Dato for uttalelsen: 31. august 2020

Høring – forslag til endringer i Plan og bygningsloven

Oslofjordens Friluftsråd (OF) vil i det følgende presentere sitt syn på de fremlagte forslagene til endringen i Plan- og bygningsloven med høringsfrist 1.9.2020.

 

1. Generelt

Innledningsvis vil vi påpeke viktigheten av et strengt nasjonalt vern av strandsonen, slik Stortinget har gitt uttrykk for, blant annet ved behandlingen av Meld. St. 18 (2015-16), og regjeringen selv har uttrykt, f.eks i Handlingsplan for friluftsliv fra 2018. I forslag til Helhetlig plan for Oslofjorden oppsummerer Miljødirektoratet trusselbildet for friluftslivet ved fjorden i fem punkter:

 

  1. Nedbygging av strandsonen

  2. Ulovlige stengsler

  3. Utslipp og tilførsel av forurensning

  4. Fremmede organismer

  5. Motorisert ferdsel

 

Direktoratet fremholder at strandsonen må vernes strengere for å være beskyttet mot nedbygging og privatisering. Vi finner det derfor underlig at departementet nå fremlegger et lovforslag som etter vårt syn ytterligere vil svekke vernet av strandsonen, ved å gi kommunene større mulighet til å dispensere fra regelverket og innskrenke muligheten til å prøve kommunens skjønnsutøvelse rettslig.

Dagens byggeforbud i 100-metersbeltet er godt forankret politisk. Men til tross for dagens byggeforbud i 100-metersbeltet viser statistikken for Oslofjorden (Halden-Krageø) at det tilgjengelige arealet i strandsonen går sterkt tilbake:

• 34% av strandsonearealet var tilgjengelig for allmennheten i 2019
• Tilgjengelig areal er redusert med 4 109 dekar fra 2010 til 2019
• 7 294 nye bygninger er oppført fra 2000 til 2019
• 87% av dispensasjonssøknadene ble innvilget fra 2015 til 2018
• Det er ingen oversikt over ulovlige stengsler

Antall bygninger som er oppført og reduksjonen i tilgjengelig areal, viser etter vårt syn at det snarere er behov for innstramminger i regelverket enn liberalisering for å oppfylle Stortingets intensjon om vern av strandsonen.

2. Hjemmel til å gi forskrift om bruk av arealsoner i regional plan (§8.1)

Departementets forslag om å innføre hjemmel for en forskrift om bruk av arealsoner som i regional plan med arealdimensjon støttes.

 

3. Forslag om endring i § 19-2, andre ledd, første punktum

Departementet påpeker at det er behov for å tydeliggjøre at kommunene i sine planprosesser må gjøre en helhetlig avveining mellom nasjonal, regional og kommunal arealpolitikk i den enkelte byggesak, og at dette bør komme tydeligere frem i loven. I høringsnotatet listes det opp en rekke eksempler på slike nasjonale og regionale interesser. Bestemmelsen i første punktum skal fortsatt kunne prøves for en domstol og vurderes av fylkesmannen.

OF ser at dette kan være en fordel, og støtter derfor forslaget om å tydeliggjøre at kommunene skal ta hensyn til nasjonale og regionale interesser.

 

4. Forslag om endring i §19-2, andre ledd, andre punktum

Departementet begrunner forslaget med et ønske om å øke den kommunale selvbestemmelsen. Det legges ikke frem statistikk eller konkrete eksempler på at dagens dispensasjonsmulighet har uheldige eller utilsiktede virkninger. Det gis heller ingen analyse av hvilken effekt endringene forventes å få.

 

Forslaget innebærer at dagens formulering om at fordelene ved et tiltak skal være «klart» større enn ulempene etter «en samlet vurdering» endres ved at «klart» og «etter en samlet vurdering» tas bort. Kommunen skal skjønnsmessig vurdere fordeler og ulemper, og departementet påpeker at tiltakshavers interesser skal vektlegges etter en «fornuftig og hensiktsmessig utnyttelse av eiendommen», ikke bare det generelle hensynet til areal- og ressursdisponering som i gjeldende lov. Denne skjønnsutøvelsen skal ikke lenger kunne overprøves av en domstol. Fylkesmannen skal fortsatt kunne prøve skjønnsutøvelsen, men skal legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyret.

 

OF vurderer departementets begrunnelse for endringsforslaget som særdeles svak. Tilgjengelige data viser at strandsonen gradvis er bygget ned, i strid med Stortingets mål om å hindre nedbygging. Forslaget vil etter vår vurdering øke faren for ytterligere nedbygging. Som hovedregler er utbyggerinteresser sterke og godt organisert, mens ivaretakelse av allmennhetens interesser og naturvern er fragmentert og svakt organisert. Nettopp derfor er det nødvendig med stramme nasjonale retningslinjer for vern, og snarere et behov for å begrense muligheten til å bygge ut strandsonen ytterligere, fremfor det motsatte. OF går derfor inn for at forslaget om endring av §19-2, andre ledd, andre punktum, legges bort.

 

5. Forslag om å ta ut §19-2, 4 ledd

Også dette forslaget begrunnes med at det vil styrke det kommunale selvstyret, uten av det fremlegges dokumentasjon. Bestemmelsen pålegger kommunene å legge vekt på regionale og nasjonale interesser og ikke gi dispensasjoner hvis berørte statlige eller regionale myndigheter har uttalt seg negativt til dette. Denne bestemmelsen bør etter OFs syn videreføres ut fra resonnementet over.

 

6. Konklusjon

Stortinget har gjennom flere vedtak fastslått at det er viktig å verne strandsonen. Tilgjengelig statistikk viser at utviklingen går i feil retning. Regjeringens forslag til endinger av PBL §19-2 andre ledd, andre punktum og §19-2, 4 ledd vil etter OFs vurdering redusere det nasjonale vernet av strandsonen, stikk i strid med Stortingets mål. Forslagene er svakt begrunnet og det er ikke presentert noen analyse av hvilke virkninger man ønsker å oppnå ved endringene. OF anbefaler derfor at alle forslagene legges bort og at departementet legger frem en sak for Stortinget hvor den reelle problemstillingen om vern av strandsonen tas opp til behandling.

Sendt til: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Mer om strandsonen