Skip to main content

Hva har Lågøya, Mølen, Ommen og store områder på Hvaler til felles? De er eksempler på de 20 000 dekarene med friområder som Oslofjordens Friluftsråd har sikret gjennom utrettelige arbeid i 90 år.

Tekst: Anna Blix, frilansjournalist
Artikkel fra OF årsrapport for 2022

”PRØVEBADING” OFs styre ”prøvebader” Mølen, det aller første friområdet som friluftsrådet fikk sikret i 1934. På land sitter Lars Vogt (som senere la ut kr. 6000 av egen lomme for sikring av Ranvikholmen), og første styreleder, Holger Kofoed. Siden den gang har flere hundre friområder blitt sikret for fremtidens friluftsliv.

KAMPANJEN for hyttesalget var i gang. Hyttene var planlagt solgt i løpet av sommeren.
Fra bennett.no/lagoya

Seinvinteren 2022 dukket det opp noen kryptiske annonser for hytter til salgs en kort offentlig båttur fra Aker brygge. For oss som blir leie av vinteren halvveis uti januar, som lever for de lange sommerdagene der vi kan ligge på svaberg, grave i sand i vannkanten, la oss frydefullt skremme av krabbenes skarpe klør og studere sjøstjernenes tentakler, var dette spennende informasjon. Kunne det være mulig også for en liten byrotte å få seg et eget lite, sommerparadis? Ved nærmere ettersyn viste det seg å være Circle Ks ansattparadis, Lågøya, med 21 hytter som var lagt ut til høystbydende. Hyttene, som på ingen måte var store, hadde en prisantydning på mellom 3 og 10 millioner kroner. Altså ikke noe jeg eller de fleste andre Oslofjord-beboere har råd til å skaffe oss, og den svakt spirende drømmen om en hytte nær sjøen med enkel kollektivtilgang fra Oslo var det bare å slå ihjel med det samme.

SELVSYN OFs styre på befaring for å se øya med egne øyne.

En øy til fellesskapet, ikke til noen få

Stor var derfor lykken da det noen måneder seinere kom beskjed om at Sparebankstiftelsen DNB hadde kjøpt hele Lågøya, og at den i samarbeid med DNT Oslo og Omegn og Oslofjordens Friluftsråd skulle åpnes for friluftsliv og ferdsel for alle. Nå vil mange flere få glede av denne perlen av en øy, full av rødlistede arter, svaberg og bademuligheter. Prislappen endte på 130 millioner kroner. Å sikre at Lågøya blei oppkjøpt til allmenhetens beste, er det siste store av en lang rekke oppkjøp Oslofjordens Friluftsråd har vært med på i sin 90-årige historie.

Hva er et sikret friluftslivsområde?

Sikring av områder for friluftsliv innebærer at det offentlige skaffer seg råderett over arealer. Dette kan gjøres enten ved at et område kjøpes (erverv), at det inngås evigvarende avtale om bruk og tilrettelegging av arealet eller at grunneier vederlagsfritt gir fra seg areal

En stinkende sommer var utslaget

OF blei stifta etter den lange, varme sommeren i 1932. Strendene var fulle av folk som ville slikke sol og kjøle seg ned i det deilige, varme vannet. Problemet var bare at varmen og en vind opp fra sør som aldri snudde, gjorde at Oslos søppelplass Langøyene lå som ”en esende stinksopp i sommervarmen”, som det beskrives i skriftet som blei utgitt til friluftsrådets 25-årsjubileum i 1958. I tillegg blei kloakken sluppet rett ut i fjorden. Private landeiere gjerdet inn strandområdene sine, og det blei færre steder der folk flest kunne bade. Avfalls- og kloakkproblemet kombinert med økt ønske om fjordliv gjorde at man skjønte at det var behov for en organisasjon som fremmet det beste for folk flest, nemlig offentlig tilgjengelige løsninger for fellesskapet, ikke private interesser og eiendommer for de bemidlede få.

 

En av initiativtakerne bak stiftinga av OF, Holger Kofoed, skreiv i Tidens Tegn i 1933 at:
”Nu har vi sett nok av eksempler på, at stranden lukkes, ved at private benytter sin eiendomsrett til utstykning til mindre og større tomter, hvilket atter betyr helt avvisning av uvedkommende. … Mange kommuner har på disse måter mistet store muligheter for den del av sin befolkning som ikke bor ved stranden.”

Og med dette blei OF startet av 18 landkommuner, 7 byer, 1 fylke, 83 friluftsorganisasjoner og 64 velforeninger. Allerede etter et par måneder hadde OF sikra seg en av fjordens virkelige perler, øya Mølen utenfor Hurumlandet på 230 mål. Øya var stort sett tilgjengelig for båtfolket, som var en viktig del av OFs målgruppe. Men ikke alle hadde egen båt, og da OF også tidlig sikra tilgjengeligheten til Ommen på Nesodden fikk folk virkelig se hva friluftsrådet kunne gjøre. Nesoddbåten gikk innom dette området med både svaberg og små sletter, og området blei raskt folksomt etter at OF hadde gjort det tilgjengelig.

OSLOFJORDENS MILJØTILSTAND har vært viet oppmerksomhet helt fra OF blei stiftet.
Aftenposten 10. desember 1935

Holger Kofoed var initiativtaker og grunnlegger av Oslofjordens Friluftråd

Å sikre seg en holme før en fabrikkeier får den

Et av stedene der OF har sikret mange områder, er Hvaler. Her sørget lokale krefter på 50-tallet for at vi i dag kan nyte mange store felles friområder. På Hvaler var det en lokal friluftsnemnd med en ivrig formann, som slo seg sammen med lensmannen og det som da het formannskapssekretær, tilsvarende rådmann i dag. De snuste opp saker der for eksempel fabrikkeiere fra Oslo var i kontakt med grunneiere for å kjøpe en holme for å bygge seg en fritidsbolig, og sørget for at friluftsrådet fikk kjøpe holmen i stedet, som sikret offentlig tilgjengelighet til holmen istedenfor at den blei privatisert.

OSLOFJORDENS STRANDPROBLEM Tilgangen til fjorden var bekymringsverdig allerede på 1930-tallet. Om fremsynte herrer den gang ikke hadde handlet, ville fortettinga i fjorden vært enda verre enn den er i dag.
Tidens Tegn juni 1933.

MOMENTUM Allerede i løpet av det tre første årene var mange nye områder under friluftsrådets disposisjon. Aftenposten 11. juli 1936.

Viktig samarbeid med kommunene

I mange år var det Oslofjordens Friluftsråd og andre frivillige som sørget for at mange områder blei tilgjengelige, istedenfor å bli bygget ned med private hytter og sommersteder. Kommunene var en viktig del av friluftsrådet, og bidro til at mange steder blei sikret, både gjennom regelverk og økonomiske bidrag. Kommunene kunne bruke den midlertidige strandloven fra 1937 til å ekspropriere strand, og gjennom bygningsloven bestemme hvor det skulle bygges og hva som skulle ligge ubebygd. Et eksempel på det unike kommunesamarbeidet er et stort bade- og campingområde i Ula, som Tjølling kommune sikret sammen med de tre nabokommunene Larvik, Sandar og Sandefjord.

PÅ JAKT ETTER NYE FRIOMRÅDER OFs styre med inviterte gjester klare for befaring. Ganske sikkert var de på utkikk etter nye områder som kunne sikres, enten ved avtaler eller oppkjøp, og bli nye friområder. Fra OFs arkiv, årstallet er ukjent.

 

Staten kommer inn – men det er ikke nok

Etterhvert kom staten inn i bildet, både i arbeidet med å sikre områder, og gjennom å gjøre regelverket strengere. I 1965 blei forbud mot bygging i strandsonen innført, og det gjorde det blant annet lettere for friluftsrådet å få avtaler med flere grunneiere på steder som Hvaler.

 

Etter 90 år kan Oslofjordens Friluftsråd være godt fornøyd med å ha gjort over 20 000 dekar friområder tilgjengelige for allmenheten, med Lågøya som den foreløpig siste store perlen i rekken av områder som alle nå kan nyte en varm sommerdag. Den enorme summen prislappen endte på, viser hvor stor verdi friluftsliv og natur har for den voksende befolkninga i fjorden vår. Til sammenligning er det i 2023 bare 20 millioner til statlig sikring av områder på statsbudsjettet. Det viser også hvor viktig det fremdeles er at vi har Oslofjordens Friluftsråd og andre frivillige stiftelser og organisasjoner, i 90 år til og enda lenger inn i framtida.

EN KRONE pr. funksjonær. I starten var private bidrag avgjørende. I 1935 sto det:
”(…) man har drevet kraftig propaganda i forbindelse med innsamlingen
”1 krone pr. funksjonær” (…)” og i årsberetningen for 1936 fremgår det at ordningen framskaffet 12 217 kroner, eller over halvparten av alle inntektene det året.