Fokus på Stillehavsøsters

Sommeren 2018 var året stillehavsøstersen for alvor ble en del av OFs hverdag. Stillehavsøstersen truer naturmiljøet og er en fare for badende med sine sylskarpe kanter. Gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeskommune, har flere ryddedugnader blitt organisert. Andre fylker kommer etter.

Med stor sannsynlighet vil en betydelig spredning, både i antall og utbredelse, fortsette de kommende årene.

Antakelig større spredning

Siden 2003 har det langs den europeiske vestkysten eksistert store, forvillede bestander av stillehavsøsters importert for oppdrett. Samme år ble arten påvist i Vestfold. I 2008 ble det i forbindelse med gjennomføring av Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold påvist flere større bestander i Vestfold. I påfølgende år har arten etablert seg over store deler av det sørlige Norge og spredt seg så langt nord som Eide på kysten av Nordmøre (2014). Med stor sannsynlighet vil en betydelig spredning, både i antall og utbredelse, fortsette de kommende årene. Tette bestander med potensielt vesentlig påvirkning på økosystemer er forventet. Endringene kan skje hurtig da stillehavsøstersen har stort reproduksjonspotensial (1 skjell produserer 50 – 200 millioner egg) og vokser fort under gunstige forhold. Det ser ut som om total bekjempelse virker idag urealistisk, men å fjerne dem på uønskede steder og prøve å få til en høsting, er ønskelig. Dette kaller vi en bredspektret forvaltningsstrategi.

 

Uheldige konsekvenser

Fremmede arter regnes som en av de store truslene mot det biologiske mangfoldet, både nasjonalt og på verdensbasis, fordi arter som blir introdusert til nye leveområder kan fortrenge artene som naturlig lever der, samt at de kan endre økosystemet der de etablerer seg. Når antallet individer blir høyt kan effektene bli store. Konsekvensene kan ramme arter i direkte konkurranse om areal og næring, men også dyr som nyttiggjør seg organismene som fortrenges. Det er en bekymring for at stillehavsøsters kommer til å fortrenge blåskjell og flatøsters, redusere mattilgangen for vadefugler i strandsonen og forringe kvaliteten på badeområder. Sistnevnte fordi skjellene ofte ligger skjult, vokser raskt og utvikler svært skarpe vekstsoner som kan forårsake betydelige kuttskader om for eksempel bare bein trår på dem.

Utbredelse

Kart fra Artsdatabanken viser registrerte forekomster av stillehavsøsters.
Kart fra Artsdatabanken viser registrerte forekomster av stillehavsøsters.

"Den spiselige østersen"

I Norge fantes det kun én østersart, europeisk flatøsters (Ostrea edulis – «den spiselige østers»). Flatøstersen er en nær truet art (Artsdatabankens Norsk rødliste for arter, 2015). Stillehavsøsters ((Crassostrea gigas – «krass gigaøsters») derimot, er en fremmed og uønsket art i norske farvann, oppført på Artsdatabankens Fremmedartsliste med svært høy økologisk risiko. På tross av navnet, er stillehavsøsters den østerstypen du får om du bestiller østers på restaurant, med en omsetning på verdensbasis for mange milliarder årlig.
I Norge fantes det kun én østersart, europeisk flatøsters (Ostrea edulis – «den spiselige østers»). Flatøstersen er en nær truet art (Artsdatabankens Norsk rødliste for arter, 2015). Stillehavsøsters ((Crassostrea gigas – «krass gigaøsters») derimot, er en fremmed og uønsket art i norske farvann, oppført på Artsdatabankens Fremmedartsliste med svært høy økologisk risiko. På tross av navnet, er stillehavsøsters den østerstypen du får om du bestiller østers på restaurant, med en omsetning på verdensbasis for mange milliarder årlig.

Hele Oslofjorden

Stillehavsøstersen finnes nå så godt som i hele Oslofjorden, og gir OF mange utfordringer. Som grunneier, forvalter og tilrettelegger av friluftsområder har OF ansvar for å kjenne til endringer i det marine miljøet og hvordan eventuelle forandringer kan påvirke kystfriluftslivet. Stillehavsøstersen har betydning for kystfriluftslivet dels fordi den påvirker miljøet, dels fordi den er en høstbar ressurs som kan spises, samtidig som den representert en stor ulempe for badende.

 

Vestfold og Østfold

Først og fremst Vestfold, men nå også Østfold fylkeskommune har fått stort fokus på stillehavsøstersen. I Ytre Oslofjord finner vi Færder og Ytre Hvaler nasjonalparker. Vi må forsøke å finne effektive metoder for å fjerne og deponere plukkede skjell. I tillegg må vi fortsette å kartlegge mengden stillehavsøsters. Det er for 2018 og 2019 bevilget prosjektmidler til dette arbeidet. Prosjektet er støttet av Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Vestfold.
Fylkeskommunene i Vestfold og Østfold har inngått samarbeidsavtaler med OF om planlegging og gjennomføring av tiltak for å desimere stillehavsøstersbestanden i Ytre Oslofjord. I 2018 har OF fungert som prosjektets feltapparat, der planlegging, opplæring og gjennomføring av ryddeaksjoner, kalt stillehavsøstersdugnad, har vært sntrale oppgaver. Videre har kontakt med aktuelle samarbeidspartnere, utvikling av undervisningsopplegg rundt utfordringene med stillehavsøsters som en fremmed art. Vi har også gitt bistand til Svenska Miljöinstitutet i deres kartlegging av utbredelse og mengde, innsatsen rettes mot viktige friluftsområder, områder med stor økologisk verdi og/eller der arten har stor negativ økologisk effekt. Til det siste hører yngleområder og områder med stort spredningspotensial.

 

Skarpe kanter

Stillehavsøsters. Legg merke til de skarpe kantene!
Stillehavsøsters. Legg merke til de skarpe kantene!

Fester seg

Stillehavsøsters lager et sterkt lim som fester seg til berggunn, andre skjell, eller som her, en lekebil. Fra eidene i Færder kommune.
Stillehavsøsters lager et sterkt lim som fester seg til berggunn, andre skjell, eller som her, en lekebil.

Mengder

Fra Eidene: Det blir fort store mengder. Håndteringen av skjellene i etterkant er også en utfordring.
Fra Eidene: Det blir fort store mengder. Håndteringen av skjellene i etterkant er også en utfordring.

Skjellbanke

I ekstreme tilfeller kan stillehavsøsters danne banker, som denne i Vadehavet.

Ny problemstilling

Utfordringene knyttet til etablering og spredning av stillehavsøsters er i Norge en forholdsvis ny problemstilling. Grunnlaget for å kunne vurdere miljøkonsekvenser og tiltak, samt kostnad og effekt av innsats for å holde kontroll på bestanden, er beskjedent. Generelt er tidlig oppdagelse og rask iverksetting av tiltak effektive metoder for bekjempelse av innførte arter. Dette krever imidlertid kunnskap om hvor disse artene introduseres. I dette arbeidet er det viktig å kartlegge såkalte «hotspots» som kan danne grunnlag for geografisk prioritering av områder. Pågående klimaendringer og økt globalisering vil forsterke spredningen og effekten av innførte arter i tiden fremover.

 

Håndplukking – fortsatt det mest effektive

Rydding av stillehavsøsters er tidkrevende og utføres med håndkraft.
Rydding av stillehavsøsters er tidkrevende og utføres med håndkraft.

I 2018 engasjerte mange seg og ryddet egne badeområder for døde og levende skjell. Et hovedproblem var hvordan man skulle kvitte seg med de plukkede skjellene. Basert på tilgjengelig kunnskap og erfaring både nasjonalt og internasjonalt, beskriver Miljødirektoratet manuell håndplukking som det foreløpig mest effektive for å begrense antallet og spredning av stillehavsøsters . Stillehavsøstersdugnaden har i 2018 blitt gjennomført som et pilotprosjekt med hovedvekt nettopp på manuell håndplukking av stillehavsøsters i viktige, offentlige strandområder, primært i Vestfold (pilotfylke der prioriterte strender allerede var blinket ut og tetthet og mengde stillehavsøsters kartlagt). Dette for å teste og få erfaring med plukkemetoder, utstyr, håndtering av sankede skjell, koordinering og opplæring av frivillige (dugnadsorganisering), i tillegg til å vurdere effekten av å sanere et område.

 

Dugnadsmodell fra strandryddinger

Det ble satset på en dugnadsmodell – ikke ulik en ryddeaksjon som OF og Hold Norge Rent samarbeider om i kampen mot marin forsøpling. Rent konkret betyr dette at man vasser i strandsonen og plukker stillehavsøsters for hånd. Stillehavsøsters vokser primært i tidevannsbeltet (dyp; 0-2 meter) og plukkes mest effektivt i vassesonen (til hoftehøyde/én meters dyp) på fjære sjø. Ryddingen bør helst skje i lite vind og oppholdsvær for å ha sikt ned i vannet. For å få effekt av ryddingen er det viktig å få opp volumet. Det fordrer at mange bidrar i ulike områder samtidig.

Tre modeller ble utprøvd;

 

Dugnadsuke
I juni 2018 gikk prosjektet ut via tradisjonelle og sosiale media og annonserte Stillehavsøstersdugnaden 2018 (9.-17. juni). Fokus var «hjelp til selvhjelp» og rydding av stillehavsøsters fra offentlige badeområder før østersen gyter. Prosjektet tilbød opplæring, utstyrslån og borttransport av plukkede stillehavsøsters.
Det var avgjørende at prosjektet i forkant av dugnadsuka hadde en mottaksløsning for plukkede stillehavsøsters. I Vestfold ble stillehavsøstersen som jordforbedringsmiddel innblandet i hestemøkk. Privatpersoner ble ikke gitt adgang til dette, men kunne avtale borttransport med prosjektet i forkant av dugnaden.
Vesentlig for vellykkede ryddinger var at man fikk på plass dugnadsgjenger med en kontaktperson som registrerte sin dugnad/sitt badeområde via en nettside for prosjektet (kontaktinformasjon, hvor, når, antatt mengde i volum og kilo, behov for opplæring/utstyr). Etter endt dugnad registrerte de ulike dugnadsgjengene også volummengden de hadde plukket, hvor prosjektet kunne hente de plukkede stillehavsøstersene (tilgang med bil påkrevd), kontaktinfo, og hvorvidt området var plukket tomt for stillehavsøsters/behov for ytterligere plukking.

Planlagte dugnader.

      12 utvalgte strandområder, fire i hver av kommunene Larvik, Sandefjord og Færder, ble prioritert å rydde for stillehavsøsters. På hver av de 12 strendene ble stillehavsøstersbestanden kartlagt i forkant av dugnaden og vil bli kartlagt også etter dugnaden (før gyting våren 2019). Dette for å se på effekten av plukkingen og graden av og hastigheten på rekrutteringen av stillehavsøsters til områdene.Fremgangsmåten var å kontakte aktuelle organisasjoner med egeninteresse i å få ryddet et område for stillehavsøsters. Ønsket var å få satt en dato for en større dugnad (5 – 10 personer i 4 – 6 timer) der prosjektet skulle bidra med opplæring og utstyr, mens interesseorganisasjonen(e) stilte med personell. Liknende metoder var allerede prøvd ut i Telemark og Agderfylkene med suksess, da mot en økonomisk godtgjørelse. I Vestfold ønsket man å prøve ut en interessedrevet modell der hjelp til selvhjelp skulle være motivasjon nok for å rydde egne strandområder for stillehavsøsters.

 

Oslofjordens Friluftsråd ansatte én «østersjeger» sommeren 2018 til å planlegge, arrangere og gjennomføre dugnader. Arbeidet kom først i gang på alvor i august 2018. Les mer

 

Spontane dugnader

På grunn av begrenset uttelling med planlagte dugnader, blant annet som følge av værmessige forhold, ble det forsøkt med spontane dugnadsaksjoner. Til forskjell fra planlagte dugnader satset spontane aksjoner på å følge værmeldingen. Vanntemperaturen og været i august/september var fortsatt varmt, men ustabilt og preget av lavtrykk med vind, regn og generelt høy vannstand. Stillehavsøstersdugnadene ble derfor annonsert to-tre dager i forkant for å være så sikre som mulig på gunstige plukkeforhold. Annonseringer ble gjort via tradisjonelle (radio og aviser) og sosiale (facebooksider) media.

 

Plukking på andre måter og i andre områder.

Flere steder i Vestfold og Østfold finnes det skjellbanker med stillehavsøters. Dette er gjerne i grunne, beskyttende sund med steinholdig, mudderaktig bløtbunn og god vannutskifting. Slike forhold indikerer gode oppvekstsvilkår, stort spredingspotensial med vannstrømmene og økosystemforandringer. Furusund på Tjøme i Færder kommune er et av Eidene Røde Kors sine ferie- og badesteder. Her finnes badeområder spesielt tilrettelagt for funksjonshemmede. Badeområdet er nå i ferd med å bli ubrukelig som følge av enorme mengder stillehavsøsters. Prosjektet har i 2018 gjort en særskilt innsats for å desimere bestanden her. Dette har gitt verdifull erfaring med plukkemetoder og innsikt i hvordan stillehavsøstersen vokser og danner rev. Her ble det også spilt inn en informasjonsfilm om stillehavsøsters i regi av Vestby kommune og i samarbeid med prosjektet i Vestfold. Større satsing på sanering av slike områder i fremtiden bør vurderes.

 

Ni tonn

I 2018 ble det håndplukket ca. ni tonn stillehavsøsters fra mer enn 60 Vestfoldstrender. Arbeidet startet våren 2018 og har gått frem til oktober samme år. Innsatsen var primært dugnadsbasert og ledet av Oslofjordens Friluftsråd.

 

Fornøyde bidragsytere

På et evalueringsmøte i november 2018 deltok Fylkesmannen i Vestfold, Vestfold fylkeskommune og OF. Tilbakemeldingene til OF var at både Fylkesmannen og Fylkeskommunen er svært godt fornøyd med prosjektet, OFs innsats og resultatene for 2018-sesongen. Også fra Klima- og Miljødepartementet og Miljødirektoratet har tilbakemeldingene vært positive.

 

 

Kilder:
Bodvin et al. 2014
Artsdatabankens Norsk Fremmedartsliste, 2018.
Dolmer et al. 2014.
Lie Olsen et al. 2017 & Miljøverndepartementet, 2007

Om prosjektet

OF skal gjennomføre tiltak med å bekjempe stillehavsøsters på utvalgte lokaliteter i ytre Oslofjord. Ryddingen vil foregå på viktige områder for friluftsliv og/eller lokaliteter der arten har stor negativ økologisk effekt. Prosjektet i 2018 gjennomføres som et pilotprosjekt med hovedvekten på å teste ut og få erfaring med ryddemetoder, utstyr, koordinering av frivillige samt se på effektene av å rydde et område.

 

Prosjektet er støttet av Vestfold fylkeskommune, Østfold fylkeskommune , Fylkesmannen i Vestfold og Miljødirektoratet.