Kanonstilling i måneskinn
Kanonstilling i måneskinn

På jakt etter Bolærnes skatter

Øygruppen i Nøtterøy har mye å by på

Har du tatt deg tid til å utforske Bolærne i Nøtterøy-skjærgården? Øyene utgjør en viktig del av Færder nasjonalpark. Få andre steder kan vise til så rik kulturhistorie, artsmangfold og turmuligheter...

Bolærne med kyststi
Bolærne med kyststi

Dette er Bolærne:

Øygruppe bestående av tre større øyer på til sammen litt over to km2. En rekke mindre holmer og småøyer regnes ofte som del av øygruppen, mange av disse er også viktige friluftsområder. Det er registret bosetning på øyene fra 1500-tallet, men det er ingen fastboende i dag. Øyene ble overtatt av Forsvaret i 1916. OF har helt siden 1936 hatt avtaler med Forsvaret om at de mindre holmene kunne brukes til friluftformål. Nå er de overført Nøtterøy kommune og har status som sikrede friområder. Øygruppen ligger i Nøtterøy kommune, og største delen av dem inngår i Færder nasjonalpark, opprettet i 2013.

Kasernene på Østre Bolæren vitner om stor militær aktivitet.

Bolærne er etter hvert blitt et kjent utfartssted for båtfolket. En klar majoritet setter kursen for Østre Bolæren og gjestehavna her. Det finnes gode grunner til å oppsøke alle tre øyene, ikke minst for å utforske kyststiene som tar deg til mange av øygruppens perler som krever litt energi å oppdage.

 

VESTRE BOLÆREN

Øya nærmest fastlandet er den minste av de tre, men like fullt har denne øya overraskelser å by på. Sundet mellom Vestre og Mellom-Bolæren heter Jensesundet, og her finner du en liten havn og en kafé, åpen i sommerhalvåret. Du kan overnatte i båten, eller i en av de små utleiehyttene som er tilgjengelig. Kyststien følger en vei langs stranda bort til en stor slette, Kalveenga. Her finnes en liten vikingleir, velegnet for overnatting for f.eks en skoleklasse. Sletta er også et utmerket sted for telting. Litt inne på sletta er det en vannpost. To fine bukter er velegnet for bading. Kyststien går opp fra sletta gjennom en flott furuskog. Dette var tidligere et landsskapsvernområde, nå en del av Færder nasjonalpark. På toppen av øya er det en gravrøys, som vitner om at Bolærnes kulturhistorie går tilbake til bronsealderen.

Vestre-Bolærne-Kalvenga-telting
Vestre-Bolærne-Kalvenga-telting
På Vestre Bolæren, inn mot Jensesundet er det en liten kafé.
På Vestre Bolæren, inn mot Jensesundet er det en liten kafé.
Vikingleir ved kalveenga.
Vikingleir ved kalveenga.

MELLOM-BOLÆREN

Med over 1000 dekar er Mellom-Bolæren den største av øyene. Her finnes de største naturverdiene og de fleste av kulturminnene fra tiden før Forsvaret tok øyene i bruk til militære formål.

 

Jensesund.

Et fint sted å starte turen, er å gå i land ved Jensesund. Her er det en allmenn tilgjengelig brygge, eller sandstrand, om kajakk er fremkomstmidlet. En lokal gjeng frivillige – Mellem Bolærens Venner – har et stort hjerte for denne øya. Kystledhytta Rønningen er et av eksemplene på gjengens innsats. Småbruket fra ca 1850 er restaurert, og er nå en kystledhytte. Også nabobruket, Jensesund, er restaurert av Mellem-Bolærens Venner. Stedet er i dag bygdemuseum, og gir et glimt av hvordan livet var her ute da det fortsatt var fastboende. Jensesund har for øvrig navn etter Jenseskjæret, midt i sundet. Her, på denne ganske så lille flekken, har det faktisk bodd folk.

 

Naturøya.

Forsvarets tilstedeværelse er ikke spesielt synlig på Mellom Bolæren. Øya fungerte som øvingsfelt og hadde sparsommelig med installasjoner og bygninger. Forsvarets nesten hundre års tilstedeværelse, har holdt folk og bebyggelse unna og sørget for at dette er en av øyene i Oslofjorden, og med det også i Norge, med størst artsmangfold. Her finnes blant annet så mange sjeldne insekter, at øya anses å ha internasjonal verneverdi. Selv uten fagkunnskap om insekter, vil du likevel legge merke til alle sommerfuglene, særlig på engene på øya. En annen ting du vil merke deg, er at naturtypene skifter fort. På kyststien, som går over hele øya, skifter omgivelsene raskt fra furuskog til flotte edelløvskoger til åpne sletter.

 

Kulturlandskapet.

Som alle øyer som tidligere hadde bosetting, er også det åpne landskapet her truet av gjengroing. Beiting foregår og er avgjørende for å holde kulturlandskapet i hevd, men på Mellom-Bolæren er det også restaurert slåtteenger på gammelmåten.

 

Grevestuen. Det mest særegne bygget på Bolærne-øyene er uten tvil Grevestuen. Bolærne lå under grevskapet Jarlsberg, og Grevestuen, fra ca. 1850, er et av landets eldste landsteder. Mang en jakttur har hatt sitt utgangspunkt fra den fornemme hytta.

 

Krigsminnene.

Selv om øya i dag framstår som et rolig natureldorado, er det to steder hvor man får glimt av de mørkeste delene av historien. Øst på øya, rett ved Kongshavnsund, lå det under den andre verdenskrig en fangeleir for hovedsakelig sovjetiske krigsfanger. Restene er synlige, sammen med minneplakett og informasjon. Først var det en arbeidsleir, der fangene som var med å bygge festningsverkene på Østre-Bolæren, var plassert. Senere en dødsleir for syke fanger. Dette er et sted til ettertanke, med tanke på de ufattelige krigsforbrytelsene som fant sted for litt over 70 år siden. Det andre stedet er gravplassen for fanger noen hundre meter unna. Den er ganske nylig undersøkt av Vestfold fylkeskommune.

 

Med båt.

Rundt det meste av øya er det mange større og mindre bukter som egner seg til å ankre opp i. Dette er en stor øy; her er det god plass til flere.

 

Dugnad.

Mange tusen timers innsats fra en gjeng med godt voksne mennesker, har gjort sitt til at de unike kvalitetene til Mellom-Bolæren kommer frem og blir tatt vare på. Det meste av det som er nevnt, har på en eller annen måte forbindelse til Mellem-Bolærens venner. Et fantastisk eksempel på hva frivilligheten kan utføre om entusiasmen og rammene ligger på plass. Har du mulighet, bør du være med på en guidet tur med denne gjengen.

ØSTRE- BOLÆREN

Den mest kjente i Bolærne-familien er den østre øya. Øya var et fort, og spor etter militær virksomhet er godt synlig. Med bl.a. stor gjestehavn, servicetilbud og fergeanløp, er dette den mest besøkte. Det er mange grunner til å ta hele øya i nærmere øyesyn.

 

Turveier, stier og aktivitet.

Stier og turveier er det mange av. Et godt utgangspunkt er kyststien. Det er merket en rundløype på øya. Stien er, lik som øya, svært variert, og tar deg til noen av de fineste utsiktspunktene over Ytre Oslofjord, skog med flotte eiketær, forbi kanoner og over svaberg og lyngheier. Ligger du i båthavna, må du se etter de lyseblå kyststi-stolpene. Øya har også veier som er mulig å ta seg fram på for folk som er dårlige til beins eller er avhengige av hjul. Sånn sett gir Østre Bolæren også folk med nedsatt bevegelighet en mulighet til å oppleve de ytre delene av fjorden. Om du er interessert i klatring, er det en tilrettelagt klatreløype i en fjellvegg på østsiden av øya. OF har også vært med på å tilrettelegge en aktivitetsløype. Den finner du nord for Kommandantboligen.

 

Rik natur, også her.

Fra gjestehavna på vestsiden går kyststien på svabergene sørover mot Kjøkkenbukta, et område der det er funnet en rekke rødlistede planter og insekter, bl.a. den svært sjeldne kammarimjelle. På øya er det registrert over 900 forskjellige sommerfuglarter.

 

Bolærne fort.

Kyststien går opp til toppen av øya, og da er det lett å forstå at man i sin tid valgte å anlegge et kystfort her. Få andre steder kan vise til en like spektakulær utsikt som der du spaserer forbi tunge kanoner, som fortsatt peker strengt utover sjøen.

 

Stranda i nord.

Enten du liker å bade, eller ønsker å telte, er denne stranda å anbefale. Kyststien går rett ovenfor.

 

Kystled.

 

Det har i flere år vært mulig å overnatte i Kommandantboligen her ute. Den store gule villaen har sengeplass til 28 personer. Det er også mulighet for å leie rom i bygget, da må man dele på kjøkkenet som er felles.

Østre-Bolærne-Gammelnorsk-spælsau