Befolkningsvekst og privatisering gir økt trengsel langs Oslofjorden. Skal folk flest fortsatt få tilgang til fjorden må staten komme sterkere på banen med oppkjøp av arealer. Oslofjordens Friluftsråd krever at staten øker de årlige bevilgningene til statlige erverv fra dagens 30 millioner kroner til 300 millioner!

 

Prisene på arealer øker. Da Malmøya i Larvik på begynnelsen av 2000-tallet ble kjøpt gjennom et spleiselag med Larvik kommune, Vestfold fylkeskommune, Oslofjorden Friluftsråd og Staten, var prisen 15 millioner kroner. I 2016 ble Slevik skanse i Fredrikstad lagt ut for salg. Prisen for 400 meter strandlinje og noen bygninger ble 48 millioner kroner. 18 millioner mer enn Stortingets årlige bevilgning. Noen steder vil totalkostnaden kunne reduseres gjennom å skille ut bygninger på eiendommene og selge dem igjen, mens strandarealet sikres som friområde.

Beslutninger om kjøp må kunne tas raskt. Når attraktive eiendommer legges for salg ut går budrundene ofte svært raskt. Offentlig saksbehandling og politiske vedtak tar for lang tid. Det må derfor etableres et system for å fatte raske avgjørelser om hva det skal bys på og hvor mye.

300 millioner vil gjøre en forskjell. OF krever at staten øker bevilgningene til erverv av friområder. I statsbudsjettet for 2020 er det satt av 454 millioner kroner til sikring av skogområder. Vårt mål er at staten tidobler bevilgningene til kjøp av friområder langs kysten. En slik investering vil bidra til å nå mål om økt friluftsliv og folkehelse, og samtidig ivareta den tradisjonelle kystkulturen i landets tetteste befolkede område.

Erverv-statsbudsjettet, årlig utvikling
Erverv-statsbudsjettet, årlig utvikling
Befolkningsutvikling i kommunene med grense til Oslofjorden
Befolkningsutvikling i kommunene med grense til Oslofjorden

Espen Søilen om sikringspotten

Se hva OF mener om beløpet som er satt av til erverv av friluftsområder

Strandeiendommer med bygninger

Strandtomter med bygninger koster fort mange millioner….

Friområder gir folk tilgang til fjorden. Allerede på 1930- tallet var man bekymret for tilgangen til fjorden. Mange av dagens mest brukte friområder ble kjøpt eller leid av OF alt i 1930-årene for å sikre at områder hvor det kunne drives friluftsliv ikke ble bebygget og privatisert: Mølen i Hurum, Borøya i Bærum, Ommen på Nesodden, Torkildstranda i Frogn, Rolfstangen i Bærum, Tollstranda i Rygge og Storesand på Hvaler er eksempler på  noen av områdene som ble kjøpt opp i de første årene etter at OF ble stiftet, og er i dag viktige friområder.  Erverv av områder fortsatte i tiårene etter krigen, men etter hvert i regi av kommunene og staten.