Innsats for å fjerne et vrak
Innsats for å fjerne et vrak

Oppdatert: 18. juni 2021

Problembåter og vrak

Det er ca. 1 million fritidsbåter i Norge. Det er ingen offentlig pliktig registrering av båter i Norge. Båter eldes og forvitrer til mikroplast, de sette igjen og forlates, og de senkes ofte uten at noen blir stilt til ansvar når eieren ikke er kjent. Vrakbåter er en stor og dyr utfordring som forsøpler rundt hele Oslofjorden.

Hvordan kvitte seg med en utrangert båt?

Hele Oslofjorden året rundt:

Vil du levere din båt under og få vrakpant for båten? Trykk her for hvor og hvordan

Sommerkampanje – båten hentes gratis:

• Alle type båter – trebåt, plastbåt, seilbåt, seilbrett, kajakk og kano – under 3 tonn
• Båter med og uten motor
• Båter med bekreftet eierskap

Du kan levere båten din gratis på Lekter-2021 som går langs Østfoldkysten. Klikk her for mer info:

Forurensningen:

Båtvrak utgjør en betydelig forurensningsfare ved at plastkomponenter løser seg opp og blir til mikroplast. 80% av moderne fritidsbåter er ‘plastbåter’, dvs fartøy støpt i glassfiber med en eller flere polymere som bindemiddel. I tillegg er det brukt mye plast i inventar og utstyr på en båt. Bunnstoff og produkter brukes på alle båter og dette løser seg også opp, over tid, til mikropartikler. Bunnstoff mv er ikke er rene plastprodukter, men er i sammenheng med båtvrak en betydelig kilde til mikropartikler som havner i det marine miljøet.

En båt som blir liggende vil med tiden bli en kilde til forurensing.

Innsamlingsprosjektet Lekter-2020/21

Alle typer båter, inklusive trebåter, inneholder store mengder plast, limstoffer, maling osv. som blir til mikroplast.  Det er mange vrakbåter og ett av bevisene er Lekter-2020/21 var og er svært vellykket. OF inngikk et samarbeid med Kambo Marina og søkte Handelens Miljøfond om midler til et prøveprosjekt med bruk av lekter for å hente utrangerte båter. Gjennom året ble det samlet inn over 200 båtvrak eller 260 tonn som med tiden ville ha smuldret opp og blitt til mikroplast. Tilbakemeldingene har vært svært positive, men kommuner, båtforeninger, havner og friluftsråd påpeker at 90% av de utfordringene man har med etterlatte og eierløse båter, kunne vært redusert og håndtert bedre dersom det hadde vært registreringsplikt for båter. Erfaringer fra dette arbeider avdekker ytterligere behov for å effektivisere arbeidet med å hindre plastforsøpling.

 

Det er ofte komplisert og resurskrevende å berge, heve og transportere eierløse vrakbåter. Denne båten var i fred med å synke i Lysakerelva, Oslo.

Lekter er effektivt for å samle inn vrak.

Offentlig småbåtregister

Eierløse og forlatte båter reguleres av flere ulike lover og forskrifter. Det er ikke bare kommunene som er myndighet på dette området. I mange tilfeller er både politi, statsforvalter, namsmannen og kystverket involvert i tillegg til en enkelt kommune. Det er mange utrangerte båter og eierløse vrakbåter rundt om i Oslofjorden. Disse utgjør en stor miljømessig og kostnadsmessig utfordring, spesielt når de synker. Selv om alle båter har en eier, er det ofte en håpløs oppgave å finne dem. Behovet for å få på plass et offentlig båtregister er stort.

Det er ofte komplisert og resurskrevende å berge, heve og transportere eierløse vrakbåter. Denne båten var i fred med å synke i Lysakerelva, Oslo.

Båtvrak må anses som forurensing.

Dette gjelder også fritidsbåter. Når vraket ligger på stranden og gradvis løser seg opp til mikroplast vil dette være en forurensningskilde.

 

Når en vrakbåt blir tatt hånd om for hugging er store mengder av avfallet å regne som farlig avfall. Det er egne konsesjonsbestemmelser (statsforvalter som godkjenner behandling og anleggene). Selv materialet i båtene, i hovedsak treverk og glassfiber/epoxy/sandwich mv er så innsatt med lim, oljer, maling, bunnstoff mv at det gjelder strenge regler for behandling og destruksjon.

Vrak vil forurense

Det er en pågående forurensing fra alle typer vrak som ikke er tildekket og forseglet. Det bør vurderes å innføres et eget begrep som beskrives den langsom farlige forurensingen av mikroplast il havet.

Hva er  micro og nanoplast?

Plast i havet brytes ikke ned som organisk materiale, men fragmenteres i mindre og mindre biter.

Mikroplast er fragmenter av plast som er mindre enn 5 millimeter (5 mm) store. Slike fragmenter kan oppstå som følge av nedbrytning av større plastbiter, men produseres også industrielt til bruk i blant annet kosmetikk, som i enkelte tannkremer og ansiktsskrubber. Mikroplast finnes i alle verdens hav og kan ha skadelige effekter på marine dyr og organismer. Mikroplast kan også fungere som bærer for andre forurensninger, og kan på denne måten bidra til økte skadevirkninger hos marine dyr og organismer. (Kilde: SINTEF)

 

Nanoplast. Plast fragmenters videre og blir mindre og mindre. Når bitene er mindre enn 1 mikrometer (en milliondels meter) kalles det nanoplast.

På et knappenålshodet er det plass til 900 millioner nanopartikler.  Hvis en teskje vann kunne spres jevnt utover en fotballbane, ville tykkelsen være ca. 1 nanometer.