Lengre vekstsesong pga mildere klima og noen tiår med færre beitedyr i skjærgården har resultert i at vegetasjon med tett slåpe-, einer og tornekratt har tatt overhånd mange plasser.

 

Storfe har vist seg å være et effektivt redskap for å redusere uønskede takrørforekomster i kulturlandskapet gjennom beite og tråkk. Her i fra Moutmarka.
Storfe har vist seg å være et effektivt redskap for å redusere uønskede takrørforekomster i kulturlandskapet gjennom beite og tråkk. Her i fra Moutmarka.

 

Vestfold har ett såkalt «Utvalgt kulturlandskap» (UKL – se boks) som består av øyene øst for Tjøme og Nøtterøy. De fleste av øyene inngår i Færder nasjonalpark. I dag går det over 480 sauer og 80 ammekuer på beite på 20 øyer. Her har det de siste 10-15 årene vært gjennomført en rekke skjøtselstiltak for å reetablere gammel igjengrodd beitemark.

 

Betydelige midler (for å ivareta nasjonalt viktig kulturlandskap)

Gjennom Kulturlandskapsskolen som OF står for, ble det i forrige uke arrangert en samling for beitedyrholdere på øyene. Hilde Marianne Lien fra landbruksavdelingen hos fylkesmannen fortalte at det gjennom UKL-ordningen er brukt 5,4 millioner over en tiårsperiode for å bl.a. reetablere gammel beitemark. Det er de siste årene også brukt betydelige midler fra nasjonalparkens side for å få tilbake det gamle utmarksbeitet i Moutmarka. Med mer beiteareal øker beiteressursene som gjør at det er plass til flere beitedyr i skjærgården. Landbruksmyndighetene har nylig gjennomført kartlegging av beitedyrressursene som Lien presenterte på seminaret.

 

Effektiv sauerase

Bonde Preben Fossaas var etter en «ny giv» blant de første som valgte å satse tungt på beitedyrhold ute i skjærgården på begynnelsen av 2000-tallet. Han har gammelnorsk spælsau som har vist seg svært godt egnet til å beite på buskas og kratt. Preben fortalte om utfordringene årets tørkesommer medførte og problemer knyttet til løse hunder.

Gammelnorsk spælsau har vist seg å være et effektivt redskap for å holde buskvegetasjonen nede på øyene. Bonde Preben Fossaas (bildet) skal ha mye av æren for å ha introduserte denne sauerasen i Vestfoldskjærgården.

Havnøy skjærgårdstjeneste er en viktig brikke for å få til beitingen på øyene. De frakter beitedyra ut og inn og har i sommer kjørt ut mye vann til beitedyrene, et arbeid de høstet mye ros for blant beitedyrholderne.

 

Den vanskelige balansegangen (mellom vern og beiting)

Et av hovedtemaene på samlingen var den vanskelige balansegangen mellom beiting og vern. I nasjonalparken er det bl.a. mange truete planter og insekter som skal bevares. Biolog Arne Fjellberg fortalte at i sommer var flere viktige vertsplanter for truete insekter spist opp av beitedyr langs strendene i Moutmarka, noe som var uheldig. Arne påpekte samtidig at de fleste artene ville klare seg da de levde i flerårige planter samtidig som de vil kunne spre seg i fra andre nære forekomster.

Bukkebeinurt, en truet art som ser ut til å klare beitepresset bra.
Bukkebeinurt, en truet art som ser ut til å klare beitepresset bra.

Færder nasjonalpark har de siste to årene hatt Sigurd Anders Svalestad fra fylkesmannen ute i felt på Moutmarka for å se nærmere på hva beitedyrene spiser. Han kunne fortelle at de fleste rødlistede plantene, bl.a. bukkebeinurt og blåbringebær, ser ut til å ha klart beitepresset bra. Derimot har mer vanlige planter som strandkvann og overraskende nok en giftig plante som strandvortemelk vært ekstra hardt beitet i sommer, vertsplanter for en rekke insekter.

 

Kammarimjelle er av våre sjeldneste og mest truete planter. Forekomsten på Østre Bolærne er gjerdet ute i fra beitet for å hindre nedbeiting.
Kammarimjelle er av våre sjeldneste og mest truete planter. Forekomsten på Østre Bolærne er gjerdet ute i fra beitet for å hindre nedbeiting.

Nasjonalparkforvalter Bjørn Strandli understreket i sitt innlegg viktigheten av å innhente erfaringer underveis som grunnlag for evt. fremtidige justeringer og presiseringer i eksisterende verneplan. Beiting og slått etter frøsetting hos plantene er ett av flere virkemidler for å bevare floraen.

 

Beitedyrkoordinator

Kosterhavets nasjonalpark har gjennom flere år arbeidet med balansegangen mellom beting og vern. Pål Otto Hansen fra Færder nasjonalpark kunne fortelle at de etter en studietur i høst hadde latt seg inspirere av Kosterhavets nasjonalpark satsning på en beitedyrkoordinater. Beitedyrkoordinatorens rolle vil bl.a. være løpende oppsyn med beiting og beitevirkninger og løpende dialog med dyreeiere, grunneiere og vernemyndigheter. Færder nasjonalpark ønsker å teste ut bruken av en beitedyrkoordinator allerede i 2019.

Utvalgt kulturlandskap:

Satsingen Utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL) er en oppfølging av nasjonale mål om å ivareta kulturlandskapet. Dette er et samarbeid og spleiselag mellom landbruksmyndigheter og miljømyndigheter. Satsingen er basert på frivillige avtaler mellom staten og grunneierne.

Det er 41 utvalgte områder i Norge. Vestfold har ett område: øyene øst for Tjøme og Nøtterøy.

Kulturlandskaps-skolen:

Kulturlandskapsskolen er et samarbeidsprosjekt mellom Færder nasjonalpark, fylkesmannen i Vestfold og OF. Formålet med Kulturlandskapsskolen er å spre kunnskap om historiske kulturlandskap og restaurering, istandsetting og skjøtsel. OF er sekretariat. Les mer