Selv om det har vært byggeforbud i lang tid, bygges stadig mer av strandsonen ned. Illustrasjonsfoto.

I snart 70 år har det vært forbudt å bygge i strandsonen. Stortingets mål har vært å ta vare på naturlige biotoper og artsmangfold, samt å sikre befolkningen tilgang til å drive friluftsliv. Langs Oslofjorden bygges det allikevel, forbudet til tross. Problemet er godt beskrevet i Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden, men regjeringens forslag til tiltak er dessverre ikke nok.

Av Morten Dåsnes, Friluftsrådenes Landsforbund, Hans Erik Lerkelund, Norsk Friluftsliv og Espen Søilen, Oslofjordens Friluftsråd.

Det bor nær 2 millioner mennesker i kommunene rundt Oslofjorden. I tillegg til at mange ønsker å bo eller ha hytte i sjøkanten, har behovet for transport og næringsvirksomhet ført til at de gjenværende strandarealene nå er blant de dyreste områdene vi har. Grunneiere og utbyggere realiserer verdier gjennom nybygg av næringsbygg, boliger og hytter. Mange av dem som kjøper ønsker nødvendigvis ikke å dele stranda med andre.

Kommunene styrer i strandsonen. Det kan synes paradoksalt at Stortinget på den ene siden har vedtatt et forbud mot bygging, mens kommunene på den andre siden er gitt myndighet til å omgå forbudet: Ved å fastsette en byggegrense i kommuneplanen, kan det lovlig bygges ned til sjøkanten. Det kreves da riktignok at alle sider ved en utbygging skal vurderes, og utbyggers interesse skal ikke være avgjørende. Innbyggerne, interesseorganisasjoner og andre myndighetsorganer skal medvirke i planprosessene. Men det kan også gis dispensasjoner fra allerede vedtatte planer. Da stilles det ikke de samme kravene til saksbehandling. I 2019 ble 91 % av alle søknader om dispensasjon fra byggeforbudet i strandsonen innvilget.

Vi skjønner at mange ønsker å bo sjønært og gjerne ha dette for seg selv. Men Stortingets intensjon har helt siden 1950-tallet vært at sjøen skal være tilgjengelig også for alle, også de som ikke bor eller har hytte ved sjøen. Tall fra SSB viser at utviklingen går i feil retning: Fra 2000 til 2019 har potensielt tilgjengelig strandsoneareal langs Oslofjorden blitt redusert med 4109 dekar, og det er oppført 7294 nye bygninger i 100-metersbeltet. Dette er både et resultat av dispensasjoner og en følge av vedtatte reguleringsplaner. Heldigvis ser vi nå en tendens til at ulovlige bygg og tiltak i større grad bli kartlagt og krevd tilbakeført.

Plan for å redde Oslofjorden ble lagt fram i mars 2021. Den inneholder en rekke tiltak.
Plan for å redde Oslofjorden ble lagt fram i mars 2021. Den inneholder en rekke tiltak. Se planen.

 

I forarbeidene til Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden fastslår Miljødirektoratet at staten må ta sterkere grep, blant annet gjennom krav til regionale planer, kommunal forkjøpsrett og statlig finansiert oppkjøp av strandeiendommer. Disse forslagene har regjeringen dessverre ikke fulgt opp. SSBs statistikk forteller oss at det haster med å snu utviklingen.

 

Vi skjønner at ikke alt kan være forbudt i 100-metersbeltet. Men skal Oslofjorden være tilgjengelig for alle, må byggeforbudet praktiseres etter Stortingets intensjon. Betydelig større ressurser enn i dag brukes på oppkjøp av områder. Vi oppfordrer derfor en ny regjering til høsten om å løfte Miljødirektoratets opprinnelige forslag til tiltak opp av skuffen, og sikre Oslofjorden for alle.

Sommer ved fjorden

Også i år kommer mange til tilbringe mye tid ved Oslofjorden. Vi gjentar tipsene våre fra i fjor

Av Rune Svensson

I Oslofjorden er det et stort press på arealene og økosystemet er presset. Mye av strandsonen er bygd ned eller privatisert. Skal vi unngå kaos, konflikter, forsøpling og slitasje på naturen – er det viktig å tenke på egen adferd.

10 råd for sommeren 2021:

1. Søk gode og minnerike opplevelser

Møt andre med et smil. Kos deg i ditt nærmiljø, men søk også til nye steder og prøv ut nye aktiviteter. Vær i aktivitet både på land og i vann. Gå turer på øyer og langs kyststien. Lei gjerne en kystledhytte.

Oslofjorden er full av plasser som kan overraske. Her fra Stauper i Sandefjord.
Oslofjorden er full av plasser som kan overraske. Her fra Stauper i Sandefjord.
Vi håper kystleden kommer til å gi mange gode fjordopplevelser. Her fra Bakkeskjær i Drammensfjorden.
Vi håper kystleden kommer til å gi mange gode fjordopplevelser. Her fra Bakkeskjær i Drammensfjorden.
Oslofjorden har også severdigheter under vann. Fra snorkelløya på Verdens Ende, Færder nasjonalpark.
Oslofjorden har også severdigheter under vann. Fra snorkelløya på Verdens Ende, Færder nasjonalpark.

2. Sporløs ferdsel er en grunnregel

Søppel hører ikke hjemme i naturen. Finnes ikke avfallsbeholdere, eller hvis de overfylte, tar du med søpla hjem. Engangsgriller må aldri settes på bord, brygger eller annet treverk, og kan også skade vegetasjon og svaberg. Grillen må slukkes forsvarlig med vann. Skal du overnatte i telt eller hengekøye på steder uten toaletter, må du ha med en liten hagespade og grave ned papir og etterlatenskapene dine.

3. Tenk sikkerhet

Med tusenvis aktive utendørs kan redningsselskapet, nødetater og lokalt helsevesen bli presset. Gjennomført service og vedlikehold på båter gir trygghet. Ikke overdriv egne ferdigheter enten du seiler, er i motorbåt eller padler havkajakk. Vær fortrolig med hvor dyktig du er til å svømme. Merk deg også at stillehavsøsters kan ha etablert seg på stedet du bader, badesko kan være en grei investering. Ha et øye med andre badere. Lær deg basiskunnskaper i livredning og førstehjelp.

Lærer man seg grunnleggende livredning er man tryggere ved vann. Fra livredningskurs i OF-regi.
Lærer man seg grunnleggende livredning er man tryggere ved vann. Fra livredningskurs i OF-regi.
Stillehavsøsters har etablert seg i det meste av Oslofjorden. Skjellene er sylskarpe og man kan lett skjære seg på dem.
Stillehavsøsters har etablert seg i det meste av Oslofjorden. Skjellene er sylskarpe og man kan lett skjære seg på dem.
Ta høyde for at det kan ta tid å få hjelp. Sørg for at båten din er godt vedlikeholdt.
Ta høyde for at det kan ta tid å få hjelp. Sørg for at båten din er godt vedlikeholdt.

4. Skaff deg kunnskap om naturen og kulturminnene

Alt blir morsommere når du kan noe om det som møter deg. Navn på blomster, fugler, trær, bergarter og livet i fjæra gjør opplevelsene rikere. Det samme gjelder spor etter tidligere generasjoners virksomhet. Søk opp kunnskap om steder du besøker. Kunnskapen stimulerer egen og barnas fantasi og utforskertrang.

Oslofjorden er full av kjente og mindre kjente kulturminner. Dette er restene etter det som skulle bli Hitlers seiersmonument på Store Råholmen i Fredrikstad.
Oslofjorden er full av kjente og mindre kjente kulturminner. Dette er restene etter det som skulle bli Hitlers seiersmonument på Store Råholmen i Fredrikstad.

5. Vis hensyn til andre brukere

Oslofjordens friluftsområder var folksomme allerede før pandemien. Med godt vær kan det bli ekstra mye folk ute i år. Hensynet du viser til andre gjelder all adferd, fra hvor du parkerer, fortøyer, hvor stor plass din familie tar på stranda, hvor mye lyd du lager og måten du ferdes på. Førere av raske båter har et særlig ansvar for myke trafikanter. Tenk også på bølgene fra båten din; selv om det kanskje er bølger på sjøen fra før, kan kryssbølgene fra båter velte eller gjøre det ubehagelig for kajakker.

Med mange på fjorden, inkludert myke trafikanter som padlere, blir det viktig tilpasse farten etter fartsbegrensninger og trafikkbildet.
Med mange på fjorden, inkludert myke trafikanter som padlere, blir det viktig tilpasse farten etter fartsbegrensninger og trafikkbildet.

6. Bruk allemannsretten, men vis respekt

Allemannsretten bygger på gjensidig respekt. Størstedelen av friluftslivet ved Oslofjorden foregår på offentlige friområdene med god tilrettelegging. Telting er mulig, men ikke på de mest trafikkerte friområdene. Allemannsretten gjelder for utmark. Langs Oslofjorden kan det være tvil om det er utmark eller innmark. Avstand til bygninger, terrenget og vegetasjon avgjør om du kan ferdes der. Mange tror at det finnes en rett til å ferdes i strandsonen, men det er ikke riktig. Høyesterett har imidlertid uttalt at de som har fått bygge på strandtomter, må tåle mer ferdsel enn andre. Telting skal foregå i utmark mer enn 150 meter fra bebodde bygninger. Adgangen til telting gjelder for to døgn, men grunneier kan tillate lenger liggetid. Todøgns-regelen anbefales å bli fulgt også for dem som ligger i hengekøye eller ankrer opp med båt. Vis respekt for hytte- og grunneieres private sfære. Ikke slå deg ned på private brygger eller plattinger i sjøkanten.

Allemannsretten er viktig for friluftslivet. Allemannsretten bygger på gjensidig respekt mellom bruker av området og grunneier
Allemannsretten er viktig for friluftslivet. Allemannsretten bygger på gjensidig respekt mellom bruker av området og grunneier
Allemannsretten gir deg mulighet til å gå, men ikke å bruke private installasjoner som private brygger.
Allemannsretten gir deg mulighet til å gå, men ikke å bruke private installasjoner som private brygger.

7. Gjør miljøvennlige valg

Oslofjordens økosystem er sterkt presset, og forskerne er bekymret for flere arter. Forurensing, forsøpling og forstyrrelser på natur må unngås. Naturvernforbundets råd om et grønt båtliv har også båtforeninger sluttet seg til. Det gis råd om bl. a materialvalg, kjemikaliebruk, bunnstoff og fart. Padlere må være oppmerksomme på at de kan forstyrre sjøfuglene. Får du torsk på kroken, skal den settes ut – uansett tilstand. I naturreservatene og nasjonalparkene Færder og Ytre Hvaler er det tillatt å plukke bær og sopp, men ikke vekster. Kan du forresten bruke sykkel eller gå til badestrenda og båthavna? Delta gjerne i strandryddingen for å hjelpe miljøet.

Rydd en strand. Rundt om på mange steder i fjorden er det plassert ut ryddestasjoner. Ta en sekk, plukk søppel, sett sekken ved anvist plass og meld fra til kommunen.
Rydd en strand. Rundt om på mange steder i fjorden er det plassert ut ryddestasjoner. Ta en sekk, plukk søppel, sett sekken ved anvist plass og meld fra til kommunen.

8. Høst gjerne av naturens spiskammers

Matauk er en viktig del av friluftslivet, men Oslofjordens tilstand begrenser mulighetene. Torskefiske er forbudt, og andre bunnlevende arter som f.eks. hvitting, sei og lyr er også sterkt truet. Makrell og sjøørret kan du fiske. Blåskjellene er sterkt presset nå, så høst disse med forsiktighet. Kanskje du skal prøve noe nytt som sjøsnegler, strandkrabber eller tangsuppe? Oppskrifter finnes på nettet. Stillehavsøstersen bør fjernes, men varmebehandles om den skal spises. På land er det mulig å plukke bær, sopp og andre vekster. Sopp- og nyttevekstforeningene har mange forslag til hvilke arter som er spiselige.

Strandsnegl kan plukkes og spises!
Strandsnegl kan plukkes og spises!

9. Ta vare på egen og andres helse

Smittevernet om avstand, håndvask ol, gjelder også for friluftslivet. Blir du syk må du dra hjem. Er det fullt på populære badestrender eller naturhavner, finnes det alternativer. Skjærgårdens mange utedoer gir ingen mulighet for håndvask, så ta med håndsprit. Insektsmiddel og førstehjelpsutstyr er også fornuftig å ha med. Husk å sjekke dere for flått etter turen. Er parkeringsplassene fulle, ikke parker langs smale veier eller på en måte som hindrer utrykningskjøretøyer å komme frem.

Det er mange utedoer i Oslofjorden, ta med håndsprit.
Det er mange utedoer i Oslofjorden, ta med håndsprit.

10. Følg regler som gjelder der du har tenkt deg

Rammene for friluftslivet er regulert av lover og forskrifter. Slik tar vi vare på naturen og hensynet til hverandre. Båndtvang, ferdselsforbud i sjøfuglområdene (mellom 15. april og 15. juli) bålforbud, regel om fiske, utsetting av teiner, telting, fart og støy er eksempler på regler vi bør følge. Viser vi dessuten hensyn til hverandre kan alle oppleve en fantastisk sommer her hjemme. Flere kommuner har i «parkifiserte» friområder som på Hovedøya og Storøya i Bærum forbud mot overnatting i hengekøyer. Er du i tvil, sjekk med den kommunen du vil på tur til.

Oslofjorden har utfordringer. Sett deg inn i og følg reglene som gjelder både i verneområder og ellers.
Oslofjorden har utfordringer. Sett deg inn i og følg reglene som gjelder både i verneområder og ellers.

Vi fikk inn mange fine bilder til vårens fotokonkurranse! Vinneren ble til slutt Solveig Skår som har tatt et flott stemningsbilde i solnedgang fra fjæra ved Vestli. Hun stikker dermed av med et gavekort på kr. 2500,-  Takk til alle som deltok, og fortsett gjerne å sende oss gjerne flere bilder til foto@oslofjf.no eller #kystled2021 på Instagram!

 

Her er et utvalg av de innsendte bildene:

Vakker vårstemning fra Vestli som ligger på friområdet Ommen på Nesodden. Bålbrenning i fjæra er god kystledstemning på våren, men sjekk alltid forholdene og unngå bålbrenning i tørre perioder. Ikke tenn bål på svaberg, og husk det generelle bålforbudet i utmark 15. april-15. september. Foto. Solveig Skår
Gry Alnes har sendt oss et harmonisk bilde av en vakker kveldshimmel fra Fyrsteilene. Bildet har en fin ro og man aner en herlig romantisk kveld fra den idylliske øya utenfor Nesodden. Foto: Gry Alnes
Vakker solnedgang fra Buerøya i Sandefjordsfjorden. Kystled og friluftsliv er ikke alltid bare aktivitet, men kan også handle også om avkobling og å kose seg sammen i nuet. Foto: Siv Hansen Kara
Haldenkanalen utforskes med kano. Foto: Fatima Hussain
Kystkultur, fiske og friluftsliv er viktige elementer på kystledtur! 🐟 Kristin Kro Barlaup sendte oss dette koselige bildet som er tatt fra robåt utenfor kystledhyttene i Brottet på Spjærøy, Hvaler. Foto: Kristin Kro Barlaup
Utsikt fra Bestemorstua med solnedgangens magiske lys . Foto: Martin Pedersen
Rett ut av bilen i fullt firsprang ned til sjøen! Bildet er tatt nedenfor kystledhytta Søndre Tenvik, som ligger sørvest på Nøtterøy i Færder kommune. Foto: Erlend Aasen Gloppestad

Mer om og fra kystledgjestene

OF etterlyser en tydelig kopling mellom vannportalen og eksterne sider for vannområdene og understreker viktigheten av at vannregionmyndighetene innlemmer tiltak fra rapporten Krafttak for kysttorsken og Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv.

Innspill Regional vannforvaltningsplan for Vestfold og Telemark vannregion 2022-2027

Dato: 26. mai 2021

Oslofjordens Friluftsråd (OF) stiller seg bak høringsuttalelsen fra Forum for Natur og Friluftsliv (FNF) Vestfold og FNF Telemark til Regional vannforvaltningsplan for Vestfold og Telemark vannregion 2022-2027. Her er noen av OFs innspill utover det som allerede er nevnt i den felles høringsuttalelsen. I vannregion Vestfold og Telemark er det helt klart at den økologiske tilstanden er betydelig påvirket av menneskelig aktivitet. Lokalt engasjement er viktig for en god vannforvaltning med forankring i befolkningen og brukerne av vannområdene. I denne sammenheng er det viktig at interessegrupper og -organisasjoner blir varslet om høringer, uten selv å måtte ta kontakt med fylkeskommunen.
På regionalt nivå gir vannforvaltningsplanen grei oversikt over miljøtilstanden. På et lokalt nivå gir databasen Vann-Nett oversikt og informasjon om vannets tilstand og planlagte tiltak. Imidlertid er fastsatte miljømål for hvert enkelt vassdrag/kystvann vanskelig tilgjengelig for allmennheten og personer i interessegrupper/-organisasjoner (har kun funnet dette gjennom Vann-Nett).
Verken Vann-Nett eller Vannportalen fungerer for allmennheten eller brukere utenfor forvaltningen, og det er lite, dårlig og vanskelig tilgjengelig informasjon som viser skillet mellom disse to. Det mangler dessuten en tydelig kobling mellom Vannportalen og eksterne sider for vannområdene. Verktøyene oppfattes utelukkende rettet mot forvaltningen; vannregion- og sektormyndighet, kommune og vannområde. Situasjonen vanskeliggjør en tilfredsstillende kobling mellom lokalt engasjement og forvaltning etter vannforskriften.

 

Det står i høringsutkastet for vannforvaltningsplanene at Vann-Nett «sikrer tilgang på miljø-informasjon til interessegrupper og allmennheten». Dette er vi uenige i. Allmennheten og ulike interessegrupper/-organisasjoner har behov for oversiktlig og enkel informasjon om egen rolle i vannforvaltningsarbeidet, hvordan man kan bidra, og forvaltningens rolle(r). Snarere enn involvering på regionalt nivå, synes det naturlig at vannområdekoordinator tillegges et større ansvar for å innhente og viderebringe innspill og engasjement fra allmennheten og interessegrupper/-organisasjoner, samt tilpasse kunnskapen herfra til det tekniske vannforvaltnings-arbeidet. For å sikre dette må kontaktinformasjon til vannområdekoordinator gjøres lett tilgjengelige. Minst like viktig er det at denne prosessen også går motsatt vei. Politisk vilje og handling lokalt, regionalt og nasjonalt er viktig for å nå fastsatte miljømål. Dette krever tydelige føringer politisk, som følges av bevilgninger og juridiske virkemidler.

Plan for å redde Oslofjorden ble lagt fram i mars 2021. Den inneholder en rekke tiltak.
Plan for å redde Oslofjorden ble lagt fram i mars 2021. Den inneholder en rekke tiltak.

Oslofjordens Friluftsråd understreker viktigheten av at vannregionmyndighetene innlemmer tiltak fra Havforskningsinstituttets nylig fremlagte rapport Krafttak for kysttorsken i vannregionplanen, i tillegg til KLMDs ferske Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv. Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden har flere sammenfall med de regionale vannforvaltningsplanene. Heri ligger at både tiltak og innsats må intensiveres for å nå målet om god økologisk og kjemisk tilstand i Oslofjorden. Avrenning fra land, og vann fra vann og vassdrag, transporteres til slutt ut i Oslofjorden. Med vannet føres næringsstoffer, miljøgifter og avfall, med de konsekvensene dette har for fjorden og livet der. Hele nedbørsfeltet påvirkes. Konsekvensene for kystvann må i større grad kobles til situasjonen i hele nedbørsfeltet, også langt oppe i vassdrag. Et godt eksempel er Aulivassdraget. Eventuelle overlappende tiltak må innlemmes i regionale vannforvaltningsplaner.
Kystvannet i Oslofjorden har også store utfordringer knyttet til (plast)forsøpling. SALT-rapportene Strandsøppel Dypdykk Oslofjorden (SALT rapport 1032-2019 og 1045-2020) beskriver hovedtrekkene. Plast kan inneholde og/eller være bærer av en rekke miljøgifter, som kan lekke ut i vann-massene. Dyr kan feilaktig ta plast for å være mat, eller vikle seg inn i plast. Situasjonen har konsekvenser for den økologiske tilstanden langs kysten. Vannregionplanen for kommende periode må derfor inneholde tiltak for å redusere konsekvensene av at plast fra bla. fiskeri og renseanlegg mm. havner i fjorden. For eksempel er flere renseanlegg underdimensjonerte i møte med et endret klima med mer nedbør. Dette medfører at renseanleggene flommer over etter kraftig styrtregn eller langvarige og kraftige nedbørsperioder med stor avrenning. Slike nedbørshendelser sender mye plast ut i sjøen (biofilm-bærere, bomullspinner, kontaktlinser og annet sanitær- /husholdningsavfall som feilaktig havner i avløpet/kloakken). Her må det stilles krav slik at renseanlegg er dimensjonert for flomhendelser. Returordninger for fiskeriplast må komme på plass.
Hyppigere og kraftigere vindkuler blåser også mye plast ut i innsjøer, elver og kystvann. Det er videre knyttet stor bekymring til anleggsvirksomheters håndtering av isopor, samt bruk av isopor som flyteelement i bryggeanlegg ol., ofte utildekket. Isopor fragmenterer lett, kan minne om rogn eller bær/frø, er umiddelbart biotilgjengelig og nærmest umulig å rydde opp. Her må det stilles krav til håndtering og bruk av isopor. Et økende antall vrakbåter som avgir mikroplast og lekker oljeholdige produkter og septik ut i vannmassene, er en bekymring. Mange av båtene ligger allerede på bunn. Uten et obligatorisk, offentlig fritidsbåtregister, er håndtering av hensatte, utrangerte fritidsbåter en stor utfordring også juridisk. OF mener dette må på plass som en del av arbeidet med å nå vannmiljømålene, og at vrakpanten på store båter (over 15 fot) må heves betraktelig.

Fremmede arter

Oslofjordens Friluftsråd har siden 2018 jobbet med tiltak mot fremmede arter, da særlig stillehavsøsters. Veileder 02:2018 | Klassifisering av miljøtilstand i vann slår fast at ved karakterisering av miljøtilstand i vann, skal nærvær av en fremmed art registreres som en påvirkning:
«I tilstandsklassifiseringen etter vannforskriften er det den introduserte artens virkning på de øvrige artene som har betydning for klassifiseringen. Vannforekomster med påviste vannlevende, fremmede, høyrisikoarter oppført i Artsdatabanken […] kan ikke ha bedre enn god økologisk tilstand. Dersom en introdusert art har så store økologiske konsekvenser at minst ett av de biologiske kvalitetselementene har dårligere enn god tilstand, skal vannforekomsten ha dårligere enn god tilstand» (side 42).
«Spredning av fremmede arter er en av de store truslene mot det biologiske mangfoldet i verden. Bekjempelse er nedfelt i FNs konvensjon om biologisk mangfold, og ifølge Aichi-mål nr. 9 har Norge forpliktet seg til å stanse spredningen av fremmede arter innen 2020» (Handlingsplan mot skadelige fremmede arter i Vestfold og Telemark, 2020).
I Handlingsplan mot skadelige fremmede arter i Vestfold og Telemark er stillehavsøsters oppført som en prioritert art. Se for øvrig Havforskningsinstituttet og NIVAs rapport Fremmede marine arter i Oslofjorden (2010).
OF mener innsatsen mot fremmede, marine arter må styrkes, både i form av bestandsregulerende tiltak, men særlig forebyggende tiltak og informasjonsarbeid (jf. ballastvannforskriften, forbudet mot flytting/utsetting av fremmede arter, stopp av import av fremmede arter til oppdrett/dyrking osv.).

Stillehavsøsters

Med sine harde og skarpe skjell forringer tette forekomster av stillehavsøsters i tidevannsbeltet bade- og kystfriluftslivet, samt truer naturtyper og fortrenger stedegne arter. Dette gjelder like fullt i friluftsområder med stor rekreasjonsverdi, som i verneområder og områder med utvalgte og viktige naturtyper (jf. Handlingsplan mot skadelige fremmede arter i Vestfold og Telemark, 2020).

Utfordringene rundt stillehavsøsters er mange

Bekymringer

  • Fremmed art som utgjør svært høy økologisk risiko (Fremmedartslista 2018)
  • Invasiv art (et enormt reproduksjons- og spredningspotensial)
  • Ingeniørart (kan endre og opprettholde et økosystem til egen fordel – revdannende). Dette er av stor bekymring, blant annet i verneområder og områder med utvalgte og viktige naturtyper (jf. Handlingsplan mot skadelige fremmede arter i Vestfold og Telemark, 2020). For eksempel ser man flere steder etablering av stillehavsøstersbestander på bløtbunn med ålegras (ålegras er ett av de biologiske kvalitetselementene for klassifisering av økologisk tilstand i kystvann, jf. Veileder 02:2018 | Klassifisering av miljøtilstand i vann), en sårbar og utsatt marin naturtypene og kysttorskens oppvekstområde, men også viktig for ål, sjøørret, krepsdyr og som beiteområder for sjøfugl med mer. Stillehavsøsters truer dermed bentiske organismer og arter som beiter på bunnfauna og -flora (bunndyr er ett av de biologiske kvalitetselementene for klassifisering av økologisk tilstand i kystvann, jf. Veileder 02:2018 | Klassifisering av miljøtilstand i vann). Modifiserte bunnforhold som følge av stillehavsøstersrev kan også endre vanndyp og vanngjennomstrømning.
  • Robust (tåler godt dårlig vannkvalitet og store svingninger i både salinitet og temperatur)
  • Høy tilpasningsevne
  • Få fiender i norsk natur (skarpe og harde skjell)
  • Fortrenger stedegne arter. Stillehavsøsters trenger et hardt substrat som stillehavsøsterslarvene kan bunnslå på. Ofte er dette harde substratet andre arter, som for eksempel blåskjell. I kampen om plass og næring er stillehavsøstersen overlegen mange konkurrerende arter, da stillehavsøsters vokser fortere, blir flere, blir større, lever lenger, er godt beskyttet mot predasjon osv., sammenliknet med de stedegne artene. Videre truer stillehavsøsters arter som beiter på blåskjell, bla. ærfugl, tjeld, gråmåke (arter med negativ bestandsutvikling) fordi blåskjellbestanden erstattes av en art som disse fuglene ikke kan nyttiggjøre seg av.
  • Kan spre sykdom som stedegne arter ikke er motstandsdyktige mot.

 

Innsats, blant annet kartlegging og bestandsreduserende tiltak, i geografisk begrensede områder har relativt god effekt lokalt, men på regionalt nivå har stillehavsøstersen etablert seg i norsk natur.

Eksempelet trekkes frem for å understreke verdien av tidlig innsats og forebygging, samt de uopprettelige konsekvensene av for sen handling. For en art som spres over store avstander med vannmassene, må det i Oslofjorden være en samlet og helhetlig innsats mot stillehavsøsters på tvers av vannregionene.

 

Sendt til:

  • Vestfold og Telemark fylkeskommune

Telting på Håøya

Hengekøyer på nordsiden av øya.

En herlig øy å våkne på

Egen båt eller ferge fra Oslo

Håøya er øy med store naturrikdommer, en spennende kulturhistorie og mange fine plasser å sette opp teltet, enten du ønsker å gå til teltslettene nær fergen eller om du vil ta deg til skogen og svabergene nord på øya.

Håøya Bergholmen Oscarsborg kart

Transport og regler for øya

Til Håøya

kollektivt: Ruter-båtene B21 og B22 trafikkerer øya hver dag juni-august, men kun i helgene på våren og høsten. Sjekk tilgjengeligheten i god tid, gjerne før bestilling.  Båtene går mellom Aker Brygge og Drøbak, og legger til på Prinsessebrygga på østsiden av øya. Dette er en fin tur, vanligvis på litt over en time. Rutetider finner du på ruter.no

  • B21 Aker brygge – Drøbak – Son, seiler vanligvis fra starten av april til starten av oktober. (OBS! Kan variere, sjekk båtruter på ruter.no)
  • B22 Aker brygge – Drøbak seiler vanligvis fra starten av juni til slutten av august. (OBS! Kan variere, sjekk båtruter på ruter.no)

Egen båt: Det er brygger i Dragsund og Tåjebukta på vestsiden av øya. Mulig å fortøye til svaberg i bukter på nordsiden. Mange bukter velegnet

Telting

Skjer etter friluftsloven.  Det er ingen forhåndsbooking eller betaling, men om mange, f.eks. en skoleklasse skal på tur, bør Friluftsetaten i Oslo varsles på forhånd. På sørsiden der det forbudt med teltleir.

Bål og grilling

Det er ikke tillatt med bål på Håøya, men grilling er tillatt så lenge det gjøres på en forsvarlig måte.

Båndtvang for hund

Fra og med 1. april til og med 20. august er det båndtvang for hund på Håøya. Som hundeeier er du alltid ansvarlig for at hunden ikke oppleves som truende for andre besøkende.

Dyr og planter er fredet

I naturreservatet er dyr og all vegetasjon (blomster, busker, trær osv.) fredet. Fredningen gjelder også trær som ligger på bakken og dyrenes boliger (reir og hi).

Fiske, bær og matsopp

Med stang eller håndsnøre kan du fiske etter saltvannsfisk hele året – både fra båt og land. Plukking av bær og matsopp er også
tillatt.

Kystledhytter

På Mellomøya finnes det tre kystledhytter som eies av Oslo kommune. Det er tillatt å telte nærmere enn 150 meter, men vis gjensidig respekt.

Fortøyning

Det er flere gode havner på øya — særlig Dragsund, Sagbukta og Bjørnebukta — hvor det er mange fortøyningsbolter. Ved Dragsund har Oslofjordens friluftsråd lagt ut en bøye .  I Tåjebukta og Dragsund er det fortøyningsbrygger der du kan overnatte i inntil to døgn.

 

Sporløs ferdsel

Det du tar med deg ut i naturen bør du ta med deg hjem igjen eller kaste i avfallsbeholder. Ikke etterlat deg annet enn fotspor — da får også de som kommer etter deg oppleve hvor flott Håøya er. På Håøya gjelder en del regler, uansett om du befinner deg Vi håper du kan bidra til at Håøya er et godt sted for besøkende og naturen her. Ha et trivelig opphold!

Nordøya

Telting på Bjørnehue.
Hengekøye og Håøya er en bra kombinasjon.
Det er mange steder å komme i land med kajakk. Småbåter kan fortøye mot svaberg mange steder, se kartet.

Til plassene:

Fra prinsessebrygga går du mot Dragsund. Du kan velge kyststien over Svanehalsen (1,3 km) eller veien forbi Mølla og Håøya naturverksted (1,7 km) Her starter Nordøya.

 

Dragsund

I Dragsund er det toalett og renovasjon. Det er mulig å sette opp telt på sletta innerst i bukta, men akkurat her er det mange som skal forbi. Langs nordsiden av Dragsund kan man finne noen steder man kan sette opp telt, med hengekøye er det det mange fine plasser. Går man fra ytterst i Dragsund og nordover er det mulig å sette opp telt i en liten Odde / bukt 2 -300 meter nord for sundet.

 

Bjørnejordet

Den sørvendte bukta Bjørnehuebukta er litt bratt for å sette opp telt, men 200 meter opp fra bukta, kan man finne noen plasser. Toalett litt nordover. Til Bjørnejordet er det 1,3 km fra Dragsund. Veien går nesten helt fram. Nord for Bjørnejordet er det stier fram til teltplassene.

 

Bjørnehue

Halvøya som utgjør den nordvestlige delen er kupert, men spesielt på nordsiden er det fine steder å sette opp teltet. Skal du overnatte i hengekøye, finner du mange gode plasser. Toalett vest for Djupebukta / Nordbukta og et lenger mot sør-vest. Du kan fortøye en liten bår mot land. Med kajakk kommer du i land i buktene.

Mellomøya

Ferga legger til på den delen av Håøya som kalles Mellomøya. Her finner du de tre kystledhyttene Badstua, Gamlegården og Eldhuset, Håøya naturverksted og på vestsiden gjestehavna i Tåjebukta. Innenfor Sagbukta er det store gressletter, toaletter og drikkevann. Det er en liten gåtur på 2 – 300 meter fra fergen før man kommer til de første teltstedene. Du kan også gå til gressletter ved Mølla og Håøya naturverksted. Også her er det toaletter og vannposter og god plass til telt og hengekøyer.

 

Mange på tur? Ved arrangement med over 20 personer er det en fordel av Bymiljøetaten i Oslo varsles.

Telting rett ved Håøya naturverksted

Sørøya

På vestsiden av øya er det flere fine bukter også her. De er tilgjengelige med båt eller kajakk. Husk at dette er et  naturreservat og respekter hensynssonene for hekkende havørn. I naturreservatet er det forbud mot teltleir.

Håøya

Håøya er den største øya i indre Oslofjord (5,6 km²) og ligger rett nordvest for Oscarsborg. Øya ligger i Frogn kommune, men Oslo kommune er eier og drifter øya gjennom Bymiljøetaten.

 

Det er store naturrikdommer her og den søndre delen er naturreservat. Pga hekkende havørn er det også forbudt å ferdes på i deler av reservatet. Også resten har et stort artsmangfold. Nord på øya går det geiter på beite. Vis hensyn til både dyr og planter.

 

Den sørlige delen av øya er naturreservat

Den største delen av øya er naturreservat. Det er lov å gå i reservatet, men ikke i en sone på østsiden pga hekkende havørn.

Fra verandaen kan man nyte utsikten til sjøen.
Fra verandaen kan man nyte utsikten til sjøen.

Ennå ikke sikret deg kystledtur i sommer? Tirsdag 01. juni kl. 10.00 blir kystledhytta Langgrunn tilgjengelig for booking igjen, til glede for alle som fremdeles er på utkikk etter overnattingsmuligheter i sommer. Hytta ligger på et idyllisk friområde i Horten kommune og kan besøkes f.o.m 11. juni.

Mer om Langgrunn

Sammenhengende kyststi med gode traséer, flere kystledhytter, flere tilrettelagte områder for telting og en streng praksis med tanke på dispensasjoner for bygging i strandsonen er noen av punktene OF vektlegger

Innspill til Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for Asker 2021-2033

Vi viser til ønske om innspill til førsteutkastet av Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for Asker 2021-2033. Oslofjordens Friluftsråd (OF) mener dette generelt sett er en god plan som ivaretar friluftslivet. Vi har lest gjennom forslaget og har noen kommentarer:

Sjøstrand, er en av mange populær badestrender i Asker. Med en kystlinje som strekker seg fra Lier til Bærum, er nærfriluftslivet i Asker i stor grad knyttet til kysten.

Status, trender og utfordringer. Friluftsliv – naturen som kilde til helse og livskvalitet

Under dette kapittelet står det at det er mangler på turstinettet «langs deler av kyststien. Ca. 20 % av kyststien mangler en god trasé». Dette er hentet fra kommuneplanens samfunnsdel. OF kan bekrefte at mange traseer der kyststien går i dag kan bli bedre. Mange strekninger går for langt unna kysten og går på veinettet, men enda viktigere er det å nevne at andre strekninger langs Askers kyst rett og slett mangler forbindelse. Kyststien er et av de viktigste midlene vi har for å tilgjengeliggjøre strandsonen vår. OF jobber for at kyststien skal bli en gjennomgående ferdselsåre langs kysten i hele Oslofjorden. OF vil påpeke at det finnes mange «missing-links» på kyststien i nye Asker. Flere av disse er synliggjort i rapporten som OF laget over kyststien i Hurum fra 2016. OF har tidligere jobbet tett med tidligere Røyken kommune med flere alternative traseer særlig på Drammensfjordsiden. Her var det også samarbeide med Lier kommune for å koble kommunene sammen. OF foreslår at det lages en ny rapport for hele nye Asker for å kartlegge hele kyststrekningen, spesielt «gamle» Asker og Røyken. Her vil både eksisterende sti kartlegges og vurderes for oppgradering og skilting samtidig som nye traseer vil foreslås. I flere sammenhenger har det blitt nevnt at det å få en kyststi i hele den nye kommunen vil virke samlende for alle som bor her. OF har opp gjennom årene fått mange henvendelser fra Askerboere om at kyststien har mangler og at det mangler forbindelser. OF skal være den første til å si at det er et ambisiøst mål på grunn av alle strandtomtene av både boliger og hytter samt industri og næring langs kysten. Allikevel vil vi hevde at det å ha grunnleggende kunnskap om både utfordringer og muligheter er første skritt for å kunne nå målet. At Asker kommune prioriterer arbeidet med sammenhengende kyststi slik «Tabell 7: Anleggsprioriteringer som bør vurderes i perioden 2021–2033» under kap.6 viser synes OF er veldig bra. Dette kan også komme tydeligere frem i teksten under kapittelet kommentert over (kap.4. Friluftsliv), for eksempel i den uthevede boksen om eksempler på turstinett under arbeid.

 

Oslofjorden ro- og padleled er et viktig arbeid for mykee trafikanter til sjøs. OF setter stor pris på at Asker kommune aktivt er med i dette prosjektet og ser verdien av å øke tilrettelegging tilpasset padlere.

 

Det er flott at Kartlegging og Verdsetting av Friluftsområder er nevnt i planen og at dette ønskes gjennomført for at hele nye Asker. OF har vært koordinator i Akershus for dette prosjektet og har god erfaring med at dette temakartlaget har stor betydning for ivaretakelse, forvaltning og utvikling av friluftsområdene. Det påfølgende prosjektet fra Miljødirektoratet om Friluftslivets Ferdselsårer er nevnt i utkastet, men det kan komme tydeligere frem hvordan Asker kommune ønsker å jobbe med dette fremover.

Fra sørspissen av Nordre Langåra i Asker
Fra sørspissen av Nordre Langåra i Asker. Padling er en populær friluftsaktivitet

Det er bra at «Rundløyper i lokalmiljøene» er et satsningsområde. Mange i Asker bor i nærheten av kysten og rundløyper som kobles på kyststi evt er i sin helhet kyststi er erfaringsvis meget attraktivt. Konglungen kan nevnes i denne sammenheng. Her er det fine muligheter til å gå en rundtur, men der det også er potensiale for enda bedre runder og få kyststien ned langs kysten. Nevner spesielt stien fra Spirabukta som ender i et gjerde i nordøst og burde gått langs kysten helt til det statlig sikra friluftsområdet Kuodden og deretter videre til Merraneset.

 

Det er flott at Asker kommune ønsker å samle lag- og foreninger for å få en felles plattform for friluftslivet. Allikevel vil vi fraråde bruken av ordet friluftsråd da Asker kommune allerede er medlem hos både Oslofjordens Friluftsråd og Oslo og Omlands Friluftsråd. Vi mener det vil skape forvirring å bruke dette ordet. Forum eller nettverk kan være ord som er bedre å bruke for en slik felles plattform.

Utmarkstelting var allerede før korona mer populært enn på lenge. Fra Sandbukta sør på Hurumlandet.

 

Hva skal kommunen prioritere?

Økt satsing på friluftsliv: OF mener det er positivt at Asker kommune prioriterer arbeid med kyststi og padleled samt ønsker å jobbe for et bredere tilbud av overnattings- og dagsturhytter langs kysten og kyststiene. OF ønsker å være med på å etablere flere kystledhytter i Asker. Det bør også legges mer til rette for telting. Det er alt for få muligheter til å telte langs Oslofjorden. De plassene som det i dag er mulig å telte på langs kysten bør også skiltes bedre.

 

Innsatsområde 6.1. Bedre allmenhetens tilgang til strandsonen

OF benytter oss av muligheten til å understreke viktigheten av å implementere Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv.

Følgende punkter i planen utheves:
T 37 Vurdere å etablere en ordning med juridisk bistand til kommunene langs Oslofjorden for å klargjøre grensene mellom innmark og utmark og fjerne ulovlige inngrep og stengsler som hindrer allmennhetens lovlige ferdsel og opphold i strandsonen Klima- og miljødepartementet.

 

T 38 Videreføre ordningen statlig sikring av friluftslivsområder der attraktive områder i strandsonen nær store befolkningskonsentrasjoner er høyt prioritert Klima- og miljødepartementet Miljødirektoratet.

 

T 40 Følge nasjonale forventninger om helhetlig planlegging av land- og sjøareal, blant annet for å sikre friluftsliv langs sjøen kommunene.

 

T 41 Etablere et kystsonenettverk der kommuner, fylkeskommuner og statsforvalter bidrar til bedre kompetanse om forvaltning av arealer i strandsonen og i sjøområdene Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Klima- og miljødepartementet ansvarlig for etablering, fylkeskommuner, kommuner og statsforvalter ansvarlig for drift.54.

Der kyststien er etablert med gode traséer blir den mye brukt. Ca. 20 % av kyststien har ikke en god nok trasé.

Opprettholde og styrke attraktiviteten til områder som er viktige for friluftsliv

T 43 Stimulere kommuner og friluftsråd til å styrke arbeidet med å etablere sammenhengende kyststier og forbindelser til, fra og mellom friluftslivsområder.

T 44 Stimulere kommunene til å prioritere tilrettelegging, drift og vedlikehold av friluftslivsområdene.

T 54 Stimulere kommunene til å utvikle gode løsninger for gange, sykling og kollektivtransport til friluftslivsområder.

T 56 Informere befolkningen om allemannsretten, herunder rettigheter og plikter ved friluftsliv i strandsonen
Her inngår kunnskapsinnhenting – Kartlegge friluftslivsbruken av områder på og ved Oslofjorden. Herunder hva som fremmer og hemmer bruken av områdene blant ulike grupper i befolkningen, og konflikter mellom ulike brukergruppene på og ved fjorden

T 59 Sikre en streng praktisering av plan- og bygningsloven § 1-8 med byggeforbud i strandsonen i tråd med de statlige planretningslinjene (SPR) for strandsonen, som for Oslofjordregionen blant annet innebærer at utbygging i 100-metersbeltet langs sjøen bør skje gjennom kommunale arealplaner og ikke gjennom enkeltvise dispensasjoner kommunene.

T 62 Styrke arbeidet med veiledning og informasjon til brukere og kommunene gjennom et naturinformasjonssenter for Oslofjorden Miljødirektoratet..

T 63 Etablere et Oslofjordråd som skal følge opp den helhetlige forvaltningen av Oslofjorden. Rådet skal ledes av Klima og miljøministeren og bestå av berørte ordførere og fylkesordførere Klima- og miljødepartementet Kunnskapsinnhenting K 19 Bidra til å utvikle et brukervennlig arealregnskapsverktøy med tilgjengelig arealstatistikk for bruk i kommunene som viser arealer avsatt til ulike formål, nedbygging og omdisponering av areal, samt utvikling av arealbruken og tilgjengelig areal over tid Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

OF takker for muligheten til å spille inn våre kommentarer til planen og ønsker lykke til videre!

 

Fra 18. mai kl. startet booking av plasser i herlige Stuevika på Søndre Sandøy på Hvaler.  Her kan du finne ut mer om stedet og booke teltplass for sommeren.