OF frykter presedensvirkningen om kommunens vedtak i strandsonesak opprettholdes.

En hytteeier har bedt kommunen vurdere om stranda hans er å betrakte som inn- eller utmark etter Friluftsloven. Bakgrunnen var at stranda hans var brukt til bading av en privatperson mens han var på hytta. Grunneier har i utgangspunktet uttrykt at han ikke har noe i mot at folk ferdes over stranda og han har heller ikke tilsnakket er jaget bort folk i fra stranda. Foto: Saksdokumenter Færder kommune.
En hytteeier har bedt kommunen vurdere om stranda hans er å betrakte som inn- eller utmark etter Friluftsloven. Bakgrunnen var at stranda hans var brukt til bading av en privatperson mens han var på hytta. Grunneier har i utgangspunktet uttrykt at han ikke har noe i mot at folk ferdes over stranda og han har heller ikke tilsnakket er jaget bort folk i fra stranda. Hytta ligger 50 meter fra sjøen. Foto:  Saksdokumenter Færder kommune med bilde av den aktuelle strandeiendommen.

Bakgrunn

I forbindelse med teknisk hovedutvalgs behandling av en inn-/utmarkssak etter friluftsloven i tilknytning til en strandeiendom landet flertallet på at den over fire dekar store strandeiendommen var å betrakte som innmark. Flere, bl.a. OF og Tønsberg og omegn turistforening, har vært uenige i denne avgjørelsen og påpekt de negative konsekvensene dette medfører for bl.a. allmennhetens ferdsel i strandsonen i kommunen.

Utfyllende opplysninger om saken:

Dato for uttalelsen: 11. mars 2019

Vedr. formannskapets sak der allmennhetens adgang til opphold på stranden på en fritidseiendom på Treidene, Færder kommune skal opp i formannskapet. Onsdag 13. mars har formannskapet saken til behandling . 

 

Oslofjordens Friluftsråd (OF) er gjennom mediaoppslag og henvendelser gjort kjent med at kommunen har vurdert allmennhetens adgang til opphold på stranden på gårds-/bruksnr 246/16 ved Treidene. Teknisk hovedutvalg hadde  nylig saken oppe.

I denne forbindelse har rådmannen i sin saksinnstilling utredet allmennhetens adgang til opphold og ferdsel på stranden på den aktuelle eiendommen.

Rådmannen anbefalte i sin innstilling at:

– Stranden ved  vurderes som utmark der allmennheten har rett til ferdsel.
– I den tiden eiendommen er bebodd, vurderes bading og opphold på stranden å være til utilbørlig fortrengsel og ulempe for eier, og dermed i strid med friluftsloven §§ 8 og 9.
– I den tiden eiendommen åpenbart er ubebodd, vurderes bading og opphold på stranden ikke å være til utilbørlig fortrengsel og ulempe for eier, og dermed tillatt etter friluftsloven §§ 8 og 9.
– Det er en forutsetning at all ferdsel og opphold skjer i tråd med friluftslovens bestemmelser om hensynsfull ferdsel, jf. §§ 2 og 11.

 

Slik vi ser det, er dette en konklusjon som er i tråd med rettsreglene og som balanserer mellom grunneiers og allmennhetens interesser. Et flertall i teknisk hovedutvalg har valgt å se bort fra rådmannens innstilling og oppfatter eiendommens strandsone som innmark. OF mener at teknisk hovedutvalgets konklusjon ikke er i tråd med vanlig rettsoppfatning.

 

Gjeldende rettspraksis og myndighetenes anbefaling

OF har fulgt flere strandsonesaker, hvorav enkelte har vært behandlet i Høyesterett. Rådmannen har i sin saksutredning også utførlig omtalt flere av disse, bl.a. den såkalte Hvaler-saken. I Hvaler saken gikk stien 20 meter i fra hovedhuset og 7,5 meter i fra et anneks. Høyesterett konkluderte her med at anneksets og hovedhusets private sone ikke ble berørt av stien og at allmennheten her hadde ferdselsrett.  I forbindelse med Hvalersaken uttalte også Høyesterett, som det fremgår i rådmannens utredning, følgende:

 

«For allmennhetens behov for rekreasjon og friluftsliv står strandområder i en særstilling. Som følge av den store betydning slike områder har for allmennhetens friluftsliv må grunneiere som bygger i strandsonen, finne seg i å få allmennheten tettere inn på seg enn det som gjelder i områder hvor allmennhetens behov for ferdsel er mindre. Rettspraksis vektlegger særlig størrelse, terrengforhold  og eiendommens utforming».

 

I forbindelse med den aktuelle eiendommen ved Treidene ligger  hovedhuset/ fritidsbolig 50 meter i fra stranden og annekset 40 meter unna, dvs betraktelig lenger unna enn hva som var tilfellet i Hvalersaken.

 

Rådmannen har også vist til Miljøverndepartementets og Miljødirektoratets rundskriv og hjemmesider i tilknytning til friluftsloven, der de oppgir at for en gjennomsnittshytte er utgangspunktet for den private sonen ca 1 dekar. Den aktuelle eiendommen ved Treidene er på over 4 mål.

 

Hva legger flertallet i teknisk hovedutvalg til grunn i sin konklusjon?

Marianne Reuch regnes som den fremste fagperson på tolkning av Friluftsloven. I forbindelse med Friluftslovens § 20 (uttalelse om tvilsspørsmål) og rettsvirkninger av kommunens uttalelse – forholdet til forvaltningsloven, skriver hun bl.a.:

 

Uttalelser etter friluftsloven § 20 er bare av veiledende art, og den er ikke normerende for noen plikter eller rettigheter. Uttalelsen er derved ikke et enkeltvedtak etter definisjonen i forvaltningslovens §2, og uttalelsen kan heller ikke påklages. Fordi uttalelsen ikke er et enkeltvedtak, omfattes den heller ikke av begrunnelsesplikten etter forvaltningslovens § 24. Kommunen bør likevel gjøre rede for hovedtrekkene i sin vurdering.

 

Vi savner i forbindelse med teknisk hovedutvalgs konklusjon en nærmere redegjørelse for hovedtrekkene de har lagt til grunn i sin vurdering, slik Marianne Reusch anbefaler kommunen å gjøre.

 

Presedensvirkning

OF frykter også en presedensvirkning om vedtaket i teknisk hovedutvalg blir stående etter formannskapets gjennomgang. Vi anser at dette vil føre til at kommunens innbyggere får innskrenkninger i ferdselsmulighetene da strandsonen er en viktig ferdselsåre og rekreasjonsarena året rundt. Vi håper derfor at formannskapet lander på en annen konklusjon enn det teknisk hovedutvalg har gjort.

Færder kommune
v/formannskapssekretæren
Deres ref.: 18/7480                                       Vår ref. -/19                                   11.03.2019

 

 

 

 Vedr. formannskapets sak 34/19:

Allmennhetens adgang til opphold på stranden på gårds-/bruksnr 246/16

Kommende onsdag har formannskapet i sak 34/19 til behandling allmennhetens adgang til opphold og ferdsel på stranden på gårds-/bruksnr 246/16. Vi ber i denne sammenheng om at vårt brev og vår henvendelse her gjøres kjent.

Oslofjordens Friluftsråd (OF) er gjennom mediaoppslag og henvendelser gjort kjent med at kommunen har vurdert allmennhetens adgang til opphold på stranden på gårds-/bruksnr 246/16 ved Treidene. Teknisk hovedutvalg hadde som kjent nylig saken oppe.

I denne forbindelse har rådmannen i sin saksinnstilling utredet allmennhetens adgang til opphold og ferdsel på stranden på den aktuelle eiendommen. Rådmannen anbefalte i sin innstilling at:

-Stranden ved gbnr. 246/16 vurderes som utmark der allmennheten har rett til ferdsel.
– I den tiden eiendommen er bebodd, vurderes bading og opphold på stranden å være til utilbørlig fortrengsel og ulempe for eier, og dermed i strid med friluftsloven §§ 8 og 9.
– I den tiden eiendommen åpenbart er ubebodd, vurderes bading og opphold på stranden ikke å være til utilbørlig fortrengsel og ulempe for eier, og dermed tillatt etter friluftsloven §§ 8 og 9.
– Det er en forutsetning at all ferdsel og opphold skjer i tråd med friluftslovens bestemmelser om hensynsfull ferdsel, jf. §§ 2 og 11.

 

Slik vi ser det, er dette en konklusjon som er i tråd med rettsreglene og som balanserer mellom grunneiers og allmennhetens interesser. Et flertall i teknisk hovedutvalg har valgt å se bort fra rådmannens innstilling og oppfatter eiendommens strandsone som innmark. OF mener at teknisk hovedutvalgets konklusjon ikke er i tråd med vanlig rettsoppfatning.

 

Gjeldende rettspraksis og myndighetenes anbefaling

OF har fulgt flere strandsonesaker, hvorav enkelte har vært behandlet i Høyesterett. Rådmannen har i sin saksutredning også utførlig omtalt flere av disse, bl.a. den såkalte Hvaler-saken. I Hvaler saken gikk stien 20 meter i fra hovedhuset og 7,5 meter i fra et anneks. Høyesterett konkluderte her med at anneksets og hovedhusets private sone ikke ble berørt av stien og at allmennheten her hadde ferdselsrett.  I forbindelse med Hvalersaken uttalte også Høyesterett, som det fremgår i rådmannens utredning, følgende:

 

«For allmennhetens behov for rekreasjon og friluftsliv står strandområder i en særstilling. Som følge av den store betydning slike områder har for allmennhetens friluftsliv må grunneiere som bygger i strandsonen, finne seg i å få allmennheten tettere inn på seg enn det som gjelder i områder hvor allmennhetens behov for ferdsel er mindre. Rettspraksis vektlegger særlig størrelse, terrengforhold, arronder».

 

 I forbindelse med den aktuelle eiendommen ved Treidene ligger som kjent hovedhuset/ fritidsbolig 50 meter i fra stranden og annekset 40 meter unna, dvs betraktelig lenger unna enn hva som var tilfellet i Hvalersaken.

 

Rådmannen har også vist til Miljøverndepartementets og Miljødirektoratets rundskriv og hjemmesider i tilknytning til friluftsloven, der de oppgir at for en gjennomsnittshytte er utgangspunktet for den private sonen ca 1 dekar. Den aktuelle eiendommen ved Treidene er på over 4 mål.

 

Hva legger flertallet i teknisk hovedutvalg til grunn i sin konklusjon?

Marianne Reuch regnes som den fremste fagperson på tolkning av Friluftsloven. I forbindelse med Friluftslovens § 20 (uttalelse om tvilsspørsmål) og rettsvirkninger av kommunens uttalelse – forholdet til forvaltningsloven, skriver hun bl.a.:

 

Uttalelser etter friluftsloven § 20 er bare av veiledende art, og den er ikke normerende for noen plikter eller rettigheter. Uttalelsen er derved ikke et enkeltvedtak etter definisjonen i forvaltningslovens §2, og uttalelsen kan heller ikke påklages. Fordi uttalelsen ikke er et enkeltvedtak, omfattes den heller ikke av begrunnelsesplikten etter forvaltningslovens § 24. Kommunen bør likevel gjøre rede for hovedtrekkene i sin vurdering.

 

Vi savner i forbindelse med teknisk hovedutvalgs konklusjon en nærmere redegjørelse for hovedtrekkene de har lagt til grunn i sin vurdering, slik Marianne Reusch anbefaler kommunen å gjøre.

 

Presedensvirkning

OF frykter også en presedensvirkning om vedtaket i teknisk hovedutvalg blir stående etter formannskapets gjennomgang. Vi anser at dette vil føre til at kommunens innbyggere får innskrenkninger i ferdselsmulighetene da strandsonen er en viktig ferdselsåre og rekreasjonsarena året rundt. Vi håper derfor at formannskapet lander på en annen konklusjon enn det teknisk hovedutvalg har gjort.

 

Med vennlig hilsen

                                                                       Oslofjordens Friluftsråd

 

Rune Svensson

direktør

Kjetil Johannessen

seniorrådgiver
Godkjent og sendt elektronisk

 

Kopi:

OF`s rådsmedlemmer i Færder

FNF Vestfold