Haldenkanalen

Ekstremværet Hans minnet oss, på voldsomt vis, om hvilken påvirkning en hendelse i ett område kan ha for liv og natur i et annet område. Det som skjer i en ende av et vassdrag, får konsekvenser milevis unna, på godt og vondt. Gjennom vannets veier er Oslofjorden uløselig knyttet til store deler av det sentrale Østlandet. Det byr på utfordringer, men det skaper også muligheter. Bli med på en reise gjennom historie og landskap langs Haldenkanalen, og møt Terje Kristiansen i Haldenvassdragets Kanalselskap, som driver kystledhyttene i området.

I 1852 ble Haldenvassdragets Kanalselskap stiftet. Selskapets formål, den gang som nå, var «farbargjørelse av det Fredrikshaldske vassdrag». Men hva betyr egentlig denne litt tunge sammensetningen av ord? Fredrikshald er det gamle navnet på Halden. Det handler altså om Haldenvassdraget, vannveien fra Tistedal i sør, til Skulerud i nord. Farbargjørelse betyr at man hadde et ønske om transportmuligheter langs denne vannveien. En lys ide, men også et hårete mål, på midten av 1800-tallet.

Det hårete målet, det ble nådd, mye takket være Haldenkanalens «far», Engebret Soot. Gjennom bygging av flere slusesteder på 1850-tallet startet arbeidet med å lage en farbar forbindelse, nedenfra og oppover vassdraget. Med slusestedene på Brekke og Krappeto ble Femsjøen forbundet med Aspern og Aremarksjøen. Deretter ble det bygget sluser ved Strømsfoss og Ørje. Med det ble forbindelsen forlenget videre med Øymarksjøen, Rødenessjøen og Skulerudvann. Nå var det mulig å frakte både tømmer og folk fra Skulerud i nord, til sagbrukene i Tistedal i sør. Strekningen over vannet er på om lag åtte mil, og tømmerfløtinga her pågikk helt fram til 1982.

I 1898 fikk den smalsporede Urskog-Hølandsbanen, med det populære toget «Tertitten», sin endestasjon på Skulerud. Nå ble det mulig å ta «Den store rundreisen». Fra 1887 til 1963 gikk D/S Turisten i rute mellom Skulerud og Tistedal. Båtturen tok omtrent ni timer, med intet mindre enn elleve anløpssteder underveis. I hver ende av Haldenkanalen gikk det tog til Oslo. I dag er det ikke lengre mulig å ta denne reisen med tog og dampskip. Men du kan fortsatt oppleve mye av den samme reiseruten, langs det vakre kulturlandskapet i den indre delen av Østfold. Ta gjerne litt lengre stopp, og besøk en eller flere av kystledhyttene som ligger langs Haldenkanalen.

Selv om Haldenvassdragets bredd ikke er kyst, passer hyttene her likevel godt inn i nettverket som utgjør Kystled Oslofjorden. Kystledhyttene er bygninger som har gått ut av sin opprinnelige bruk, og har ofte en spennende historie å fortelle. Videre skal Kystleden være et utgangspunkt for miljøvennlig friluftsliv og kystkulturaktiviteter. Noe av inspirasjonen bak Kystleden kommer fra åreskifter, fra den gang vannet var en mye brukt og effektiv reisevei. Og Haldenkanalen, ja den ble bygget nettopp for å være en effektiv reisevei.

Ikke mindre enn seks av hyttene (med til sammen sju enheter) i Kystled Oslofjorden ligger langs Haldenkanalen. Bygningene har hatt sine tidligere liv som blant annet smie, uthus og administrasjonssenter for tømmerfløtinga. I veggene sitter det historie knyttet til Kanalselskapet, tømmerfløtinga, og bruk av kanalen som ferdselsåre. Nærområdet byr på mengder av opplevelser, enten det er historie eller friluftsliv som opptar deg mest.

Mulighetene for miljøvennlig friluftsliv ved kanalen er mange. Kanalselskapet har sørget for at alle hyttene har kanoer tilgjengelige, og Haldenkanalen er virkelig et eldorado for padling. Bor du på en av hyttene som ligger i tilknytning til slusestedene, kan du oppleve slusing i kano. Er du en smule spenningssøkende ønsker du kanskje å prøve Via Ferrata Haldenkanalen ved Brekke. Den avsluttes med en zipline som er målt til å være den i Norge som oppnår høyest hastighet. Er du glad i skog og mark, har du flotte turmuligheter, og området byr på mange godsaker for sankeren.

Haldenkanalen er et av 15 prioriterte anlegg i Riksantikvarens bevaringsprogram for tekniske og industrielle kulturminner. Nær 50 ulike installasjoner, med smått og stort, har gjennom programmet fått et løft. Takket være bevaringsprogrammet og støtte fra kommunene og fylkeskommunen langs vassdraget, kan man oppleve levende kulturminner langs hele vannveien. Hovedtyngden av disse installasjonene er tilknyttet jernbaneanlegget på Skulerud og slusestedene ved Brekke, Strømsfoss og Ørje. Ørje er en trivelig liten by med en lun atmosfære. Her finner man også Haldenvassdragets Kanalmuseum, som forteller den spennende historien om kanalen. Her kan man lære om kanalens tilblivelse, om tømmerfløting og båttransport og om både menneskeliv og dyreliv langs kanalen. Er du interessert i båter, vet du kanskje at Haldenkanalen har Norges største samling av dampbåter. I sommersesongen er det mulig å reise med båtene som trafikkerer kanalen.

I dag er Terje Kristiansen daglig leder i det 171 år gamle selskapet. Han er oppvokst på en gård nord for Femsjøen, den nederste sjøen i vassdraget. Det var tidlig klart at det ikke var han som skulle ta over familiegården. Den ett år eldre broren var nemlig mer bonde enn ham. Terje måtte ta en utdanning, og ble utdannet forstkandidat på Ås. Videre ble det et år på Høgskolen i Østfold, med prosjekt- og forretningsutvikling. Etter mange år som skogbrukssjef i Aremark og som daglig leder i Stangeskovenes avdeling i Tistedal, følte Terje at han trengte ny motivasjon, og i 2020 tiltrådte han som ny daglig leder i Haldenvassdragets Kanalselskap.

Terje er ikke alene i selskapet. I tillegg til ham, har kanalselskapet to mekanikere i full stilling, takket være Riksantikvarens bevaringsprogram. Videre er det slusemestre både i Brekke og Strømsfoss. På Ørje bemannes de fortsatt manuelt drevne slusene av en gjeng unge, lokale sesongarbeidere. I tillegg til disse, er det tre personer i Kanaltjenesten, som tar seg av renovasjon og driftsoppgaver langs vassdraget. I sommersesongen er til sammen 13-14 personer lønnet av kanalselskapet.

Terjes fremste motivasjon er å være med på å skape noe som fellesskapet kan dra nytte av. Drømmen er å få flere av dampbåtene i mer faste ruter, og å utvikle det gamle landhandleriet ved Strømsfoss. Dette hadde vært et fint knutepunkt i kanalen, med mulighet for å komme innom og få informasjon og en kopp kaffe. Kanskje kan man tilby små pakketurer med sykkel- og kanoutleie, gjerne kombinert med en båttur. Et kortreist og miljøvennlig alternativ til pakketurer til utlandet.

Vi må alle ta vårt ansvar for klima og miljø, sier Terje. For Haldenvassdragets Kanalselskap sin del betyr det blant annet en fortsatt satsning på kortreist, miljøvennlig turisme. Kystledhyttene ved Haldenkanalen er gode reisemål for eksempel for sykkelturister som ønsker å utforske den indre delen av Østfold. Også i nyinnkjøp er miljøtanken framme. Da selskapet nylig skulle kjøpe en ny båtmotor til båten som frakter kystledgjester til Krappeto, var det naturlig å velge en elektrisk motor. For til Krappeto er vannveien den eneste veien.

Som gjest på en kystledhytte er nok opplevelsen mye av den samme, uansett om man er ved kysten eller ved kanalen. Du har nærhet til vannet, du bor i en bygning som har fått nytt liv og som har en historie å fortelle, og området du er i byr på fantastiske muligheter for friluftsliv. Forskjellen er ikke større mellom en hytte ved Haldenvassdraget og en ved kysten, enn den er mellom to forskjellige hytter som ligger ved kysten. Noen forskjeller er det dog. Utsikten ved kanalen er annerledes; her er ingen sann horisont i sikte, og vannet er ikke salt. Men veien vannet tar, er ut i den samme fjorden som omslutter blant annet Akerøya, Veierland og Bergholmen. Vannet binder oss sammen.

Her kan du lese om hyttene ved Haldenkanalen.