Mandag  19. november var det oppstarskonferanse i arbeidet for en helhetlig plan av Oslofjorden. Dette er en plan et enstemmig Stortinget stilte seg bak i våres. Nå skal den fylles med innhold – OF jobber for at friluftslivet får sin rettmessige plass.

Malmøya er den siste store sikringssaken da øya ble kjøpt opp tidlig på 2000-tallet. OF etterlyser bedre måter å sørge for nye areal som kan brukes til friluftsliv, som hurtigkjøpfond og oppkjøp av eiendom med bygninger.
Malmøya er den siste store sikringssaken da øya ble kjøpt opp tidlig på 2000-tallet. OF etterlyser bedre måter å sørge for nye areal som kan brukes til friluftsliv, som hurtigkjøpfond og oppkjøp av eiendom med bygninger.
Kyststiene, speielt de som går i tettbebygde strøk, er populære stier fulle av folkehelse. De bør ha en plass i planen!
Kyststiene, speielt de som går i tettbebygde strøk, er populære stier fulle av folkehelse. De bør ha en plass i planen!
Oslofjorden er det mest artsrike området i Norge. Her lodnefiol på Mølen i Hurum kommune. Mølen eies av OF.
Oslofjorden er det mest artsrike området i Norge. Her lodnefiol på Mølen i Hurum kommune. Mølen eies av OF.
Nasjonalparkene er viktige områder for friluftsliv. Vi tenker at aktivt bruk er den beste formen for vern
Nasjonalparkene er viktige områder for friluftsliv. Vi tenker at aktivt bruk er den beste formen for vern
Kunnskap om fjorden må spres. Hva er vel da bedre enn å bruke kystledhytta på Ommen til dette?
Kunnskap om fjorden må spres. Hva er vel da bedre enn å bruke kystledhytta på Ommen til dette?
Beiting sørger for at områder holdes åpne, og er også viktig for biologisk mangfold.
Beiting sørger for at områder holdes åpne, og er også viktig for biologisk mangfold.
Skjærgårdtjenesten er en betydelig ressurs for Oslofjorden.
Skjærgårdtjenesten er en betydelig ressurs for Oslofjorden.
Koordineringen av strandrydding har blitt en av OFs mest arbeidskrevende oppgaver
Koordineringen av strandrydding har blitt en av OFs mest arbeidskrevende oppgaver.
Kulturminner løfter friluftslivet. Her Festningsholmen ved Akerøya.
Kulturminner løfter friluftslivet. Her Festningsholmen ved Akerøya.

Stor konferanse. På konferansen  mandag 19. november stilte mange opp, og engasjementet rundt Oslofjorden var det ingen ting å si på. OF er engasjert i mange av temaene som ble tatt opp, selv om vårt hovedfokus er friluftslivet.

Vi har spilt inn fem punkter vi mener er viktig får plass i planen:

Helhetlig plan for Oslofjorden – supplerende kommentarer til oppstart og tema

 

Oslofjordens Friluftsråd har tidligere sendt inn sentrale punkter vi mener bør få plass i planen. Etter oppstartkonferansen 19. november ønsker vi å supplere og utbrodere våre tidligere innspill.

 

Tiltaksliste friluftslivet i Oslofjorden

 

Areal til friluftsliv

Oslofjorden har landets desidert mest nedbygde kystlinje med begrenset tilgjengelighet for en sterkt økende befolkning. Her er de offentlige friområdene den viktigste arena for folks mulighet til å drive friluftsliv, men vi opplever at det er for få arealer tilgjengelig.  Siden friområder som ble sikret i tidligere tider er uten bygninger, har også mange av disse senere blitt verneområder med begrensinger i ferdselen.  Vi anbefaler derfor sikring av nye områder. I Oslofjorden kan det først og fremst skje ved oppkjøp av bebygde eiendommer som kommer på salg.

 

Ønskede tiltak:

Det settes av et større beløp, et fond, som raskt kan være med i budrunder når kommuner, fylkeskommuner eller friluftsråd blir oppmerksom på objekter av stor interesse og potensial for friluftslivet. Dette kan være badeplasser, korridorer som sikrer tilgang til strender og være en del av kyststien, parkeringsplasser oa.

  1. Det bør etableres en praksis der bygninger som ikke har direkte nytte for friluftslivet, skilles ut og selges på nytt. På den måten vil kostnaden med å sikre nye områder være betydelig lavere. Eiendommen på Huk i Oslo er et godt eksempel: Den ble kjøpt for 30 millioner, og solgt på ny uten strandlinjen for 25, 5 millioner kroner.
  2. Det er behov for «opprydding» i allerede sikrede områder. Mange av avtalene på friområdene er gamle og uklare. De bør jobbes systematisk med grensetvister, ulike rettigheter bør klargjøres og det er behov med tilsyn for å hindre bl.a. uønsket privatisering av friområder.

 

Når det gjelder kunnskapsgrunnlaget hadde vi gjerne sett at en hentet inn data om endringer i bruken av sjøareal i Oslofjorden over de siste tiårene, der en bl.a. får fram nye utfyllinger i sjø og hvordan marinaer opptar stadig større areal i sjø, noe som igjen bl.a. har betydning for bl.a. biologisk mangfold, landskap og rekreasjon.

 

Arena for aktivitet og naturopplevelse

Fjorden må være en arena der friluftslivet har en sentral plass.

 

Ønskede tiltak:

Man bør fokusere på at vern og bruk går sammen, uten at dette går utover verneverdier. Kanaliseringstiltak og informasjon er i denne sammenheng viktig.

  1. Nasjonalparkene Ytre Hvaler og Færder står i en særstilling med viktige landbaserte friområder, og høy bruk sammen med sterke verneinteresser. OF har gjentatte ganger tatt opp ønsket om at staten er med i et spleiselag for å ha en friluftsfaglig medarbeider til stede i hver av nasjonalparkene.

 

Et økosystem i balanse

Det biologiske mangfoldet i og rundt fjorden er rikere enn noe annet sted i Norge. Samtidig er dette et område som brukes intensivt med mange mennesker og der befolkningen er raskt økende.

 

Ønskede tiltak:

Større fokus på gjengroing langs kysten. Den økte gjengroingen truer både biologisk mangfold og representerer tap av areal tilgjengelig for friluftslivet.

  1. Få på plass begrensninger i fisket etter enkelte arter som torsk og hummer.
  2. Økt fokus på bekjempelse av invaderende arter som stillehavsøsters. Få på plass permanente ordninger for organisering av frivillig ryddeinnsats.
  3. Tilsynet og SNOs innsats bør økes.

 

 

En stopp i forurensing og forsøpling

Oslofjorden har mange forurensningskilder. I denne sammenheng er det viktig å se på eksisterende lovverk og hvordan en kan forsterke dette.

 

Ønskede tiltak:

Marin forsøpling: Større fokus på kildene er viktig. I indre fjord er dette i stor grad lokale kilder, i ytre fjord kreves innsats på et internasjonalt nivå. Prinsippet om at forurenser betaler bør forfølges i større grad. Å få på plass permanente ordninger for organisering av frivillig ryddeinnsats bør etableres.

  1. Skjærgårdtjenestens rolle ift marin forsøpling bør avklares på permanent basis.
  2. Avløpssystemer må oppgraderes i takt med klimaendringer, befolkningsøkning og nye krav til lavere utslipp.

 

Et apparat for drift, vedlikehold og skjøtsel

For mye av det fjordbaserte friluftslivet er tilrettelegging en sentral faktor. Økt fokus på et mer miljøvennlig båtliv ønskes der det etableres flere mottaksstasjoner for båtseptikk, alternativer for bruk av bunnstoff, kildesortering i båthavner o.a. Landbasert drift er også viktig. Parkeringsplasser, toaletter, uteinformasjon, brygger og andre fortøyningsmuligheter, kajakkutsett og lagringsplasser er svært viktig for at flest mulig skal ha mulighet til å bruke fjorden til friluftsliv. Begrensningene som Skjærgårdstjenesten har i dag, må gås gjennom.

 

Ønskede tiltak:

Skjærgårdstjenestens rolle må tydeliggjøres

  1. Staten må bidra til den landbaserte driften av friområdene.
  2. Det må etableres et program for miljøvennlig småbåtliv.

Helhetlig plan for Oslofjorden

Stortinget har bedt regjeringen legge fram en helhetlig plan for Oslofjorden. Målet er at fjorden skal oppnå god miljøtilstand, restaurere viktige naturverdier, fremme et aktivt friluftsliv og ivareta det biologiske mangfoldet i fjorden. Oslofjorden i denne forbindelse er fjordområdet fra svenskegrensa inn til Oslo og til fylkesgrensa mot Agder. Miljødirektoratet har fått oppgaven med å fylle planen med innhold.