En av fjorden fremste forkjempere har gått bort. Kjell Baalsrud (1921 – 2019) var en drivkraft for at Oslofjorden gikk fra en stinkende pøl til å bli en ren fjord. Hans innsats går langt utover Oslofjorden.

 

Kjell Baalsrud på seiltur en gang på 70-tallet.
Kjell Baalsrud på seiltur en gang på 70-tallet.

OF har mistet et av sine æresmedlemmer. Kjell Baalsrud som av mange ble sett på som Oslofjordens fremste redningsmann, gikk bort 11.oktober, 98 år gammel. Allerede på 1950-tallet stod han i front i bekjempelsen av forurensning fra industri og kloakkvann. Hans innsats som forsker ble kombinert med tilrettelegging for friluftslivet og vern av sårbar natur. Da Kjell ble æresmedlem i Oslofjordens Friluftsråd (OF) i 1987, hadde han sittet i styret i 22 år og var styreleder i 9 av dem. Leder og nestledervervet ble byttet mellom ham og Aase Bjerkholt. Disse to personene hadde stor respekt for hverandre og samarbeidet ypperlig. Aase var politiker og hadde vært statsråd i flere av Gerhardsens regjeringer, Kjell var fagmann og forsker. I denne perioden ble viktige friområder i Hvaler, Fredrikstad, Vestby, Nesodden, Hurum, Tjøme og Larvik kjøpt og tilrettelagt med toaletter, brygger, søppelboder, parkeringsplasser og meget annet. Skjærgårdstilsynet i hhv Hvaler og Nøtterøy/Tjøme-skjærgården så dagens lys og ble forløperen til dagens skjærgårdstjeneste som ikke bare omfatter Oslofjorden, men strekker seg opp langs kysten til Møre og Romsdal. Med 50 % statlig finansiering av skjærgårdstjenesten, ble det ikke bare fokusert på drift og tilrettelegging av friområder for småbåtbruk, også den organiserte strandryddingen kom i gang med Miljøverndepartementet som pådriver. På 1970-tallet ble tonnevis av avfall ryddet på strendene i Ytre Oslofjord, men dette arbeidet ble ansett for de spesielt interesserte, og oppmerksomheten rundt forsøplingen av havet var langt mindre enn i dag.

Da OF ble dannet hadde organisasjonen to hovedmål: 1. Gjøre fjorden tilgjengelig for allmennheten og 2. Bekjempe forurensningen . Mens OF selv sikret og tilrettela på friområder ved offentlige og private midler i ulike spleiselag, var man avhengig av kommunal velvilje for å stanse forurensningen . Man kan si at OFs rolle som hørings- og interesseorgan som aktivt søkte å påvirke samfunnsutviklingen, ble til gjennom bekjempelse av forurensningen . Med Baalsrud i OF-styret fra 1965, fikk denne delen av virksomheten til OF stor tyngde. Baalsrud var instituttsjef hos Norsk institutt for vannforskning (NIVA) fra oppstarten i 1958. Hans faglige ambisjoner var grunnet i ønsket om å oppleve en ren Oslofjord. Med topp-posisjon i både OF og NIVA ga han et solid faglig grunnlag for investeringer i avløp og renseanlegg. Så ble også mange av årsmøtene til OF preget av delegatenes utålmodighet med å fortgang i å bygge nye og moderne renseanlegg. Bykommunene ble spesielt stilt til ansvar for at de forurenset store fjordområder utenfor sine egne grenser, og både Oslo og Drammen måtte tåle skarp kritikk. Da VEAS sto ferdig i 1983 som et stort og moderne renseanlegg for Oslo, Bærum og Asker, var det en merkedag for alle som var glade i friluftslivet og vernet av naturen i Oslofjorden.

Baalsruds interesser gikk lengre enn Oslofjorden, han var første styreleder i Friluftsrådenes Landsforbund, bidro til rensingen av Mjøsa, var med på å redde Naturvernforbundets økonomi og engasjerte seg som tidligere fange ved Falstads fangeleir for at nazistenes brutalitet ikke ble glemt. Han skrev ca 100 artikler om naturvitenskaplige og vannfaglige spørsmål. I 1982 fikk han St. Olavs orden.

Det er utrolig hva denne vennlige mannen deltok i, og i OF er vi dypt takknemlige for hans innsats.