OF ønsker en helhetlig plan for Oslofjorden velkommen og et sterkt ønske om å bidra i prosessen. Vi tror vi kan bidra til å finne en god balanse mellom friluftsliv og vern.

 DATO FOR UTTALELSEN:  26.04.2018

Til
Statsråd Ola Elvestuen
Klima og miljødepartementet
Helhetlig plan for Oslofjorden

 

Oslofjordens Friluftsråd har med stor interesse fulgt debatten i Stortinget om en helhetlig plan for Oslofjorden, og vi har et sterkt ønske om å bidra i prosessen. På årsmøtet vårt den 5.4 i år tok flere av representantene opp behovet for en slik plan, og mange var tilfredse med Stortingets vedtak. Ikke minst var flere inne på spørsmålet om å skape en fornuftig balanse mellom friluftsliv og vern av naturen.

Et enstemmig Storting vedtok forslaget om en helhetlig plan for Oslofjorden. I stortingsdebatten var ble det vektlagt en rekke forhold som er kjerneoppgaver for Oslofjordens Friluftsråd. Du kan se debatten her
Et enstemmig Storting vedtok forslaget om en helhetlig plan for Oslofjorden. I stortingsdebatten var ble det vektlagt en rekke forhold som er kjerneoppgaver for Oslofjordens Friluftsråd. Du kan se debatten her

 

 

OFs rolle i Nasjonalparkene

OF er den største grunneieren av landområder i både Ytre Hvaler og Færder nasjonalpark. Her fra Guttormsvauen, Ytre Hvaler
OF er den største grunneieren av friområder i både Ytre Hvaler og Færder nasjonalpark. Her fra Guttormsvauen, Ytre Hvaler

Vi minner også om møtet mellom statssekretær Lars A Lunde og representanter for Oslofjordens friluftsråd 19.9.2016 og til tidligere korrespondanse om vårt behov for økt medvirkning fra KLD i spørsmål knyttet til nasjonalparkene i ytre Oslofjord. Jfr OFs siste brev 15.07.16 og KLDs brev av 11.03.2015 som var et svar på uttalelsen fra årsmøtet i Oslofjordens Friluftsråd (OF) i 2014, oversendt KLD 10.04.14.

 

I tidligere nevnte korrespondanse og i møter med KLD og Miljødirektoratet har vi pekt på utfordringene for Oslofjorden generelt og for nasjonalparkene Færder og Ytre Hvaler spesielt. Vi gjentar punktene i stikkords form:

 

  • Stort biologisk mangfold- mange mennesker og et økende folketall– intensiv bruk, sårbare arter, behov for begrensninger i fisket etter enkelte arter som torsk og hummer, dessuten økt bekjempelse av invaderende arter som f eks stillehavsøsters.

 

Friområdene

Strandsonen i Oslofjorden er tett bebygd. Skal nye områder bli tilgjengelig for friluftslivet, er det avgjørende at støtteordninger for kjøp av områder med bygninger kommer på plass.
Strandsonen i Oslofjorden er tett bebygd. Skal nye områder bli tilgjengelig for friluftslivet, er det avgjørende at støtteordninger for kjøp av områder med bygninger kommer på plass.

OFs, kommunenes og statens sikrede friområder. I Oslofjorden er de offentlige friområdene den viktigste arena for allmennhetens mulighet for å drive friluftsliv. Vår kystlinje har begrenset privateid utmark. Mange av avtalene på friområdene er gamle og uklare. Behovet for opprydding i grensetvister, privatiseringer av friområder oa er tatt opp flere ganger med Miljødirektoratet. Behov for å drøfte om dagens ordninger med sikring av friområder er tilpasset aktuell situasjon for Oslofjorden.

 

Aktivitet og kunnskap

OF mener det er viktig at flest mulig får oppleve nasjonalparkene. Her er en skoleklasse på vandring i Moutmarka, Færder nasjonalpark.
OF mener det er viktig at flest mulig får oppleve nasjonalparkene. Her er en skoleklasse på vandring i Moutmarka, Færder nasjonalpark.

Oslofjorden som aktivitetsarena og kunnskapsspreder. SNO har redusert sine formidlingsoppgaver i nasjonalparkene, noe som aktualiserer vårt initiativ om alternative tilbud innen natur og friluftslivsveiledningen.

 

Tilrettelegging

Kyststiene langs fjorden er viktige bidragsytere for å få folk i aktivitet. OF mener stiene kan løftes ytterligere.

Tilrettelegging for aktiviteter og for kanalisering av ferdsel utenom sårbare områder. Kyststienes viktige rolle krever større oppmerksomhet. Parkeringsplasser, toaletter og annen tilrettelegging. Behov for økt kunnskap om friluftslivbruken til lands og til vanns som grunnlag for tilrettelegging. Til dette hører selvsagt bruken av fritidsbåter.

 

Ulike driftssystemer.

Oslofjorden har mange miljøutfordring. Å få på plass ordninger for håndtering av vrakbåter er en av dem.

Skjærgårdstjenestens rolle i lys av diskusjonen om nye oppgaver. Marin forsøpling og forebygge forurensning. Koordineringen av frivillig innsats ifm strandrydding har blitt en av OFs mest arbeidskrevende oppgaver. Involverer også rydding i verneområder, fjerning av avfall fra havbunnen og behov for å ta hånd om vrakbåter. (se vedlagte årsmelding side 9-12)

 

Gjengroing , røde- og svartelistede arter

Beite og skjøtsel av områder er et viktig middel for å unngå gjengroing.
Beite og skjøtsel er et viktig middel for å unngå gjengroing.

Bekjempelse av gjengroing, økt oppmerksomhet om ivaretakelse av rødlistede arter og bekjempelse av svartelistede. Skjøtsel, jfr også vårt tilbud «Kulturlandskapskolen»; vegetasjonsrydding, beiteavtaler mv omtalt i OFs årsberetning. (side 24).

Kystleden

Kystleden ivaretar bygninger som ikke lenger er i opprinnelig bruk. Her Søndre Langåra Tåkeklokke.
Kystleden ivaretar bygninger som ikke lenger er i opprinnelig bruk. Her Søndre Langåra Tåkeklokke.

Kystleden representerer ny bruk av offentlige eiendommer hvis opprinnelig bruk er opphørt.I dag er 61 hytter tilgjengelige for allmennheten.

 

Kulturminner

Kulturminner styrker friluftslivet. OF jobber for ta vare på og gjøre historien bak kjent.
Kulturminner styrker friluftslivet. OF jobber for å ta vare på og gjøre historien bak kjent.

Kulturminner styrker friluftslivet. OF jobber for ta vare på og gjøre historien bak kjent.Kulturminner, få steder i landet har så mange kulturspor fra både fjern fortid og den nære historien som f eks 2. verdenskrig, og flere av kulturminnene er å finne nær friområder og kyststier. OF ønsker å gjøre kulturminnene mer tilgjengelige og formidle historien.

 

Vi gjentar vår interesse for å bidra med å lage en helhetlig plan for Oslofjorden, og håper å høre fra KLD i den anledning.

 

Med vennlig hilsen
OSLOFJORDENS FRILUFTSRÅD

Inger Johanne Bjørnstad
Styreleder

Rune J. Svensson
Direktør

 

Til
Statsråd Ola Elvestuen
Klima og miljødepartementet
Helhetlig plan for Oslofjorden

Oslofjordens Friluftsråd har med stor interesse fulgt debatten i Stortinget om en helhetlig plan for Oslofjorden, og vi har et sterkt ønske om å bidra i prosessen. På årsmøtet vårt den 5.4 i år tok flere av representantene opp behovet for en slik plan, og mange var tilfredse med Stortingets vedtak. Ikke minst var flere inne på spørsmålet om å skape en fornuftig balanse mellom friluftsliv og vern av naturen.

 

Vi minner også om møtet mellom statssekretær Lars A Lunde og representanter for Oslofjordens friluftsråd 19.9.2016 og til tidligere korrespondanse om vårt behov for økt medvirkning fra KLD i spørsmål knyttet til nasjonalparkene i ytre Oslofjord. Jfr OFs siste brev 15.07.16 og KLDs brev av 11.03.2015 som var et svar på uttalelsen fra årsmøtet i Oslofjordens Friluftsråd (OF) i 2014, oversendt KLD 10.04.14.

 

I tidligere nevnte korrespondanse og i møter med KLD og Miljødirektoratet har vi pekt på utfordringene for Oslofjorden generelt og for nasjonalparkene Færder og Ytre Hvaler spesielt. Vi gjentar punktene i stikkords form:

 

  1. Stort biologisk mangfold- mange mennesker og et økende folketall– intensiv bruk, sårbare arter, behov for begrensninger i fisket etter enkelte arter som torsk og hummer, dessuten økt bekjempelse av invaderende arter som f eks stillehavsøsters.
  2. OFs, kommunenes og statens sikrede friområder. I Oslofjorden er de offentlige friområdene den viktigste arena for allmennhetens mulighet for å drive friluftsliv. Vår kystlinje har begrenset privateid utmark. Mange av avtalene på friområdene er gamle og uklare. Behovet for opprydding i grensetvister, privatiseringer av friområder oa er tatt opp flere ganger med Miljødirektoratet. Behov for å drøfte om dagens ordninger med sikring av friområder er tilpasset aktuell situasjon for Oslofjorden.
  3. Oslofjorden som aktivitetsarena og kunnskapsspreder. SNO har redusert sine formidlingsoppgaver i nasjonalparkene, noe som aktualiserer vårt initiativ om alternative tilbud innen natur og friluftslivsveiledningen.
  4. Tilrettelegging for aktiviteter og for kanalisering av ferdsel utenom sårbare områder. Kyststienes viktige rolle krever større oppmerksomhet. Parkeringsplasser, toaletter og annen tilrettelegging. Behov for økt kunnskap om friluftslivbruken til lands og til vanns som grunnlag for tilrettelegging. Til dette hører selvsagt bruken av fritidsbåter.
  5. Drift. Ulike driftssystemer. Skjærgårdstjenestens rolle i lys av diskusjonen om nye oppgaver.
  6. Marin forsøpling og forebygge forurensing. Koordineringen av frivillig innsats ifm strandrydding har blitt en av OFs mest arbeidskrevende oppgaver. Involverer også rydding i verneområder, fjerning av avfall fra havbunnen og behov for å ta hånd om vrakbåter. (se vedlagte årsmelding side 9-12)
  7. Bekjempelse av gjengroing, økt oppmerksomhet om ivaretakelse av rødlistede arter og bekjempelse av svartelistede. Skjøtsel, jfr også vårt tilbud «Kulturlandskapskolen»; vegetasjonsrydding, beiteavtaler mv omtalt i OFs årsberetning. (side 24).
  8. Kystleden, ny bruk av offentlige eiendommer hvis opprinnelig bruk er opphørt. I dag er 61 hytter tilgjengelige for allmennheten.
  9. Kulturminner, få steder i landet har så mange kulturspor fra både fjern fortid og den nære historien som f eks 2. verdenskrig, og flere av kulturminnene er å finne nær friområder og kyststier. Ønske om å gjøre kulturminnene mer tilgjengelige og formidle historien.

Vi gjentar vår interesse for å bidra med å lage en helhetlig plan for Oslofjorden, og håper å høre fra KLD i den anledning. Vi vedlegger også en kopi av vår årsberetning for 2017 som vi mener har relevans for de temaer planen bør ta opp.

Med vennlig hilsen
OSLOFJORDENS FRILUFTSRÅD
Inger Johanne Bjørnstad
Styreleder
Sign

Rune J. Svensson
Direktør