Felles planprogram med byplangrep for Sandvika sjøfront og nytt lokalveisystem, OFs kommentarer

Dato: 20.06.2022

Planen dekker en stor del av kommunens sjøside. Fra plandokumentet, Bærum kommune.
Dokumentet uttalelsen gjelder

 

Oslofjordens Friluftsråd (OF) har tidligere uttalt seg til planarbeidet og sist til detaljregulering med konsekvensutredning av 22.12.2020. OF har også uttalt seg ved søknad om tillatelse ved forurensningsloven 09.12.2021. Siden sist planprogram omfatter utbyggingsområdet nå et større areal enn tidligere planlagt. Vi gjør dermed kommunen oppmerksom på at våre innspill gjelder det nye planområdet.

 

Vi vil berømme tiltakshaver for å tenke helhetlig i planprogrammet, med både grønne områder og bærekraftig bruk av strandsonen.
Sandvika er et tett befolket område som med dette tiltaket kan få tilgang til et nytt friluftsområde for aktivitet på land og i vann, og kunne vandre på en sammenhengende kyststi mellom Sjøholmen, Sandvika/Kadettangen, Kjørbo og Bjørnsvika.
I utgangspunktet er ikke OF positive til utfylling av sprengstein i sjø, men ser at det i denne saken kan være med på å restaurere sjøbunnen i et område som er sterkt forurenset i dag gitt at utfyllingen skjer i samsvar med faglige råd. Dette er i tråd med NIVA’s rapport «Anbefalinger tilknyttet planer for etablering av nye landskap ved Lakseberget og Telenor-stranda på Fornebu». Det er avgjørende at prosjektet også følger rådene gitt i fagrapporten «Utfylling i sjøen ved Lakseberget, Sandvika: Marinbiologisk naturverdikartlegging, konsekvensvurderinger og mulighet for tilrettelegging for marin flora og fauna», NaturRestaurering, 2020.

 

OF ønsker å påpeke mangler ved planprogrammet:
•  Strømbildet i området bør kartlegges og vurderes spesifikt i forhold til dette prosjektet. Dette er en mangel i bakgrunnsarbeidet.
•  Utredning av vannutskiftning inne ved øya «Danmark». Vannkvaliteten her kan bli dårlig, og vi frykter at det kan bli en suppe av alger rundt øya.
•  Anbefaler at tiltaket bør bli vurdert av Fylkeskommunen etter Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven)
•  Vi savner en plan for støyreduksjon. Ettersom prosjektet er estimert til å ta 11 år å fullføre, er det viktig å begrense støynivået i den grad det er mulig. Tiltak som f.eks. støyskjerm anbefales mot E18 hele strekningen arbeidet skal utføres. (Bærumsbassenget er kanskje det mest benyttede friområdet i sjø i hele Norge, og burde ivaretas bedre for friluftsopplevelse og mindre støy.)

Lister videre opp momenter som Statsforvalteren og Bærum kommune må ha spesiell oppmerksomhet på i denne saken:

Friluftsverdier:
o  – Forsikre at reduksjon av støy og veistøv fra E-18 blir tilstrekkelig for gode friluftsopplevelser på det nye friluftsområdet.
o  – Ha plan med tiltak for å koble kyststien på i begge ender med skilting og merking fra Skiltmalen for kyststier (oslofjorden.org)
o  – Tilstrebe universell tilrettelegging fra parkeringen på Sjøholmen og til friluftsområdet på Kadettangen med spesielt fokus på lite stigning og god bredde på turveien.
o – Legge minimumsforslaget på 40 000 m2 til grunn for videre planlegging. En større fylling vil presse både bryggeanlegg og båttrafikk tettere opp mot dagens ro og padleaktivitet.

Forurensede bunnsedimenter og forurensning under arbeidet:
– Gjennomføre planen om helhetlig arbeid i sammenheng med tunellarbeid på E-18. Dette vil gjøre belastningen på natur og miljø minst mulig.
– Rydde i de store mengdene plastsøppel i området, både på land og på bunnen.
– Tildekke forurenset sjøbunn med egnede stedegne masser. Ved deponering av store steinmasser vil den forurensede sjøbunnen hovedsakelig bestående av silt bli virvlet kraftig opp og kunne flytte seg over store områder avhengig av vannføring og strøm. Anbefaler sakte deponering som følger faglige råd.
– Opprette lenser og doble siltgardiner som et minimum for å hindre nedslamming av ålegrasenger i nærheten. Nyttiggjøre erfaringene fra utfyllingen ved Kadettangen med bruk av siltgardiner, lenser og der en jevnlig søkte å fjerne det som lå og fløt i overflaten innenfor lenser.
– Strenge krav til overvannshåndtering. Bærumsbassenget er allerede sterkt belastet med spredte overvannsutslipp under ekstremnedbør.
–  Tilpasse arbeidet til tidsperioder der det er få badende
–  Sprengstein fra Fornebuområdet skal være fri for plast, sprengtråder og sprengstoffrester. Rapporter som «Massedeponering av sprengstein i vann- forurensningsvirkninger», Jørgen Sørensen, Norges Vassdrags og Enerigidirektorat, 1998 bør tas inn i det faglige arbeidet slik at ikke uvasket sprengstein slipper ut nitrogenforbindelsene nitrat og ammonium. Ved deponering vaskes disse stoffene ut i vannet, og det kan føre til eutrofieringsproblemer eller giftvirkninger på vannlevende organismer.

 

Natur og miljø:
– Gjennomføre tiltak i strandsonen og i sjøbunnen for å gjenskape et naturlig marint liv slik faglige rapporter foreslår. Av historiske bilder (Se Fig 1-4 sist i dokumentet. Hentet fra Naturbase) ser man at det er en blanding av bløtbunn steinstrender og vegetasjonskledte fjellrabber av kambrosilur i strandsonen. En variasjon av dette vil skape større muligheter for rikt liv i fjæresonen.
–  Tilpasse arbeidet til utenom vandring av laks (Vandring juni-august). Lakseberget er tilholdssted for ventende gytefisk på vei til Sandvikselva (Sandvikselva er ei bærekraftig lakseelv der Vestre Bærum Sportsfiskeklubb har gjort en stor innsats for laksebestanden med eget klekkeri). Tiltaket bør bli vurdert av Fylkeskommunen etter Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven)
– Det bør etableres naturlig vegetasjon på land med større artsrikdom enn en stor gressplen.
– Støtter anbefalingen om tilstedeværelse av økolog i prosjektet
– Vurdere utforming av ny marina slik at arealet den opptar blir minst mulig og utskygger så lite som mulig av sjøbunnen. Utforming av flytebrygger kan være med på å lage hardbunnsbiotoper som fremmer vekst av alger og dyr. Ved utforming av sjøfronten vil vi oppfordre til å bruke så lite som mulig rette flater mot sjøen. Ved å ha en mer ruglete og formfull sjøfront vil det skape et triveligere biotop for marine arter.
– Restaurere sjøbunnen. Bevare ålegrasenger evt flytte og reetablere. Utfylling i sjøen ved Lakseberget vil potensielt fjerne en ålegressenglokalitet og påvirke en annen med «svært god» tilstand negativt. Ålegegrasengene er tilholdsted for en rekke arter, nevner i denne sammenheng ål, smolt og annen fiskeyngel. Ålegrasengene i Bærumsbassenget er ekstremt belastet med nedslamming allerede og det er ekstremt viktig at påvirkningen blir minst mulig.
– Ved nye strukturer som etableres i sjøen er det å forvente at fremmedarten Stillehavsøsters samt ettårige grønnalger vil fremtre først. Stillehavsøsters finnes allerede i området.
– Utrede hvilken belastning flytting av marinaen vil gjøre når den etableres lengre ute i bassenget, både med tanke på gjennomstrømning av vannmassen i sundet og oksygen i bunnlaget, i tillegg til påvirkningen på bunnfauna og flora. Tiltaket kan ha flere negative virkninger som nevnt i lista ovenfor. Det er viktig at tiltaket vurderes opp mot «Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv». OF har tro på at tiltaket vil lykkes dersom det utføres så skånsomt som mulig og ivaretar og reetablerer strandsonen. Dette vil da på sikt være til glede for både livet i sjøen og for friluftslivet.

Vi ønsker lykke til med det videre planarbeidet!

 

Sendt:

  • Bærum kommune

 

Kopi til:

  • OFs rådsmedlemmer i Bærum
  • Viken fylkeskommune

 

Les også …

Sommerens fotokonkurranse

 

Sommeren er her og det er på tide å lansere årets store fotokonkurranse! Skal du på kystledtur i år og har lyst til å være med i trekningen av flotte premier? 

 

Tema for årets fotokonkurranse er «Kystledhyttene før og nå». Før de 67 unike stedene som utgjør Kystled Oslofjorden ble kystledhytter hadde de et annet bruksområde. Noen var militære eiendommer, andre var fyrstasjoner i drift eller privateide hytter. Felles for alle er at de har en historie, en historie vi forsøker å samle inn og dokumentere. På mange av stedene har vi bilder fra tidligere bruk, som for eksempel her fra Heidehaugen ved Bunnefjorden og Tiern på Hovedøya.

Heidehaugen 1940- tallet: Kaffeslabberas i hagen, 1940-tallet.
Heidehaugen i dag: Utsikt fra verandaen
Heidehaugen idag: Utsikt fra verandaen.

I år har vi lyst til å få inn fotobidrag som viser hvordan kystledhyttene blir brukt i dag. Hva slags aktivitet innbyr stedene til? Hva liker du aller best å gjøre når du er på kystledtur? Send oss dine beste forslag med kort beskrivende tekst, enten det er snakk om krabbefiske, bading, turer langs kyststien, skuing utover Oslofjorden eller bare avslappende kvelder på hytta med familie eller gode venner til foto@oslofjf.no.

 

Hovedøya: Utsikt mot Oslo rådhus fra Hovedøya, ca. 1960.
Utsikt mot Oslo rådhus fra Hovedøya i 2021. Bildet av badende kystledgjester på Tiern var vinnerbidraget i fjorårets fotokonkurranse.
Utsikt mot Oslo rådhus fra Hovedøya i 2021. Bildet av badende kystledgjester på Tiern var vinnerbidraget i fjorårets fotokonkurranse. Foto: Simen Waagsether

Alle som deltar, kan også publisere sitt eget bidrag på Facebook eller Instagram med emneknagg #kystled2022

 

13. september

Vinneren kåres 13.september og du kan vinne flotte, friluftsrelaterte premier. Vi kårer noen finalister underveis i løpet av sommeren som publiseres på våre nettsider.

Regler

• Bildene må være tatt i forbindelse med ditt opphold på en kystledhytte.
• Du kan kun delta med bilder du selv har fotografert.
• Det er innsenders ansvar å sørge for å få tillatelse til offentliggjøring av eventuelt andre personer på bildet.
• Ved bilder av barn under 15 år må foreldrene gi samtykke til publisering.
• I forbindelse med markedsføring og omtale av konkurransen forbeholder OF seg retten til å offentliggjøre bildene på egne kommunikasjonskanaler.
Vi ønsker alle en riktig fin kystledsommer, og lykke til med fotograferingen!

Stillehavsøstersen har kommet for å bli, men er det likevel noe vi kan gjøre?

Stillehavsøsters kan danne tette bestander

 

Det er ikke mulig å fjerne stillehavsøstersen fra den marine faunaen i sør-norske farvann. I geografisk avgrensede områder, som for eksempel et område med viktige naturverdier eller en badestrand, er det derimot mulig å holde bestanden i sjakk. Stillehavsøsters vokser på to forskjellige måter: Enten festet seg til en liten stein, et sneglehus, blåskjell eller liknende eller direkte festet på hardbunn av stein/fjell, der store deler av det ene skallet sitter fast.

 

Fjerning av stillehavsøsters

Havforskningsinstituttet har gjennomgått de mest effektive tiltakene for å redusere stillehavsøstersbestanden og spredning av arten. Tiltakene  er enten knusing eller fjerning (manuell håndplukking). Knusing av stillehavsøsters gjøres med en barkespade el., oftest som et tillegg til manuell håndplukking.

  •  Knusing

Stillehavsøsters kan knuses der den har festet seg til større stein og berg. Om skjell knuses er det anbefalt at løse skallrester fjernes og at gjensittende skallrester slås butte. Tiltaket fungerer godt der det er hardbunn, hvis hensikten kun er å redusere antall stillehavsøsters.  Knusing av stillehavsøsters er omdiskutert fordi man risikerer å knuse både blåskjell, snegl og flatøsters i prosessen, eller gjøre skade på sjøbunnen. Løstsittende skjell skal fjernes ved plukking.

  • Plukking

I bløtbunnsområder og på badestrender er det manuell håndplukking av stillehavsøsters som anbefales. Her må skjellene fjernes hele, siden skarpe skjellrester blir værende igjen og strøm og bølger kan spre skjellrestene over et større område. Knuste skjell kan også gi nye stillehavsøsters et mulig festepunkt, siden de trenger en hard flate å feste seg til.

plukkeveileder_2020_web.pdf (vtfk.no)

Flatøsters

Skal man rydde stillehavsøster (fremmed art) er det viktig å også vite hvordan flatøsters (truet art) ser ut. Flatøsters er et skjell som hører hjemme i våre farvann og skal få være i fred. Arten lever delvis  i de samme områdene som stillehavsøstersen.

 

Stillehavsøsters, til venstre i bildet, og flatøsters. Skal du rydde stillehavsøsters er det viktig å lære deg forskjellen, så ikke flatøsters også fjernes.

Hva gjør en med stillehavsøsters etter at den er plukket?

Det er en stor utfordring hva en gjør med plukkede skjell. I Vestfold og Telemark har man kommet lengst, og der ser man på plukkede skjell som en ressurs. Her er det også flere steder satt ut kurver og varslingsordninger for henting, organisert gjennom Østersdugnaden. Mye leveres til brenning og lesking av kalk for fremstilling av kalkmaling og -mørtel som bruks ved restaurering av historiske bygg. Andre steder i fjorden behandles østersen som enten restavfall eller spesialavfall. OF mener det er svært viktig å få på plass en felles, universell mottaksløsning også i Viken, og helst at man finner gode løsninger for bruk av både skall og biomasse.

Se: Vestfold og Telemark fylkeskommune – Østersdugnaden (vtfk.no)

I flere kommuner arrangeres dugnader (Asker, Bærum, Nesodden og Vestby), men likevel finnes ingen god løsning på avhending. Mottak av plukkede skjell er svært ulikt organisert.  En enhetlig ordning er avgjørende for å kunne redusere spredningen gjennom effektiv plukking.

Kan man spise stillehavsøster?

Bestiller man østers på restaurant er sjansen stor for at det er stillehavsøsters man får, også villfanget i Norge. MEN det er ikke anbefalt å spise egenplukkede stillehavsøsters fordi de kan inneholde sykdomsfremkallende stoffer. Spiser man skjell som ikke er renset, kan man bli svært syk. Gjennom sitt næringsopptak får skjell i seg bakterier, virus, algetoksiner og miljøgifter. For at østersen skal være trygg spise skal den gå seg tom i mage og tarm i renset vann før de er trygge å spise. Blåskjellvarselet er ikke overførbart til stillehavsøsters. Algetoksiner forsvinner heller  ikke ved varmebehandling.

Mer om stillehavsøsters som mat på matportalen 

 

Stillehavsøsters er en permanent etablert fremmedart, men også en ressurs som bør utnyttes. OF etterlyser at forvaltningen kommer på banen med støtteordninger og juridiske avklaringer, slik at det gir liv og konkurranseevne til en næring med stort potensiale.

Stillehavsøsters

Stillehavsøsters er en fremmedart i Norge. En fremmed art er en art som etter år 1800 har krysset eller krysser en naturlig spredningsbarriere ved mennesket hjelp, intendert eller ikke. Fremmede arter er regnet for å være blant de største truslene mot biomangfold både i Norge og globalt (https://www.sabima.no/hva-truer-naturen/fremmede-arter, mars 2022). Selv om enkelte positive effekter er sannsynlige, er stillehavsøsters vurdert til å ha svært høy risiko for negative effekter på norsk natur (Norsk fremmedartsliste 2018).

Norge har hatt stillehavsøsters i landet lenge. I 2007 kom riktignok stillehavsøstersen på Artsdatabankens Norsk svarteliste, den første offisielle oversikt over fremmede arter i Norge (i dag Fremmedartslista). Stillehavsøsters har vi importert til Norge lenge før den tid, faktisk siden 70-tallet, og de reproduserte allerede da. Forvillede eksemplarer ble funnet rundt akvakulturanleggene etter første år med oppdrett, altså 27 år før den kom på «Svartelista».

 

Stillehavsøsters har skarpe kanter. Skal du plukke dem bør du bruke hansker og egnet fottøy.

Dato: 04.06.2022

 

Det vises til forslag til kommuneplanens arealdel 2022 – 2034. Oslofjordens Friluftsråd (OF) har følgende kommentarer til planforslaget:

 

Føringer i planarbeidet

Blant temaene mener vi at strandsonen, naturmangfold, sammenhengende blågrønne strukturer og bærekraftig arealutvikling er spesielt viktige.

Dokumentet det vises til kan leses her 

Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv er resultat av fire års arbeid. Det er utført et imponerende arbeid knyttet til kunnskapsinnhenting og planarbeid der mange har vært involvert bl.a. kommunene rundt Oslofjorden og OF.
OF anser det som svært viktig fremover at kystkommunene rundt Oslofjorden implementerer innsatsområder og tiltak som inngår i regjerningens plan. Dette er svært viktig for å bedre Oslo-fjordens miljøtilstand og fjordens friluftsmuligheter. Oslofjordkommunene må stå sammen i et krafttak i årene framover.

 

Blant viktige innsatsområder i planen er:

  1. Redusere utslipp fra kommunalt avløp og avløp i spredt bebyggelse
  2. Redusere arealavrenning fra jordbruket
  3. Redusere tilførsler av miljøgifter og marin forsøpling
  4. Restaurering av naturverdier
  5. Bedre allmenhetens tilgang til strandsonen
  6. Opprettholde og styrke attraktiviteten til områder som er viktige for friluftsliv
  7. Bidra til at friluftslivsområdene blir brukt av alle befolkningsgrupper
  8. Tverrgående tiltak for en helhetlig forvaltning av Oslofjorden

I planen inngår ikke mindre enn 63 forslag til tiltak innenfor de 8 innsatsområdene.

 

FNs bærekraftmål

Gode lokale føringer er nødvendig for kommuneplanarbeidet.

Ettersom Asker kommune har en lang kystsone, oppfordres det til en bevisstgjøring rundt mål og strategier for bevaring av natur og kystnære verdier. Bevaring av naturmangfold er viktig, og det å fastsatte mål og strategier gjør det enklere å konkretisere fremgangsmåte. Vi anbefaler kommunen å knytte mål og strategier for bærekraftmålene opp mot innsatsområdene i Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord. Som eksempel råder vi kommunen i å se nærmere på innsatsområde 4: T 22, T 24 og T 25 for videreutvikling av mål og strategier for FNs bære-kraftmål nr.14 bevaring av liv under vann.

Kunnskapsgrunnlaget til kommunal planstrategi

Som det redegjøres for, er Asker en kommune i vekst. I takt med kommunens beboer- og næringsvekst, er det viktig et overordnet fokus på arealforvaltningen. Jordbruksland, naturom-råder, naturmangfold, strandsone m.m. kan stå i fare for å bli nedbygd eller gå tapt. OF støtter kommunens hovedpunkter for revisjonsarbeidet, og det er i denne sammenheng viktig at natur-mangfold også kommer på dagsorden for revisjonsarbeidet i den foreliggende rulleringen. Vi vet at Asker kommune allerede har gjort et flott arbeid med å oppdatere kunnskapsgrunnlaget for naturmangfold bl.a. gjennom arbeidet med en egen temaplan for naturmangfold, men under-streker også viktigheten av at dette arbeidet fortsetter og regelmessig gjentas da naturen er i kontinuerlig endring.

Viktige temaer og problemstillinger i planarbeidet

Klima, naturmangfold, miljø, kystarealer og strandsone

I videre kommuneplanarbeid ønsker kommunen å ta hensyn til å sikre viktig naturmangfold ved å begrense nedbygging av viktige naturområder, kulturlandskap, kyst- og strandsone, og fokuse-re på sammenhengende blå og grønne strukturer, vassdrag samt geologiske ressurser.
Vi oppfordrer kommunen til å hente inspirasjon fra «Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Os-lofjord med et aktivt friluftsliv». Helhetlig tiltaksplan har flere konkrete tiltak som omfatter temaer og problemstillinger tilknyttet arealforvaltning, klima, natur og miljø. Vi nevner i denne sammenheng:

Innsatsområde 5: T 34

– Utvikle veileder og plan for restaureringstiltak av utvalgt marin natur med mål om mer restaurering i kommunene.
– Innsatsområde 4: T 22, T 24, T 25

  • – Fraråde etablering av kunstige sandstrender og unngå andre inngrep og tiltak på bløtbunnsområder for å skåne verdifulle bløtbunnsområ-der, inklusive ålegrasenger og verdifulle kulturmiljø, og sikre forekomstene i arealplanleggingen.
  • – Sikring av viktige naturforekomster i sjø i kommunal arealplanlegging.
  • I samarbeid med fiskeridirektoratet anmodes om å etablere minst ett fredningsområde for hummer for alle kystgrensende kommuner.

Innsatsområde 6: T 40

  • – Følge nasjonale forventninger om helhetlig planlegging av land- og sjø-areal, blant annet for å sikre friluftsliv langs sjøen.

Vår generelle erfaring er at i Oslofjorden er marine områder erfaringsmessig langt dårligere kartlagt enn områder på land. Vi spiller derfor inn at dette kan være et fremtidig tema for utredning. Erfaringsmessig ligger det i Naturbase inne data om tidligere kartlagte ålegrasenger som er viktige oppvekstområder for yngel, men ofte er disse dataene av eldre dato. Det kunne derfor vært interessant å få nye kartlegginger for å se om bl.a. ålegrasengens utforming har endret seg. I denne forbindelse nevner vi at Horten kommune alt er i gang med å kartlegge sine marine om-råder, og at Fredrikstad kommune er ferdige med første del.

 

Vi oppfordrer også kommunen til å kreve kartlegging av marine naturverdier ved nye område-reguleringer og før nye utbygginger i og ved sjøen.

 

OF ønsker at tallet på enkeltbrygger fra fritidseiendommer og helårsboliger reduseres. Der det er mulig bør båter ligge i fellesanlegg. OF går inn for at arealene til småbåthavner utnyttes mest mulig rasjonelt, både på sjø og land. Småbåthavner bør/må ikke redusere allmennhetens ferd-selsmuligheter i strandsonen. OF ser fordeler av større småbåthavnanlegg med større økonomi og utstyr til å håndtere miljøutfordringer knyttet til fritidsbåtbruken. Fortetning og utvidelser av eksisterende enkelthavner bør ses i en større sammenheng, f.eks i kommunen eller i en region. Småbåthavner bør i prinsippet være åpne for ferdsel. OF skal også ha fokus på hvor stort landa-real småbåthavnene legger beslag på, og søke å få til ordninger der allmennheten gis rett til ferdsel og bruk.
Småbåthavner bør søkes tilrettelagt med åpne båtramper, gjesteplasser, kajakkstativer, kajakkutsett og badestiger der bading ikke kommer i konflikter med båtferdselen. OF ønsker miljø-vennlige småbåthavner med kildesortering og oppsamling av miljøfarlig avfall. Ved mudring og utvidelser av småbåthavner må det tas hensyn til ålegressenger som er viktig oppvekstområde for yngel. Småbåthavner og bryggeanlegg med god vanngjennomstrømning er viktig for å hind-re algeoppblomstring og redusert vannkvalitet.

Vi ønsker ellers å rose kommunen for arbeidet med å kartlegge evt. sjikanøse og ulovlige og privatiserende tiltak og stengsler i strandsonen og oppfølgende arbeid med å fjerne disse. Dette er et svært viktig arbeid for å hindre at dette brer om seg fremover.

 

OF ønsker at arealbruken på campingplassene, som det er flere av i gamle Hurum kommune, skal reguleres og at det utarbeides egne reguleringsplaner for disse. Campingvogner, telt og lignende skal ikke plasseres slik at de hindrer ferdsel og opphold i strandbeltet. Turgåere langs kyststiene bør ha tilgang til campingplassenes toaletter og drikkevann.

Grønnstruktur, rekreasjon og friluftsliv

I kommuneplanens arealdel løfter kommunen frem viktigheten av nærfriluftsliv. Det er da også viktig at kommunens innbyggere har kort avstand til grøntstruktur som sikrer at terskelen for å komme seg ut til fots blir lavere.
Røyken og Hurum Klatreklubb (RHKK) uttalte seg til gjeldende rullering av arealdelplan. Klatring er en idrett som har hatt en enorm vekst de siste årene. Det er i de siste 10-20 årene utviklet mange klatrefelt i Asker kommune, og spesielt i Hyggen-området hvor det i dag er 18 klatrefelt med omtrentlig 550 etablerte ruter. At så mange felt og ruter er etablert i ett så konsentrert om-råde er unikt i Norgessammenheng. I forbindelse med klatrefeltene er det behov for å sikre gode parkeringsmuligheter for å unngå konflikt mellom klatre- og lokalmiljøet. Dette gjelder også i nærheten av klatrefeltet som er tilrettelagt for paraklatring og er universelt utformet. Vi anbefaler kommunen å se nærmere på forslagene til RHKK.

 

Kyststien

Kommunen setter mål om å videreutvikle og forlenge kyststien og sikre flere viktige frilufts-områder. Dette mener vi er et flott mål, og vi ber kommunen forsøke å gjøre strekninger av den nye kyststien universelt utformet (UU) der dette lar seg gjøre uten store grep. Kyststien i Asker er for øvrig svært mye brukt. Vi vil for øvrig benytte anledningen til å rose at kommunen har en kystlinje som i stor grad er tilgjengelig over større strekninger.
Fra en tidligere kyststirapport som ble lagt frem i 2015, ble det pekt på forslag til forbedring på kyststien langs Oslofjorden. Tidligere har vi uttalt oss om temaplanen periode 2021 – 2033 for idrett, fritid og friluftsliv for Asker kommune. Ifølge kommunens kartlegging var «mangler ca. 20% av kyststien en god trasé».
Vi kan bekrefte at mange traseer der kyststien går i dag kan bli bedre. Mange strekninger går for langt unna kysten og går på veinettet, men enda viktigere er det å nevne at andre strekninger langs Askers kyst rett og slett mangler forbindelse. Kyststien er et av de viktigste midlene vi har for å tilgjengeliggjøre strandsonen vår. Vi jobber for at kyststien skal bli en gjennomgående ferdselsåre langs kysten i hele Oslofjorden. Vi vil påpeke at det finnes mange «missing-links» på kyststien i nye Asker. Flere av disse er synliggjort i rapporten som vi laget over kyststien i Hurum fra 2016.
Kommunen poengterer at de vil gjøre det ved å jobbe med sikring gjennom avtaler, regulerings-planer og ekspropriasjoner, noe vi er positive til.

Friluftslivets ferdselsårer

I likhet med uttalelsen til Forum for natur og friluftsliv (FNF), om gjeldende rullering av areal-delplan, oppfordrer vi kommunen til å innlemme prosjektet Friluftslivets ferdselsårer i arealdelen i kommuneplanen.
Friluftslivets ferdselsårer er et prosjekt opprettet av Miljødirektoratet som har som mål å utvikle og bedre kommunenes kunnskapsgrunnlag og bidra til utvikling av gode planer for friluftslivets ferdselsårer i kommunene.
Friluftslivets ferdselsårer er en samlebetegnelse for både stier, løyper, sykkelstier, turveier, ro- og padleleder med mer.
Vi støtter samtidig Asker kommune sitt mål om å ha maks 250 meter fra bolig i tettbebygde strøk til nærmeste tursti. Å ha gode turområder i nærområdet er godt for folkehelsa, og for klima.
Kystleden
Vi nevner at Asker er blant kommunene som har flest kystledhytter (5) i Oslofjorden, et svært populært lavterskeltilbud for friluftsbrukere og besøkende. Vi er glade for det gode samarbeidet vi har med Asker kommune om bl.a. å kunne bruke kommunal bygningsmasse til kystledformål. Vi ser frem til et videre godt og fruktbart samarbeid som også kommer kommunens egne inn-byggere til gode.

Viktig med randsoner rundt verneområder

Verneforskriftene gjelder ikke for virksomhet som skjer utenfor vernegrensen. Det er derfor viktig at tilgrensende områder forvaltes på en slik måte at verneverdiene innenfor verneområdet ikke blir forringet, og at en derfor vurderer opprettelse av hensynssoner. For virksomhet utenfor verneområdene som ikke krever tillatelse, vil det være en aktsomhetsplikt for den enkelte, jf. naturmangfoldloven § 6. Aktsomhetsplikten innebærer at enhver plikter å opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet i strid med forvaltningsmålene i naturmangfoldloven §§ 4 og 5.

Kommunen viser til at de alt bruker hensynssoner på en rekke områder, ref. kap. 7 i planbeskrivelsen. Vi er positive til at hensynssoner og arealformål i forbindelse med å sikre områders kvalitetene ivaretas, og vi ber kommunen samtidig vurdere å opprette hensynssoner rundt utvalgte naturtyper. Kommunen bør vurdere en slik hensynssone i samråd med forvaltningsmyndigheten for områdene.

Kommunen ønsker å jobbe med å opprettholde og bevare sammenhengende områder med blå-grønnstruktur. Dette er bra, men vi oppfordrer kommunen samtidig til å være oppmerksom på nøkkeleiendommer som kommer til salgs, og som bør sikres til friluftslivsformål for allmenheten, slik kommunen bl.a. har gjort i Esvika tidligere. Spesielt langs kysten hvor presset er stort, er det å sikre seg arealer til allment bruk viktig for å forhindre privatisering og «bit-for-bit» nedbygging. Større sammenhengende naturområder er også viktig med tanke på biomangfoldet, ettersom flere sårbare arter er naturlig begrenset i sin rekkevidde, og er avhengig av et sammenhengende «biologisk krabbefelt» for å bevege seg trygt.

Kommunen har innført et begrep de i kommuneplanen de kaller for blågrønnfaktor. Begrepet er et verktøy for «kvantifisering av vegetasjon og vannelementer i utbyggingsprosjekter. Dette bidrar til uterom tilrettelagt for vannhåndtering, vegetasjon og biodiversitet. Blågrønn faktor skal bidra til bedre håndtering av overvann og bevaring, forbedring og opparbeidelse av vegetasjon». Vi roser kommunen for å tenke helhetlig og implementere et slikt verktøy i kommune-planarbeidet.

Arealnøytralitet
Vi oppfordrer kommunen til settes ekstra fokus på evt. muligheter for å gjøre om tidligere avsatte byggeområder til LNF-områder. Dvs. for områder der utbygging ikke lenger er aktuelt. I den anledning vil vi nevne at «arealnøytralitet» er et viktig begrep som har dukket opp de siste to årene. Arealendringer er den største trusselen mot naturmangfold viser den norske rødlista. En arealendring kan være å anlegge industritomt i/ved en våtmark og å plante industriskog der det tidligere har vært gammelskog. I praksis er slik omdisponering av areal forbruk av naturareal. Det viktigste tiltaket for å stanse tapet av biologisk mangfold er å få kontroll med dette forbruket. Ordet Arealnøytralitet er brukt mye av Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (Sabima), og ble i 2021 kåret til årets #3 nyord jf. Språkrådet.

Naturrestaurering

I helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden punkt 2.1.5. innsatsområde 5: restaurering av naturverdier, vektlegges viktigheten av løfte frem arbeidet med å restaurere/reetablere forringede og ødelagte økosystemer som tiltak for å styrke naturmangfoldet. Innenfor naturrestaurering er det flere firmaer som både er dyktige og har mye erfaring med tilbakestilling og konsekvensutredning for akvatiske og terrestriske miljøer (Naturrestaurering). Vi nevner for øvrig at FN har bestemt at 2021 – 2030 skal være verdens tiår for naturrestaurering av økosystemer (Restaurering av natur er nødvendig). Vi anbefaler at kommunen vurderer aktuelle områder for dette. Dette kan bl.a. kobles opp mot eksisterende områder med kjent forurensning. Muligens kan deler av tidligere industriområder ved Tofte være egnet for dette og sjøområder utenfor Slemmestad brygge.

Avrenning fra jordbruk, miljøkrav og bærekraftig forvaltning av vannmiljøer

Rundt Oslofjorden bidrar avrenning fra jordbruksarealer ut i sjøen til økt sedimentasjon som påvirker bunnfauna og makroalger, gir økt tilgang på næringssalter som fører til algeoppblomstringer og økt innslag av trådalger og redusert siktedyp som er negativt for bl.a. tareskogen og fisk. I en artikkel publisert i Norsk Landbruksrådgivning nylig nevnes syv tips for å holde jord og næring på plass. Blant tipsene anbefales det å unngå høstpløying i jordbruksarealer som ligger nært vann og vassdrag, gro fangvekster, etablere fang- og fordrøyingsdammer og å etablere en bred kantsone langs vassdrag, innsjøer og sjø for å hindre avrenning av næringsstoffer (7 tips, Larsen, P. R., 2021).

Forskere har funnet ut at nitrogenavrenning fra jordbruk står for 42%, og fra kloakk 31% av den totale mengden nitrogen i Oslofjorden. Avrenningsproblematikk får også konsekvenser for vassdrag som renner ut i fjorden. Det har den siste tiden fra forskeres side også vært fokusert mye på viktigheten av rensing av nitrogen fra kommunale renseanlegg. Gjennom et ordfører-opprop ledet av bl.a. Horten kommunes ordfører Are Karlsen så har dette også blitt løftet opp politisk, noe vi i OF følgelig er glade for. OF vil også gjøre vårt for å være en viktig pådriver i dette arbeidet.

Vi viser ellers til FNF sin uttalelse om kommunens forslag til ny arealdelplan. I Asker kommune har renseanleggene i Åros, på Lahellholmen og Rulleto på Tofte for dårlig kapasitet. I sin uttalelse om avløpskapasiteten, er vi enige med FNF om at Asker kommune må oppgradere renseanleggene i kommunen til forventet status i tråd med tiltakene i helhetlig tiltaksplan for Oslo-fjorden. OF er for øvrig imponert over VEAS og arbeidet som skjer her. VEAS har også informert kommunen om at de har mulighet til å justere opp rensekapasiteten om kommunen er villige til å betale for dette. Vi mener det er viktig at kommunen øker graden av nitrogenrensing.

 

Vassdrag

9.2.5.: I kommuneplanens arealdel er det lagt inn en hensynssone naturmiljø langs alle vassdrag for å sikre kantvegetasjon langs vassdragene. Vassdrag inkluderer alle elver, bekker, tørrbekker og dammer. Hensynssonen er 20 meter i byggesonen og 30 meter i LNF-områder. Det er ikke tillatt å fjerne vegetasjon nærmere enn hhv. 10 og 20 meter til vannkant. En velutviklet kantvegetasjon langs vassdraget vil også beskytte elveskråningene mot erosjon og bidra til å redusere vannhastigheten under flom og redusere potensialet for erosjon.

I likhet med FNF sin uttalelse til arealdelplanen, ber vi også kommunen følge opp og se nærme-re på utbygginger som planlegges i nærheten av Åroselva.

I arealplanen er flere nye forslag om boligbyggeområder tatt inn til vurdering, og vi ser spesielt at utløpet av elva er presset. Åroselva er den eneste naturlig- gytende laks- og ørretelva i gamle Buskerud fylke. Dessverre er det allerede mye avrenning fra industri og transport, samt forsøpling og gamle båtvrak i elva. Ved eventuelt ytterligere utbygging i dette området ber vi kommunen sørge for at utbygger rydder og sikrer kantvegetasjon langs elva, og fjerner eksisterende og nytt søppel. Området er også et populært fiskeområde, men bør tilrettelegges bedre med stier og vedlikehold i og langs elva.

Vi har observert flere båtvrak langs med elva, og har behov for et samarbeid med kommunen om å få ryddet opp i dette. Vi ønsker også at kommunen ber grunneier snarest om å rydde opp i søppel langs elva, bl.a. som et krav før eventuelt videre utbygging.

Arealer til utbygging

Vi støtter kommunens intensjoner om å bygge i allerede bebygde områder, og knytte boligutvikling til eksisterende kollektivknutepunkt. Landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF) er en viktig ressurs, og vi støtter kommunens bærekraftige lokaliseringsstrategi hvor utbygging av LNF-områder i 100-metersbeltet langs sjø skal unngås.

 

Universell utforming (UU) og ivaretagelse av lokale naturkvaliteter og rekreasjonsområder er mål og er viktige da dette bidrar til økt trivsel og bedre folkehelse.

 

Det blir i videre planarbeid også viktig å bl.a. se på avbøtende tiltak for å bevare viktige stifor-bindelser ved utbyggingsplaner.

 

Konsekvensutredning

Vi savner en konsekvensutredning for samtlige av områdene som er foreslått regulert i arealdelplanen.

Vi minner om at det stilles krav til konsekvensutredning for reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven, med unntak av reguleringsplaner der det konkrete tiltaket er konsekvensutredet i en tidligere plan og der reguleringsplanen er i samsvar med denne tidligere planen. Hvis det sistnevnte er tilfelle, ønsker vi at dette fremgår, slik at det blir enklere å få oversikt og etterfølge.

Arealinnspill

Vi har tatt for oss noen utbyggingsområder som vi har følgende kommentarer til:

Gnr/bnr 243/1
I tidligere reguleringsforslag var eiendommen gnr/bnr 243/1 Asker foreslått avsatt til arealformål boligbebyggelse, i tråd med gjeldende arealplan. I nytt planforslag synes området tilbake-ført til sin opprinnelige arealkategori, LNRF, noe OF støtter opp om. Området er kategorisert som svært viktig friluftsområde av kommunen, og fungerer som innfallsport til marka. Med hensyn til naturverdier og stinettverket er det viktig at området bevares som LNRF-område. Denne kommentaren gjelder markert område i bildet under:

NÆ1
Planforslag om arealformål «boligbebyggelse» for 170 boliger i feltnavn NÆ1 kommer i konflikt med natur- og friluftsverdier da området er et viktig habitat for flere rødlistede arter.

Av viktige biotoper er; kalk- og lågurtfuruskog, frisk kalkedellauvskog, kalkfuruskog, kalk-sjøer, gammel granskog med liggende død ved, rik blandingsskog i lavlandet, rik edellauvskog, roligflytende elveløp, tørkeutsatt kalkgranskog, høgstaude-edellauvskog.

Ettersom området inneholder flere rødlistede arter og naturverdier så er dette noe som en må ta hensyn til ved evt. utvikling.

Når det gjelder friluftsliv er området et svært viktig friluftslivsområde og har en viktig funksjon som innfallsport til marka og inneholder ferdselsårer med stinettverk. Området er klassifisert som et «svært viktig friluftslivsområde» i Askers egen kartlegging av friluftslivsområder. Her står blant annet at dette er et «markaområde med turstier og skiløyper» og «inngangen til marka».

En utbygging i området kan derfor få negative konsekvenser for natur og tursti. Om planforslaget blir vedtatt, vil naturopplevelsen av området forsvinne, habitatet til flere arter gå tapt, og en viktig og godt brukt portal til marka forsvinne.

I konsekvensutredningsvedlegget for arealdelen 2022 – 2034 savner vi en konsekvensutredning for feltområde, NÆ1 i sakspapirene.

Planen vil ha negative konsekvenser for naturmangfoldet og vil således være i strid med kommuneplanens samfunnsdel. Området er både et viktig nærfriluftslivsområde og en viktig ferdselsåre til større turområder. OF fraråder at planforslaget vedtas, og foreslår heller en LNF-kategori for området.

NÆ4
Området NÆ4 er foreslått omregulert fra LNF-område til boligbebyggelse for 5 boliger. Områ-det har funksjon som utfartsområde for nærfriluftsliv og turer i marka. I konsekvensutredningen gjort av kommunen savner vi en vurdering av områdets friluftsbruk og stinettverk -under tema «Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv». Denne kommentaren gjelder markert område i bildet under:

KL2
Utredning for biologisk mangfold er nødvendig for å ta gode avgjørelser for områder. Området er foreslått til boligbebyggelse med 22 eneboliger, og ligger øst på Verket. Vi ser behov for videre kartlegging av naturverdier og biologisk mangfold. Fra naturbase inngår området i kartlaget «Hotspots for truede arter i Norge». Før ny regulering av området vedtas oppfordrer vi at det utredes for biologisk mangfold i sommerhalvåret.

Av andre merknader er et kulturminne kategorisert som bosetningsområde registrert i området, og en tursti tangerer området. Dersom forslag om regulering godkjennes ønsker vi at turstien enten bevares eller legges om.

HB1
Området med feltnavn HB1 inneholder et stort antall turstier og er mye brukt til rekreasjon og friluftsliv. Området er foreslått regulert til boligbebyggelse for 90 tettkonstruerte småhusbebyggelser og eneboliger. Av utvalgte natur ligger det et par naturverdier av svært viktig betydning like utenfor planområdet (frisk lågurtedellauvsk og høgstaude-edellauvskog) og en hul eik befinner seg i nærheten. Dette betyr at artsmangfoldet i området kan være stort, men pr. i dag ikke grundig kartlagt. Det er derfor viktig med kartlegging av biologisk artsmangfold i området på sommerstid før videre beslutninger tas.

Det går både lysløype og større stier gjennom skogsområdene, og det ligger i direkte kontakt med omkringliggende bebyggelse. Dette betyr at området brukes mye av allmennheten og fungerer som en viktig ferdselsåre mellom Holmsbu sentrum og idrettsanlegget sør-øst for sentrum. I konsekvensutredningsvedlegget for arealdelen 2022 – 2034 savner vi en konsekvensutredning for området.

TO6
I tidligere reguleringsarbeid for området i Tofte, fremgår det at planens hensikt er å sikre allmennhetens muligheter til fri ferdsel, dvs. opprettholde dagens status. Utvidelse av planområdet gjelder området som er LNF-område i kommuneplanen.
Området er foreslått regulert til boligbebyggelse for 100 tettkonstruerte småhusbebyggelser.

Området er i dag hjem til et stort og rikt biologisk artsmangfold, deriblant flere rødlistede arter og naturtyper. Igjennom området renner et viktig bekkedrag som har funksjon som gytebekk for sjøørret. Vi minner om råd fra statusrapporten for naturverdien om skjøtsel av «viktig bekke-drag»; «Kantsonene bør skjøttes, særlig nederste del av bekken fra marmorveien til utløpet i sjøen».

I konsekvensutredningsvedlegget for arealdelen 2022 – 2034 savner vi en konsekvensutredning for området.

OF betrakter det utvidete planområdet å være et regionalt viktig friluftsområde. Området gren-ser i vest også inn mot et område som inngikk i OF rapport «Regionalt viktige friluftsområde langs kysten av Buskerud som bør sikres» fra 2001. Det beste for natur- og friluftsinteressene her hadde vært om området fikk LNF-kategori uten utbygging.

ST3
Området er foreslått regulert til boligbebyggelse for 130 tettkonstruerte småhusbebyggelser og eneboliger. Området berører et kartlagt område som inneholder or- og askeskog, og er kategorisert som rik edellauvskog. Fra rapporten som ble skrevet etter undersøkelsen i 2016 ligger en ravinedal langs med elva, noe som er en rødlistet og trua naturtype. Fra rapporten gis følgende råd om skjøtsel og hensyn; «For å sikre naturverdiene best mulig bør hogst og tekniske inngrep unngås. Edelgran og eventuelt tuja bør fjernes». Fremmedarten hagelupin er også observert i området.

Eksisterende naturverdiene bør forringes minst mulig, og fremmedarter ikke spres.

ST4
Området er foreslått regulert til boligbebyggelse for 25 tettkonstruerte småhusbebyggelser og eneboliger. Området er tidligere kartlagt og inneholder den viktige naturtypen erstatningsbiotoper på berg og åpen jord. Rapportens råd om skjøtsel og hensyn råder om at området holdes åpent. Referer til råd og skjøtselstips fra faktaarket.
En tursti går igjennom området. Dersom forslag om regulering godkjennes ønsker vi at turstien enten bevares eller legges om.

 

SÆ9
Området er foreslått regulert til boligbebyggelse for 100 eneboliger.
Utredning for biologisk mangfold er nødvendig for å ta gode avgjørelser for områder. Området med feltnavn SÆ9 øst på Verket har behov forsupplerende feltundersøkelser knyttet til arts-mangfold. Fra Naturbase inngår området i kartlaget «Hotspots for truede arter i Norge».

 

ÅR14
Området er foreslått regulert til boligbebyggelse for 60 tettkonstruerte småhusbebyggelser og eneboliger. På lik linje med feltområde SÆ9, er det behov for supplerende kartlegging av biologisk artsmangfold i området ila. sommerhalvåret. Fra naturbase inngår området i kartlaget «Hotspots for truede arter i Norge». I konsekvensutredningsvedlegget for arealdelen 2022 – 2034 savner vi en konsekvensutredning for området.
Samtidig ser vi at det foreligger et stinettverk i det foreslåtte boligbyggeområdet. Dersom for-slag om regulering godkjennes ønsker vi at turstien enten bevares eller legges om.

 

ÅR9
Området som er foreslått regulert til boligbyggeområde for 100 boliger overlapper med to vik-tige naturtyper som er kategorisert til svært viktig. Råd fra rapporten gjort etter kartlegging av Åroselva sier følgende om råd, skjøtsel og hensyn; «For å ta vare på naturmangfoldet er det viktig at vassdrag av denne typen forblir mest mulig intakte. Alle fysiske inngrep som påvirker vassdraget er i utgangspunktet negative. Kantsonen må holdes mest mulig intakt. Kantsoner med naturlig vegetasjon har en stor funksjon for det biologiske mangfoldet til et vassdrag, inkludert for fisk». Elva er habitat for flere rødlistede arter, bl.a. laks, elvemuslinger og sjøørret.

 

Gråor- og almeskog overlapper også med det foreslåtte reguleringsområdet. Det er viktig at kommunen gjør en vurdering av kantsone til elven, slik at man unngår å forringe den.

 

I konsekvensutredningsvedlegget for arealdelen 2022 – 2034 savner vi en konsekvensutredning for det gjeldende området.

 

SL5
Området er foreslått regulert til boligbebyggelse for 65 enheter i tettkonstruerte småhusbebyggelser og blokker. Kartlegging som er gjort i området viser at naturtypen kalkedellauvskog overlapper det foreslåtte regulerte området for SL5. Naturtypen er rødlistet, og fra rapporten fremgår det det i området ligger flere stokker med død ved av store dimensjoner. Død ved er et viktig habitat og matfat for mange sårbare arter i Norge, og vi råder kommunen om å ikke fjerne disse fra området.

 

SL6
Området er foreslått regulert til boligbebyggelse for 60 tettkonstruerte småhusbebyggelser og eneboliger. Kyststien går igjennom dette området, og ved eventuell endring må stiforbindelsen ivaretas.

 

BJ6
Området er foreslått regulert til boligbebyggelse for 90 boliger i blokker. To naturverdier av stor betydning, og ett av middels betydning inngår i det foreslåtte regulerte området. I konsekvensutredningsvedlegget for arealdelen 2022 – 2034 savner vi en konsekvensutredning for gjeldende feltområde.

Kyststien går igjennom reguleringsområdet, og er en viktig ferdselsåre som brukes regelmessig av allmennheten. Vi vil understreke viktigheten av at kyststien ivaretas.

BL2
Området som vurderes omregulert til boligbyggeområde planlegges for 15 tettkonstruerte små-husbebyggelser, og overlapper med eksisterende naturverdi av svært viktig verdi. Rik edellauv-skog med funn av en sterkt truet og en sårbar art og potensial for flere tilsier verdi som svært viktig, står det i karteleggingsrapporten gjort SNO. Vi ber kommunen fraråde utbygging i delen som overlapper den sårbare naturverdien, og råder kommunen om at en hensynssone blir opprettet.

LØ3
I området som vurderes regulert til boligbebyggelse planlegges for 6 eneboliger, og overlapper to viktige naturtyper (åpen grunnlendt kalkmark og tørr kalkfuruskog), og en rødlistet art er registrert i området. Råd om skjøtsel og hensyn, gjort av SNO, sier at de større trærne i området bør ivaretas, men at en rydding kan være hensiktsmessig slik at de oppvoksende trærne får bedre vekstvilkår.
I konsekvensutredningsvedlegget for arealdelen 2022 – 2034 savner vi en konsekvensutredning for gjeldende feltområde.

NE1
I gjeldende område hvor boligbebyggelse er foreslått for 6 eneboliger, er en art på rødlista ob-servert. Vi savner en konsekvensutredning for det foreslåtte regulerte området, og minner kommunen på at området ligger innenfor 100-metersbeltet til sjøen.

lnns ill: Bjørnstad, bnr. 222/5
Området er foreslått omregulert fra LNF-område til massedeponi. I konsekvensutredningen ser vi at området inneholder naturtypen rik gråsumpskog og plassering for forslag om deponi ligger i en bekk. Fra kart ser vi at bekkeløpet renner ut i Åroselva, som er en livskraftig bekk og gyte-område for sjøørreten. Vi gjør oppmerksom på nødvendigheten av utredninger for å hindre uheldig avrenning fra evt forurenset masse og negative konsekvenser dette kan medføre miljø- og naturverdiene i et vassdrag som til munner ut i Oslofjorden.

Dypvannskai i Dramstadbukta
Det er fra bedriften Svelviksand spilt inn planer og ønske om å legge til rette for en dypvann-skai på utsiden av Verketshalvøya, dvs i Dramstadbukta. OF anser at dette er planer som vil få store negative konsekvenser både for friluftslivsinteressene på land og sjø, inkludert kyststi og småbåtliv, for landskap og for natur- og naturverninteressene i området (viktig naturtype bløt-bunn og rødlista arter). OF støtter derfor ikke disse planene som vi heller ikke anser er i tråd med Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden der det fokuseres på viktigheten av å hindre en ytter-ligere nedbygging av strandsonen. Vi nevner også at det har vært foreslått liknende planer før (2011) og at det den gang bl.a. ble fremmet innsigelse fra Fylkesmannen i Buskerud. Vår utta-lelse til Svelviksands planer og ønske er i tråd med OFs planretningslinjer, vedtatt av OFs års-møte og som er førende for hva OF skal uttale seg til om i våre planuttalelser. Her står det om havner:
OF ønsker ikke at fremtidig havneutbygging og utvidelser skjer på bekostning av naturvern- og friluftsinteresser. En bør søke å bruke allerede nedbygde sjøfronter (eks. tidligere industriområder) i forbindelse med en havneetablering. Eksisterende havnearealer må utnyttes mest mulig rasjonelt sammen med ledig kapasitet her. Ved frigjøring av havnearealer til andre formål skal kaiarealene gjøres tilgjengelig for
allmennheten

Farled for skipstrafikk i Vestfjorden

Kystverket har som kjent satt i gang en utredning rundt en mulig farled i Vestfjorden som skal kunne avlaste skipstrafikken forbi Drøbak. Mange med OF og også kommuner har gått imot disse planene som vi bl.a. anser vil være svært uheldige for friluftslivet på sjø og land og de mange naturverninteressene i området. Vi håper derfor at disse planene skrinlegges en gang for alle.

 

Sendt 

  • – Asker kommune

 

Kopi:

  • – OFs rådsmedlemmer i Asker kommune
  • – Viken fylkeskommune
  • – FNF Buskerud

 

Les også …

Temaplan for folkehelse, idrett, fysisk aktivitet og frivillighet. Kommentarer

 

Skoleelever på Malmøya i Larvik.

DATO FOR UTTALELSEN:  01.06.2022

Oslofjordens Friluftsråd (OF) viser til temaplan for folkehelse, idrett, fysisk aktivitet og frivillighet som er ute til høring.

OF støtter opp om de fem prioriterte mål med tilhørende fokusområder:

 

  1. Meningsfull aktivitet for alle
  2. Aktiv og helhetlig læring som gir mestring
  3. Fremme mangfold og inkludering
  4. Åpne og nære møteplasser for alle
  5. Likeverdig samarbeid

 

OF har selv nylig revidert vår strategiplan som vi også har koblet tett opp til FNs bærekraftsmål. Den ble i våres vedtatt av OFs årsmøte. Det er kanskje de fire første av våre bærekraftsmål som vi har lagt til grunn som er av størst relevans ift kommunens temaplan som er lagt ut på høring:

 

FNs mål: God helse og livskvalitet

OFs mål: Oslofjorden er en arena for livskvalitet

Fysisk aktivitet og kontakt med naturen er grunnleggende for god helse og livskvalitet. OF skal bidra til at naturen i og omkring Oslofjorden restaureres og tilrettelegges for bærekraftig friluftsliv. Gjennom egen innsats og samarbeid med Skjærgårdstjenesten, kommunene og fylkeskommunene, og sivilsamfunnet skal OF bidra til skjøtsel og tilrettelegging av områder. OF skal inspirere til økt bruk av fjorden. Kystleden skal gi muligheter for aktivitet og gode opplevelser. OF skal bidra til et nettverk av kyststier og god informasjon til publikum for å tilgjengeliggjøre områder og motivere til aktivitet.

FNs mål: God utdanning

OFs mål: Befolkningen har god kunnskap om fjorden og friluftslivet
Bærekraftig friluftsliv og gode holdninger må læres. OF skal bruke sin kunnskap og innsikt til å lære opp andre, både friluftslivsutøvere og beslutningstakere. OF vil bidra til at skolene i større grad tar i bruk de mulighetene som Oslofjorden gir for undervisning i alle fag. OF skal også dele sin kunnskap gjennom gode faglige råd til sine eiere og samarbeidspartnere.

FNs mål: Mindre ulikhet

OFs mål: Alle kan glede seg over Oslofjorden

 

Nedbygging og privatisering reserverer fjorden for noen få. Gjennom Kystleden skal OF bidra til at alle kan oppleve kystkultur og friluftsliv på enkle og særegne overnattingssteder. OF skal bidra til sikring av strender og friområder for allmennheten, blant annet ved å mobilisere økonomiske ressurser for kjøp av privat eiendom og ved å bidra til at prinsippene i allemannsretten holdes i hevd. Videre skal OF forsvare allemannsretten ved å anbefale at det skal reguleres mindre til utbygging i strandsonen, gis færre dispensasjoner, og at ulovlige stengsler blir fjernet. OFs tilbud om aktiviteter og opplæring skal være tilgjengelig for alle.

 

FNs mål: Bærekraftige byer og lokalsamfunn

OFs mål: Friluftslivet er tilpasset naturens tåleevne og bidrar til sosial bærekraft
Området rundt Oslofjorden er Norges tettest befolkede og kystlinjen er under sterkt press. OF skal overvåke arbeidet med arealplanlegging i kommunene og vokte strandsone og miljø. Friområder skal forvaltes bærekraftig gjennom egen innsats og i samarbeid med Skjærgårdstjenesten. Gjennom Kystleden skal OF bidra til å ta vare på bygg som ikke lenger brukes til sitt opprinnelige formål. Dette gir mindre nybygging og gjør det mulig å bevare og formidle tradisjonell kystkultur.

FNs mål: Livet i havet

OFs mål: Oslofjorden er en levende fjord

 

Oslofjorden er i krise. Dårlig vannkvalitet, forsøpling og økologisk ubalanse er et resultat av menneskelig påvirkning. Årsaker og utfordringer er godt beskrevet i Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden. OF skal arbeide for å reetablere god bunnflora og -fauna, god vannkvalitet og økologisk balanse i fjorden, blant annet gjennom overvåking, formidling av kunnskap og påvirkning av beslutningstakere. OF skal også legge til rette for, og utføre, praktiske tiltak som rydding av avfall og fjerning av fremmede arter, samt ha en beredskap for å bidra ved akutt forurensing.

 

FNs mål: Livet på land

OFs mål: Naturverdiene rundt fjorden er ivaretatt
Naturmiljøet på land rundt Oslofjorden har unike biologiske kvaliteter og høy verneverdi. Stort press fra utbygging og friluftsliv krever god forvaltning og naturvennlig tilrettelegging. OF skal arbeide for å ivareta og forbedre viktige biotoper og naturområder, spre kunnskap og forståelse for vernebestemmelser og drive en aktiv skjøtsel for å sikre leveområdene til planter, fugle- og dyreliv. I forvaltning av friluftslivsområder skal hensynet til naturverdier og friluftsliv alltid balanseres.

 

FNs mål: Samarbeid for å nå målene

OFs mål: Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden blir gjennomført
Reetablering av et godt miljø i Oslofjorden krever kunnskap og politisk vilje hos mange aktører, både myndigheter og i det sivile samfunn. OF vil ta aktivt del i arbeidet med å følge opp Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden. OF skal koordinere og samarbeide med alle relevante aktører, slik at kunnskap blir omsatt i handling.
Vi nevner Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv som er resultat av fire års arbeid. Det er utført et imponerende arbeid knyttet til kunnskapsinnhenting og planarbeid der mange har vært involvert bl.a. kommunene rundt Oslofjorden og OF. OF anser det som svært viktig fremover at kystkommunene rundt Oslofjorden implementerer innsatsområder og tiltak som inngår i regjerningens plan. Dette er svært viktig for å bedre Oslofjordens miljøtilstand og fjordens friluftsmuligheter. Oslofjordkommunene må stå sammen i et krafttak i årene framover.

Blant viktige innsatsområder i planen som kan kobles til det pågående temaplanarbeidet er:
-Bedre allmenhetens tilgang til strandsonen
-Opprettholde og styrke attraktiviteten til områder som er viktige for friluftsliv
-Bidra til at friluftslivsområdene blir brukt av alle befolkningsgrupper

I planen inngår ikke mindre enn 63 forslag til tiltak innenfor de 8 innsatsområdene, blant et av tiltakene er en sammenhengende kyststi.

Temaplanens mål

OF støtter opp om temaplanens forslag til hoved- og delmål i kap. 5.
I forbindelse med planens kap 6.3, miljømessige konsekvenser inngår Ivaretakelse av natur er viktig i forbindelse med tilrettelegging, opprettholdelse og vedlikehold av grønnstruktur og andre områder for fysisk aktivitet, lek og rekreasjon, samt det å tilrettelegge for at flere kan gå eller sykle til sosiale møteplasser og aktivitetsanlegg for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i nærområdene, er viktig for et helsefremmende og klimavennlig samfunn.

Kommentarer til prioritert handlingsprogram for rehabilitering og etablering av anlegg

 

Kyststi
Arbeidet med å få plass en sammenhengende kyststi i Tjølling bør løftes høyt og må tas inn i planens prioriterte handlingsprogram. Det er foretatt en rekke kartlegginger med ulike alternativer. Er det alternativer en mener er urealiserbare av ulike grunner bør en velge nest beste alternativet for å komme videre og få på plass en sammenhengende kyststi. En sammenhengende kyststi inngår som et av de 63 tiltakene som inngår i helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden nevnt over der kommunene er oppført som ansvarlige. Mange kommuner ser ellers til kyststien i Brunlanes som er Norges eldste kyststi. Den 35 km lange og sammenhengende kyststien er et flott og nasjonalt viktig friluftslivsanlegg. Larvik og omegn turistforening gjør i samarbeid med kommunen en flott og viktig jobb med å skjøtte og forvalte denne stien, jf viktigheten av å inkludere frivilligheten som er nevnt tidligere i planen.

 

Friområdeforvaltning
Det jobbes ellers godt og systematisk med dagens tilrettelegging av eksisterende friområder som kommunen forvalter, både gjennom praktisk vedlikehold, nye toalettfasiliteter for mye besøkte områder (eks. Mølen) og gjennom utarbeidelse av egne forvaltningsplaner for friområdene. OF har selv sikret flere friområder i Larvik til friluftsformål (bl.a. Hamneberget, Nevlungsstranda, Guslandsutmarka, Herfellodden og områder ved Ula – Fokksund) og har et godt samarbeid med kommunen knyttet til friområdeforvaltningen av både egne og andre offentlige friområder. Godt tilrettelagte friområder inngår også som et av de 63 tiltakene helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden.
Det er viktig at kommunen også prioriterer dette arbeidet i årene fremover.

 

Kystled
De to kystledhyttene på Rakke og den nyere hytta på Gon er svært populære og mye brukt. Vi har også hatt glede av å kunne leie ut Feriehjemmet og Jakthytta på Malmøya som kystledhytter i mange år. Vi er glade for det gode samarbeidet vi har med Larvik kommune om bl.a. å kunne bruke kommunal bygningsmasse til kystledformål. Vi ser frem til et videre godt og fruktbart samarbeid som også kommer kommunens egne innbyggere til gode. Vi opplever også at kystleden er i tråd med FNs bærekraftsmål om mindre ulikhet.

 

Ellers så bør vel den nye tur- sykkelveien på gammel jernbanelinje langs Farris inngå i planen. Tiltak for å sette den i stand.
Vi takker for anledning til å uttale oss til temaplanutkastet og ønsker lykke til med det videre og viktige arbeidet.

 

Sendt: 

  • Larvik kommune

Kopi:

  • OF’s rådsmedlemmer i Larvik
  • Vestfold og Telemark fylkeskommune
  • FNF Vestfold

Kommunens arealdel, fokusområde Vækerø – kommentarer

 

Kommuneplanens arealdel skal peke ut den langsiktige utviklingen av byen.

Dato: 10.06.2022

Det vises til forslag til kommuneplanens arealdel. Oslofjordens Friluftsråd (OF) har følgende kommentarer til den generelle arealdelen og planforslaget som tar for seg Vækerø:

 

Føringer i planarbeidet med arealdelen

Blant temaene mener vi at strandsonen, naturmangfold, sammenhengende blågrønne strukturer og bærekraftig arealutvikling er spesielt viktige.

Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv er resultat av fire års arbeid. Det er utført et imponerende arbeid knyttet til kunnskapsinnhenting og planarbeid der mange har vært involvert bl.a. kommunene rundt Oslofjorden og OF.
OF anser det som svært viktig fremover at kystkommunene rundt Oslofjorden implementerer innsatsområder og tiltak som inngår i regjerningens plan. Dette er svært viktig for å bedre Oslofjordens miljøtilstand og fjordens friluftsmuligheter. Oslofjordkommunene må stå sammen i et krafttak i årene framover.
Blant viktige innsatsområder i planen er:

  • 1. Redusere utslipp fra kommunalt avløp og avløp i spredt bebyggelse
  • 2. Redusere tilførsler av miljøgifter og marin forsøpling
  • 3. Restaurering av naturverdier
  • 4. Bedre allmenhetens tilgang til strandsonen
  • 5. Opprettholde og styrke attraktiviteten til områder som er viktige for friluftsliv
  • 6. Bidra til at friluftslivsområdene blir brukt av alle befolkningsgrupper
  • 7. Tverrgående tiltak for en helhetlig forvaltning av Oslofjorden

I planen inngår ikke mindre enn 63 forslag til tiltak innenfor de 8 innsatsområdene.

 

FNs bærekraftmål

Gode lokale føringer er nødvendig for kommuneplanarbeidet.
Ettersom Oslo kommune har en mye brukt og viktig kystsone, oppfordres det til en bevisstgjøring rundt mål og strategier for bevaring av natur og kystnære verdier. Bevaring av naturmangfold er viktig, og det å fastsatte mål og strategier gjør det enklere å konkretisere fremgangsmåte. Vi anbefaler kommunen å knytte mål og strategier for bærekraftmålene opp mot innsatsområdene i Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord. Som eksempel råder vi kommunen i å se nærmere på innsatsområde 4: T 22, T 24 og T 25 for videreutvikling av mål og strategier for FNs bærekraftmål nr.14 bevaring av liv under vann.

Kunnskapsgrunnlaget til kommunal planstrategi
Som det redegjøres for, er Oslo en kommune i vekst. I takt med kommunens beboer- og næringsvekst, er det viktig et overordnet fokus på arealforvaltningen. Naturområder, naturmangfold, strandsone m.m. kan stå i fare for å bli nedbygd eller gå tapt. OF støtter kommunens hovedpunkter for revisjonsarbeidet. Oslo kommune ved plan- og bygningsetaten kartla i 2018 Oslos grøntarealer innenfor byggesonen. Endringsanalysen, der bl.a. OF har bistått Oslo kommune, viser at nye grøntområder etableres samtidig som Oslo kommunes befolkning vokser. Vi understreker også viktigheten av at dette arbeidet fortsetter og regelmessig gjentas da det stadig er utbyggingspress mot naturen.

Viktige temaer og problemstillinger i planarbeidet

Klima, naturmangfold, miljø, kystarealer og strandsone

I videre kommuneplanarbeid ønsker kommunen å ta hensyn til å sikre viktig naturmangfold ved å begrense nedbygging av viktige naturområder, kulturlandskap, kyst- og strandsone, og fokusere på sammenhengende blå og grønne strukturer, vassdrag samt geologiske ressurser.
Vi oppfordrer kommunen til å hente inspirasjon fra «Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv». Helhetlig tiltaksplan har flere konkrete tiltak som omfatter temaer og problemstillinger tilknyttet arealforvaltning, klima, natur og miljø. Vi nevner i denne sammenheng:

Innsatsområde 5: T 34

  • – Utvikle veileder og plan for restaureringstiltak av utvalgt marin natur med mål om mer restaurering i kommunene.

Innsatsområde 4: T 22, T 24, T 25

  •  – Fraråde etablering av kunstige sandstrender og unngå andre inngrep og tiltak på bløtbunnsområder for å skåne verdifulle bløtbunnsområder, inklusive ålegrasenger og verdifulle kulturmiljø, og sikre forekomstene i arealplanleggingen.
  • – Sikring av viktige naturforekomster i sjø i kommunal arealplanlegging.

 

Vår generelle erfaring er at i Oslofjorden er marine områder erfaringsmessig langt dårligere kartlagt enn områder på land. Vi spiller derfor inn at dette kan være et fremtidig utredningstema for deler av planområdet. Erfaringsmessig ligger det i Naturbase inne data om tidligere kartlagte naturtyper som bl.a ålegrassenger men ofte er disse dataene av eldre dato. Det kunne derfor vært interessant å få nye kartlegginger for å se om naturtypenes utforming har endret seg. I denne forbindelse nevner vi at Horten kommune alt er i gang med å kartlegge sine marine områder, og at Fredrikstad kommune også er i gang.

 

Vi oppfordrer også kommunen til å kreve kartlegging av marine naturverdier ved nye områdereguleringer og før nye utbygginger i og ved sjøen.

 

Småbåthavner inngår i liten grad i planområdet, men vi nevner likevel at OF ønsker at arealer til småbåthavner utnyttes mest mulig rasjonelt, både på sjø og land. Småbåthavner bør/må ikke redusere allmennhetens ferdselsmuligheter i strandsonen. OF ser fordeler av større småbåthavnanlegg med større økonomi og utstyr til å håndtere miljøutfordringer knyttet til fritidsbåtbruken. Småbåthavner bør i prinsippet være åpne for ferdsel. OF ønsker miljøvennlige småbåthavner med kildesortering og oppsamling av miljøfarlig avfall. Småbåthavner og bryggeanlegg med god vanngjennomstrømning er viktig for å hindre algeoppblomstring og redusert vannkvalitet.

I kommuneplanens arealdel løfter kommunen frem viktigheten av nærfriluftsliv. Det er da også viktig at kommunens innbyggere har kort avstand til grøntstruktur som sikrer at terskelen for å komme seg ut til fots blir lavere. Å ha gode turområder i nærområdet er godt for folkehelsa, og for klima.
Vi ønsker ellers å berømme kommunen for et overordnet arbeid med å kartlegge sjikanøse og ulovlige og privatiserende tiltak og stengsler i strandsonen. Dette er et svært viktig arbeid for å hindre at dette brer om seg fremover.

Kommunen ønsker å jobbe med å opprettholde og bevare sammenhengende områder med blågrønnstruktur. Større sammenhengende naturområder er også viktig mtp. biomangfoldet, ettersom flere sårbare arter er naturlig begrenset i sin rekkevidde, og er avhengig av et sammenhengende «biologisk krabbefelt» for å bevege seg trygt fra et habitat til det neste. Å bevare og tilrettelegge for slike grønt-korridorer er avgjørende for mange sårbare arter, og gjør samtidig bybildet mer attraktivt for beboere.

 

Vækerø

Planforslag

I steds- og mulighetsanalysen for Vækerø vurderes området utvidet fra tidligere arealbehov, til et større område langs Vækerøveien opp mot Furulund. Ifølge planutviklingen vil en fortetning av utviklingsområdet tilføre bymessige kvaliteter til området, og et tydeligere gateløp som kan være med på å styrke koblingen mellom sjøområdene og byen innenfor. Langs sjøen foreslås det at områdene som er regulert til grønnstruktur innlemmes i utviklingsområdet. OF støtter forslag om å etablere en større park på sjøsiden. Det poengteres i planen at endelig plassering og størrelse på parken bør gjøres i sammenheng med en helhetlig vurdering av området.

Naturverdier

Kart over analyseområdet viser at det er flere naturverdier i området med viktig lokal og regional verdi. Omkring Vækerø er det i dag bl.a. parklandskap, store trær med regional verdi, slik som hul eik, og kalkskog med nasjonal og regional verdi. Flere rødlistede arter er registrert i området. Rett øst for analyseområdet er det også registrert en lokalt viktig østersforekomst. Flere stående og liggende døde trær preger naturbildet øst for Sollerudstranda. Døde trær fungerer som habitat og matfat for flere truede arter, og en bør søke å la flere av disse få stå.

 

Overvannshåndtering

Vi nevner at i Asker kommune har de innført et begrep de i kommuneplanen kaller for blågrønnfaktor. Begrepet er et verktøy for «kvantifisering av vegetasjon og vannelementer i utbyggingsprosjekter. Dette bidrar til uterom tilrettelagt for vannhåndtering, vegetasjon og biodiversitet. Blågrønn faktor skal bidra til bedre håndtering av overvann og bevaring, forbedring og opparbeidelse av vegetasjon». OF syns dette er et flott initiativ, som vi anbefaler Oslo kommune å se nærmere på. Med tanke på reguleringen på Vækerø vil et slikt tiltak kunne begrense avrenningen ut i Oslofjorden, og vi håper derfor kommunen tar verktøyet til vurdering.

 

Kyststi

Kyststien langs Bestumkilen, område S-5030, ligger øst i analyseområdet, og er i gjeldende reguleringsplan regulert til kyststi, småbåthavn, idrett og vannsport. Strekket forbi Bestumkilen er mye brukt, og en viktig kyststitrase, som kobler sammen kyststien fra Lysaker i vest, til Bestumkilen mot Skøyen i øst. Strekningen bør merkes som kyststi og med kyststiskilt.
Området er ikke kartlagt for universell utforming (UU) i Norgeskart, selv om flere strekk egner seg for bl.a. rullestolbrukere og svaksynte. Ettersom kyststitraseen, da også den delen som ikke inngår i planområdet mellom Maxbo og Sollerud, er mye brukt, ønsker vi å se at strekket igjennom Vækerø kartlegges for universell utforming og at ivaretagelse av lokale naturkvaliteter og rekreasjonsområder hensyntas.

 

Vi vil også benytte anledningen til å påpeke at kyststitraseen ikke er skiltet/merket i terrenget på hjørnet av Maxbo Vækerø, og ikke synliggjøres fra gangveien sør for E18 ved Maxbo, hvor kyststitraseen begynner. Ved utarbeiding av området, spiller vi inn at kyststien bør synliggjøres mer.

 

Kulturminner

Analyseområdet inneholder også flere kulturminner som det er viktig at en ikke forringer, og verner om. Dette gjelder bl.a. bygninger, ankringsplasser og gravrøyser.

 

Uterom og friluftsliv for allmennheten

Mange som bor nær sjøen, f.eks. i leilighet, ønsker å bruke sjøen som aktivitetsarena til fritidsaktiviteter som kajakkpadling og Stand up padling (SUP), men de har ikke plass til å lagre brett og kajakker. OF har en egen ordning som heter «Rett ut» kajakklagring som er svært populær. En liknende løsning anbefaler vi at en ser nærmere på for området, ettersom det allerede er svært populært og lang venteliste på eksisterende stativer vi har på Sjølyst og Sollerudstranda. Plasser i kajakkstativ må være åpne for alle.

 

Ettersom reguleringsområdet for Vækerø er kyst- og elvenært, bør aktiviteter som passer her vurderes, og tilrettelegging for økt bruk av sjøen hensyntas. Badebrygge, stupebrett, badebinge og/el. rullestolrampe (f.eks. marinex.no), badstue og brygge/molo for fritidsfiske anbefales det å se på muligheter for. Dette vil gjøre uteområdet langs sjøen attraktivt å besøke.

 

Vår kommentar

OF anbefaler at naturverdiene hensyntas og at en kartlegger både sårbare og fremmede arter, og naturverdier i vann og på land. I denne sammenhengen bør man også utarbeide en skjøtselsplan for uønskede arter man oppdager i området, slik at de blir tatt hånd om og ikke spres. Ivaretagelse av sårbare arter er inkludert i innsatsområde 4 i Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv.

Vi ønsker lykke til med det videre planarbeidet!
Sendt:

  • Oslo kommune

 

Kopi til

  • OFs rådsmedlemmer i Oslo kommune
  • FNF Oslo

Les også …

En ny hytte med utsikt utover Bunnefjorden er ved det på plass. Ordfører Hanne Opdan sto for den offisielle åpningen 9. juni. Den første gjesten var sønn til bademester Hjalmar Larsen.

Ordfører i Nordre Follo Hanne Opdan sto for den offisielle åpningen.

Lang historie

Selv om hytta er ny som kystledhytte, har den en lang historie. Den ble trolig bygget rundt 1933 og kjøpt opp av Oslo kommune allerede året etter. Tanken var den gang å sikre strandsonen som friområde. Hytta ble et frynsegode som fulgte jobben til bademesteren i Oslo kommune, Hjalmar Larsen, også kjent som «Bade-Larsen».  Han var ansatt som driftsbestyrer for bad, friluftsliv og småbåthavner. Fra før 1940 til 1971 ble Heidehaugen brukt som sommerhytte av familien Larsen.

Oslo kommune fortsatte å leie ut bygget til private de neste tiårene, men vurderte i 2016 å legge Heidehaugen ut for salg. Oslofjordens Friluftsråd (OF) så stedets potensiale som friluftslivsområde for allmennheten, og oppfordret kommunen til å stoppe salget. Resultatet ble at OF fikk en varig leieavtale med kommunen under forutsetning at Heidehaugen skal inngå i Kystled Oslofjorden.

Bilder fra åpningsdagen

Stein Larsen, sønn av bademester Larsen, fortalte om barndommen på hytta. Han var også den første kystledgjesten.

Stine Greni, OF, Stein Larsen – sønn til bademester Larsen, Hanne Opdan, ordfører i Nordre Follo og Cathrine Restad-Hvalby, OF.
Alltids litt til som skal fikes. Ole og prosjektleder Tanja på taket av hytta.
Mange inviterte gjester på åpningen.
OFs styre benyttet åpningsdagen til å ha styremøte i hytta.

 

Booking og mer informasjon om hytta

Alvim renseanlegg – detaljreguleringsplan – Varsel om utvidelse og felles plan- og byggesaksbehandling

 

Kartutsnitt. Bilde fra høringsdokumentet, Sarpsborg kommune.

 

Dato  15.05.2022

Bakgrunnsdokumenter

Oppgraderte renseanlegg rundt Oslofjorden der en søker å fjerne det meste av næringsstoffer som nitrogen og fosfor og som kan ta imot store nok volum er viktige.

Det har den siste tiden fra forskeres side vært fokusert mye på viktigheten av rensing av nitrogen fra kommunale renseanlegg. Det slippes årlig ut store mengder nitrogen i avløpsvann fra kommuner rundt Breiangen og sørover i fjorden som har gjort at mengden nitrogen i Oslofjorden har økt jevnt siden 1995. Dette får negative konsekvenser for livet og vannkvaliteten i Oslofjorden viser rapport fra NIVA. Dette er også omtalt i Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv som kom i mars 2021. Her inngår en rekke innsatsområder og tiltak, bl.a. innsatsområde 1: Redusere utslipp fra kommunalt avløp og avløp i spredt bebyggelse.

Oslofjorden trenger en offensiv gjennomføring av en lang rekke tiltak for å komme tilbake i balanse som en sunn, frisk og fiskerik fjord. Det er viktig at alle kommunene rundt Oslofjorden bidrar. Det er derfor positivt med ordføreroppropet som tar opp dette og som Moss kommunes ordfører sammen med 27 andre ordførere har signert. Med denne bakgrunn er vi positive til oppgradering av renseanlegget i Alvim, men understreker viktigheten av det må bygges med krav som en i fremtiden trenger for å redde miljøet og livet Oslofjorden.

 

Oslofjordens Friluftsråd (OF) har noen mindre innspill til detaljreguleringen:

Hensynssone

Det er viktig at detaljreguleringen ikke forringer naturverdier. Den opprinnelige varslingsgrensen omkranser et viktig hekkeområde for hettemåke nordvest i planområdet. Vi ber om at en søker å begrense anleggsaktiviteter i hekketiden i nærheten av området som skjemmer og forringer den kritisk truede og rødlistede arten ved Alvindammen. Vi er kjent med at hettemåkekolonier kan flytte seg og det er derfor viktig med oppdatert hekkestatus.

 

Forurenset grunn

Planområdets utvidede varslingsgrense viser forslag om utbygging i øst. I dag er dette området regulert til kommunalt deponiområde, og inneholder flere forurensende stoffer. Vi ber initiativtager planlegge for forsvarlig håndtering av massene i dette området så det ikke gir negative konsekvenser for naturen.

 

Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden

Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv er resultat av fire års arbeid.  Det er utført et imponerende arbeid knyttet til kunnskapsinnhenting og planarbeid der mange har vært involvert bl.a. kommunene rundt Oslofjorden og OF.
OF anser det som svært viktig fremover at kystkommunene rundt Oslofjorden implementerer innsatsområder og tiltak som inngår i regjerningens plan. Dette er svært viktig for å bedre Oslofjordens miljøtilstand og fjordens friluftsmuligheter. Oslofjordkommunene må stå sammen i et krafttak i årene framover. Blant viktige innsatsområder i planen er bl.a. 2.1.1. Innsatsområde 1: Redusere utslipp fra kommunalt avløp og avløp i spredt bebyggelse.
Tiltaket om å utarbeide renseanlegget er et positivt tiltak vi støtter opp under.

Vi ønsker kommunen lykke til videre med det viktige arbeidet!

Sendt:

Sarpsborg kommune
Kopi til:

  • OFs rådsmedlemmer i Sarpsborg kommune
  • Viken Fylkeskommune
  • FNF Østfold
  • Statsforvalteren i Oslo og Viken

Folkehelseplan – planprogram Sarpsborg kommune. Kommentarer

Sørover fra Revebukta
Kyststien er viktig for friluftslivet.  Bildet fra område ved Revebukta

Dato: 20.04.2022

Vi viser til kommunens kommunedelplan for folkehelse og forebygging 2023 – 2034. Vi har følgende kommentarer til planprogrammet:

Sammenhengende kyststi

Sammenhengende turveier er et viktig folkehelse- og lavterskeltilbud som benyttes av mange. Oslofjordens Friluftsråd (OF) hadde gjerne sett at en i folkehelseplanen tok inn viktigheten av å tilrettelegge med sammenhengende turveier utover sentrumsområder, slik kyststien er et eksempel på flere steder. I Sarpsborg kommune er ikke kyststien sammenhengende, og vi oppfordrer kommunen til å fortsette arbeidet med en tilrettelegge for en sammenhengende kyststi. Dette kan med fordel også oppføres under behov for utredninger – utrede strekninger der det mangler kyststi.

Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv

Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv er resultat av fire års arbeid. Det er utført et imponerende arbeid knyttet til kunnskapsinnhenting og planarbeid der mange har vært involvert bl.a. kommunene rundt Oslofjorden og OF.
OF anser det som svært viktig fremover at kystkommunene rundt Oslofjorden implementerer innsatsområder og tiltak som inngår i regjerningens plan. Dette er svært viktig for å bedre Oslofjordens miljøtilstand og fjordens friluftsmuligheter. Oslofjordkommunene må stå sammen i et krafttak i årene framover.

 

Under kapittel 2.2, innsatsområde 6 «Tiltak for å fremme et aktivt friluftsliv», står konkrete tiltak for å fremme et aktivt friluftsliv. Kommunens målsetninger i kommunedelplanen for folkehelse og forebygging er i tråd med målsetningene under innsatsområde 6 i helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden. Felles for tiltakene i regjeringens plan er at de alle underbygger målsetningen om at:

  1. Allmennhetens tilgang til strandsonen skal bedres
  2. Områder som er viktige for friluftsliv skal fremstå som attraktive
  3. Friluftslivsområdene skal bli brukt av alle befolkningsgrupper

Målene er i tråd med kommunens målsetninger for kommuneplandelen. Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden er grundig utarbeidet, og vi oppfordrer kommunen til å bruke planen som verktøy i videre arbeid med kommunedelplanen. Vedr. pkt 1 – allmennhetens tilgang til strandsonen så erfarer vi at en rekke Oslofjordkommuner enten har kartlagt eller jobber med å kartlegge evt. ulovligheter i strandsonen. Dette kan også være et utredningsarbeid som kan inngå i folkehelseplanen. Vi nevner i den sammenheng at Miljødirektoratet har opprettet en juridisk strandsonebistand med dyktige advokater som kan bistå på bl.a. enkeltsaker.

Les mer her: Tilskudd til kommuner for bedre tilgang til strandsonen langs Oslofjorden – Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)
Vedr. pkt 2 så er det viktig at det settes av nok ressurser til å holde eksisterende friområde attraktive – dvs at alle eksisterende tilretteleggingstiltak er godt tilrettelagt og at evt. behov dekkes. Det finnes som kjent her muligheter for å søke statlige tilretteleggingsmidler til dette arbeidet for statlig sikra friområder. For å kunne benytte denne søknadsordningen er det nødvendig med oppdaterte og godkjente forvaltningsplaner for friområdet.

Sikring av friområder

Kommuner som grenser til Oslofjorden, har en vekst på 20.000 innbyggere i året. Økt befolkningsvekst i vil gi underskudd på friområder dersom kommunen ikke jobber kontinuerlig med å sikre og opprette flere friområder. Det er behov for flere tilrettelagte arealer til bading, rekreasjon og turer langs sjøen. Dette kan gjøres gjennom å kjøpe attraktive bebygde eiendommer, fradele stranddelen og selge/rive eller bruke bygningsmasse til f.eks. kystled. Vi anbefaler kommunen fortløpende å vurdere attraktive og bebygde strandeiendommer som kommer på salg. Dette med tanke på å tilrettelegge for friluftsliv. Dette gjelder spesielt eiendommer som grenser inn mot eksisterende friområder. Dette bør omtales i planen.
Vi minner kommunen på at det finnes en statlig ordning gjør det mulig å søke om midler til å sikre attraktive friområder som kommer til salgs.

Vi ønsker lykke til med det videre planarbeidet!

 

Sendt:

Sarpsborg kommune
Kopi til

  • OFs rådsmedlemmer i Sarpsborg kommune
  • Viken Fylkeskommune
  • FNF Østfold
  • Statsforvalteren i Oslo og Viken

 07.04.2022

Områderegulering for Knive og Lolland – Kunngjøring av vedtak

Kniveåsen ligger noen få kilometer sør for Drammen sentrum. Bilder fra knive.no

Vi viser til forslag til områderegulering for Knive og Lolland med plankart datert 22.12.2021 og bestemmelser datert 15.02.2022. Det fremgår at hensikten med planarbeidet området er å tilrettelegge for boligformål med tilhørende infrastruktur. Oslofjordens Friluftsråd (OF) har følgende kommentarer til planarbeidet:

Dokumentet det henvises, Drammen kommune

Naturmangfold

Ut ifra kartlegging som er gjort i området fremgår det i Artsdatabanken at en rekke arter på fremmedsarts- og rødlisten er observert i strandsonen langs med Svelvikveien. Vi minner om at forskriften om fremmede organismer er til for å hindre spredning av fremmede organismer som medfører, eller kan medføre, uheldige følger for naturmangfoldet. Ved massehåndtering i området er det viktig å fokusere på hindre spredning av fremmede arter og en bør vurdere å utarbeide en massehåndteringsplan. Det er flott og viktig at det er fokusert på å bevare og etablere hensynssoner til nærliggende ålegrassenger, bløtbunnsområder i strandsonen, edelløvskog og kulturminner. OF har tidligere kommet med innspill til planarbeidet og det er flott at vårt innspill til planprogrammet for Knive og Lolland datert 16.12.2016, om å kartlegge planområdet med tanke på biologisk mangfold, er godt ivaretatt. Kartlegging av naturverdier i planområdet ble gjennomført sensommeren 2021.

Avrenning fra jordbruk, miljøkrav og bærekraftig forvaltning av vannmiljøer

Det er i planforslaget lagt vekt på ivaretakelse av landbruksareal. Rundt Oslofjorden bidrar avrenning fra jordbruksarealer ut i sjøen til økt sedimentasjon som påvirker bunnfauna og makroalger, gir økt tilgang på næringssalter som fører til algeoppblomstringer og økt innslag av trådalger og redusert siktedyp som er negativt for bl.a. tareskogen og fisk. I en artikkel publisert i Norsk Landbruksrådgivning nylig nevnes syv tips for å holde jord og næring på plass. Blant tipsene anbefales det å gro fangvekster, etablere fang- og fordrøyingsdammer og å etablere en bred kantsone langs vassdrag, innsjøer og sjø for å hindre avrenning av næringsstoffer (7 tips, Larsen, P. R., 2021). Noen av disse tipsene kan være aktuelle for landbruksareal i planområdet. Til orientering har forskere funnet ut at nitrogenavrenning fra jordbruk står for 42%, og fra kloakk 31% av den totale mengden nitrogen i Oslofjorden.

 

Nærmiljø og friluftsliv

Flere og bedre turveier, blågrønne strukturer og grønne korridorer er nevnt i planforslaget. I dag er det merket en sammenhengende kyststi fra Svelvik til Blindstrand. Det er viktig å jobbe videre med og prioritere arbeidet med å få til en sammenhengende kyststi gjennom kommunen. Ved planprogrammets delområde som ligger nedenfor veien ved Drammensfjorden foreslår vi at en ser på muligheter for at det merkes en kyststitrasé.

Vi vurderer at summen av forslagene i planer gir en positiv konsekvens for friluftslivet og nærmiljøet.

Sendt:

  • Drammen kommune

Kopi:

  • Vestfold og Telemark Fylkeskommune
  • FNF Vestfold