Brev til Kystverket: Forslag om ny skipsled vest av Håøya
Vi viser til varsel om fremleggelse av forslag til reguleringsplan i kommunene Frogn og Asker med sikte på å etablere en ny skipsled vest av Håøya. Oslofjordens Friluftsråd og Marinreparatørene har gjennomgått den foreliggende prosjektbeskrivelsen og de utredninger som hittil er gjennomført. Vi vil på det sterkeste advare mot at dette prosjektet blir gjennomført og anbefale at kystverket allerede nå stanser arbeidet.
Jeteen er en unik biotop, som i dagens situasjone er svært verdifull for livet i Oslofjorden. Et inngrep som foreslått vil stå i en sterk kontrast til de behov og mål som regjeringen har fremmet i Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv. Vi vil i det følgende underbygge vårt standpunkt ved å fremheve områder som ikke er kartlagt i dagens kunnskapsgrunnlag, og som eventuelt må tas med i en konsekvensutredning dersom Kystverket velger å gå videre med prosjektet.
Vi vil fremheve følgende områder:
1. Naturverdiene jeteen representerer i seg selv
2. De kulturelle verneverdiene av et intakt festningsanlegg
3. Effekten på vannmiljøet i Indre Oslofjord
4. Virkninger på friluftslivet i og rundt Vestfjorden
5. Påvirkning av livet i fjæra ved økt bølgebelastning i ny led
6. Virkninger for småbåttrafikken i Vestfjorden
7. Nytteverdien av tiltaket for skipstrafikken, risiko og trafikkflyt
Konklusjon
Vi har etter en gjennomgang av det foreliggende grunnlagsmaterialet påpekt en rekke forhold som etter vårt syn tilsier at dette prosjektet ikke bør gjennomføres. Vi finner at det er betydelig svakheter ved beregning av den samfunnsøkonomiske nytten Kystverket legger til grunn. Både på den rene nytteverdien og på kostnadssiden. Regjeringen har nylig fremlagt Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv. Her slås det fast at miljøet i Oslofjorden er truet. En ny skipsled gjennom Vestfjorden vil kunne medføre store negative konsekvenser for både natur og friluftsliv. Vi anbefaler derfor at dette prosjektet avsluttes umiddelbart for å spare både Kystverket og kommunene for arbeid med planlegging.
1. Naturverdiene på jeteen
I Norconsults oppstartsutredning fremgår det at 140 meter av Drøbaksjetteen foreslås fjernes ned til 11 meter og at to grunner skal sprenges før økt innseilingsdybde. Jeteen har en unik marin flora og fauna som vil berøres negativt om en del av denne fjernes eller endres. Topografi, bunnforhold (store steiner) og strømforhold gjør området til et spesielt godt habitat for planter, fisk og hummer mm. Dette er blant annet dokumentert i utredninger på oppdrag fra Kystverket tidlig på 2000-tallet. Jeteen har et hummerreservat som erfaringsvis også tjener til at hele økosystemet her bedres og flere arter drar nytte av det, slik som den truede Oslofjordtorsken. Jeteen fungerer i dagens situasjon som et reservoar for unike planter og dyreliv som er borte eller sterkt truet i store deler av Oslofjorden. Ivaretakelsen av slike områder er inntatt i innsatsområde 4 i Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv.
2. De kulturelle verneverdiene av et intakt festningsanlegg
Sjeteen ble oppført i årene 1874-79 og er fredet etter forskrift om fredning av Oscarsborg festning, med tilhørende anlegg, med hjemmel i Kulturminneloven §22a. Dispensasjon fra fredningsbestemmelsen krever at det foreligger et særlig tilfelle, og at tiltaket ikke innebærer et vesentlig inngrep i kulturminnet. Fjerning av 140 meter av jeteen er etter vårt syn et vesentlig og irreversibelt inngrep. En slik reduksjon av verneverdien må beregnes og legges til grunn i vurderingen.
Jeteen er et sted der hummeren er fredet. Naturrikdommen man finner på jeteen er større enn de aller fleste andre steder i Oslofjorden
3. Effekten på vannmiljøet i Indre Oslofjord
Åpning av Jeteen vil sannsynligvis bidra negativt til vannmiljøet i Indre Oslofjord. Jeteen er spesifikt omtalt under «Innsatsområde 5» i Helhetlig tiltaksplan, som et punkt for kunnskapsinnhenting (K15). Her foreligger det imidlertid alt mye kunnskap, blant annet undersøkelser og analyser gjennomført på initiativ fra Kystverket tidlig på 2000-tallet. Kort oppsummert viser de eksisterende analysene at en åpning av jeteen vil gi mindre energistrøm med indre bølger fra Drøbaksterskelen og innover. Det vil være den samme mengde vann som går ut og inn av Indre Oslofjord som tidligere, men strømmen i Drøbaksundet vil bli mindre kraftig. Det vil bli noe mer strøm i Vestfjorden, men den totale energien i strømmen vil avta. Dette vil føre til at utskifting av oksygenfattig bunnvann i indre fjord vil reduseres og ha en negativ effekt på vannmiljøet. En grundig utredning av dette med utgangspunkt i de tidligere utredningene er påkrevet.
Friluftslivet har en sterk posisjon i Vestfjorden. Bilde fra Håøya.
4. Virkninger på friluftslivet i og rundt Vestfjorden
Indre Oslofjord er i stor grad preget av menneskelig aktivitet og få andre steder er strandsonen mer nedbygd. Vestfjorden er betydelig mindre nedbygd enn resten av Indre Oslofjord. Dette er derfor en svært viktig friluftslivsarena. Vestfjorden er også en svært viktig og mye brukt arena blant kajakkpadlere og roere. I denne forbindelse er det etablert en ro- og padleled med et nettverk av padleruter. Den historiske vandreruta «Jacobineruta» er etablert for å lede folk rundt på øyene og over Vestfjorden til Sætre i egen robåt eller kajakk. Det er også etablert flere kystledhytter i området (Bergholmen, Sandspollen og Håøya) som erfaringsmessig er fullbooket hele sommersesongen. Det foregår også et betydelig fritidsfiske i området etter blant annet sjøørret, både fra land og fra båt. Verdien av fritidsfiske i Indre Oslofjord er verdsatt til 171 mill kr. (Niva, rapport L.NR 7420-2019) En betydelig andel av dette foregår i det berørte området. Effekten av en skipsled på friluftslivet må beregnes.
5. Påvirkning av anlegg og livet i fjæra ved økt bølgebelastning i ny led
Langs den eksisterende skipsleia gjennom Oslofjorden er det registrert enorme eroderende krefter fra passerende skip som stadig endrer og påvirker strandsonen. I en stille fjord som Vestfjorden vil en ny skipsled kunne føre til store endringer i sjøkanten og til livet i fjæra. Håøya har store naturverdier, inkludert et naturreservat, viktige naturtyper, mange rødlistede arter, som for eksempel flere truete rovfugler. Nord i Vestfjorden ligger Sundbyholmene naturreservat, som er et viktig sjøfuglreservat med nesten 200 par med sjøfugl. Her finnes blant annet en av de største koloniene i Indre Oslofjord av den rødlistede arten ærfugl. Flere bryggeanlegg for småbåter er anlagt i forbindelse med friområder på Håøya, som Tåjebukta og Vestre Dragsund. Disse er ikke dimensjonert for bølger fra store båter. Erfaringer fra bryggeanlegg i Kjøkkenbukta på østsiden av Håøya, er at disse flere ganger har blitt ødelagt av voldsom bølgekraft fra skipstrafikken i dagens skipsled. Disse virkningene må utredes.
Ta en ny titt på samme flyfoto tatt 30. mai 2021, men legg merke til alle båtene. Om man kan risikere å møte skipstrafikk også på vestsiden, er det sannsynlig at flere like gjerne velger østløpet.
6. Virkningen for småbåttrafikken i Vestfjorden
Indre Oslofjord er det område i Norden med tettest småbåttrafikk. Vestfjorden er mye brukt av fritidsbåter, både med motor og seil, blant annet fordi man der unngår skipsleden. I tillegg er vestsiden av Håøya et viktig friluftslivsområde og Sandspollen er en av Norges mest benyttede uthavner. I dag er det minimal skipstrafikk i dette området, i kontrast til trafikken i Drøbaksundet. En skipsled i Vestfjorden vil øke risikoen for ulykker mellom småbåter og skip, samt redusere attraktiviteten for bruk av området. En ny led vil dermed også kunne gi økt trafikk av småbåter i Drøbaksundet. Dette er ikke utredet verken risikomessig eller samfunnsøkonomisk i de foreliggende analyse, og må belyses.
7. Nytteverdien av tiltaket for skipstrafikken, risiko og trafikkflyt
Den estimerte nytteverdien av tiltaket for skipstrafikken består av to faktorer: Redusert ulykkesrisiko og redusert ventetid for fartøyer som skal gjennom Drøbaksundet. I analysen er det lagt til grunn en betydelig vekst i skipstrafikken i tråd med NTP. Det er imidlertid ikke lagt inn noen effekt av forbedret teknologi for navigasjon og trafikkstyring. Kystverket jobber selv med å utvikle gode trafikksystemer til sjøs, blant annet en e-navigasjonsplattform som har et stort potensial for økt sikkerhet og bedre trafikkflyt. Den forventede effekten av et slikt nytt system vil redusere nytten av tiltaket og må tas med i beregningen.
