som omhandlet arealbruk – prinsipper for den langsiktige utviklingen av kystsonen. For å svare på denne problemstillingen, framskaffet vi data om plan- og byggeaktivitet i kystsonen i perioden etter at fylkesdelplanen var vedtatt. Dernest undersøkte vi i hvilken grad planen var implementert i kommunene som styringsverktøy; i kommuneplaner, reguleringsplaner og ved saksbehandling av dispensasjonssaker i strandsonen. Svaret på denne problemstillingen fikk vi ved å intervjue sentrale i aktører i kommuneadministrasjonene og ved å gå gjennom relevante dokumenter.

Dette er ting som vi anser også burde stå sentralt ved ny revidering, bl.a. med tanke på dispensasjoner i de ulike kommunene.

Kap. 5 Kunnskapsgrunnlaget

Vi anser at kunnskapsgrunnlaget har blitt betydelig bedre de siste årene. Det gjelder både for friluftsliv, der mange kommuner har deltatt i prosjektet kartlegging og verdsetting av viktige friluftslivsområder, og gjennom Artsdatabankens database med over 20 millioner plott knyttet til biologisk mangfold.

Kap. 6.1 Oppfølging av FNs bærekraftmål

OFs styre har nylig vedtatt et strategiplandokument som nå skal ut på høring til våre medlemskommuner- og fylkeskommuner, inkludert Vestfold og Telemark fylkeskommune. Strategiplandokumentet tar utgangspunkt i FNs bærekraftmål. Vi ser at flere av bærekraftsmålene som er foreslått i fylkeskommunens forslag til planprogram også inngår i vårt strategiplanforslag, bl.a.:
– Nr 11 Bærekraftige byer og samfunn
– Nr 15 Livet i havet
– Nr 17 Samarbeid. Her er samarbeid for å nå målene i kystsoneplanen og ikke minst i forbindelse med Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv viktig.

OF har også valgt å ta med FNs bærekraftsmål nr 3 God helse. Dette med bakgrunn i at
Oslofjorden er en viktig arena for fysisk aktivitet og livskvalitet. Vi har også tatt inn FNs bærekraftmål nr 11, mindre ulikhet. Vi ønsker at alle kan glede seg over Oslofjorden. Vi omtaler her også at nedbygging og privatisering reserverer fjorden for noen få og vi peker på viktigheten av at strender og friområder sikres til bruk for allmennheten, blant annet ved å mobilisere økonomiske ressurser for kjøp av privat eiendom. Se forøvrig vedlegg 2 med OFs eget strategiplanforslag.

 

Kap. 6.3 Natur og klima

Det er positivt at det i planprogrammet er nevnt kartlegging av biologisk mangfold i sjø. Vi erfarer at dette i liten grad er gjort tidligere. Vi løfter her fram Horten kommune som et godt eksempel på en Oslofjordkommune som har startet opp marin kartlegging.

Vi har fått flere bekymringsmeldinger om at det foregår ulike former for tiltak helt inn mot grensene til verneområder og viktige og utvalgte naturtyper. Dette kan medføre negative konsekvenser for det sårbare biologiske mangfoldet. Flere biologer har tatt til orde for at det bør opprettes hensyns-/buffersoner rundt disse områdene, noe vi videreformidler her. Vi ser at dette også kan være et tema som passer inn i forbindelse med planforslagets kap. 6.10, forvaltningssoner.

Det kan være verdt å nevne at FN har kalt perioden 2020 – 2030 for tiåret for naturrestaurering med ønske om at dette skal gi et virkelig løft til arbeidet med å restaurere skadet og ødelagt natur. Dette er også et tema i Helhetlig tiltaksplan og vi spiller derfor dette inn som et tema til planarbeidet.

Se ellers våre kommentarer fra kap. 3.

Kap. 6.4 Friluftsliv

Det nevnes viktigheten av å finne en fornuftig balanse mellom allmennhetens tilgang til arealene langs kysten og behovet for å ta vare på naturmangfoldet. Vi har tro på og god erfaring med at ved å kanalisere ferdsel gjennom merking i terrenget og å sette opp informasjonstavler ved innfallsporter så gjøres besøkende klar over viktige naturverdier som gjør at de tar hensyn til dette.

Det nevnes at det fremover er avgjørende å hindre ytterligere nedbygging og samtidig øke tilgangen til arealene ved å fjerne ulovlige byggetiltak og fysiske og psykiske stengsler i strandsonen. Det er her viktig at kommunene setter av nok ressurser til dette arbeidet fremover for det er flere eksempler på at om kommunene ikke følger opp så vil omfanget av ulovligheter raskt kunne øke. Vi har også fått flere tilbakemeldinger fra turgåere som melder inn evt. ulovligheter men som i ettertid ikke hører noe mer fra kommunen, noe som følgelig er uheldig.
Miljødirektoratets juridiske bistand til kommunene rundt saker i strandsonen vil gjeninnføres og vi ser at dette kan være et viktig virkemiddel for kommunene med tanke på å følge opp kompliserte og krevende strandsonesaker.

Plan og bygningsloven (PBL) er den viktigste loven vi har i strandsonen. Her ser vi at våre folkevalgte i bl.a. plan- og miljøutvalg, de som bl.a. er med på å avgjøre dispensasjonssaker, med fordel kunne fått en innføring om juridiske muligheter og begrensninger PBL gir. Kanskje kunne en gjennom juridisk bistandsordning nevnt over skaffet til veie midler til kurs for politikere i de enkelte kystkommunene. Vi nevner i denne sammenheng advokatfirmaet Holt og Winge som har erfaring med dette og som vi selv har opplevd som svært dyktige på området. De har mange års erfaring med PBL og ulike strandsonesaker. Vi tror dette hadde vært et nyttig virkemiddel.

Kyststien er nevnt og den er viktig der den også binder sammen de offentlige friområdene langs kysten. I dag finnes det 630 km kyststi rundt Oslofjorden, men det er fremdeles flere «missing links» som det er viktig å få på plass. Dette bør også være et tema i planen.

 

Kap. 6.5 Kulturminner og kulturmiljø

OF velger å løfte fram kystleden Hva er Kystled Oslofjorden? – Oslofjordens Friluftsråd der mange gamle bygg rundt Oslofjorden har fått ny bruk, inkludert flere fyrstasjoner. Flere bygg er kulturminner. Vern gjennom bruk står sentralt for oss i forvaltningen av de over 65 kystledhyttene i Oslofjordområdet. Mange gamle og falleferdige offentlige bygg har blitt satt i stand bl.a. takket være lokale dugnadsgrupper. Hyttene leies ut av OF gjennom kystleden. I 2021 hadde kystledhyttene hele 36.000 gjestedøgn. I kystledens etableringsfase var Vestfold fylkeskommune en viktig samarbeidspartner og økonomisk bidragsyter, noe vi er svært takknemlige for.

Kap. 6.6 Byer og tettsteder

OF støtter opp om viktigheten av å se nærmere på hvordan sikre tilgangen til strandsonen i byer og tettsteder. Det å hindre privatisering av smett og oppkjøp/sikring av private strandeiendommer ved salg kan være viktige virkemidler. Vi nevner også den såkalte «Hukmodellen» fra Oslo der det offentlige kjøpte en stor bebygd strandeiendom, skilte ut boligdelen og solgte denne igjen, mens en satt igjen med et flott og viktig offentlig friområde ved sjøen. Denne modellen ble også lagt til grunn da Sande kommune i sin tid fikk statlige midler til å kjøpe en større strandeiendom i Skjervika. En kommer erfaringsmessig gunstig ut da totalprisen på en ny strand ikke blir så høy.

Kjøp eiendom med bygninger og skill ut standa og selg bygningene på nytt: Her fra den delen av Huk som ble kjøpt opp i 2005 for 30 millioner og solgt på nytt uten stranddelen for 25,5 millioner. Tilsvarende ble gjort i Skjervika i daværende Sande kommune. Skal man få tilgang til nytt strandareal er dette en effektiv metode.

Kap. 6.8 Infrastruktur og målepunkter

Tilgjengelighet til store utfartssteder og det å se på skjæringspunkter mellom fergestrategi og kystsoneplan er noe en vil se nærmere på gjennom planarbeidet. Vi spiller i denne sammenheng inn hvor viktig sommer-/fergeruter kan være for at allmennheten kan kommer til store og viktige friluftsområder. Dette gjelder bl.a. til Malmøya og Svenner i Larvik der en privat aktør i sommermånedene har drevet rutetrafikk. OF anser at dette og liknende tilbud er viktig og at dette en noe en burde vurdere å ta opp i forbindelse med planarbeidet.

Kap. 6.9 Sjøarealene – småbåthavner

Det er positivt at det er foreslått å vurdere kriterier og prinsipper for private brygger og småbåthavner. I forbindelse med OFs planretningslinjer Retningslinjer for uttalelser – Oslofjordens Friluftsråd, vedtatt av vårt øverste organ årsmøtet og som skal være retningsgivende for hva OF uttaler heter det i forbindelse med småbåthavner bl.a.:

OF ønsker at tallet på enkeltbrygger fra fritidseiendommer og helårsboliger reduseres. Der det er mulig bør båter ligge i fellesanlegg. OF går inn for at arealene til småbåthavner utnyttes mest mulig rasjonelt, både på sjø og land. Småbåthavner bør/må ikke redusere allmennhetens ferdselsmuligheter i strandsonen. OF ser fordeler av større småbåthavnanlegg med større økonomi og utstyr til å håndtere miljøutfordringer knyttet til fritidsbåtbruken. Småbåthavner bør i prinsippet være åpne for ferdsel. Småbåthavner bør søkes tilrettelagt med åpne båtramper, gjesteplasser, kajakkstativer, kajakkutsett og badestiger der bading ikke kommer i konflikter med båtferdselen. OF ønsker miljøvennlige småbåthavner med kildesortering og oppsamling av miljøfarlig avfall. Ved mudring og utvidelser av småbåthavner må det tas hensyn til ålegressenger som er viktig oppvekstområde for yngel.

Flytende boliger og fritidsboliger

Det er allerede vedtatt planer om å oppføre flere flytende boliger i sjøen i fylket. Det har også dukket opp forslag og ønsker om å etablere flytende fritids-/utleiehytter over/under vannoverflaten. Vi ser dette som en økende trend og ser behov for en vurdering av dette i en overordnet regional sammenheng.

Kap. 6.10 Forvaltningssoner

Se våre kommentarer under kap. 6.3, natur og klima.

Kap. 7 Gjennomføring av planprosessen

OF deltar som foreslått gjerne i en faglig referansegruppe i forbindelse med det videre planarbeidet. Vi spiller inn at SABIMA-organisasjoner med fordel også kan delta her.

Kap. 8 Formelle rammer

Her er det nevnt en rekke nasjonale og regionale mål og føringer. Vi stiller spørsmål til om ikke Helhetlig tiltaksplan også burde vært nevnt her. Det er svært viktig at kystkommunene rundt Oslofjorden nå slutter seg til og følger opp innsatsområder og tiltak som fagmyndighetene her har anbefalt.
OF ønsker fylkeskommunene lykke til med det videre viktige arbeidet!

 

Sendt til: Vestfold og Telemark fylkeskommune

Kopi:  OFs rådsmedlemmer i Vestfold og FNF Vestfold

 

Les mer:

Gjennom media er det flagget sterke private utbyggingsinteresser i forbindelse Postens fagforbund (tidligere Postkoms) 94 daa store eiendom ved den populære badestranda Skiphelle i Frogn kommune. OF mener at fremtidig utvikling må komme friluftslivet til gode.

Området ligger rett i nærheten av friområdet Skiphelle
Området ligger rett i nærheten av friområdet Skiphelle sør for Drøbak i Frogn kommune.

Postens fagforbund (tidligere Postkoms) eiendom ved Skiphelle. Fremtidig utvikling må komme friluftslivet til gode

Gjennom media er det tidligere i år flagget sterke private utbyggingsinteresser i forbindelse med Postens fagforbunds (tidligere Postkoms) 94 mål store eiendom ved Skiphelle. Eiendommen ligger rett sørøst for den populære kommunale badestranda. Eiendommen, som ligger langs sjøen, har over flere år vært preget av forfall. Gjennom området går det i dag en populær og svært mye brukt kyststi. Kyststien er et svært viktig friluftslivstiltak.

 

Det har vært luftet tanker om å utvikle eiendommen til både næring, boliger og ferieboliger. Oslofjordens Friluftsråd, som ble etablert i 1933 med bakgrunn i den økte nedbyggingen av strandsonen, er av den klare oppfatning at en videre utvikling og omregulering av eiendommen må være skånsom. Store arealer mot sjøen må åpnes for og tilrettelegges for rekreasjon og friluftsliv. Dagens kyststi og turstinett må opprettholdes. Ny fremtidig bygningsmasse må ligge godt tilbaketrukket fra sjøen og bak 100-metersbeltet. Dette innebærer også at det meste av arealene rundt dagens 17 falleferdige hytter må tilbakeføres til et natur- og friluftsområde. Dette vil legge til rette for sårt tiltrengte friluftslivsarealer i en tid der arealene rundt Oslofjorden er under kraftig utbyggingspress. Dette skjer samtidig som befolkningsveksten er stor. Over 20.000 personer flytter til Oslofjordområdet hvert eneste år.

 

OF anser at vårt forslag om utvikling av Fagforbundets eiendom vil være i tråd med «Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv», også kalt «Oslofjordens redningsplan», som Solbergregjeringen la frem våren 2021. Her inngår det å bedre allmennhetens tilgang til strandsonen som et av planens innsatsområder.

 

Saken på Facebook

 

Sendt til: 

Frogn kommune

 

Kopi:
OFs rådsmedlemmer i Frogn
FNF Akershus

Les mer:

Fredrikstad kommune har hatt kommuneplanens arealdel for 2023–2035 ute på høring. OF har kommentert planen og vektlegger strandsonen, naturmangfold, sammenhengende blågrønne strukturer og bærekraftig arealutvikling. 

Fredrikstad har lang strandlinje. Her fra friområdet Foten i Helleskilen.
Fredrikstad har lang strandlinje. Her fra friområdet Foten i Helleskilen.

Kommuneplanens arealdel, planprogram 2023-2035. Kommentarer

 

Oslofjordens Friluftsråd (OF) viser til planprogrammet for kommuneplanens arealdel 2023-2035 som har vært ute på høring.  

 

I henhold til plan- og bygningsloven skal det utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet gjør rede for planarbeidet, planprosessen, opplegg for medvirkning, hvem som blir berørt, hvilke alternativer som blir vurdert og behovet for utredninger.

 

Dato for uttalelsen: 20.12.2021 

OF ha følgende kommentarer til planutkastet:

 

Føringer for planarbeidet (Kap. 6.)

Basert på de nasjonale føringene mener OF at de prioriterte temaene som Statsforvalteren ber kommunen om følge opp i sin arealplanlegging nøye bør hensyntas.

Blant temaene mener vi at strandsonen, naturmangfold, sammenhengende blågrønne strukturer og bærekraftig arealutvikling er spesielt viktige.

 

Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv er resultat av fire års arbeid.  Det er utført et imponerende arbeid knyttet til kunnskapsinnhenting og planarbeid der mange har vært involvert bl.a. kommunene rundt Oslofjorden og OF.

OF anser det som svært viktig fremover at kystkommunene rundt Oslofjorden fremover implementerer innsatsområder og tiltak som inngår i regjerningens plan. Dette er svært viktig for å bedre Oslofjordens miljøtilstand og fjordens friluftsmuligheter. Oslofjordkommunene må stå sammen i et krafttak i årene framover.

 

Blant viktige innsatsområder i planen er:

  • Redusere utslipp fra kommunalt avløp og avløp i spredt bebyggelse
  • Redusere arealavrenning fra jordbruket
  • Redusere tilførsler av miljøgifter og marin forsøpling
  • Restaurering av naturverdier
  • Bedre allmenhetens tilgang til strandsonen
  • Opprettholde og styrke attraktiviteten til områder som er viktige for friluftsliv
  • Bidra til at friluftslivsområdene blir brukt av alle befolkningsgrupper
  • Tverrgående tiltak for en helhetlig forvaltning av Oslofjorden

I planen inngår ikke mindre enn 63 forslag til tiltak innenfor de 8 innsatsområdene.

 

Temaer som skal drøftes og utredes i planperioden  (Kap. 7)

 

Snødeponering

Vi understreker og støtter kommunens plan om at strategisk deponering av snø. Innholdet i snø fra trafikkerte veier inneholder både mikroplast og giftstoffer, og viktigheten av strategisk avsatte plasser for deponi fremfor dumping i fjorden må hensynstas.

 

Behandling av innspill til ny plan (Kap. 8)

Hensynssoner

Vi anbefaler utstrakt bruk av hensynssoner i plankartet. Kommunen kan etablere hensynssoner med tilhørende bestemmelser til randsonen til bl.a. nasjonalparker, verneområder og andre landskapsvernområder. Det bør også vurderes i forbindelse med utvalgte naturtyper.  Kommunen bør vurdere en slik hensynssone i samråd med forvaltningsmyndigheten for verneområdet.

 

Arealnøytralitet

Landbruks-, natur- og friluftsområder er en viktig ressurs, og transformasjon av allerede bebygde områder skal alltid vurderes før det vurderes omdisponering av LNF-områder.

Arealnøytralitet er et viktig begrep som har dukket opp de siste to årene. Arealendringer er den største trusselen mot naturmangfold viser den norske rødlista. En arealendring kan være å anlegge industritomt i/ved en våtmark og å plante industriskog der det tidligere har vært gammelskog. I praksis er slik omdisponering av areal forbruk av naturareal. Det viktigste tiltaket for å stanse tapet av biologisk mangfold er å få kontroll med dette forbruket. Å fortette og gjenbruke natur som allerede er påvirket er blant de viktigste tiltakene.

Ordet Arealnøytralitet er brukt mye av Sabima, og ble kåret til årets 3. viktigste nyord jf. Språkrådet.

 

Program for konsekvensutredning (Kap 9)

OF understreker viktigheten av en grundig konsekvensutredning med tanke på å ivareta viktige friluftslivs- og naturverdier i innspillsområder.

Temaene for konsekvensutredning som foreslås å ta inn i planen støttes av OF. Vi er spesielt glade for å se at strandsone/elvekant, grønnstruktur, naturverdier, biologisk mangfold, folkehelse og friluftsliv og rekreasjon settes fokus på og hensynstas blant de andre temaene for KU.

OF ønsker kommunen lykke til med det videre planarbeidet!

 

Sendt til:  Fredrikstad kommune

Kopi:  OFs rådsmedlemmer i Fredrikstad

 

Les mer:

myrflangre

Kommentarer til kommunedelplan for naturmangfold i Hvaler

Oslofjordens Friluftsråd (OF) viser til forslag til kommunedelplan for naturmangfold i Hvaler som har vært ute på høring.

 

Bakgrunn

Det framgår at målet med planen er å gjøre en systematisering av hva som finnes og hvor, samt utarbeide en handlingsplan for den videre forvaltningen av naturmangfoldet. Planen vil bygge på et føre var prinsipp og gi en utvidet kunnskap om biologisk mangfold og landskapskvaliteter. I planarbeidet er det ikke foretatt noen nye kartlegginger. Kunnskapsgrunnlaget i planen bygger på eksisterende kunnskap gjennom eksisterende naturtypekartlegginger, artsregistreringer og intern og ekstern medvirkning til planen.

Uttalelsen er gitt til dette dokumentet: Planforslag til kommunedelplan for naturmangfold, Hvaler kommune

OF har gått gjennom planen og har følgende kommentarer til planforslaget:

OF synes det er flott og viktig at kommunen har prioritert å utarbeide en kommunedelplan for naturmangfold. Oslofjordområdet er med sin beliggenhet der en finner det rikeste biologiske mangfoldet og flest rødlistearter i landet. Dette skyldes bl.a. gunstig klima og berggrunn.

 

OF er en stor grunneier og forvalter mange friområder i Hvaler. Mange av friområdene ble sikret i en periode der nedbyggingen av strandsonen var en stor trussel. I ettertid har flertallet av disse friområdene fått ligge nesten uberørt og i fri utvikling. Dette har medført at flere områder har blitt vernet med bakgrunn i funn av mange rødlistearter og viktige naturtyper. OF synes dette er flott og er samtidig opptatt av at friluftsbrukerne får innsyn i disse områdenes viktige funksjon for biologisk mangfold, bl.a. gjennom oppslag/informasjon. Dette er naturverdier som kan bidra til å løfte turopplevelsen. OF håper og ønsker at turgåere får et eiendomsforhold til naturverdiene og følger med på og søker å ta vare på disse.

 

OF har i planprosessen kommet med innspill ved oppstart men har ellers ikke medvirket i arbeids- eller referansegruppe.

 

Implementer «Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv»

Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv, ført i pennen av Miljødirektoratet, er resultat av fire års arbeid og ble lagt fram våren 2021. I planen inngår ikke mindre enn 63 forslag til tiltak innenfor 8 innsatsområder for å bedre forholdene i Oslofjorden både for biologisk mangfold, vannmiljø og friluftsliv. Blant innsatsområder i planen med relevans for naturmangfoldplanen er innsatsområde 4: Ivareta sårbare arter, utvalgte naturtyper. Her inngår bl.a. tiltak som:
– å styrke arbeidet med fjerning av fremmede arter (tiltak 26)
– fraråde etablering av kunstige sandstrender og unngå andre inngrep og tiltak på
bløtbunnsområder for å skåne verdifulle bløtbunnsområder (tiltak 24)
– sikre viktige naturforekomster også i sjø i kommunal arealplanlegging (tiltak 25).

 

Dette er tiltak som også er omtalt i naturmangfoldplanens kap 6 – trusler mot naturmangfoldet, kap. 6.1.2 – forslag til bestemmelser for ivaretakelse av naturmangfoldet i arealplan og kap. 6.4 fremmede arter. Stillehavsøsters er bl.a. nevnt som en av artene på fremmedartslista som det bør rettes et særlig fokus mot. Dette er i tråd med helhetlig tiltaksplan (kunnskapsinnhenting nr 13) der det å vurdere ny kartlegging av fremmede marine arter i Oslofjorden inngår.
Vi ser gjerne at tiltak i naturmangfoldplanen kobles til Helhetlig tiltaksplan.

 

Restaurering av naturverdier

Et viktig innsatsområde i overnevnte Helhetlig tiltaksplan er restaurering av naturverdier. Her inngår tiltak som:
– Prioritere restaurering av naturverdier i vann (tiltak 32)
– Gjennomføre problemkartlegging i alle nåværende og tidligere gytebekker for sjøørret og vurdere koordinerte tiltak basert på kartleggingen (tiltak 33)
– kommunen kan også være med på å utvikle veileder og plan for restaureringstiltak av utvalgt marin natur med mål om mer restaurering i kommunene (tiltak 34).
– Det står også konkret som et tiltak i planen det å vurdere åpning av veifyllinger som hindrer vannutskifting i utløpsområdet til Glomma, som for eksempel tilbringerveien til Hvaler (tiltak 36).

 

OF anbefaler at en i forbindelse med naturmangfoldplanens kap. 6.7 kobler denne til Helhetlig tiltaksplan og innsatsområder og tiltak nevnt her og at en også tar inn omtale av naturrestaurering, evt. vurderer en egen plan for dette fremover, da utover restaurering av ålegrasenger om en nevnt i handlingsplanen. Det kan også være verdt å nevne at FN har kalt perioden 2020 – 2030 for tiåret for naturrestaurering med ønske om at dette skal gi et virkelig løft til arbeidet med å restaurere skadet og ødelagt natur. Norske myndigheter, bl.a. med Norsk institutt for naturforskning, har i denne forbindelse satt i gang flere forskningsprosjekter.

 

I forbindelse med naturmangfoldplanens kap. 6.4, fremmede arter, nevner vi at OF i nesten 3 år har vært med på å kartlegge forekomster og også stå for fjerning av stillehavsøsters rundt Oslofjorden, dette på oppdrag for kommuner og fylkeskommuner. Fjerning av stillehavsøsters har bl.a. blitt utført gjennom dugnader på såkalte hot-spots, områder med særskilt viktige friluftslivs- eller naturverninteresser.
Vi ser ellers at en problemsart som rynkerose her med fordel kunne vært nevnt da den raskt sprer seg bl.a. på sandstrender.

 

Vi ser også at det kan være aktuelt å ta opp behov for kunnskapsinnhenting rundt utslipp av ballastvann i farvannet ved Borg havn som kan medføre utslipp og spredning av fremmede arter i farvannet mellom Fredrikstad og Hvaler. Så vidt vi erfarer er det allerede påvist flere fremmede arter i dette farvannet der kilden sannsynligvis er ballastvann. Her kan samarbeid med forskningsinstitusjoner som NINA og UMB være aktuelle samarbeidspartnere i tillegg til Fredrikstad kommune.
I naturmangfoldplanens kap 6.2.1 nevnes plastforurensningen i havet og at Skjærgårdstjenesten er en viktig aktør i tillegg til frivillige med tanke på å fjerne marin forsøpling. OF var også en forkjemper for at den sørlige delen av Akerøya skulle bli en referansestrand der en la til grunn OSPAR-metodikk ved årlige strandrydding. Dette bl.a. med tanke på å kartlegge type strandsøppel og spore kilder. OF har årlig strandrydding og kartlegging her.

 

Massehåndtering

Stadig flere fritidsboliger kobles til vann- og avløpsnettet rundt Oslofjorden, noe som er positivt med tanke på å hindre gråvannsutslipp. Samtidig har vi opplevd uheldige episoder der entreprenører har brukt tilkjørte masse fra hager når en har fylt igjen grøfter, ofte som et toppdekke. Dette har medført tilførsel av en rekke planter som har vært oppført på fremmedartslista, noe som følgelig er uheldig. OF anbefaler et på dette fremover.

Slitasje, gjengroing og skjøtsel

I naturmangfoldplanens kap. 6.6 og kap 6.7 tas slitasje, gjengroing og skjøtsel opp.
Som grunneier og forvalter er OF i samarbeid med både Ytre Hvaler nasjonalpark, skjærgårdstjenesten og Hvaler kommune opptatt av å hindre uheldig slitasje fra friluftsbrukere i spesielt sårbare områder. Et godt eksempel på tilrettelegging her er Guttormsvauen der det er tilrettelagt med en lengere treplatting forbi et fuktparti. Dette bidrar til å kanalisere ferdselen og hindre uønsket slitasje.

 

I planen er det nevnt at kanalisering av friluftstrafikk er en utfordring på sjøen:

«Med nye populære fremkomstmidler som kajakk og padlebord, vil også de grunne, smale områdene, som tidligere ikke var tilgjengelige bli tilgjengeliggjort og oppsøkt. Dette er særlig et problem for sjøfuglen, som ikke lenger har noen gjemmesteder fri for menneskelig ferdsel.»

Det foreslås ved utarbeidelse av turruter for denne typen fremkomstmidler at det bør legges særlig vekt på å unngå viktige hekkeplasser for fugl, noe OF støtter opp om. OF har selv vært med å lage kart med padleruter der en vektlegger dette. Vi erfarer også at en i nasjonalparker i Danmark har laget egne digitale kart med turruter som kan lastes ned og som viser hvilke sårbare områder en som kajakkpadler bør unngå.

Gjengroing som trussel for biomangfold og OFs tilbud gjennom Kulturlandskapsskolen

Det framgår at enkelte naturtyper er truet som en følge av gjengroing og at det derfor gjøres en prioritering i forhold til hvilke områder som skal skjøttes og bevares åpne. Dette kan gjøres som en del av et restaureringstiltak (tilbakeføring) eller som en kontinuerlig skjøtsel.
OF støtter opp om dette og nevner i denne forbindelse at vi i 2014 etablerte det vi kalte Kulturlandskapsskolen. Hovedfokuset her er skjøtsel knyttet til friluftsområder og i viktige naturtyper. Siden 2014 er det gjennomført 45 samlinger og dugnader bl.a. i samarbeid med Færder nasjonalpark og Statsforvalteren i Vestfold og Telemark samt flere Oslofjordkommuner.
Vi kan nevne kurs knyttet til skjøtsel og biologisk mangfold i utvalgte naturtyper som hule eiker, slåttemark, kystlynghei og åpen grunnlent kalkmark, alle naturtyper relevante for Hvaler. Vi har også årlig arrangert slått med ljå for interesserte i en utvalgt naturtype slåttemark. OF har stått for praktisk organisering og gjennomføring og har bl.a. leid inn kursledere med spisskompetanse på skjøtsel og biologisk mangfold. Gjennom dugnader har vi også engasjert hyttevel og SABIMA-organisasjoner som har bidratt aktivt i skjøtsel av friområder og viktige områder for biologisk mangfold. Dette har vært mulig bl.a. med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB og midler fra statsforvalterne. OF ønsker fremover også å starte opp og gjennomføre liknende samlinger og kurs i Hvaler, i samarbeid med bl.a. kommunen og Ytre Hvaler nasjonalpark. OF vil i 2022 ta initiativ til dette.

I planens kap. 7.1. – hva er kartlagt, fremgår det at kommunen sommeren 2021 har kartlagt de østre øyene i kommunen. Dette er positivt og noe OF også tok opp i vårt tidligere innspill da vi oppfatte at det var kunnskapshull her.

At det foreslås å oppdatere plan for fremmede arter er positivt.

OF støtter opp om viktigheten av å bevare randsoner rundt verneområder og anbefaler dette også for utvalgte naturtyper.

I planen burde ellers frivilligheten, dvs Sabima-organisasjoner som entomologisk, botanisk og ornitologisk forening mfl, der medlemmer på fritiden kartlegger biologisk mangfold og lagrer data i Artsdatabanken, løftes som en ressurs i planen. Dette ikke minst med tanke på å oppmuntre og tilrettelegge for at de kan kartlegge gjenstående «hvite/blanke områder» som i dag er lite kartlagt i kommunen.

Kap. 7.3, som omtaler prioriterte og fredede arter og utvalgte naturtyper, gir en fin oversikt over hva som finnes i kommunen. Planen har en grundig gjennomgang av Hvalers naturtyper, basert på DN-håndbok 13 og 19. Dette ser vi som grunneier selv nytten av med tanke på vår forvaltning av egne friområder.

I forbindelse med omtalen av naturtype – større tareforekomster på side 53, så er også tilslamming et økende problem. Mer ekstremvær skylles det ut mer løsmasser i elver og vassdrag som igjen munner ut i Oslofjorden.

Naturmangfold i OFs friområder

I kap. 8 så går kommunen gjennom sine egne eiendommer med tanke på hva som er kjent med tanke på biologisk mangfold. Dette er flott og inspirerer også OF til å gjøre det samme. Dette ser vi kan synliggjøres i forbindelse med vår utarbeidelse av forvaltningsplaner for hvert enkelt friområde, planer som vi reviderer hvert 5. år i samarbeid med kommunen. Foruten kjente data ser vi også at vi gjennom egen biologisk kompetanse kan bidra med å legge inn observasjoner som vi fanger opp i forbindelse med befaringer.

Handlingsplanen

OF støtter opp om forslag til handlingsplan i kap. 9. Her inngår bl.a. det å kontinuerlig vurdere eksisterende kartlegginger og vurdere behovet for nye kartlegginger. Det pekes særlig på områder i sjø, noe OF også anser er viktig for å øke kunnskapsnivået om marine naturtyper. Her har kommunen et viktig mål om å utarbeide marine grunnkart i kystsonen

 

Det å utarbeide temakart over spesielt viktige områder for naturmangfoldet innen ulike artsgrupper i kommunen både i sjø og på land er også positivt og viktig. Det blir et nyttig grunnlag og verktøy i all kommunal planlegging. OF støtter her opp om bruk av virkemidler som arealformål, hensynssoner, båndlegging, retningslinjer, bestemmelser, vilkår for utbygging med krav om avbøtende tiltak dersom det kommer i konflikt med naturmangfoldet. Det å trekke inn buffersoner rundt verneområder inn i arealdelen ved rullering av denne er viktig og tilsvarende burde, som vi tidligere har nevnt, også vurderes rundt utvalgte naturtyper. Vi støtter forslag om at verdiene i buffersonen bør forvaltes på tilsvarende måte som verdiene i verneområdene.
Foruten å oppgradere kommunens nettsider som omhandler naturmangfold anser vi at det er viktig med god informasjon ute som er tilgjengelig for turgåere.
OF støtter opp om forslag om å holde seminar om naturmangfold for grunneiere og næringsorganisasjoner der en kan formidle ny og eksisterende kunnskap om naturmangfoldet, herunder hvilke naturverdier de forvalter, tilskuddsordninger de kan benytte seg av, hvordan ivareta naturmangfoldet ved gjennomføring av tiltak og i planer. Vi ser at dette også er noe som kan inngå som en del av Kulturlandskapsskolen som vi har omtalt nærmere over.

 

Det å lage skjøtselsplaner for utvalgte naturtyper og informere grunneiere om bl.a. potensielle midler til skjøtselstiltak er viktig. Det samme er det å utarbeide handlingsplan for fremmede arter der det framgår hvilke arter og områder som skal prioriteres for bekjempelse.

 

OF har fått flere henvendelser knyttet til vannkvaliteten i Vauerkilen, et område som er omtalt i handlingsdelen. Det foreslås en egen handlingsplan for området bl.a. med overvåkning av vannkvaliteten, men da først i 2029. Ut ifra de rådene forholdene, med dårlig vannutskiftning, anbefaler vi at oppstart framskyndes.

OF er ellers positivt til at en konkretiserer aktuelle områder for å etablere flere tømmestasjoner for båtseptik.

Avslutningsvis vil vi understreke at forslag til naturmangfoldplan har vært til inspirasjon for oss i OF. Vi ønsker å bidra til at områder vi forvalter skjøttes slik at viktige naturtyper og truete arter hensynstas. Vi er framover også interessert i et samarbeid med Hvaler kommune knyttet til gjennomføring av aktiviteter gjennom Kulturlandskapsskolen.

 

 

  • Sendt til:
  • Hvaler Kommune

 

  • Kopi:
    OFs rådsmedlemmer i Hvaler
    FNF Østfold

Mer om strandsonen

Dato for bookingåpning 2022 er 15. februar kl. 10 som Oslofjordvenn. Alle andre kan booke fra 17. februar kl. 10.

 

 

Kan man bli Oslofjordvenn og få tilgang den 15. februar?

Vil du ha tilgang til tidlig hyttebooking, må du ha betalt for Oslofjordvenn innen 31. januar.  Alle med ubetalt status etter denne fristen blir automatisk nektet tilgang.

Oslofjordvenn

Fra nyttår opphørte ordningen med støttemedlemskap, og vi etablerer det vi har kalt Oslofjordvenn. Oslofjorden har store problemer, og vi ønsker at personlige bidrag i størst mulig grad knyttes direkte til vårt arbeid med å redde, bevare og forbedre fjorden. Som Oslofjordvenn bidrar du til å styrke OFs innsats for å bedre Oslofjordens miljøtilstand og tilrettelegge for friluftsliv.

Er det noen som kan booke hytter før disse datoene?

Ja, skoleklasser eller andre organisasjoner som benytter hyttene til friluftsarrangementer tilrettelagt for barn og unge har mulighet til å forhåndsbooke før ordinær bookingåpning. Mer om retningslinjene for forhåndsbooking kan du lese om her.

Er det mulig å bo på kystledhytte i vinter?

Ja, det er fortsatt mulig å booke seg inn på Bestemorstua.

Vi takker for 2021

Et spesielt år med mange høydepunkter går mot slutten. Vi takker alle samarbeidspartnere og brukere av fjorden for året med et knippe bilder fra 2021. 

Rull nedover for å se bilder fra året som har gått.

Nytt år utenom det vanlige

Som det foregående ble også 2021 et annerledes år. Og som året før ble Oslofjorden et førstevalg for svært mange, både for ferie og dagsturer.  På bildet hengekøye på Håøya. Antall besøkende på øya har økt betydelig, noe det også har gjort over hele fjorden.

Ut fra hjemmekontoret

Da man åpnet litt på reglene for hjemmekontor, valgte flere avdelinger i OF å ha møter i friluft. Her fra isen utenfor Sandvika. Uansett virus anbefaler vi alle som kan å ha møter ute – det er bra for kreativitet, helse og samhold!

Heder for frivillig innsats

Husker du han her? Det er Holger Kristiansen fra Drøbak som vant Oslofjordprisen for sitt engasjement for å rydde marint søppel. Prisen er opprettet for å hedre frivillig innsats for Oslofjorden.

Fremmede, marine arter – stillehavsøsters

Oslofjordens Friluftsråd kartlegger stillehavsøsters i friområder og verneområder rundt hele Oslofjorden, for å vurdere status og mulige tiltak. Stillehavsøstersen er en fremmed art som truer artsmangfoldet i det marine miljøet, og skjellenes harde og skarpe skall reduserer friluftsopplevelsen for badende. Ryddeaksjoner og dugnader er gjennomført både i Viken Fylkeskommune og i samarbeid med Østersdugnaden i Vestfold og Telemark fylkeskommune. Hvordan plukkede stillehavsøsters håndteres er en utfordring, og det mangler regelverk for dette. Oslofjordens Friluftsråd jobber for å få dette på plass.

Malmøya som klasserom

Glade elever etter en dag med Livet i fjæra. Heldigvis fikk elevene fra 5. trinn i Larvik gjennomført tradisjonen med en dag på Malmøya i Larvik kommune. Dette er et opplegg som går over fire intensive uker. OF har ansvar for landbasert opplæring, mens mannskapet på losskøyta «Frithjof II» bidrar med formidling av lokal kulturhistorie.

Nei til ny skipsled i Vestfjorden

Ja til å bevare Vestfjorden! Kystverket ønsker å utrede mulighetene for en ny skipsled på vestsiden av Oscarsborg og Håøya. Det vil gi store negative konsekvenser for naturverdier og friluftsliv. Marinreparatørene og OF sendte i november ut en felles uttalelse, og mange friluftsorganisasjoner har hengt seg på. OF har ellers også uttalt seg i en rekke saker som høringsorgan.

Kunnskap om og innsats for kulturlandskap

Sparebankstiftelsen DNB har støttet oss så vi kan arrangere samlinger med formål om å ta tilbake gjengrodde friområder gjennom skjøtselsdugnader og spre kunnskap om kulturlandskap og viktig natur. Her har Kulturlandskapsskolen kurs i fjerning av rynkerose på Verket i Asker. Ansatte fra kommunen, frivillige fra vellet og flere fra OF gjorde en solid innsats.

Bedrifter tar BØLGEN – for bevisstgjøring

Gjennom «Bølgen» er vi med på å skape endringer hos emballasjeprodusenter. Vårt ansvar har vært å organisere strandrydding. Vi har hatt med Ringnes AS, Part of the Carlsberg Group​ , Orkla Norge​, Freia​, Essity​, NorgesGruppen ASA​, Buskerud Storsenter​, Hennig-Olsen Is​ (bildet) og Unil, som alle har vært med på strandrydding og analyse. Bølgen er et samarbeid mellom Mepex​, Hold Norge Rent​ og OF.

Sommeren da alle ville til fjorden

Kystleden har økt i popularitet fra år til år. Når alle skal ha norgesferie, øker folks lyst til å reise til unike steder i nærmiljøet. Folk har kost seg. Det ser vi både i hyttebøker, når vi snakker med besøkende og på alle bilder folk har sendt inn. Dette stemningsfulle bildet fra Vestli Nesodden vant vår fotokonkurranse på vårparten – nok en gang takk til Solveig Skår for bidraget.

En plan for fjorden

Oslofjorden har store problemer, men det finnes en plan for løsning. Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv inneholder 63 tiltak. En lang rekke av våre innspill er tatt med i planen. Vi kommer til å gjøre det vi kan for at den gjennomføres så raskt som mulig. I høst arrangerte vi et seminar om planen og veien videre.

Arbeidsbåt

I oktober kom vår nye arbeidsbåt. Den er et nyttig verktøy for tilrettelegging, tilsyn av bøyer, i forbindelse med marin forsøpling, transport til kystledhytter – i det hele tatt veldig mye av det vi driver med! Båten er delvis finansiert av midler vi fikk fra Stortinget, Sparebankstiftelsen DNB og Skjærgårdstjenestens lokale båtfond.

Fra sjøvett og sikkerhet til livet i fjæra

Vi er stolte av vår aktivitet for skoler og barnehager. Vi er kanskje er mest kjent for våre «livet i fjæra»-kurs men vi tilbyr også flere andre kurs for pedagoger og elever. Sjøvett og sikkerhet ved vannaktiviteter har vært tema på mange kurs dette året, både for skoleklasser og voksne som jobber med barn. På bildet lærer Anne Lise bort hjerte-lunge-redning på Skiphelle i Frogn.

Skjærgårdstjenesten

Mange timer ble brukt på marin forsøpling. Her det mest ekstreme vi var med på: En flere tonn tung not ble fjernet fra Teineholmen i Fredrikstad. Teina var så tung at den måtte tas i to omganger. Selvsagt var det sammen med vår nærmeste samarbeidspartner Skjærgårdstjenesten.

Levende kulturminner

Kystleden bidrar til at viktige kulturminner som fyrstasjonene blir tatt vare på. Etter at Sparebankstiftelsen bidro til et vedlikeholdsfond for kystledhyttene har mange av dem blitt betydelig oppgradert. Her får uthuset på herlige Struten fyr i Fredrikstad nytt tak.

Spesiell takk til

Alle engasjerte kystledgjester som bidrar med innspill og tilbakemeldinger til oss, alle driverorganisasjoner og tilsynsvakter som står på for at gjestene skal få de beste kystledopplevelsene, Skjærgårdstjenesten for all praktisk hjelp både før, under og etter kystledsesongen, alle kystledkommunene våre for godt samarbeid og Sparebankstiftelsen DNB, Kystverket og Norsk tipping for økonomisk støtte.

Innsats mot marin forsøpling

Jo mer vi jobber med vrakbåter, jo mer bevisste blir vi på hvor mye vi savner et nasjonalt båtregister. Her er styret på befaring hos Kambo Marina i Moss for å se på anlegget som destruerer plastbåter.

Friluftsområdene trenger tilrettelegging og vedlikehold

Det er utført flere tiltak i OFs friområder i 2021, som utbedring av p-plasser, turveier, oppføring av informasjonstavler, nyrydding og utbedring av brygger og kaier. Bildet er fra et friområde OF har ansvar for ved Saltstein i Larvik.

OF takker for året som gikk og ønsker alle en riktig god jul!

På oppdrag fra Asker kommune har OF gjennom våren, sommeren og høsten 2021 kartlagt bestandene av stillehavsøsters på utvalgte strandområder langs kysten av kommunen.

 

Dag-Roal Wisløff leter etter stillehavsøsters

I november var kartleggingen ferdig og rapport levert oppdragsgiver. Da var 20 badestrender og 7 øyer kartlagt, fra Holmsbu rundt Hurumlandet til Nesøya. Bare kartleggingen rundt øyene utgjorde over 10 km tilbakelagt distanse i vannet.

Stillehavsøsters er en fremmed art i Norge, bragt til landet gjennom import av stillehavsøstersyngel for oppdrett siden 1979. Skjellene er harde, store og med skarpe kanter. Arten kan fortrenge stedegne arter som blåskjell og arter som beiter på disse, endre økosystemer som bløtbunnsområder, og utgjør stor risiko for kuttskader under bading. Oslofjordens Friluftsråd (OF) har siden 2018 jobbet for å redusere mengdene stillehavsøsters i områder med viktige naturverdier, og utvalgte bade- og friluftsområder.

Resultatene viser at det stillehavsøstersen er etablert langs hele kysten, men i svært varierende grad. Eksponeringsgrad, saltholdighet og bunnforhold ser ut til å påvirke mengdene stillehavsøsters. På generell basis vil sannsynligheten for større mengder stillehavsøsters være større i beskyttede områder med mange faste elementer, som for eksempel stein, sammenliknet med kraftig vind- og bølgepåvirkede områder der vannet er brakt, og bunnen uten særlig harde elementer. Unntak finnes, blant annet på sørsiden av Hurumlandet på strendene rundt Tofte. Her skal man se opp for stillehavsøsters når man bader, ofte skult under tang eller overgrodd av rur.

å utkikk etter stillehavsøsters ved Hvalskjæret.

Forekomstene av stillehavsøsters er betydelig større på strendene i Vestfjorden og Indre Oslofjord, enn langs Hurumlandet. Bestonstranda, Fritznerstranda, Spirebukta, Hvalstrand bad, Hvamodden, Skaueren nordvest og Langårsundet er alle populære badeplasser der det er relativt mye stillehavsøsters. Av denne grunn har Asker kommune samarbeidet med lokale lag og foreninger for å redusere mengdene stillehavsøsters på flere av disse strendene. Arbeidet har vært ledet av OF, i samarbeid med kommunen, etter en dugnadsbasert modell. Det har også vært plassert ut såkalte oppsamlingspunkt for stillehavsøsters, der badende kan fjerne stillehavsøsters fra strandområdene, og legge skjellene i kurver som tømmes av kommunen. Det er viktig at man ikke plukker flatøsters, blåskjell eller andre levende organismer. Stillehavsøstersen er en ressurs som forsøkes utnyttet, og da må heller ikke søppel eller stein legges i kurvene.

 

Rapportene fra kartleggingen i Asker kommune

Kystverket ser på mulighetene for å åpne opp den undersjøiske muren, jeteen, som går fra Færgestad på Hurumlandet til Oscarsborg. Marinreparatørene og Oslofjordens Friluftsråd frykter tiltaket vil kunne ødelegge sannsynligvis det området i Oslofjorden med størst naturverdier og forringe det unike friluftsområde Vestfjorden er.

Flyfoto tatt 30. mai 2021. Sandspollen er full av båter.  Jeteen, markert med stiplet linje, sørger for at all skipstrafikk må gå østsiden av Oscarsborg og Håøya. Foto: norgeibilder.no

 

Brev til Kystverket: Forslag om ny skipsled vest av Håøya

Vi viser til varsel om fremleggelse av forslag til reguleringsplan i kommunene Frogn og Asker med sikte på å etablere en ny skipsled vest av Håøya. Oslofjordens Friluftsråd og Marinreparatørene har gjennomgått den foreliggende prosjektbeskrivelsen og de utredninger som hittil er gjennomført. Vi vil på det sterkeste advare mot at dette prosjektet blir gjennomført og anbefale at kystverket allerede nå stanser arbeidet.

 

Jeteen er en unik biotop, som i dagens situasjone er svært verdifull for livet i Oslofjorden. Et inngrep som foreslått vil stå i en sterk kontrast til de behov og mål som regjeringen har fremmet i Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv. Vi vil i det følgende underbygge vårt standpunkt ved å fremheve områder som ikke er kartlagt i dagens kunnskapsgrunnlag, og som eventuelt må tas med i en konsekvensutredning dersom Kystverket velger å gå videre med prosjektet.

 

Vi vil fremheve følgende områder:

1. Naturverdiene jeteen representerer i seg selv
2. De kulturelle verneverdiene av et intakt festningsanlegg
3. Effekten på vannmiljøet i Indre Oslofjord
4. Virkninger på friluftslivet i og rundt Vestfjorden
5. Påvirkning av livet i fjæra ved økt bølgebelastning i ny led
6. Virkninger for småbåttrafikken i Vestfjorden
7. Nytteverdien av tiltaket for skipstrafikken, risiko og trafikkflyt

1. Naturverdiene på jeteen

I Norconsults oppstartsutredning fremgår det at 140 meter av Drøbaksjetteen foreslås fjernes ned til 11 meter og at to grunner skal sprenges før økt innseilingsdybde. Jeteen har en unik marin flora og fauna som vil berøres negativt om en del av denne fjernes eller endres. Topografi, bunnforhold (store steiner) og strømforhold gjør området til et spesielt godt habitat for planter, fisk og hummer mm. Dette er blant annet dokumentert i utredninger på oppdrag fra Kystverket tidlig på 2000-tallet. Jeteen har et hummerreservat som erfaringsvis også tjener til at hele økosystemet her bedres og flere arter drar nytte av det, slik som den truede Oslofjordtorsken. Jeteen fungerer i dagens situasjon som et reservoar for unike planter og dyreliv som er borte eller sterkt truet i store deler av Oslofjorden. Ivaretakelsen av slike områder er inntatt i innsatsområde 4 i Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv.

2. De kulturelle verneverdiene av et intakt festningsanlegg

Sjeteen ble oppført i årene 1874-79 og er fredet etter forskrift om fredning av Oscarsborg festning, med tilhørende anlegg, med hjemmel i Kulturminneloven §22a. Dispensasjon fra fredningsbestemmelsen krever at det foreligger et særlig tilfelle, og at tiltaket ikke innebærer et vesentlig inngrep i kulturminnet. Fjerning av 140 meter av jeteen er etter vårt syn et vesentlig og irreversibelt inngrep. En slik reduksjon av verneverdien må beregnes og legges til grunn i vurderingen.

Jeteen er et sted der hummeren er fredet. Naturrikdommen man finner på jeteen er større enn de aller fleste andre steder i Oslofjorden

3. Effekten på vannmiljøet i Indre Oslofjord

Åpning av Jeteen vil sannsynligvis bidra negativt til vannmiljøet i Indre Oslofjord. Jeteen er spesifikt omtalt under «Innsatsområde 5» i Helhetlig tiltaksplan, som et punkt for kunnskapsinnhenting (K15). Her foreligger det imidlertid alt mye kunnskap, blant annet undersøkelser og analyser gjennomført på initiativ fra Kystverket tidlig på 2000-tallet. Kort oppsummert viser de eksisterende analysene at en åpning av jeteen vil gi mindre energistrøm med indre bølger fra Drøbaksterskelen og innover. Det vil være den samme mengde vann som går ut og inn av Indre Oslofjord som tidligere, men strømmen i Drøbaksundet vil bli mindre kraftig. Det vil bli noe mer strøm i Vestfjorden, men den totale energien i strømmen vil avta. Dette vil føre til at utskifting av oksygenfattig bunnvann i indre fjord vil reduseres og ha en negativ effekt på vannmiljøet. En grundig utredning av dette med utgangspunkt i de tidligere utredningene er påkrevet.

4. Virkninger på friluftslivet i og rundt Vestfjorden

Indre Oslofjord er i stor grad preget av menneskelig aktivitet og få andre steder er strandsonen mer nedbygd. Vestfjorden er betydelig mindre nedbygd enn resten av Indre Oslofjord. Dette er derfor en svært viktig friluftslivsarena. Vestfjorden er også en svært viktig og mye brukt arena blant kajakkpadlere og roere. I denne forbindelse er det etablert en ro- og padleled med et nettverk av padleruter. Den historiske vandreruta «Jacobineruta» er etablert for å lede folk rundt på øyene og over Vestfjorden til Sætre i egen robåt eller kajakk. Det er også etablert flere kystledhytter i området (Bergholmen, Sandspollen og Håøya) som erfaringsmessig er fullbooket hele sommersesongen. Det foregår også et betydelig fritidsfiske i området etter blant annet sjøørret, både fra land og fra båt. Verdien av fritidsfiske i Indre Oslofjord er verdsatt til 171 mill kr. (Niva, rapport L.NR 7420-2019) En betydelig andel av dette foregår i det berørte området. Effekten av en skipsled på friluftslivet må beregnes.

Friluftslivet har en sterk posisjon i Vestfjorden. Bilde fra Håøya.
Friluftslivet har en sterk posisjon i Vestfjorden. Bilde fra Håøya.

5. Påvirkning av anlegg og livet i fjæra ved økt bølgebelastning i ny led

Langs den eksisterende skipsleia gjennom Oslofjorden er det registrert enorme eroderende krefter fra passerende skip som stadig endrer og påvirker strandsonen. I en stille fjord som Vestfjorden vil en ny skipsled kunne føre til store endringer i sjøkanten og til livet i fjæra. Håøya har store naturverdier, inkludert et naturreservat, viktige naturtyper, mange rødlistede arter, som for eksempel flere truete rovfugler. Nord i Vestfjorden ligger Sundbyholmene naturreservat, som er et viktig sjøfuglreservat med nesten 200 par med sjøfugl. Her finnes blant annet en av de største koloniene i Indre Oslofjord av den rødlistede arten ærfugl. Flere bryggeanlegg for småbåter er anlagt i forbindelse med friområder på Håøya, som Tåjebukta og Vestre Dragsund. Disse er ikke dimensjonert for bølger fra store båter. Erfaringer fra bryggeanlegg i Kjøkkenbukta på østsiden av Håøya, er at disse flere ganger har blitt ødelagt av voldsom bølgekraft fra skipstrafikken i dagens skipsled. Disse virkningene må utredes.

6. Virkningen for småbåttrafikken i Vestfjorden

Indre Oslofjord er det område i Norden med tettest småbåttrafikk. Vestfjorden er mye brukt av fritidsbåter, både med motor og seil, blant annet fordi man der unngår skipsleden. I tillegg er vestsiden av Håøya et viktig friluftslivsområde og Sandspollen er en av Norges mest benyttede uthavner. I dag er det minimal skipstrafikk i dette området, i kontrast til trafikken i Drøbaksundet. En skipsled i Vestfjorden vil øke risikoen for ulykker mellom småbåter og skip, samt redusere attraktiviteten for bruk av området. En ny led vil dermed også kunne gi økt trafikk av småbåter i Drøbaksundet. Dette er ikke utredet verken risikomessig eller samfunnsøkonomisk i de foreliggende analyse, og må belyses.

 

Ta en ny titt på samme flyfoto tatt 30. mai 2021, men legg merke til alle båtene. Om man kan risikere å møte skipstrafikk også på vestsiden, er det sannsynlig at flere like gjerne velger østløpet.

7. Nytteverdien av tiltaket for skipstrafikken, risiko og trafikkflyt

Den estimerte nytteverdien av tiltaket for skipstrafikken består av to faktorer: Redusert ulykkesrisiko og redusert ventetid for fartøyer som skal gjennom Drøbaksundet. I analysen er det lagt til grunn en betydelig vekst i skipstrafikken i tråd med NTP. Det er imidlertid ikke lagt inn noen effekt av forbedret teknologi for navigasjon og trafikkstyring. Kystverket jobber selv med å utvikle gode trafikksystemer til sjøs, blant annet en e-navigasjonsplattform som har et stort potensial for økt sikkerhet og bedre trafikkflyt. Den forventede effekten av et slikt nytt system vil redusere nytten av tiltaket og må tas med i beregningen.

Konklusjon

Vi har etter en gjennomgang av det foreliggende grunnlagsmaterialet påpekt en rekke forhold som etter vårt syn tilsier at dette prosjektet ikke bør gjennomføres. Vi finner at det er betydelig svakheter ved beregning av den samfunnsøkonomiske nytten Kystverket legger til grunn. Både på den rene nytteverdien og på kostnadssiden. Regjeringen har nylig fremlagt Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv. Her slås det fast at miljøet i Oslofjorden er truet. En ny skipsled gjennom Vestfjorden vil kunne medføre store negative konsekvenser for både natur og friluftsliv. Vi anbefaler derfor at dette prosjektet avsluttes umiddelbart for å spare både Kystverket og kommunene for arbeid med planlegging.

 

Les også:

Acute plastic pollution is a major threat to our joint seas and coastal areas. In this regard, a Nordic cooperation on prevention, notification and cleanup will be extremely valuable.

The purpose of this webinar is to gather local and governmental authorities and other relevant contributors. Recent incidents will be highlighted, in addition to general and specific experiences and expertise.

 

 

Under you can see the presentations. 

 NOTE: At the bottom of this page you can see the entire wibinar

 

      • Welcome. Director Oslofjord outdoor recreational council Espen Søilen. 

Welcome and introduction of the webinar and OF 

The Trans Carrier accident – Timeline

Oslofjord Recreational Outdoor Council

      • Plastic pellets as acute pollution, experiences in Norway from the Trans Carrier incident.

        Norwegian Coastal Administration. Rune Bergstrøm, Senior adviser, Incident commander

Municipal preparedness against acute pollution and the experiences from the plastic pellet and paraffin wax events 2020

Fredrikstad Municipality Hans Arve Rognerud, Emergency manager

Spill of plastic nurdles – Experiences

Stödig Ship Management
Gisle Kårbø Rong, Managing director

Regulatory considerations of the spill of plastic pellets from MV Trans Carrier.

Norwegian Maritime Authority
Espen Blomvik, Adviser, Legislation and International Relations
Irmelin Skigelstrand, Adviser, International Environment

Management of pollution events on the Swedish west coast

West Coast Trust, Sweden, Florina Lachmann, Coordinator beach cleaning

      • KIMO Denmark

        Marine litter and recent plastic pollution incidents on the Danish west coast.
        Ryan d’Arcy Metcalfe, National Coordinator for KIMO Denmark

ITOPF 

Lessons learnt from recent incidents, Thomas Sturgeon, Technical Advisor

      • Questions and answers

Closure, Espen Søilen, OF

See the whole seminar

 

Les også: