Er det forskjell på strandsøppel i Indre og Ytre Oslofjord? Hvor mye søppel av utenlandsk opprinnelse kommer inn på strendene i Ytre Hvaler nasjonalpark? Og hvordan kan OSPAR– protokollen forbedres? Dette var noe NIVA og OF ønsket å finne ut i et prosjekt finansiert av Handelens miljøfond.

 

Akerøya i Ytre Hvaler nasjonalpark er OSPAR-strand. Hvert år ryddes og registreres alt søppel på en 100 meter lang strand.
Akerøya i Ytre Hvaler nasjonalpark er OSPAR-strand. Hvert år ryddes og registreres alt søppel på en 100 meter lang strand.

Store mengder marint søppel havner på norske strender, og registreringen av denne marine forsøplingen kan si oss noe om sammensetning og kilder til plastavfall i havmiljøet.

 

I dette prosjektet valgte vi ut to modellstrender; Akerøya i Ytre Oslofjord og Nordre Langåra fra indre Oslofjord. Disse to modellstrendene er eksempler på strender fra et indre fjordsystem med høy antropogen aktivitet (Nordre Langåra), og et system som er eksponert for input fra lokale kilder, men også fra Skagerrak og Kattegat (Akerøya).

 

Resultatene viste at plast dominerer i avfallet som finnes på strender i Oslofjorden. Mest strandsøppel ble funnet på Akerøya (2018) i forhold til Nordre Langåra (2019), men det er usikkert om disse tallene er robuste nok til å konkludere med at Akerøya har større plastbelastning enn Nordre Langåra. Mesteparten av avfallet, målt i antall, som ble funnet i både indre og ytre Oslofjord var fiskerirelatert, og mye av dette var såkalte «dollyropes». Den nest mest vanlige kategorien var uidentifiserbare plastbiter som trolig har mange diffuse kilder. For Nordre Langåra ble det funnet omtrent 5 kg søppel, og basert på vekt var det husholdningsavfall og mat-relaterte funn som dominerte (emballasje). Vekt ble ikke registrert for Akerøya. Det var polyetylen (PE) og polypropylen (PP) som dominerte på begge strendene, med 88% for Akerøya og 86% for Nordre Langåra. Dette kan skyldes at disse polymertypene er de mest produserte og brukte plasttypene, samt at de som oftest flyter i sjøvann. På grunn av en nær totaldominans av PE og PP, kunne dessverre ikke polymersammensetningen bidra mye til kildesporing for de uidentifiserbare plastbitene.

 

For ytre Hvaler har det ofte vært observert søppel som ikke har norsk opphav. Dette kan skyldes både at vind og havstrømmer frakter med seg avfall fra andre områder, men også at ulik maritim virksomhet med aktører fra andre land opererer i området. Resultatene våre viser at mesteparten av søpla fra ytre Hvaler antagelig har norsk opphav, men av det utenlandske avfallet antas det å være bidrag fra 43 land. Nasjonene som var hyppigst representert i avfallet som inngikk i undersøkelsen (Storbritannia, Sverige og Danmark) har kort geografisk avstand (samme havområder) samt befinner seg nedstrøms for Norge. Det er derfor grunn til å anta at søppelet fra disse landene transporters med kyst- og havstrømmer til våre kystområder.

 

OSPAR-metodikken er svært verdifull og på nåværende tidspunkt det beste verktøyet vi har for å registrere strandsøppel for å se på mengde og komposisjon av strandsøppel i Nordøst-Atlanteren. Det er likevel flere forbedringspunkter ved OSPAR-metodikken; blant annet foreslås det å inkludere vekt for de ulike kategoriene, inter-kalibrere rydding mellom strender for å harmonisere metoden (f.eks. hva inkluderes/ikke inkluderes) og inkludere nasjonalitet av strandsøppelet samt eventuell datostempling.

OSPAR overvåking av strandsøppel

Norge har undertegnet OSPAR-konvensjonen og deltar i konvensjonens arbeid med å overvåke marin forsøpling på 7 utvalgte strender i Norge. Metoden går ut på å overvåke 100-meter strandlinje med en standardisert rydde- og kategoriserings-protokoll. Slik kan man sammenligne mengden og type avfall mellom år for en gitt strand, men også i teorien mellom de ulike OSPAR-strendene. Oslofjorden har en OSPAR-strand og den ligger i Ytre Oslofjord på Akerøya i Hvaler kommune.

Dollyropes

«Dollyropes» er beskyttelse på trålposer som slites av under bruk.

En hele trålpose. Den beskyttes av plasttau, også kalt "dollyropes". Disse slites av under bruk. Vi finner mengder av dem på stredene.
En hele trålpose. Den beskyttes av plasttau, også kalt «dollyropes». Disse slites av under bruk. Vi finner mengder av dem på stredene.

Dollyropes plukket opp på en strand i Oslofjorden.