Du har fått i oppdrag å skrive i hytteboka. Stress eller kos?

Gode dager på hytta

I anledning Kystled Oslofjordens 25-årsjubileum presenterer vi her noe av det som opp gjennom årene er blitt skrevet, skriblet, skissert og tegnet i de mange hyttebøkene som har ligget på hyttene. Arbeidet med dette har vært fornøyelig, og vi ser at hytteboka har noen ganske typiske sjangertrekk, og en del temaer som går igjen. En typisk hyttebok vil gjerne inneholde, i rapportform, informasjon om (den ofte strabasiøse) reisen fram til hytta, en oversikt over hvem som var med, hvordan været var, hvilke aktiviteter som ble utført, en oppsummering av hvor fornøyd man har vært, og til slutt hvorvidt man gleder seg til å komme hjem eller å komme igjen.

«Hyttebok-sjangeren står i en særstilling i norsk skriftkultur. Knapt noe annet tekstlig uttrykk er like tradisjonsrikt og regelbundet, både i form og innhold.»
Trude Lorentzen i Dagbladets Magasinet, 2009

Vi har i hovedsak konsentrert oss om de sidene som inneholder tegninger av noe slag. Et bilde sier visstnok mer enn tusen ord, og det er derfor en effektiv måte å oppsummere hytteturen på. I likhet med de rent skriftlige bidragene, dreier også tegningene seg rundt gjentatte temaer.

Familien

Det er viktig å dokumentere hvem som har vært med på turen. Her gjelder det å få fram detaljer om alder og slektskapsforhold, og gjerne hva som kjennetegner den enkelte. Og vi må jo ikke glemme naboens katt, for den var også innom. Ofte ser vi familiære likhetstrekk i tegningene, for eksempel ved at mor og fars smil, ører eller røde kinn helt tydelig har gått i arv til samtlige av barna.

Kjeholmen 2010
Søndre Tenvik 2010
«Om ettertida skal dømme oss ut fra hyttebøkene, vil man se en menneskelig tilværelse full av turer og fiske, og hvor det vakre været rammer inn et fellesskap bestående av mengder av hyggelig samvær [...].»
Ingun Grimstad Klepp i Aftenposten, 2008

Samarbeidsprosjekter

Ofte er det mange som reiser sammen på tur. I god, demokratisk ånd, skal alle få lov til å si sitt. Eller tegne sitt. Hele sider fylles med tekst og bilder, der det er tydelig at det er flere forfattere og kunstnere. Alle med sin særegne stil.

Ildverket 2021
Fløterhytta 2021
Kjeholmen 2010

Det vi så og gjorde

Den største kategorien har vi valgt å kalle «Det vi så og gjorde». Ettersom de fleste hyttene i Kystled Oslofjorden ligger ved kysten, er det naturlig at det blir mye sjøfugl, båtliv og fiske etter både reker, fisk og krabber. Men som vi kan se, hender det så mangt både på Hovedøen og andre øyer, som ikke har noe som helst med fisk å gjøre.

Badstua 2010
Befalsboligen 2022
Eldhuset 2009

Hytta og landskapet

Mange av tegningene viser hytta og landskapet rundt. Bygninger er takknemlige motiver. De står stille mens du tegner, har som regel ganske rene linjer, og grad av detaljer kan du velge selv. Hvert bygg er unikt, akkurat som hver av tegningene er det.
Ro og avkobling på hyttetur gir oss tid til å observere omgivelsene. Kystnært friluftsliv, med utsikt til vann, gir ro i sjela. Kanskje er det akkurat når du senker skuldrene på en stille øy at du virkelig ser hvordan månen speiler seg i vannet, eller hvordan roen senker seg over en ellers travel havn. Men det er ikke bare det vakre og idylliske som skildres. Utedo er på mange hytter en del av opplevelsen, men er kanskje ikke den delen av turen man er mest fornøyd med.

Bakkeskjær 2013
Bakkeskjær 2013
«Hyttebøkene er for det veldig lille livet.»
Ingun Grimstad Klepp i Aftenposten, 2008

Utedoerfaringer er et typisk eksempel på «det veldig lille livet».

Ren skjær kunst

Noen lager kunst, med bilder eller ord.
Rimsmeder og kunstnere på hyttetur fór.
De ser en blank side rope etter innhold,
med eller uten nødrim i behold.
Spørsmålet er om et motiv kan stå alene,
midt på sider som ellers er rene,
eller om kanskje hele arket må fylles,
og blekk i alle kriker og kroker må tylles.

Kjeholmen 2010
Søndre Langåra Tåkeklokke (ukjent år)

Minneverdige turer

Selv om vi i hovedsak har trukket fram tegningene, er det noen tekstbidrag uten så mye tegning som vi gjerne vil trekke fram. Noen turer skiller seg ut som spesielt minneverdige, og hyttene i Kystled Oslofjorden har rommet så mange opplevelser. Noen legger ut om alt de har gjort og alt de har lært, andre er mer ordknappe i formen. Her finner vi bryllupsreiser og bursdagsfeiringer, gjester som vender tilbake år etter år, og gjester som kommer langveisfra. Selv om hyttene i Kystled Oslofjorden er delehytter, kommer det tydelig fram at dette er steder som får en spesiell plass i folks hjerter. Familien har kanskje ikke en egen hytte, men kystledhyttene fungerer som familiehytte til låns.

Bakkeskjær 2013
Stenhoggerhytta (ukjent år)
Ildverket 2020

Helt gresk

Her på kontoret er vi ganske støe i engelsk, og greier oss sånn brukbart på fransk og tysk. Men det hender vi kommer til kort når vi blar i hyttebøkene. Enkelte språk blir rett og slett bare helt greske for oss. Vi håper dog at de som har skrevet i disse hyttebøkene hadde en fin tur.

Butikken 2000
Ranvikholmen 2005
Ranvikholmen 2005
Veslestua (ukjent år)

Smilefjes

Og helt til sist, alle smilene!

Ai, så mange smil :)

Tusen takk til alle dere som har lagt igjen en hyttebokhilsen de siste 25 årene!

Varsel om oppstart av planarbeid. Detaljregulering for Bakke camping, Halden kommune.

I sjøkanten grenser det regulerte område til to naturverdier kategorisert som svært viktig (ålegrassamfunn og strandeng og strandsump).

 

01.09.2022

 

Oslofjordens Friluftsråd (OF) viser til detaljreguleringen for Bakke camping i Halden kommune som har vært ute til høring. Vi beklager å ha overskredet høringsfristen med et par dager. Det fremgår at hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for utvidet campingområde.

Vi har følgende kommentarer til planarbeidet:

Det er i planforslaget lagt vekt på ivaretakelse av landbruksarealet som grenser til planområdet. Dette og det å ivareta kantsonen som grenser mot landbruksarealet, sjøen og bekkedrag er viktig og positivt.

Rødlistede arter

Tiltakshaver ønsker å utvide campingplassen. To rødlistede arter, plantene muserumpe og vårveronika, er observert i planområdet (kilde: Naturbase). Ettersom det er registrert rødlistede arter i campingområdet anbefaler vi at en fagbiolog kartlegger området, noe som bør skje før vinteren. Dette ut fra et føre var prinsipp og for å søke å ivareta rødlista arter i området.

 

Ålegress

I sjøkanten grenser det regulerte område til to naturverdier kategorisert som svært viktig (ålegrassamfunn og strandeng og strandsump). Dersom området videreutvikles må disse verdiene ikke forringes, og ingen bygningsmasser eller restmasser fra utbyggingen må bli dumpa i sjøen slik at de forringer naturtypene.

 

Ved en evt. oppgradering av bryggeanlegget er det viktig å hindre at ålegrasenga skygges ut/påvirkes negativt gjennom f.eks mudring. Nye båtplasser i sjø bør ikke være innenfor 25 m fra stranda, dvs der ålegrasenga er. Ålegrasenger er som kjent svært viktige oppvekstområder for fiskeyngel.

 

Tilrettelegging

Om bryggen skal utvides bør dette også komme øvrige friluftsbrukere/besøkende til gode. Brygga må være åpen for ferdsel og opphold. Vi anbefaler også at en ser på muligheter for å tilrettelegge for badetrapp, evt. stupebrett og badebøyer i et område på og ved brygga der båtene ikke kjører tett inntil. Bryggen ligger like innenfor en trafikkert farled, og vi gjør tiltakshaver oppmerksom på at lys ytterst på bryggen kan forhindre fremtidig kollisjon og ulykker.

 

Vi ønsker lykke til med det videre planarbeidet.

Sendt: 

SG & Co, Halden

Kopi til:

  • OFs rådsmedlemmer i Halden kommune
  • Viken Fylkeskommune
  • FNF Østfold
  • Statsforvalteren

Gjødsel på avveie kveler Oslofjorden

Av Espen Søilen, direktør Oslofjordens Friluftsråd

 

Flere steder vokser «lurv» på sagtang og vil etter hvert ta livet av den. Grunnen til at det etablerer seg er at det er for mye næringssalter som nitrogen og fosfor i fjorden. Skal vi få bukt med problemet må avløp renses for nitrogen over hele fjorden og avrenning fra jordbruket må reduseres.
Flere steder vokser «lurv» på sagtang og vil etter hvert ta livet av den. Grunnen til at det etablerer seg er at det er for mye næringssalter som nitrogen og fosfor i fjorden. Skal vi få bukt med problemet må avløp renses for nitrogen over hele fjorden og avrenning fra jordbruket må reduseres.

Oslofjorden er overgjødslet. Store mengder næringsstoffer fra kloakk og jorder renner ut i fjorden. Dette er en hovedårsak til at torskebestanden befinner seg på et historisk lavt nivå, og at også andre fiskearter, blåskjell, hummer, tang og ålegress sliter. For å redde fjorden må vi rense avløpsvannet og begrense avrenningen. Samtidig kan næringsstoffene som hentes ut ha stor verdi som gjødsel innen blant annet jordbruket. Rensing for nitrogen er ikke bare en kostnad, men kan også sikre verdifulle ressurser for bøndene.

 

Bunnefjorden har hatt dårlige oksygenforhold og råttent bunnvann lenge. Dårlig bunnvann har blitt vanlige også andre steder i fjorden.
Selv om det ser fint ut på overflaten har Bunnefjorden hatt dårlige oksygenforhold og råttent bunnvann lenge. Dårlig bunnvann har blitt vanlige også andre steder i fjorden.

For den som kaster et overfladisk blikk på Oslofjorden kan mye se bra ut. Men det er på overflaten. I dypet dør fjorden og fisken. Det er derfor torsken forsvinner og med den tusener av års tradisjon med fiske. Mange steder er bunnvannet uten oksygen. Bunnefjorden er aller verst, den har vært råtten helt siden 1940-tallet. Men nå begynner det også å dukke opp slik råttent bunnvann i den ytre delen av fjorden. Dette vil etter hvert forringe bruken av fjorden til bading og båtliv. Vi vet hvorfor dette skjer og hva som må til for å unngå en slik ødeleggende utvikling. Men det kreves handling.

 

 

Dersom vi ikke reduserer tilførselen av næringsstoffer til fjorden, vil stadig mer av livet dø ut. Veas renseanlegg i Asker kommune tar hvert år imot avløpsvann tilsvarende rundt 820 000 innbyggere. Renseprosessen hindrer 2 140 tonn nitrogen og 314 tonn fosfor fra å renne ut i indre fjord. De tre kommunene Oslo, Asker og Bærum, samarbeidet allerede på 1970-tallet om å etablere Veas. Nå har Veas som langsiktig mål at anlegget skal drives med et økonomisk overskudd ved å utvinne ressursene fra avløpsvannet. Dette er først og fremst gjødselstoffer og biogass.

 

 

Det renses for nitrogen kun tre steder innerst i fjorden.
Det renses for nitrogen kun tre steder innerst i fjorden.

Hver enkelt av oss produserer årlig rundt 4,4 kilo nitrogen og 660 gram fosfor. Det høres kanskje ikke mye ut, men gang det opp med de 2 000 000 som bor rundt Oslofjorden. Da blir det 8 800 tonn nitrogen og 1 310 tonn fosfor årlig. Dessuten bidrar også jordbruket med store mengder næringsstoffer gjennom avrenning til bekker og vassdrag. Dette er særlig et problem i den ytre delen av fjorden.

I Ytre Oslofjord renses ikke avløpsvannet for nitrogen. Bakgrunnen for dette er at kommunene på 1980- og 90-tallet ikke ville betale for nitrogenrensing. En stund gikk det bra, men nå er situasjonen en annen. Dagens politikere har derfor snudd. De vil gjerne rense utslippene, men finansiering og utbygging av renseanlegg er krevende. I Indre Oslofjord fjernes allerede mye av nitrogenet, men dessverre ikke tilstrekkelig. Med stadig nye innbyggere rundt fjorden har utslippene også her økt mer enn fjorden tåler. Å rense mer koster penger, men gir også større verdier tilbake.

Nedbørsfeltet til elvene som renner ut i Oslofjorden dekker store deler av Østlandet. Høstpløying og fjerning av kantsoner langs elver og bekkedrag har konsekvenser for miljøtilstanden i Oslofjorden.
Jordbruket står for en betydelig andel av nitrogenutslippet i ytre Oslofjord. Nedbørsfeltet til Oslofjorden dekker det meste av Østlandet. Regner det på Røros, ender vannet opp i Oslofjorden!

Tilførselen av nitrogen og fosfor til Oslofjorden er forurensning, men er også verdier på avveie. Næringsstoffene må hentes ut og settes inn i kretsløpet på en måte som ikke ødelegger miljøet. Det vil gi et bidrag til sikker forsyning av gjødsel til landbruket og biogassen som bærekraftig drivstoff til busser og hurtigbåter. Samtidig får vi en ren og rik fjord. Det må derfor bygges nye og effektive renseanlegg, slik at disse verdifulle ressursene kan utnyttes. Dette forstår ordførerne rundt fjorden, som har bedt staten komme på banen.

Rensing av avløp rundt Oslofjordens må skje på en planmessig måte for å bli effektiv og lønnsom. Det kan ikke overlates til de enkelte kommunene. Staten må bidra med planlegging og prosjektering for en koordinert utbygging, og hindre at finansieringsproblemer stanser prosessen. Hvor og hvordan rensing gjennomføres er avgjørende for å få til et godt resultat, både for å redde Oslofjorden og å sikre landbruket tilgang på bærekraftige gjødselprodukter.

Området det er snakk om ligger nord for Slemmestad

Dato fot uttalelsen: 27.06.2022

Planens hensikt er å tilrettelegge for kystnært rekreasjons- og friområde med kyststi som del av områdesatsning i Slemmestad med: 

  • – Sammenhengende kyststi
  • – Universelt utformet turvei på Tåjeodden
  • – Bademuligheter
  • – Lek og aktiviteter for alle aldersgrupper
  • – Stabilisere Tåjeodden
  • – Avbøte på forurensning og erosjon

 

Oslofjordens Friluftsråd ønsker igjen å uttale seg i saken og henviser til tidligere uttalelse datert 09.12.2020. OF er fortsatt positive til tiltakene om å gjøre dette området mer attraktivt som friluftsområde og gi bedre muligheter for å ferdes for alle. Kyststistrekningen gjennom området vil bli et flott tilskudd i nærområdet og spesielt flott er at det planlegges helhetlige og universelle muligheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Ber også kommunen ivareta synshemmede i samme grad som rullestolbrukere.

 

Det er i denne omgang utført grundige utredninger av konsekvensene av tiltakene som belyser de fleste forhold både på land og i sjø. Allikevel vil OF denne gangen supplere med å påpeke det som kom frem i Formannskapsmøtet den 03.05.2022 av Helge Haugen fra MDG. PCB i fyllingen på land bør undersøkes nærmere og fjernes slik at det ikke i fremtiden lekker ut i sjøen etterpå. Det vil være uklokt å gå videre med utfylling og etablering av nytt område dersom det fortsatt er store forurensningskilder i bakken evt. om det også finnes kjente elementer i sjø. Selv om 1 m fyllmasse på land og motfylling i sjø vil stabilisere og tildekke de nå ustabile massene bør man fortsatt se på muligheter for å fjerne kjente kilder. Med større klimaforandringer og styrtregn vil man forvente endringer og erosjon i massene spesielt dersom det også virker usannsynlig med beplantning av trær med dypere røtter som er med på å binde jorda. Det ser ut til at ROS-analysen belyser denne problematikken, men OF mener allikevel det kan være grunn til å undersøke nærmere spørsmålet som Helge Haugen tok opp i Formannskapsmøtet.

 

Kyststien i nord der det skal lages en trasé langs stranda i Tajetbukta må ivareta bløtbunnsområdet utenfor i anleggsperioden samt naturverdier i strandsonen på land. Kyststien bør merkes godt når den er ferdigstilt bla med avstandsskilt til Slemmestad og mot 2 Vollen etter Kyststimalen for skilting tilgjengelig på OFs hjemmeside og utarbeidet etter nasjonal merkestandard.

 

Det bør også være en plan for reetablering av marint økosystem i hele området som berøres. Rapporten over marint dyreliv viser at det finnes flere spennende og viktige arter her allerede selv om det er dårlige forhold. Som nevnt i forrige høringsinnspill fra OF er det viktig å påse at utfyllingen har riktig struktur for reetablering av habitat. Det foreslås i rapporten: Dersom det utformes både hardbunn med revaktige formasjoner (av stein) og sandbunn, kan dette igjen bidra til at både rev-, hardbunn- og bløtbunnelskende organismer kan slå seg ned her. Det er ikke nevnt noe om å reetablere sjøbunnen aktivt ved utsetting av alger. OF foreslår utsetting av flerårsalger samt oppfølging av artssammensetning utføres i årene etter etablering av ny fylling. Ny sjøbunn etableres som oftest av opportunister og introduserte fremmedarter som ikke nødvendigvis gir den beste starten for et rikt og sunt økosystem. Oslofjorden preges av begroing fra trådalger som stenger ute andre arter og gir dårlige vekstvilkår for andre. Under arbeidet med fyllingen bør også omkringliggende områder skånes for nedslamming ved at partikkelhindrende siltgardiner og lenser settes ut rundt anleggsområdet. Dersom utfyllingen skjer med sprengstein må plast og nitritt fjernes fra massene før deponering.

 

Det er skrevet at ny sjøledning til VEAS planlegges lagt fra Slemmestad brygge til VEAS. Den vil sannsynlig sammenfalle med motfylling i sjø, og må derfor hensyntas i det videre reguleringsarbeidet. Det er avgjørende for best resultat og minst påvirkning på det marine livet at dette utføres samtidig.

 

OF mener at tiltaket vil i et langtidsperspektiv ha positive virkninger på miljøet dersom man minsker mulighetene ytterligere for forurensning samt søker å reetablere sjøbunnen og økosystemet. Alle tiltak som kan forbedre miljøet i Oslofjorden vil være med på å muliggjøre gjennomføringen av «Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv». Det er meget positivt at Asker kommune ønsker å arbeide for at alle kan oppleve og ferdes i et område som har en attraktiv utforming og som ivaretar og forbedrer naturverdiene i området.

 

OFs uttalelse fra 2020

 07.07.2022

Vi viser til forslag til endringene som var gjort i områderegulering for Knive og Lolland. Det fremgår at hensikten med planarbeidet for området fremdeles er å tilrettelegge for boligformål med tilhørende infrastruktur, men at eiendom gnr/bnr 28/40 tas ut av planen. Oslofjordens Friluftsråd (OF) har følgende kommentarer til planarbeidet:

Naturmangfold

Slik vi kommenterte i sist uttalelse 07.04.2022, var flere rødlistede arter og naturverdier observert. Eiendommen som er tatt ut jf. endringene i områdereguleringen inneholder både hule eiker og store gamle trær -som er rødlistet og av svært stor verdi for det biologiske mangfoldet.

Vi vurderer at summen av forslagene i planen gir en positiv konsekvens for friluftslivet og nærmiljøet. Vi roser tiltakshaver for endringene som er gjort, og ønsker lykke til videre med arbeidet!

Sendt:

  • Drammen kommune

Kopi:

  • Vestfold og Telemark Fylkeskommune
  • FNF Vestfold

Uttalelsen for områderegulering for knive og Lolland, 7. april 2022:

Velkommen til Lågøya

Fra 1. juli er Lågøya i Frogn kommune et nytt friluftsområde til glede for alle. Foreløpig bare for dagsturer, men fra neste år blir det mulig å leie hyttene.

Sommeren 2022

1. juli åpnet øya for allmennheten. Det betyr at du kan reise til øya og gå på tur og bade. Overnatting må du vente med til neste år. Grunnen til det er at vi må få på plass et driftssystem som også tar vare på unike naturforekomster på øya. Vi i denne sammenhengen er DNT Oslo og omegn og Oslofjordens Friluftsråd, som sammen har fått i oppdrag å sørge for at øya kommer allmennheten til gode.

Frister det med et bad?
Frister det med et bad?

Dette er Lågøya

Øya ligger sentralt i Indre Oslofjord, rett vest for Fagerstrand på Nesodden, i Frogn kommune. Den var, inntil Sparebankstiftelsen DNB kjøpte hele øya, i mars 2022, eid av Circle K Norge AS. Selskapet bruke øya som feriested for sine ansatte. Planen var opprinnelig å selge 21 hytter hver for seg. Noe som antagelig ville ført til en ytterligere “privatiseringen” av øya.

Unik natur

Lågøya har, på tross av alle hyttene, blitt skånsomt behandlet siden den ble kjøpt opp som ferieøy for ansatte i Norsk Brændeselolje i 1919. Den har en rik natur og viktige biotoper for mange arter. Det må selvsagt også tas vare på for fremtiden, og er en viktig grunn til at øya ikke åpner opp også for overnatting.

På øya er vokser flere sjeldne planter, som her dragehode.
På øya er vokser flere sjeldne planter, som her dragehode.

Kyststi

En midlertidig kyststi er merket over øya. Vi anbefaler en rundtur på øya, men oppfordrer samtidig til sporløs ferdsel. Hunder kan være med, men skal være i bånd.Lågøya er et herlig turområde. Ta gjenre en rundtur å se selv.Lågøya er et herlig turområde. Ta gjenre en rundtur å se selv.

Adkomsten til øya

Adkomst til øya må skje med båt. Sommerstid går det båt i rute til øya hver dag, se ruter.no < https://ruter.no/globalassets/rutetabeller/bat/baat-b21-rutetabell-06062022-28082022.pdf >. Fra Fagerstrand tar det ca. 5 min med motorisert båt. Med robåt, fra samme sted vil vi anta det tar ca. 15 min. Det er en liten båthavn på øya. Mindre båter kan ligge i båthavna i opptil 12 timer.

På østsiden av øya er det småbåthavn. Der kan mindre båter ligge i inntil 12 timer.

Hva vil skje med øya neste år?

Oslo og Omegn og OF kommer sammen til å utvikle øya og hyttene for en allsidig bruk . Lågya kommer til å bli et viktig tilskudd for friluftslivet i mange år fremover!

Badeplass nord på øya.
Lågøya er et herlig turområde. Ta gjenre en rundtur å se selv.

Les også …

Sammen om å redde Oslofjorden

Slemmestad 25. mai 2022

Oslofjorden er i krise. Livet i fjorden er i ferd med å dø. Vi oppfordrer derfor alle de politiske partiene til å innarbeide tiltak for å redde fjorden i partiprogrammene for den kommende perioden. 24. januar 2022 sendte ordførerne rundt Oslofjorden et felles brev til klima- og miljøministeren hvor de peker på tiltak de mener må prioriteres. Det haster med tiltak og investeringer for en frisk Oslofjord, mener ordførerne og krevde at det kommer penger over statsbudsjettet og at staten går inn i en pådriverrolle for å bedre forholdene.

 

Tiltaksplan for Oslofjorden

Et samlet Storting sto i 2018 bak en henvendelse til Solberg regjeringen om å lage en «Helhetlig plan for Oslofjorden». I rapporten fra Miljødirektoratet i 2019 ble det slått fast at tilstanden i Oslofjorden er svært alvorlig:

«Torskebestanden befinner seg blant annet på et historisk lavt nivå og er i tilbakegang. Også andre torskefisk, hummer, tang og ålegress sliter. Mange steder er det så lite oksygen ved bunnen at alt liv dør ut. Påvirkningen på fjordsystemet er langt større enn økologien kan tåle. Til tross for noe rensing klarer ikke fjorden lengre å håndtere de økede utslippene av nitrogen, fosfor, slam og mudder.»

 

Befolkningsvekst, utbygging/nedbygging av naturarealer, endret nedbørsmønster og endrede driftsformer i jordbruket er hovedårsakene til den negative utviklingen de siste ti-årene. Fjorden er derfor overgjødslet av næringssalter fra avløp/kloakk i indre fjord, samt fra landbruk og avløp/kloakk i ytre fjord. Overgjødslingen medfører skadelige algeoppblomstringer, oksygenmangel, fiske og fugledød.

 

I 2021 fulgte regjeringen opp rapporten fra Miljødirektoratet med 63 tiltak i en «Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv». Helhetlig tiltaksplan lister opp nødvendige tiltak og hvem som har hovedansvar for gjennomføring. Dette gir et godt grunnlag for prioriteringer i partiprogrammene. Vi oppfordrer dere derfor til å bruke denne aktivt i arbeidet.

 

For å redde Oslofjorden, ønsker vi spesielt at dere legger vekt på følgende fra Helhetlig tiltaksplan:

  • Avløpssektoren: Kommunen må ta initiativ til et bredt interkommunalt samarbeid om et investeringsprogram for opprustning og nitrogenrensing i avløpssektoren. Samarbeidet bak Veas i indre fjord kan tjene som et eksempel. Videre må kommunen oppfordre staten til å ta et initiativ, slik ordførerne rundt fjorden har bedt om.
  • •Avrenning fra landbruk:  Kommunen må registrere og ta vare på kantsoner, elver, bekker og våtmarksområder og følge opp avrenning fra landbruk og andre inngrep.
  • Kommunalt avløp: Kommunen må sikre at eksisterende krav i regelverket for utslipp av kommunalt avløpsvann og avløpsvann fra spredt bebyggelse følges opp slik at miljømålene etter vannforskriften kan nås innen 2027, og senest innen 2033.
  • •Avløpsnett og renseanlegg: Kommunen må systematisk oppgrader avløpsnett og renseanlegg.
  • Septik fra fritidsbåter: Kommunen må etablere tilstrekkelig kapasitet til å motta septik fra fritidsbåter.
  • Hummer: Etablere fredningsområder for hummer.
  • Helhetlig planlegging av land- og sjøareal:  I samarbeid med andre kommuner; følge nasjonale forventninger om helhetlig planlegging av land- og sjøareal, blant annet for å sikre friluftsliv langs sjøen.
  • Strandsonen: Sikre en streng praktisering av plan- og bygningslovens forbud mot bygging i strandsonen.
  • Strandareal: Sikre strandarealer for allmennheten – lag gode reguleringsplaner og følg dem. Sikre viktige naturforekomster i sjø i kommunal arealplanlegging.
  • Kyststi: Etablere et sammenhengende og forbedret kyststinett.

 

Oslofjordens Friluftsråd håper derfor at flest mulig av de politiske partiene vil ta inn flest mulig av punktene over og dermed være med på et krafttak for å redde en ren og rikere fjord for fremtidige generasjoner. Ta gjerne kontakt med oss dersom dere ønsker mer informasjon om forholdene i Oslofjorden. Vi kommer gjerne ut i kommunene og holder innlegg eller foredrag om dette.

 

Dokumentasjon og kilder:

  • Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv
    Tiltaksplanen viser regjeringens viktigste prioriteringer for Oslofjorden, i første omgang fram mot 2026

Les hele planen:

En rekke tiltak nevnes i «Helhetlig tiltaksplan for ren og rik Oslofjord med aktivt friluftsliv». OF ber alle kommuner iverksette flest mulig av tiltakene.

 

  • Kommuner har for dårlig kontroll med avløpssystemer

    Så mange som 50 av 55 kontrollerte kommuner bryter miljøregelverket og har ikke god nok oversikt over tilstanden til avløpssystemet.

Les saken (Miljødirektoratet)

 

  • Miljødirektoratet opprettholder nitrogenfjerningskrav
    Miljødirektoratet har avgjort at Fuglevik renseanlegg i Moss må fjerne minst 70 prosent nitrogen fra avløpsvannet

Les saken (Miljødirektoratet)

  • Hummervern som virker

Hummerbestanden i Norge har vært under sterkt press, men tålmodig arbeid med verneområder gir resultater.

Les saken (Naturvernforbundet)

 

  • Utredning av behovet for å redusere tilførslene av nitrogen til Ytre Oslofjord

I store deler av Oslofjorden er det høye konsentrasjoner av nitrogen i vannmassene. I Frierfjorden, Tønsberg, Drammensfjorden,
Mossesundet, Hvaler og Iddefjorden klassifiseres tilstanden til «moderat» eller dårlig for nitratnivået på sommeren, og det er
ingen positiv trend i utviklingen.

Les rapporten (Miljødirektoratet)

 

Les også …

Felles planprogram med byplangrep for Sandvika sjøfront og nytt lokalveisystem, OFs kommentarer

Dato: 20.06.2022

Planen dekker en stor del av kommunens sjøside. Fra plandokumentet, Bærum kommune.
Dokumentet uttalelsen gjelder

 

Oslofjordens Friluftsråd (OF) har tidligere uttalt seg til planarbeidet og sist til detaljregulering med konsekvensutredning av 22.12.2020. OF har også uttalt seg ved søknad om tillatelse ved forurensningsloven 09.12.2021. Siden sist planprogram omfatter utbyggingsområdet nå et større areal enn tidligere planlagt. Vi gjør dermed kommunen oppmerksom på at våre innspill gjelder det nye planområdet.

 

Vi vil berømme tiltakshaver for å tenke helhetlig i planprogrammet, med både grønne områder og bærekraftig bruk av strandsonen.
Sandvika er et tett befolket område som med dette tiltaket kan få tilgang til et nytt friluftsområde for aktivitet på land og i vann, og kunne vandre på en sammenhengende kyststi mellom Sjøholmen, Sandvika/Kadettangen, Kjørbo og Bjørnsvika.
I utgangspunktet er ikke OF positive til utfylling av sprengstein i sjø, men ser at det i denne saken kan være med på å restaurere sjøbunnen i et område som er sterkt forurenset i dag gitt at utfyllingen skjer i samsvar med faglige råd. Dette er i tråd med NIVA’s rapport «Anbefalinger tilknyttet planer for etablering av nye landskap ved Lakseberget og Telenor-stranda på Fornebu». Det er avgjørende at prosjektet også følger rådene gitt i fagrapporten «Utfylling i sjøen ved Lakseberget, Sandvika: Marinbiologisk naturverdikartlegging, konsekvensvurderinger og mulighet for tilrettelegging for marin flora og fauna», NaturRestaurering, 2020.

 

OF ønsker å påpeke mangler ved planprogrammet:
•  Strømbildet i området bør kartlegges og vurderes spesifikt i forhold til dette prosjektet. Dette er en mangel i bakgrunnsarbeidet.
•  Utredning av vannutskiftning inne ved øya «Danmark». Vannkvaliteten her kan bli dårlig, og vi frykter at det kan bli en suppe av alger rundt øya.
•  Anbefaler at tiltaket bør bli vurdert av Fylkeskommunen etter Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven)
•  Vi savner en plan for støyreduksjon. Ettersom prosjektet er estimert til å ta 11 år å fullføre, er det viktig å begrense støynivået i den grad det er mulig. Tiltak som f.eks. støyskjerm anbefales mot E18 hele strekningen arbeidet skal utføres. (Bærumsbassenget er kanskje det mest benyttede friområdet i sjø i hele Norge, og burde ivaretas bedre for friluftsopplevelse og mindre støy.)

Lister videre opp momenter som Statsforvalteren og Bærum kommune må ha spesiell oppmerksomhet på i denne saken:

Friluftsverdier:
o  – Forsikre at reduksjon av støy og veistøv fra E-18 blir tilstrekkelig for gode friluftsopplevelser på det nye friluftsområdet.
o  – Ha plan med tiltak for å koble kyststien på i begge ender med skilting og merking fra Skiltmalen for kyststier (oslofjorden.org)
o  – Tilstrebe universell tilrettelegging fra parkeringen på Sjøholmen og til friluftsområdet på Kadettangen med spesielt fokus på lite stigning og god bredde på turveien.
o – Legge minimumsforslaget på 40 000 m2 til grunn for videre planlegging. En større fylling vil presse både bryggeanlegg og båttrafikk tettere opp mot dagens ro og padleaktivitet.

Forurensede bunnsedimenter og forurensning under arbeidet:
– Gjennomføre planen om helhetlig arbeid i sammenheng med tunellarbeid på E-18. Dette vil gjøre belastningen på natur og miljø minst mulig.
– Rydde i de store mengdene plastsøppel i området, både på land og på bunnen.
– Tildekke forurenset sjøbunn med egnede stedegne masser. Ved deponering av store steinmasser vil den forurensede sjøbunnen hovedsakelig bestående av silt bli virvlet kraftig opp og kunne flytte seg over store områder avhengig av vannføring og strøm. Anbefaler sakte deponering som følger faglige råd.
– Opprette lenser og doble siltgardiner som et minimum for å hindre nedslamming av ålegrasenger i nærheten. Nyttiggjøre erfaringene fra utfyllingen ved Kadettangen med bruk av siltgardiner, lenser og der en jevnlig søkte å fjerne det som lå og fløt i overflaten innenfor lenser.
– Strenge krav til overvannshåndtering. Bærumsbassenget er allerede sterkt belastet med spredte overvannsutslipp under ekstremnedbør.
–  Tilpasse arbeidet til tidsperioder der det er få badende
–  Sprengstein fra Fornebuområdet skal være fri for plast, sprengtråder og sprengstoffrester. Rapporter som «Massedeponering av sprengstein i vann- forurensningsvirkninger», Jørgen Sørensen, Norges Vassdrags og Enerigidirektorat, 1998 bør tas inn i det faglige arbeidet slik at ikke uvasket sprengstein slipper ut nitrogenforbindelsene nitrat og ammonium. Ved deponering vaskes disse stoffene ut i vannet, og det kan føre til eutrofieringsproblemer eller giftvirkninger på vannlevende organismer.

 

Natur og miljø:
– Gjennomføre tiltak i strandsonen og i sjøbunnen for å gjenskape et naturlig marint liv slik faglige rapporter foreslår. Av historiske bilder (Se Fig 1-4 sist i dokumentet. Hentet fra Naturbase) ser man at det er en blanding av bløtbunn steinstrender og vegetasjonskledte fjellrabber av kambrosilur i strandsonen. En variasjon av dette vil skape større muligheter for rikt liv i fjæresonen.
–  Tilpasse arbeidet til utenom vandring av laks (Vandring juni-august). Lakseberget er tilholdssted for ventende gytefisk på vei til Sandvikselva (Sandvikselva er ei bærekraftig lakseelv der Vestre Bærum Sportsfiskeklubb har gjort en stor innsats for laksebestanden med eget klekkeri). Tiltaket bør bli vurdert av Fylkeskommunen etter Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven)
– Det bør etableres naturlig vegetasjon på land med større artsrikdom enn en stor gressplen.
– Støtter anbefalingen om tilstedeværelse av økolog i prosjektet
– Vurdere utforming av ny marina slik at arealet den opptar blir minst mulig og utskygger så lite som mulig av sjøbunnen. Utforming av flytebrygger kan være med på å lage hardbunnsbiotoper som fremmer vekst av alger og dyr. Ved utforming av sjøfronten vil vi oppfordre til å bruke så lite som mulig rette flater mot sjøen. Ved å ha en mer ruglete og formfull sjøfront vil det skape et triveligere biotop for marine arter.
– Restaurere sjøbunnen. Bevare ålegrasenger evt flytte og reetablere. Utfylling i sjøen ved Lakseberget vil potensielt fjerne en ålegressenglokalitet og påvirke en annen med «svært god» tilstand negativt. Ålegegrasengene er tilholdsted for en rekke arter, nevner i denne sammenheng ål, smolt og annen fiskeyngel. Ålegrasengene i Bærumsbassenget er ekstremt belastet med nedslamming allerede og det er ekstremt viktig at påvirkningen blir minst mulig.
– Ved nye strukturer som etableres i sjøen er det å forvente at fremmedarten Stillehavsøsters samt ettårige grønnalger vil fremtre først. Stillehavsøsters finnes allerede i området.
– Utrede hvilken belastning flytting av marinaen vil gjøre når den etableres lengre ute i bassenget, både med tanke på gjennomstrømning av vannmassen i sundet og oksygen i bunnlaget, i tillegg til påvirkningen på bunnfauna og flora. Tiltaket kan ha flere negative virkninger som nevnt i lista ovenfor. Det er viktig at tiltaket vurderes opp mot «Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv». OF har tro på at tiltaket vil lykkes dersom det utføres så skånsomt som mulig og ivaretar og reetablerer strandsonen. Dette vil da på sikt være til glede for både livet i sjøen og for friluftslivet.

Vi ønsker lykke til med det videre planarbeidet!

 

Sendt:

  • Bærum kommune

 

Kopi til:

  • OFs rådsmedlemmer i Bærum
  • Viken fylkeskommune

 

Les også …

Sommerens fotokonkurranse

 

Sommeren er her og det er på tide å lansere årets store fotokonkurranse! Skal du på kystledtur i år og har lyst til å være med i trekningen av flotte premier? 

 

Tema for årets fotokonkurranse er «Kystledhyttene før og nå». Før de 67 unike stedene som utgjør Kystled Oslofjorden ble kystledhytter hadde de et annet bruksområde. Noen var militære eiendommer, andre var fyrstasjoner i drift eller privateide hytter. Felles for alle er at de har en historie, en historie vi forsøker å samle inn og dokumentere. På mange av stedene har vi bilder fra tidligere bruk, som for eksempel her fra Heidehaugen ved Bunnefjorden og Tiern på Hovedøya.

Heidehaugen 1940- tallet: Kaffeslabberas i hagen, 1940-tallet.
Heidehaugen i dag: Utsikt fra verandaen
Heidehaugen idag: Utsikt fra verandaen.

I år har vi lyst til å få inn fotobidrag som viser hvordan kystledhyttene blir brukt i dag. Hva slags aktivitet innbyr stedene til? Hva liker du aller best å gjøre når du er på kystledtur? Send oss dine beste forslag med kort beskrivende tekst, enten det er snakk om krabbefiske, bading, turer langs kyststien, skuing utover Oslofjorden eller bare avslappende kvelder på hytta med familie eller gode venner til foto@oslofjf.no.

 

Hovedøya: Utsikt mot Oslo rådhus fra Hovedøya, ca. 1960.
Utsikt mot Oslo rådhus fra Hovedøya i 2021. Bildet av badende kystledgjester på Tiern var vinnerbidraget i fjorårets fotokonkurranse.
Utsikt mot Oslo rådhus fra Hovedøya i 2021. Bildet av badende kystledgjester på Tiern var vinnerbidraget i fjorårets fotokonkurranse. Foto: Simen Waagsether

Alle som deltar, kan også publisere sitt eget bidrag på Facebook eller Instagram med emneknagg #kystled2022

 

13. september

Vinneren kåres 13.september og du kan vinne flotte, friluftsrelaterte premier. Vi kårer noen finalister underveis i løpet av sommeren som publiseres på våre nettsider.

Regler

• Bildene må være tatt i forbindelse med ditt opphold på en kystledhytte.
• Du kan kun delta med bilder du selv har fotografert.
• Det er innsenders ansvar å sørge for å få tillatelse til offentliggjøring av eventuelt andre personer på bildet.
• Ved bilder av barn under 15 år må foreldrene gi samtykke til publisering.
• I forbindelse med markedsføring og omtale av konkurransen forbeholder OF seg retten til å offentliggjøre bildene på egne kommunikasjonskanaler.
Vi ønsker alle en riktig fin kystledsommer, og lykke til med fotograferingen!

Stillehavsøstersen har kommet for å bli, men er det likevel noe vi kan gjøre?

Stillehavsøsters kan danne tette bestander

 

Det er ikke mulig å fjerne stillehavsøstersen fra den marine faunaen i sør-norske farvann. I geografisk avgrensede områder, som for eksempel et område med viktige naturverdier eller en badestrand, er det derimot mulig å holde bestanden i sjakk. Stillehavsøsters vokser på to forskjellige måter: Enten festet seg til en liten stein, et sneglehus, blåskjell eller liknende eller direkte festet på hardbunn av stein/fjell, der store deler av det ene skallet sitter fast.

 

Fjerning av stillehavsøsters

Havforskningsinstituttet har gjennomgått de mest effektive tiltakene for å redusere stillehavsøstersbestanden og spredning av arten. Tiltakene  er enten knusing eller fjerning (manuell håndplukking). Knusing av stillehavsøsters gjøres med en barkespade el., oftest som et tillegg til manuell håndplukking.

  •  Knusing

Stillehavsøsters kan knuses der den har festet seg til større stein og berg. Om skjell knuses er det anbefalt at løse skallrester fjernes og at gjensittende skallrester slås butte. Tiltaket fungerer godt der det er hardbunn, hvis hensikten kun er å redusere antall stillehavsøsters.  Knusing av stillehavsøsters er omdiskutert fordi man risikerer å knuse både blåskjell, snegl og flatøsters i prosessen, eller gjøre skade på sjøbunnen. Løstsittende skjell skal fjernes ved plukking.

  • Plukking

I bløtbunnsområder og på badestrender er det manuell håndplukking av stillehavsøsters som anbefales. Her må skjellene fjernes hele, siden skarpe skjellrester blir værende igjen og strøm og bølger kan spre skjellrestene over et større område. Knuste skjell kan også gi nye stillehavsøsters et mulig festepunkt, siden de trenger en hard flate å feste seg til.

plukkeveileder_2020_web.pdf (vtfk.no)

Flatøsters

Skal man rydde stillehavsøster (fremmed art) er det viktig å også vite hvordan flatøsters (truet art) ser ut. Flatøsters er et skjell som hører hjemme i våre farvann og skal få være i fred. Arten lever delvis  i de samme områdene som stillehavsøstersen.

 

Stillehavsøsters, til venstre i bildet, og flatøsters. Skal du rydde stillehavsøsters er det viktig å lære deg forskjellen, så ikke flatøsters også fjernes.

Hva gjør en med stillehavsøsters etter at den er plukket?

Det er en stor utfordring hva en gjør med plukkede skjell. I Vestfold og Telemark har man kommet lengst, og der ser man på plukkede skjell som en ressurs. Her er det også flere steder satt ut kurver og varslingsordninger for henting, organisert gjennom Østersdugnaden. Mye leveres til brenning og lesking av kalk for fremstilling av kalkmaling og -mørtel som bruks ved restaurering av historiske bygg. Andre steder i fjorden behandles østersen som enten restavfall eller spesialavfall. OF mener det er svært viktig å få på plass en felles, universell mottaksløsning også i Viken, og helst at man finner gode løsninger for bruk av både skall og biomasse.

Se: Vestfold og Telemark fylkeskommune – Østersdugnaden (vtfk.no)

I flere kommuner arrangeres dugnader (Asker, Bærum, Nesodden og Vestby), men likevel finnes ingen god løsning på avhending. Mottak av plukkede skjell er svært ulikt organisert.  En enhetlig ordning er avgjørende for å kunne redusere spredningen gjennom effektiv plukking.

Kan man spise stillehavsøster?

Bestiller man østers på restaurant er sjansen stor for at det er stillehavsøsters man får, også villfanget i Norge. MEN det er ikke anbefalt å spise egenplukkede stillehavsøsters fordi de kan inneholde sykdomsfremkallende stoffer. Spiser man skjell som ikke er renset, kan man bli svært syk. Gjennom sitt næringsopptak får skjell i seg bakterier, virus, algetoksiner og miljøgifter. For at østersen skal være trygg spise skal den gå seg tom i mage og tarm i renset vann før de er trygge å spise. Blåskjellvarselet er ikke overførbart til stillehavsøsters. Algetoksiner forsvinner heller  ikke ved varmebehandling.

Mer om stillehavsøsters som mat på matportalen 

 

Stillehavsøsters er en permanent etablert fremmedart, men også en ressurs som bør utnyttes. OF etterlyser at forvaltningen kommer på banen med støtteordninger og juridiske avklaringer, slik at det gir liv og konkurranseevne til en næring med stort potensiale.

Stillehavsøsters

Stillehavsøsters er en fremmedart i Norge. En fremmed art er en art som etter år 1800 har krysset eller krysser en naturlig spredningsbarriere ved mennesket hjelp, intendert eller ikke. Fremmede arter er regnet for å være blant de største truslene mot biomangfold både i Norge og globalt (https://www.sabima.no/hva-truer-naturen/fremmede-arter, mars 2022). Selv om enkelte positive effekter er sannsynlige, er stillehavsøsters vurdert til å ha svært høy risiko for negative effekter på norsk natur (Norsk fremmedartsliste 2018).

Norge har hatt stillehavsøsters i landet lenge. I 2007 kom riktignok stillehavsøstersen på Artsdatabankens Norsk svarteliste, den første offisielle oversikt over fremmede arter i Norge (i dag Fremmedartslista). Stillehavsøsters har vi importert til Norge lenge før den tid, faktisk siden 70-tallet, og de reproduserte allerede da. Forvillede eksemplarer ble funnet rundt akvakulturanleggene etter første år med oppdrett, altså 27 år før den kom på «Svartelista».

 

Stillehavsøsters har skarpe kanter. Skal du plukke dem bør du bruke hansker og egnet fottøy.