Stillehavsøster fester seg på steiner og bløtbunn. Skjellene er knivskarpe.
Stillehavsøster fester seg på steiner og bløtbunn. Skjellene er knivskarpe.

Hva gjør man med stillehavsøstersen?

Stillehavsøsters

Stillehavsøsters (STØS) er en fremmed art i norske farvann. Skjellene er knivskarpe, harde og ofte godt kamuflert. De finnes på bløtbunn, festet til andre skjell, på steiner og svaberg. STØS kan påvirke kystfriluftslivet svært negativt da arten trives i områder egnet for strandaktiviteter, f.eks. på langgrunne strender og i lune viker. Deler av strandsonen kan bli uframkommelig fordi STØS er en økosystemforandrer. Det betyr at den kan endre miljøforholdene der den etablerer seg. Tette bestander danner sammenhengende «tepper» av skjell («revdannelse»), som igjen klassifiserer den som en invaderende art. Slike skjellbanker er bla. dokumentert i Vestfold. Arten er robust og tilpasningsdyktig, vokser hurtig og har stort spredningspotensial. STØS står oppført på Fremmedartslista 2018 (tidligere «Svartelista») under Svært høy risiko (SE) fordi den utgjør en trussel mot andre arter som flatøsters (Nær truet, NT) og blåskjell.

 

Desimering av bestanden

Oslofjordens Friluftsråd gjennomfører i 2018 et pilotprosjekt der tiltak for å redusere bestanden av stillehavsøsters på utvalgte lokaliteter i ytre Oslofjord utprøves. I første omgang fokuseres det på større, koordinerte ryddeaksjoner i viktige områder for friluftsliv og/eller lokaliteter der arten har negativ økologisk effekt. Prosjektet jobber etter en aksjonsrettet modell (jf. marin forsøpling og «Rydd en strand») og ønsker på denne måten og teste ut og få erfaring med ryddemetoder, utstyrsbehov og effekter av å rydde et område rent for stillehavsøsters. Prosjektet er støttet av Vestfold og Østfold fylkeskommuner, Fylkesmannen i Vestfold og Miljødirektoratet. Vårens stillehavsøstersdugnad ble gjennomført i juni 2018, før skjellene begynte gyting. 50 strender er ryddet for mer enn 5 tonn stillehavsøsters. Takk til alle frivillige og dugnadsgjenger som har gjort en stor innsats. Nå evalueres erfaringene, samt behovet for en ny dugnad utover sensommeren/høsten 2018. Følg med på nettsidene til Oslofjordens Friluftsråd (oslofjorden.org) og Vestfold og Østfold Fylkeskommune.

Hvordan kan man bidra

Vet du om et område hvor stillehavsøstersen har negativ innvirkning på utøvelsen av frilufts- og badeliv kan den forsøkes fjernet fra området. Metoden som anvendes i dag er plukking av levende og døde skjell i store kvanta (størrelsesorden tilhengerlass). Det er av avgjørende betydning at ikke andre skjell (f.eks. blåskjell og flatøsters) plukkes. I etterkant av ryddingen er det viktig å kontinuerlig plukke de skjellene man måtte oppdage i årene som følger. På steder med store mengder (størrelsesorden tilhengerlass) STØS er det aktuelt med koordinerte aksjoner. Ta kontakt med prosjektet (ostersaksjon@vfk.no).

Hvordan plukker man stillehavsøsters?

Vær forsiktig når østers plukkes. Skjellene er skarpe og kan gi kuttskader. Bruk derfor beskyttelse som hansker og sko under plukking.

  •  STØS som vokser fritt eller er festet til andre skjell tas opp og legges i en egnet beholder (nett, bøtte eller liknende) etter hvert som de sankes.
  • STØS som sitter fast på små stein (mindre enn en bordtennisball) legges sammen med de løse skjellene som plukkes.
  • STØS som sitter fast på store stein eller fjell knuses. Løse skjellbiter plukkes og legges sammen med resten av de sankede østersene. Skjelldeler som sitter igjen på stein/fjell avrundes ved å slå de skarpe kantene butte med en stein.
  • Med litt teknikk løsnes de fleste STØS fra steinen de vokser på; noen kontante slag med en stein mot undersiden av østersen (ved skjellets «hengsel») fører til at skjellet løsner uten å knuses. Enkelte skjell kan også vris av steinen de vokser på. Skjellene legges sammen med resten av de plukkede østersene. Den gjenværende steinen legges på land unna tidevann og stormflo fordi disse steinene kan inneholde mye yngel, samt at de er substrat for nyetablering av STØS.
  • Plukk både levende og døde skjell av STØS.
  • Det er viktig at ikke andre skjell (f.eks. blåskjell og flatøsters) plukkes. Flatøsters skiller seg fra STØS ved å være flatere enn STØS, som har et mer bølget skjell som ofte er svært skarpt langs skjellkanten. Bilder finnes på Havforskningsinstituttets nettsider.

Oslofjordens Friluftsråd og Vestfold Fylkeskommune har utarbeidet en Ryddeveileder for stillehavsøsters hvor det gis en mer utførlig beskrivelse av plukking. Denne finnes på Vestfold fylkeskommunes nettsider. NB: I Ryddeveilederen står det at plukkede skjell «plasseres i vannet». Dette er ikke korrekt. Plukkede skjell samles på land der tidevann og stormflo ikke kan skylle skjellene på sjøen igjen.

Hva gjør man med plukkede skjell?

NB: I Ryddeveilederen står det at plukkede skjell «plasseres i vannet». Dette er ikke korrekt. Plukkede skjell samles på land der tidevann og stormflo ikke kan skylle skjellene på sjøen igjen.
Så lenge det ikke er koordinerte ryddeaksjoner henvises private initiativ i størrelsesorden «trillebårlass» til kompostering på egen eiendom. Har man ikke denne muligheten kan man i juli 2018 levere plukkede stillehavsøsters i en tilhenger plassert på Ilene langs Aulielva (Kartsøk, gulesider.no) utenfor Tønsberg (avkjøring fra Semslinna).

  •  Unngå at plukkede østers legges på et sted hvor de er til sjenanse (lukt) eller fare (kutt) for andre, også dyr.
  • Under rydding av STØS er det viktig at man unngår forsøpling av naturen.
  • På steder med store mengder STØS er det aktuelt med koordinerte aksjoner. Ta kontakt med prosjektet (ostersaksjon@vfk.no).

 

Hva skjer med stillehavsøstersen etter plukking?

Til forskjell fra aksjoner hvor søppel ryddes finnes det ikke et allerede eksisterende mottakerapparat for håndtering av plukkede STØS. Dette jobbes det med. Etter koordinerte aksjoner der prosjektet er kontaktet i forkant hentes skjellene av prosjektet så lenge mengdene er i størrelsesorden tilhengerlass. Da plasseres skjellene som beskrevet over på et sted det er mulig å komme til med bil og tilhenger. Et apparat for henting på øyene er ikke på plass.
Er det mye stein, store stein, søppel eller andre skjell enn STØS blant de sankede skjellene kan ikke prosjektet ta dette med.
Prosjektet leverer for øyeblikket plukkede STØS til kompostering ved Jarlsberg hovedgård i Tønsberg. Det er derfor viktig at innslaget av stein er lavt og at steinene er små (mindre enn en bordtennisball), samt at det ikke er søppel blant skjellene. Årsaken er at knusemaskinen håndterer stein dårlig, at det ikke er ønskelig med tilførsel av stein/søppel på jordene når «østers-komposten» spres der, samt at logistikken ved innsamling av skjell krever lite stein (volum og vekt reduksjon).

Private initiativ

Private initiativ i størrelsesorden «trillebårlass» henvises til kompostering på egen eiendom. Har man ikke denne muligheten kan man i juli 2018 levere plukkede stillehavsøsters i en tilhenger plassert på Ilene langs Aulielva (https://kart.gulesider.no, søk på «Ilene») utenfor Tønsberg (avkjøring fra Semslinna).
På steder med store mengder STØS er det aktuelt med koordinerte aksjoner. Ta kontakt med prosjektet (ostersaksjon@vfk.no). Prosjektet er behjelpelig med opplæring, utstyr og bortkjøring av plukket STØS om dette er avtalt i forkant.

Konsum; er det trygt å spise stillehavsøsters?

Dette lurer mange på. Svaret ligger på Mattilsynets bord. Følgelig henvises det til mattilsynet.no.

 

Hvordan kan jeg komme i kontakt med prosjektet

Det henvises til Vestfold Fylkeskommunes nettsider for kontaktinformasjon. Det er også mulig å nå prosjektet på ostersaksjon@vfk.no.

Mer informasjon og kilder

Etymologi

Stillehavsøsters – Crassostrea gigas. Fra latin (crassus; tykk + ostrea; østers) og gammelgresk (gigas; kjempe).

Om prosjektet

Om prosjektet
OF skal gjennomføre tiltak med å bekjempe stillehavsøsters på utvalgte lokaliteter i ytre Oslofjord. Ryddingen vil foregå på viktige områder for friluftsliv og/eller lokaliteter der arten har stor negativ økologisk effekt. Prosjektet i 2018 gjennomføres som et pilotprosjekt med hovedvekten på å teste ut og få erfaring med ryddemetoder, utstyr, koordinering av frivillige samt se på effektene av å rydde et område.

 

Prosjektet er støttet av Vestfold fylkeskommune, Østfold fylkeskommune , Fylkesmannen i Vestfold og Miljødirektoratet.