Kommuneplanens arealdel 2022 – 2034 Halden kommune. Kommentarer

Isebakke rett utenfor Halden sentrum

Dato for uttalelsen 11.10.2022

 

Kommuneplanens arealdel 2022 – 2034 Halden kommune. Kommentarer

Det vises til forslag til kommuneplanens arealdel 2022 – 2034. Oslofjordens Friluftsråd (OF) har følgende kommentarer til planforslaget:

 

Føringer i planarbeidet

Blant temaene mener vi at strandsonen, naturmangfold, sammenhengende blågrønne strukturer og bærekraftig arealutvikling er spesielt viktige.

 

“Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv” er resultat av fire års arbeid. Det er utført et imponerende arbeid knyttet til kunnskapsinnhenting og planarbeid der mange har vært involvert bl.a. kommunene rundt Oslofjorden og OF.

OF anser det som svært viktig fremover at kystkommunene rundt Oslofjorden implementerer innsatsområder og tiltak som inngår i regjerningens plan. Dette er svært viktig for å bedre Oslofjordens miljøtilstand og fjordens friluftsmuligheter. Oslofjordkommunene må stå sammen i et krafttak i årene framover.

 

Blant viktige innsatsområder i planen er:

  1. Redusere utslipp fra kommunalt avløp og avløp i spredt bebyggelse
  2. Redusere arealavrenning fra jordbruket
  3. Redusere tilførsler av miljøgifter og marin forsøpling
  4. Restaurering av naturverdier
  5. Bedre allmenhetens tilgang til strandsonen
  6. Opprettholde og styrke attraktiviteten til områder som er viktige for friluftsliv
  7. Bidra til at friluftslivsområdene blir brukt av alle befolkningsgrupper
  8. Tverrgående tiltak for en helhetlig forvaltning av Oslofjorden

I planen inngår ikke mindre enn 63 forslag til tiltak innenfor de 8 innsatsområdene.

 

FNs bærekraftmål

Gode lokale føringer er nødvendig for kommuneplanarbeidet.

Ettersom Halden kommune har en lang kystsone, oppfordres det til en bevisstgjøring rundt mål og strategier for bevaring av natur og kystnære verdier. Bevaring av naturmangfold er viktig, og det å fastsatte mål og strategier gjør det enklere å konkretisere fremgangsmåte. Vi anbefaler kommunen å knytte mål og strategier for bærekraftmålene opp mot innsatsområdene i Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord. Som eksempel råder vi kommunen i å se nærmere på innsatsområde 4: T 22, T 24 og T 25 for videreutvikling av mål og strategier for FNs bærekraftmål nr.14 bevaring av liv under vann.

 

Kunnskapsgrunnlaget til kommunal planstrategi og temaplan for naturmangfold
Som det redegjøres for, er Halden en kommune i vekst. I takt med kommunens beboer- og næringsvekst, er det viktig et overordnet fokus på arealforvaltningen. Jordbruksland, naturområder, naturmangfold, strandsone m.m. kan stå i fare for å bli nedbygd eller gå tapt. OF støtter kommunens hovedpunkter for revisjonsarbeidet, og det er i denne sammenheng viktig at naturmangfold også kommer på dagsorden for revisjonsarbeidet i den foreliggende rulleringen.

Under paragraf 2.3.12 «Naturmangfold, forurensning og miljøovervåkning», er et avsnitt om at det i reguleringsplanarbeidet skal redegjøres for hvordan nye tiltak og inngrep kan påvirke miljøtilstanden til vannforekomster. I den anledning påpeker vi relevansen en temaplan for naturmangfold har i denne sammenhengen. Formålet med en slik plan er i all hovedsak å samle, vise fram eksisterende kunnskap og bygge ny kunnskap om arts- og naturmangfoldet i Halden kommune, i tillegg til å foreslå tiltak som kan bidra til bevaring og økning av naturmangfoldet i kommunen.

På lik linje med Naturvernforbundet kommentar, syns vi også det er et minus at hensynssone H560 om ivaretakelse av naturmangfold (biologisk mangfold) er tatt ut av planen.

Viktige temaer og problemstillinger i planarbeidet

Klima, naturmangfold, miljø, kystarealer og strandsone

I videre kommuneplanarbeid ønsker kommunen å ta hensyn til å sikre viktig naturmangfold ved å begrense nedbygging av viktige naturområder, kulturlandskap, kyst- og strandsone, og fokusere på sammenhengende blå og grønne strukturer, vassdrag samt geologiske ressurser.

Vi oppfordrer kommunen til å hente inspirasjon fra «Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv». Helhetlig tiltaksplan har flere konkrete tiltak som omfatter temaer og problemstillinger tilknyttet arealforvaltning, klima, natur og miljø. Vi nevner i denne sammenheng:

  • Innsatsområde 5: T 34
    • Utvikle veileder og plan for restaureringstiltak av utvalgt marin natur med mål om mer restaurering i kommunene.
  • Innsatsområde 4: T 22, T 24, T 25
  • Fraråde etablering av kunstige sandstrender og unngå andre inngrep og tiltak på bløtbunnsområder for å skåne verdifulle bløtbunnsområder, inklusive ålegrasenger og verdifulle kulturmiljø, og sikre forekomstene i arealplanleggingen.
  • Sikring av viktige naturforekomster i sjø i kommunal arealplanlegging.
  • I samarbeid med fiskeridirektoratet anmodes om å etablere minst ett fredningsområde for hummer for alle kystgrensende kommuner.
    • Innsatsområde 6: T 40
      • Følge nasjonale forventninger om helhetlig planlegging av land- og sjøareal, blant annet for å sikre friluftsliv langs sjøen.

 

Vår generelle erfaring er at i Oslofjorden er marine områder erfaringsmessig langt dårligere kartlagt enn områder på land. Vi spiller derfor inn at dette kan være et fremtidig utredningstema. Erfaringsmessig ligger det i Naturbase inne data om tidligere kartlagte ålegrasenger som er viktige oppvekstområder for yngel, men ofte er disse dataene av eldre dato. Det kunne derfor vært nyttig å få nye kartlegginger for å se om bl.a. ålegrasengens utforming har endret seg. I denne forbindelse nevner vi at Horten kommune alt er i gang med å kartlegge sine marine områder, og at Fredrikstad kommune er ferdige med første del.

Vi oppfordrer også kommunen til å kreve kartlegging av marine naturverdier ved nye områdereguleringer og før nye utbygginger i og ved sjøen.

 

OF ønsker at tallet på enkeltbrygger fra fritidseiendommer og helårsboliger reduseres. Der det er mulig bør båter ligge i fellesanlegg. OF går inn for at arealene til småbåthavner utnyttes mest mulig rasjonelt, både på sjø og land. Småbåthavner bør/må ikke redusere allmennhetens ferdselsmuligheter i strandsonen. OF ser fordeler av større småbåthavnanlegg med større økonomi og utstyr til å håndtere miljøutfordringer knyttet til fritidsbåtbruken. Fortetning og utvidelser av eksisterende enkelthavner bør ses i en større sammenheng, f.eks. i kommunen eller i en region. Småbåthavner bør i prinsippet være åpne for ferdsel. OF har også et fokus på hvor stort landareal småbåthavnene legger beslag på, og er opptatt av å søke å få til ordninger der allmennheten gis rett til ferdsel og bruk.

Småbåthavner bør søkes tilrettelagt med åpne båtramper, gjesteplasser, kajakkstativer, kajakkutsett og badestiger der bading ikke kommer i konflikter med båtferdselen. OF ønsker miljøvennlige småbåthavner med kildesortering og oppsamling av miljøfarlig avfall. Ved mudring og utvidelser av småbåthavner må det tas hensyn til ålegressenger som er viktig oppvekstområde for yngel. Småbåthavner og bryggeanlegg med god vanngjennomstrømning er viktig for å hindre algeoppblomstring og redusert vannkvalitet.

 

Vi ønsker ellers å rose kommunen for arbeidet med å kartlegge evt. sjikanøse og ulovlige og privatiserende tiltak og stengsler i strandsonen og oppfølgende arbeid med å fjerne disse. Dette er et svært viktig arbeid for å hindre at dette brer om seg fremover.

 

Miljødirektoratets juridiske bistand til kommunene rundt saker ved strandsonen er et viktig virkemiddel vi anbefaler Halden kommune å benytte seg av med tanke på å følge opp kompliserte og krevende saker.

 

Vi nevner i denne sammenheng advokatfirmaet Holt og Winge som har erfaring med rettslige problemstillinger ved etablering av kyststi, herunder om allemannsretten, grunneieres rettigheter og kommunens oppgaver. De har mange års erfaring med PBL og ulike strandsonesaker. Vi oppfordrer kommunen til å vurdere dette virkemiddelet i krevende strandsonesaker.

 

OF ønsker at arealbruken på campingplassene skal reguleres og at det utarbeides egne reguleringsplaner for disse, slik som på Bakke camping. Campingvogner, telt og lignende skal ikke plasseres slik at de hindrer ferdsel og opphold i strandbeltet. Turgåere langs kyststiene bør ha tilgang til campingplassenes toaletter og drikkevann.

 

 

Grønnstruktur, rekreasjon og friluftsliv

I kommuneplanens arealdel løfter kommunen frem viktigheten av nærfriluftsliv. Det er da også viktig at kommunens innbyggere har kort avstand til grøntstruktur som sikrer at terskelen for å komme seg ut til fots blir lavere.

Kyststien

Kyststien i Halden er svært mye brukt, og vi vil for øvrig benytte anledningen til å rose at kommunen har en kystlinje som i stor grad er tilgjengelig over større strekninger.

Vi oppfordrer kommunen til å sette mål om å videreutvikle og sikre flere viktige friluftsområder. Dette mener vi er viktig sett i et folkehelseperspektiv, og vi ber kommunen forsøke å gjøre strekninger av den nye kyststien universelt utformet (UU) der dette lar seg gjøre uten store inngrep i naturen.

Vi ønsker å påpeke at traseer der kyststien går i dag kan bli bedre. Mange strekninger går for langt unna kysten og går på veinettet. Kyststien er et av de viktigste midlene vi har for å tilgjengeliggjøre strandsonen vår. Vi jobber for at kyststien skal bli en gjennomgående ferdselsåre langs kysten i hele Oslofjorden.

Vi oppfordrer videre kommunen til å jobbe med sikring av viktige friluftsområder gjennom reguleringsplaner og frivillige avtaler.

Friluftslivets ferdselsårer

Friluftslivets ferdselsårer er et prosjekt opprettet av Miljødirektoratet som har som mål å utvikle og bedre kommunenes kunnskapsgrunnlag og bidra til utvikling av gode planer for friluftslivets ferdselsårer i kommunene.

Friluftslivets ferdselsårer er en samlebetegnelse for både stier, løyper, sykkelstier, turveier, ro- og padleleder med mer.

Vi anbefaler Halden kommune å fastsette et mål om å ha maks 250 meter fra bolig i tettbebygde strøk til nærmeste tursti/friluftsområde. Dette er et mål bl.a. Asker kommune har vedtatt i sin nye kommuneplan. Å ha gode turområder i nærområdet er godt for folkehelsa, og for klima.

Kystleden

Vi nevner at Halden har 2 kystledhytter langs Haldenkanalen, men ingen ved Oslofjorden. Kystledhyttene er et svært populært lavterskeltilbud for friluftsbrukere og besøkende. Vi er glade for det gode samarbeidet vi har med Halden kommune og Haldenvassdragets kanalselskap om å kunne bruke bygningsmasse til kystledformål/utleie. Gi oss gjerne beskjed om mulige fremtidige kystledhytter dukker opp. Vi ser frem til et videre godt og fruktbart samarbeid som også kommer kommunens egne innbyggere til gode.

Viktig med randsoner rundt verneområder

Verneforskriftene gjelder ikke for virksomhet som skjer utenfor vernegrensen. Det er derfor viktig at tilgrensende områder forvaltes på en slik måte at verneverdiene innenfor verneområdet ikke blir forringet, og at en derfor vurderer opprettelse av hensynssoner. For virksomhet utenfor verneområdene som ikke krever tillatelse, vil det være en aktsomhetsplikt for den enkelte, jf. naturmangfoldloven § 6. Aktsomhetsplikten innebærer at enhver plikter å opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet i strid med forvaltningsmålene i naturmangfoldloven §§ 4 og 5.

 

Kommunen viser til at de alt bruker hensynssoner på en rekke områder i planbeskrivelsen. Vi er positive til at hensynssoner og arealformål i forbindelse med å sikre områders kvalitetene ivaretas, og vi ber kommunen samtidig vurdere å opprette hensynssoner rundt utvalgte naturtyper. Kommunen bør vurdere en slik hensynssone i samråd med forvaltningsmyndigheten for områdene.

 

Kommunen ønsker å jobbe med å opprettholde og bevare sammenhengende områder med blågrønnstruktur. Vi oppfordrer kommunen samtidig til å være oppmerksom på nøkkeleiendommer som kommer til salgs, og som bør sikres til friluftslivsformål for allmenheten. Spesielt langs kysten hvor presset er stort, er det å sikre seg arealer til allment bruk viktig for å forhindre privatisering og «bit-for-bit» nedbygging. Større sammenhengende naturområder er også viktig mtp. biomangfoldet, ettersom flere sårbare arter er naturlig begrenset i sin rekkevidde, og er avhengig av et sammenhengende «biologisk krabbefelt» for å bevege seg trygt.

 

Vi vil rose kommunen for at de ervervet Skriverøya, noe OF tidligere har uttalt seg om. Vi tilbyr hjelp med å oppdatere forvaltningsplan for området om dette er ønskelig, og kommer gjerne på befaring om kommunen vil ha en part å sparre med. En forvaltningsplan for friområdet kreves dersom kommunen ønsker å søke statlig tilretteleggingsmidler.

 

Arealnøytralitet
Vi oppfordrer kommunen til settes ekstra fokus på evt muligheter for å gjøre om tidligere avsatte byggeområder til LNF-områder. Dvs for områder der utbygging ikke lenger er aktuelt. En gjennomgang av eksisterende og eldre reguleringsplaner er i denne sammenheng nyttig. I den anledning vil vi nevne at «arealnøytralitet» er et viktig begrep som har dukket opp de siste to årene. Arealendringer er den største trusselen mot naturmangfold viser den norske rødlista. En arealendring kan være å anlegge industritomt i/ved en våtmark og å plante industriskog der det tidligere har vært gammelskog. I praksis er slik omdisponering av areal forbruk av naturareal. Det viktigste tiltaket for å stanse tapet av biologisk mangfold er å få kontroll med dette forbruket. Ordet Arealnøytralitet er brukt mye av Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (Sabima), og ble i 2021 kåret til årets #3 nyord jf. Språkrådet.

Naturrestaurering
I helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden punkt 2.1.5. innsatsområde 5: restaurering av naturverdier, vektlegges viktigheten av løfte frem arbeidet med å restaurere/reetablere forringede og ødelagte økosystemer som tiltak for å styrke naturmangfoldet. Innenfor naturrestaurering er det flere firmaer som både er dyktige og har mye erfaring med tilbakestilling og konsekvensutredning for akvatiske og terrestriske miljøer (Naturrestaurering). Vi nevner for øvrig at FN har bestemt at 2021 – 2030 skal være verdens tiår for naturrestaurering av økosystemer (Restaurering av natur er nødvendig). Vi anbefaler at kommunen vurderer aktuelle områder for dette. Dette kan bl.a. kobles opp mot eksisterende områder med kjent forurensning.

 

Naturkampen i Viken

Ettersom mye av norsk natur forsvinner etter bit-for-bit nedbygging er det ekstra viktig å sette inn støtet og ivareta naturen vi har. Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA) har derfor samlet tilgjengelige naturdata fra kommunene, og rangert dem etter 15 valg de har gjort som påvirker naturmangfoldet. Halden kommune ligger på 28. plass av alle 51 kommuner i Viken, og nr. 122. i Norge. Sjekk parameterne kommunen scorer best og verst på ved å trykke på linken til rangeringslisten! Vi håper dette kan være til inspirasjon og til nytte med tanke på å bevare Haldens viktige naturmangfold framover.

 

Avrenning fra jordbruk, miljøkrav og bærekraftig forvaltning av vannmiljøer

Rundt Oslofjorden bidrar avrenning fra jordbruksarealer ut i sjøen til økt sedimentasjon som påvirker bunnfauna og makroalger, gir økt tilgang på næringssalter som fører til algeoppblomstringer og økt innslag av trådalger og redusert siktedyp som er negativt for bl.a. tareskogen og fisk. I en artikkel publisert i Norsk Landbruksrådgivning nylig nevnes syv tips for å holde jord og næring på plass. Blant tipsene anbefales det å unngå høstpløying i jordbruksarealer som ligger nært vann og vassdrag, gro fangvekster, etablere fang- og fordrøyingsdammer og å etablere en bred kantsone langs vassdrag, innsjøer og sjø for å hindre avrenning av næringsstoffer (7 tips, Larsen, P. R., 2021).

 

Forskere har funnet ut at nitrogenavrenning fra jordbruk står for 42%, og fra kloakk 31% av den totale mengden nitrogen i Oslofjorden. Avrenningsproblematikk får også konsekvenser for vassdrag som renner ut i fjorden. Det har den siste tiden fra forskeres side også vært fokusert mye på viktigheten av rensing av nitrogen fra kommunale renseanlegg. Gjennom et ordføreropprop ledet av bl.a. Horten kommunes ordfører Are Karlsen så har dette også blitt løftet opp politisk, noe vi i OF følgelig er positive til. OF vil også gjøre vårt for å være en viktig pådriver i dette arbeidet.

 

Arealer til utbygging

Vi støtter kommunens intensjoner om å bygge i allerede bebygde områder, og knytte boligutvikling til eksisterende kollektivknutepunkt. Landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF) er en viktig ressurs, og vi støtter kommunens bærekraftige lokaliseringsstrategi hvor utbygging av LNF-områder i 100-metersbeltet langs sjø skal unngås.

 

Universell utforming (UU) og ivaretagelse av lokale naturkvaliteter og rekreasjonsområder er mål og er viktige da dette bidrar til økt trivsel og bedre folkehelse.

Det blir i videre planarbeid også viktig å bl.a. se på avbøtende tiltak for å bevare viktige stiforbindelser ved utbyggingsplaner.

 

Konsekvensutredning

Vi savner en enkel konsekvensutredning for samtlige områder med forslag til endret arealbruk fra bl.a. LNF til byggeformål.

 

Vi minner om at det stilles krav til konsekvensutredning for reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven, med unntak av reguleringsplaner der det konkrete tiltaket er konsekvensutredet i en tidligere plan og der reguleringsplanen er i samsvar med denne tidligere planen. Hvis det sistnevnte er tilfelle, ønsker vi at dette fremgår, slik at det blir enklere å få oversikt og etterfølge.

Forslag til endring av bestemmelse

Vi har følgende endringsforslag til bestemmelse 10.3.1

  • Det skal tas hensyn til landskapsvirkningen og naturverdier når det skal gjennomføres tiltak eller fysiske inngrep som kan medføre ødeleggelse eller nedbygging, eller som på annen måte kan forringe landskapet eller naturverdiene.

 

Arealinnspill

Vi har tatt for oss noen utbyggingsområder. Vi har følgende kommentarer:

 

Foreslåtte utbygginger

Småbåtanlegg

  • BAB4 (Gnr./bnr.: 23/12)
    • I område som er navngitt BAB4 i Røsneskilen fremgår det ikke hva utbygging omfatter. For å kunne gi en uttalelse på foreslått utbyggingsområde minner vi kommunen på at en enkel konsekvensutredning skal gjennomføres i forkant av utbygging og som en del av planprosessen. Vi råder tiltakshaver å gjennomføre en kartlegging av biomangfoldet i sommerhalvåret i planområdet før videre og endelig planlegging. Om bryggen skal utvides bør dette også komme øvrige friluftsbrukere/besøkende til gode. Brygga må være åpen for ferdsel og opphold. Vi anbefaler også at en ser på muligheter for å tilrettelegge for badetrapp, evt. stupebrett og badebøyer i et område på og ved brygga der båtene ikke kjører tett inntil.

 

  • BAB5 (Gnr./bnr.: 23/42)
    • Så vidt vi erfarer er dette et område som tidligere ikke er regulert til småbåthavn eller avsatt til dette i kommuneplanens arealdel. Vi anser det som et ønske om en opprydding med tanke på det som gjenspeiler dagens bruk.
    • Øya har vært gjenstand for en konflikt over flere år. Flere lokale hytteeiere og beboere har gjennom mange år badet fra holmen men er nå utestengt av grunneier gjennom skilting om privat eiendom så vidt vi skjønner. Om eksisterende småbåthavn skal godkjennes det stilles krav om at holmen og bryggeanlegg skal være allment tilgjengelig og at den også i en viss grad (primært i sør) kan tilrettelegges for friluftsliv – eks. badetrapp, benker med mer. Privatiserende skilt må fjernes og informasjonsskilt for besøkende oppføres. Tilgjengelighet og bruk bør tinglyses gjennom en evigvarende servituttavtale mellom grunneier og kommune. Det har også vært utleie av hytte på holmen, noe som kan være uheldig/privatisere.
    • Områdets grunn er ellers dekket av de viktige og sårbare naturverdiene bløtbunnsområde i strandsonen og ålegrasseng. I helhetlig plan for Oslofjorden under innsatsområde 4, er et foreslått tiltak fra regjeringen å unngå tiltak i bløtbunnsområder og ålegrassenger for å skåne verdifulle kulturmiljø, og sikre forekomstene i arealplanleggingen. I bukta renner Svalerødbekken ut, som er et område hvor sjøørret, laks, edelkreps og ål er observert å trives. Biotopforbedrende tiltak ble gjennomført i bekken i 2018. Med tanke på viktige marine naturverdier bør ikke dagens småbåthavn utvides. Muligens burde en også fjerne noen av båtplassene der disse ligger over ålegrasenga som er kartlagt i området. Dette gjelder den ytterste delen av de to flytebryggene nordøst for holmen.

 

  • BAB6 (Gnr./bnr.: 206/1)
    • Småbåtanlegget som er foreslått å bygge ved Rødhella er som en del av prosjektet kartlegging og verdsetting vurdert som viktig friluftsområde for badende fra svaberg, båtliv, hyttebeboere og inneholder rester fra gammelt steinhoggermiljø. En fersk rapport fra 16.09.2022 viser til at det ikke kartlegges godt nok før vi bygger, og vi stiller krav om at tiltakshaver gjennomfører en biologisk kartlegging på sommerhalvåret før en evt. utbygging i området gjennomføres. Om bryggen skal utvides bør dette også komme øvrige friluftsbrukere/besøkende til gode. Brygga må være åpen for ferdsel og opphold. Vi anbefaler også at en ser på muligheter for å tilrettelegge for badetrapp, evt. stupebrett og badebøyer i et område på og ved brygga der båtene ikke kjører tett inntil.

 

Boligbebyggelse

  • B172 (Gnr./bnr.: 176/17, 176/20, 176/21, 175/1, 175/92, 175/93, 175/83)
    • Området inngår i et viktig utfartsområde for friluftsbruk, og ligger i området hvor kulturmiljøet Iddefjordsfjella dekker. Kulturmiljøkategorien tilsier at det er et kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse. Vi ber derfor om at tiltakshaver setter opp en kantsone/buffersone mot kulturmiljøet som et kriterie for tiltaket.

 

  • B169 (Gnr./bnr.: 176/26)
    • Området for planforslaget ligger i en rik edellauvskog med stor treslagsblanding, som er vurdert som viktig. Innfor området er flere rødlistede arter observert, blant annet den utrydningstruede klippeblåvingen Artsdatabanken. Vi minner om at bygningen innenfor planområdet er registrert som SEFRAK, og har særlig kulturhistorisk verdi for den lokale historien. Registreringen fungerer som et varsko om at kommunen bør ta en vurdering av verneverdien før det eventuelt blir gitt tillatelse om å endre, flytte eller rive bygningen, (Riksantikvaren, 2021).

 

  • B140 (Gnr./bnr.: 60/16 og 60/32)
    • I området som er foreslått fremtidig boligutbygging er det registrert én rødlistet art. Ettersom det på begge sider av planområdet er tett med den utvalgte naturtypen hule eiker er det naturlig å se for seg at området nå inneholder flere rødlistede arter enn hva som ble kartlagt i 2005. Det bør derfor gjennomføres en ny og oppdatert kartlegging av fagbiolog i sommerhalvåret. En fersk rapport fra 16.09.2022 viser til at det ikke kartlegges godt nok før vi bygger, og vi stiller krav om at tiltakshaver gjennomfører en biologisk kartlegging på sommerhalvåret før en evt. utbygging.

 

Fritidsbebyggelse

  • BFR1 (Gnr./bnr.: 23/4)
    • Området som er foreslått til fremtidig utbygging av fritidsbebyggelse kommer i konflikt med det svært viktige friluftsområdet Røsnesskogen. Skogsterrenget er mye brukt i sommerhalvåret, og har utmerket seg som et område av høy verdi jf. prosjektet; kartlegging og verdsetting som kommunen har gjennomført og som ligger tilgjengelig hos Miljødirektoratet. Hensikten er å kartlegge alle regionale viktige og mye brukte frilufts- og rekreasjonsområdene av stor betydning for befolkningen. Området er i liten grad tilrettelagt, og det er naturlig å tenke seg at området mangler biologisk kartlegging mtp. hvilke arter som forekommer i Røsnesskogen. En fersk rapport fra 16.09.2022 viser til at det ikke kartlegges godt nok før vi bygger. Vi råder til at det gjennomføre en kartlegging av artsmangfoldet på sommerhalvåret i Røsnesskogen før videre planlegging. I forbindelse med en eventuell godkjenning av fremtidig planinitiativ for området, råder vi at tiltakshaver opprettholder en god kantsone til Røsnesskogen friluftsområde, og at eksisterende turstier i området ivaretas.

Næringsvirksomhet

  • BN6 (Gnr./bnr.: Deler av 69/2 og 69/21)
    • I området hvor utbygging for næringsvirksomhet er foreslått, er det er rikt biologisk artsmangfold og med svært viktige naturverdier. Vi vil med denne bakgrunn fraråde utbygging i dette området. Bl.a. er det kartlagt gammel fattig edellauvskog i planområdet. Området har blitt kartlagt flere ganger siden 1970-tallet, og er omtalt som en svært viktig naturtype i flere publikasjoner. En rekke rødlistede sopparter er funnet, og nært truede amfibier er observert i planområdet. Området inneholder bl.a. utvalgt naturtype hule eiker og store døde trær som gir et godt levevilkår for rødlistede arter. Fra kartleggingen gjort i 2009 står det omtalt som «et av Haldens meget få bøkebestander», og området regnes for å være Østfolds fineste bøkeskog. Vi fraråder at området blir utbygd, og ønsker at området forblir grønnstruktur slik det er kategorisert som etter dagens formål.

 

  • Båtholm AS, Lundestadveien 2 (Gnr./bnr.: 4/102)
    • Vi støtter opp under vurderingene som er gjort i konsekvensutredningene for planforslaget under punkt «Friluftsliv og grønnstruktur», som er foreslått fremtidig parkering og lager. En utbygging av Kuberget vil gå på beskostning av den naturlige skjermen som skogen gir fra vest, og vil være negativt for landskapsbildet. I så tilfelle at planforslaget skulle vurderes, oppfordrer vi kommunen til å stille krav til at en oppretter en kantsone mot Kuberget.

 

 

 

Vi ønsker lykke til med det videre planarbeidet!

Sendt:

  • Halden Kommune

Kopi til:

  • OFs rådsmedlemmer i Halden kommune
  • Viken Fylkeskommune
  • FNF Østfold
  • Statsforvalteren