Store Råholmen

i Kråkerøyskjærgården er fredet

En unik øy i en skjærgård med herlig skurt granitt

Fredning av Store Råholmen:

Fredningssaken er utarbeidet av Østfold fylkeskommune.Fredningen omfatter et areal på 21.006 m², som utgjør den sør-østre delen av Store Råholmen. Fredningen omfatter flere større steinbrudd, fyllinger, anlegg og depoter av tilvirkede granittblokker, samt kai, skinnegang, vogner, rester av kraner og omlag 260 ferdig tilvirkede granittblokker.

Store Råholmen

Store Råholmen i Kråkerøys skjærgård besto av en særs ettertraktet granitt. Holmen omtales som et finstensbrudd og momenthuggeri, og er kanskje det best bevarte bruddet i Østfold.  Ved markeringen av fredningen 14. august 2018 overrakte Riksantikvar Jørn Holme et fredningsdiplom til varaordfører Kari Agerup i Fredrikstad. Fylkeskonservatoren i Østfold fylkeskommune har vært fagansvarlig.

 

Steinhogging er en viktig del av Østfolds industri- og kulturhistorie, og det var Østfoldgranitten som gjorde denne industrien mulig. Store Råholmen er i tillegg et kulturminne fra andre verdenskrig, sa Jørn Holme ved markeringen. På holmen står fremdeles 260 ferdige blokker, hogd på bestilling til Hitlers påtenkte seiersmonument «Germania» i Berlin. Den kjente statuen av Franklin Roosevelt ved Akershus festning er også hugget ut av en råblokk på 90 tonn fra Store Råholmen.

På Store Råholmen er det en brygge hvor man kan legge til

På Store Råholmen er det en brygge hvor man kan legge til. Utover det er det lite som forteller forbipasserende om øyas skatter.

Rester etter det som skulle bli hitler seiersmonument er godt synlig.

Rester etter det som skulle bli hitler seiersmonument er godt synlig.

Ingen ting kan måle seg mot isskurte svaberg av granitt! Skjærgården utenfor Kråkerøy er fulle av dem.

Ingen ting kan måle seg mot isskurte svaberg av granitt! Skjærgården utenfor Kråkerøy er fulle av dem.

Granitt er godt badefjell

Resten av Kråkerøyskjærgården består imidlertid fortsatt av istidens blankskurte badefjell i vestvendt terreng. Skjærgården her er et yndet utfartssted for badende og båtfolk. Skjærgården vest for Kråkerøy er likevel mindre kjent enn Hvalers og Onsøys holmer og skjær. Den rødlige granitten som er så behagelig å ligge på etter et bad, er ca 900 millioner år gammel. Bergarten Østfold-granitt er Kråkerøys dominerende bergart. Men det er istidens skuringer som gjort dette til attraktive svaberg. Ypperlig natur å drive friluftsliv i, men granitten var også sterkt ettertraktet som materiale til bygninger og skulpturer.

Friluftsområdene i skjærgården på Kråkerøy.

Store Råholmen var pga steinhoggervirksomheten aldri interessant å sikre som et offentlig friområde, og det er først i dag den har blitt tatt med i kommunens oversikt over viktige friluftsområder som bør sikres for framtiden. Rundt Råholmen fantes en rekke andre holmer som var mer aktuelle for utfart i gamle dager. Som i mange andre landkommuner fant det på Kråkerøy sted en omfattende hyttebygging i strandsonen, og denne skjøt særlig fart etter at rasjoneringen av byggevarer ble opphevet etter krigen. Sikringen av friområder ble derfor ofte karakterisert som et kappløp med hyttebyggingen. Da OF for alvor begynte å interessere seg for Kråkerøys skjærgård i 1952, foretok OFs sekretær Eivind Alnæs en befaring med båt langs kystlinja i størstedelen av kommunen sammen med lokalpatrioten Erling Johansen. Alnæs utarbeidet deretter et kart over alle hyttene som ble sendt ordføreren i kommunen, og ropte et varsko. Kommunen selv sto uten innflytelse på byggingen, og hadde ingen oversikt over hyttene. For OF og lokale friluftsfolk var det påkrevet å sikre friområder ved oppkjøp før hele kystlinjen ble nedbygd. Slik startet sikringen av friområdene i Kråkerøy-skjærgården og forhandlinger, inngåelse av avtaler og klargjøring for friluftsliv pågikk i mange år. Arbeidet med sikring av friområder var – og er – noe av det mest tidkrevende man kan holde på med.

Naturverninteressene

Store Råholmen ligger i Kråkerøyskjærgårdens naturreservat. Naturreservatet består av grunne sund og småbukter som blottlegges ved fjære. Klovene er sprekkdannelser i berggrunnen. På Kråkerøys vestside forekommer også strandenger, sumpområder, et rikt fugleliv både av stedlig våtmarksfugl og trekkende spurvefugl. I norsk sammenheng har Kråkerøy et gunstig klima. De botaniske forekomster er rike, bl a med en varmekjær edelløvskog i Bjørnevåglia. Kort sagt: På Kråkerøy er naturverninteressene store. Et stort område av skjærgården inngår i naturreservatet. Deler av området ble fredet allerede i 1992, men ble opphevet da Kråkerøy-skjærgården naturreservat ble opprettet i 2010 som en del av «Verneplan for Oslofjorden». Det forhold at mange av øyene var blitt offentlig sikrede friområder – gjorde at disse øyene forble ubebygde og attraktive som verneområder. OFs og kommunenes innsats for friluftslivet har dermed gitt forutsetninger for naturvernet, og slike eksempler er det mange av rundt fjorden.

Riksantikvar Jørn Holme og Lars Ole Klavestad fra Østfold fylkeskommune ser på tilhugde granittsteiner. Steinene var påtenkt Hitlers «Germania», og skulle til Berlin. Nå er Store Råholmen fredet som et krigsminne og som representant for steinhuggervirksomheten i Østfold. Foto: Hanna Geiran, Riksantikvaren. Bildet  fra Riksantikvarens nettsider. 

Bruk og vern

Reservatet består av 22 mindre øyer, småholmer og skjær. Slik er Kråkerøyskjærgården lik store deler av Oslofjordkysten; naturvernet og friluftslivet skal spille sammen, det er den varierte naturen som gjør friluftslivet spennende. Det er i hovedsak friluftslivet som underordner seg naturvernet. Ferdsel og bruk skal skje på naturens premisser. Men det er selvsagt også en diskusjon om hvor mye bruk som skal tillates i verneområder. De siste ti årene har det vært en god del eksempler på at naturvernerne vil begrense antallet brukere, mens OF og friluftsfolket ønsker tilrettelegging og informasjon. Vårt argument er at flere vil slutte opp om vernetanken når de blir kjent med verneverdiene.

Kulturvernet

Kråkerøy-skjærgården har spor helt tilbake til steinalderen. Her finnes også røyser fra bronsealder og kulturlandskapet preges av et rikt landbruk. Uttaket av granitt fra 1870 har satt dype spor i landskapet slik steinhoggervirksomheten har gjort så mange andre steder langs Østfold-og Bohuslänkysten. Steinhoggervirksomheten var en stor næring. På det meste var det 4000 steinhuggere i virksomhet i Østfold. Dette er meget synlig på Store Råholmen som er det største holmebruddet. Det sies at stein herfra ble vakker kantstein og gatesteiner så langt borte som i Rio de Janeiro, Buenos Aires og Havanna. Men mest spektakulært var de tilhogde steinene som skulle til Hitlers monumenter i Berlin. Som riksantikvar Jørn Holme uttalte under markeringen: «Ukultur er også kulturminner».
Steinbruddet består av steinfyllinger, skinnegang, vogner, kraner og bryggeanlegg for utskipning. På holmen står det også hulkiler, vindusbrett og prydelementer, som alle er hugget med høy grad av presisjon. Bruddet på Store Råholmen er ikke bare en del av vår lokale, men også nasjonale og internasjonale historie, sier prosjektleder Lars Ole Klavestad i Østfold fylkeskommune.

 Må gjøres mer tilgjengelig

Det er en stadig voksende erkjennelse av at friluftslivet skal knytte seg nærmere mot opplevelser av naturfenomen og kulturminner. I den forbindelse er Store Råholmen ett godt eksempel. OF mener at Store Råholmen bør gjøres mer tilgjengelig for publikum. Det trengs derfor en forbedring av ankomstforholdene for småbåter. Vi håper miljøvernavdelingen hos fylkesmannen kan godta dette selv om holmen ligger innenfor naturreservatet.

Store Råholmen er et viktig og unik minne fra både 2. verdenskrig og over innsatsen til alle som jobbet i steinindustrien i Østfold. OF mener stedet bør gjøres mer tilgjengelig for allmennheten.

Instagrambilder fra Råholmen,og generelt fra kråkerøyskjærgåden: