Vannflaten er mange steder et viktig friluftsområde, både sommer og vinter. Fra sjøisen utenfor Sandvika.

Friluftskartlegging er et godt redskap for å sørge for at viktige områder blir synlige når man planlegger fremtidig arealbruk. OF har jobbet med kartlegging i flere år og poengterer viktigheten av et regionalt perspektiv. Vannflaten som en viktig friluftsarena må ikke glemmes. Ikke alle områder skal tilrettelegges – at natur som fremstår urørt er også viktige friluftsområder.

 

Dokumentet det innspillene gjelder:  Utkast Regional friluftslivskartlegging , Viken fylke

Vi har følgende innspill:

Et viktig poeng for OF er at også vannflata som friluftsarena blir mer synlig i metodikken. Det håper vi Viken fylke hensyntar i dette arbeidet. Dette gjelder sommer som vinter i mange områder eksempelvis Bærumsbassenget med flotte forhold for bading og båt om sommeren eller Bærumsvidda som vannflaten kalles når det er gode skøyte og skiforhold.

 

Under kapittel 4, Vedlegg 1 s.10 – Bakgrunn for regional friluftslivskartlegging i Viken fylke står følgende «Dette utkastet legger til grunn følgende definisjon av friluftsliv: «Opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse.» Denne definisjonen utelukker konkurransepreget idrettsaktivitet og motorisert ferdsel, og er den vanlige definisjonen å bruke for friluftsliv, og den har sin opprinnelse i Stortingsmelding om friluftsliv (Meld. St. 18, 2015-2016)». OF mener at friluftsopplevelser i motordrevet båt så absolutt er til stede i hele Oslofjorden. OF har fokus på tilrettelegging for småbåter fra kajakk, til småbåter med påhengsmotor og større båter både seilbåter og større motorbåter. Vi tilrettelegger med kajakkbrygger, bolter i fjell, blåbøyer i naturhavner og brygger til land spesielt på øyer. Alle kystkommunene har dette aspektet med i den foregående kartleggingen og spesielt områdetypene utfartssområde og Strandsone med tilgrensende sjø og vassdrag innehar ofte tilrettelegging for motoriserte båter. Bærumsbassenget, Sandspollen i Asker og Vestre Dragsund i Frogn kan nevnes som spesielt viktig i denne sammenheng. Dette er regionalt viktige friluftsområder og det blir ikke riktig å utelate dette aspektet ved å kun fokusere på landområdet som badested og turområde. Her legger folk seg til med båten sin for nettopp «Opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse.»

 

Er den kommunale metoden et godt utgangspunkt for regional friluftslivskartlegging?

Den kommunale metoden er et godt utgangspunkt, men skiller seg i all vesentlighet på det punkt at den ene er kvalitativ og den andre kvantitativ. Når man summerer opp poeng blir høyt score mer et svar på hvor godt området/turruta treffer på målsettingen av det å være et svært viktig regionalt friluftsområde. Ved en kvalitativ metode søker man kunnskapen. Det blir interessant å følge hvordan poenggivningen slår ut for de respektive områdene og turrutene. Utvelgelsen av områdene på bakgrunn av den kommunale vil sannsynligvis i stor grad også fungere godt slik beskrevet i utkastet. Det er en fordel også at metoden er forenklet noe i forhold til den kommunale.

 

Områdetyper – treffer vi med hensyn til det regionale perspektivet?

OF mener dere i og for seg treffer ved valg av tre områdetyper. For OFs del vil det i hovedsak være Regionale utfartsområder og Regionale turruter som blir aktuelt. Når det gjelder Regionale utfartsområder er spørsmålet om en øy i seg selv da blir en egen polygon eller om en øygruppe vil være et samlet område da de kan ha tilsvarende aktivitet. Evt. om det også kan være områdetypen Regionale store friluftslivsområder selv om det i denne metodikken snakkes mest om utmarksområder. Her kan sjøområder som Bærumsbassenget passe inn med sine kajakkruter, friluftsliv med motorbåt, overnatting på kystledhytter, kyststivandring, skøyte og skimuligheter, badeplasser mm passe inn. Bærum har valgt sjøflaten som et eget friluftsområde (Områdetype Utfartsområde) og øyene separat i tidligere kartlegging. Det er da viktig å belyse hva målsetting med å avgrense sånn eller slik er. Er det for forvaltningen? For oversikt over bruken og brukerne? I hvilke sammenhenger er en eventuell ny avgrensning viktig?

 

Kyststien er den viktigste regional turruten som OF samarbeider med kommunene om. Vi har alltid med oss det regionale perspektivet og har lenge savnet en større regional tenkning og samarbeide rundt kyststien. OF tror at denne kartleggingen vil være positivt for kyststiarbeidet i regionen. En annen rute er den historiske vandreruta Jacobineruta som krysser Oslofjorden og går igjennom to kommuner, men tre kommuner som forvalter i tillegg til Forsvarsbygg, Skjærgårdstjenesen og OF. I tillegg til Ro- og padleruter i hele Oslofjorden som samler kajakklubber, båtforeninger NPF, OF, fylke og kommuner.

 

Verdikriterier – trengs det flere, andre eller er det for få?

Det er heller for mange enn for få verdikriterier. I MDs kartlegging ble det for mange kommuner vanskelig å sette verdi på alle kriteriene og ofte ble verdi satt på feil eller misforstått grunnlag. Det er fornuftig å legge de som er tatt ut fra den kommunale kartleggingen inn i beskrivelsen av området dersom det er relevant. Det er mulig også kriteriet H bør inn her da en tallverdi på dette blir underlig. Er det nødvendigvis et mål at det er veldig mange aktører? Et godt samarbeid er selvfølgelig alltid bra, men dette vil være i endring hele tiden. I OFs lange historie kan vi se tilbake på store svingninger hvor godt samarbeide det er mellom aktørene. Det har heller ikke alltid vært positivt med for mange aktører. Det kan være at kriteriet fra MDs kartlegging om utstrekning bør være med i en eller annen form. I mange sammenhenger i kartleggingen for kommuner i Akershus ble denne brukt for å vise behov for at området trengte å utvides dvs. sikre mer av området som omkranset friluftsområdet. Spesielt i strandsonen (nevner spesielt Asker og Bærum) vil det være viktig å synliggjøre de områdene som er svært viktige regionalt og som har behov for å bli større.

 

Verdisetting – er metodikken godt egnet til å finne regionale områder og turruter?

Verdisettingen er i denne metodikken kvantitativ. OF ser positivt på poenggivningen da det gir en lett forståelig tilnærming til hvorfor et område er svært viktig og et annet mindre viktig. I MDs metodikk for kartlegging ble det mange ord og tungt forståelig i mange sammenhenger spesielt for dem som medvirket i prosessen. Det kan allikevel i utføringen bli for vanskelig å gi poeng og se forskjeller mellom områdene. I den kommunale kartleggingen hoppet mange over 2 og 4 da det ble for omfattende i tillegg til at kunnskapsgrunnlaget ikke alltid var tilstrekkelig. For de første kriteriene er beskrivelsene gode av de ulike poengene, men i kriteriene H og F kan det bli vanskelig å sette poeng fra 1-5. Kan hende holder det med 1-3 for disse kriteriene.

 

Totalverdien til et område – A, B og C

Det kan se ut til at metodikken fremelsker tung tilrettelegging da naturområder kan få for lav poengsum da det kan være lave besøkstall og lav tilrettelegging, men store natur- og opplevelsesverdier. Skal slike områder få mindre oppmerksomhet? Er det ikke nettopp slike områder som forblir ganske urørte og lite tilrettelagt som blir viktige for oss i fremtiden?

 

  • Har dere innspill til prosess, organisering og medvirkning?

  • Hvordan kan dere bidra i arbeidet med regional friluftslivskartlegging?

Slik OF ser det er det fremover lagt opp til en tilfredsstillende prosess, organisering og medvirkning. OF kan medvirke i en arbeidsgruppe dersom det er behov for det evt. i en referansegruppe. Som allerede nevnt stusser OF på at vi ikke er tatt med tidligere i prosessen sammen med Oslo og Omland friluftsråd under utarbeidelsen av metodikken. Excel-skjema og kart over områdene bør i flere omganger sendes ut til kommunene, friluftsrådene og evt. andre av interesse for kvalitetssjekk og slik at datamaterialet blir best mulig.

 

OF ønsker dere lykke til i prosessen og syntes det er gledelig med større fokus på regional tankegang på friluftsområder og turruter!

Bakgrunn

Oslofjordens Friluftsråd (OF) er et interkommunalt samarbeidsorgan for kommuner og fylkeskommuner rundt Oslofjorden. Tre fylkeskommuner og 23 kommuner med grense mot fjorden er med i sammenslutningen. OF har ansvar for store friområder langs fjorden og har som hovedoppgave å gjøre strender og andre områder tilgjengelige for alle, fremme friluftslivet og beskytte naturen ved kysten og i fjorden. OF er det største friluftsrådet i Norge, over 1,6 millioner mennesker bor i OF’s medlemskommuner og fylker.

 

OF har fra 2015 vært involvert som koordinator og prosjektleder i kartleggingsarbeidet for Miljødirektoratets nasjonale prosjekt Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Gjennom arbeidet for Oslo kommune i samarbeide med Oslo og Omland friluftsråd og kommuner i Østfold og Akershus på oppdrag for fylkeskommunene, har vi opparbeidet oss mye praktisk erfaring.

 

OF støtter Viken fylkeskommunes arbeid med å kartlegge og verdsette regionale friluftslivsområder og turruter i Viken fylke. I følgebrevet står følgende: «Hensikten med et slikt kunnskapsgrunnlag er at fylkeskommunen, som regional utviklingsaktør, skal ta et større ansvar for regionale friluftslivsområder og turruter.» OF, som alltid har jobbet med det regionale perspektivet for friluftsområder og for kyststien i Oslofjorden, mener dette er en viktig og riktig satsning fra fylkeskommunen. OF stusser over at vi i utkastet er satt opp med at vi skulle være med på intern diskusjon helt i starten av prosessen, men vi har ikke blitt kontaktet angående dette. Dessverre hadde heller ingen fra OF anledning til å delta på møtet 31.august da vi hadde et internseminar som var planlagt lengre tids i forveien. OF hadde satt pris på å ta større del i utformingen av metodikken tidligere i prosessen.