Bli en kysthjelper i sommerferien!
Nå kan du hjelpe prosjektet «Kysthjelperne» og Havforskningsinstituttet (HI) med å samle inn data som brukes for å gi kunnskap og råd om forvaltning av våre hav og kystområder. Visste du at folkeforskning er avgjørende for kunnskap om økosystemene langs kysten? I sommer ønsker vi å ha en ekstra kunnskapsdugnad på maneter og krabber.
“Nå i sommerferien er det mange som tilbringer dagene på hytta, i båt eller kajakk langs kysten. Derfor setter vi nå i gang en landsdekkende sommerdugnad, med utgangspunkt i arter som alle har et forhold til når de ferdes i fjæra”, sier seniorrådgiver Nicolay Moe i Oslofjordens Friluftsråd.
Ved hjelp av Dugnad for havet har vi fått kunnskap om nye maneter, algeoppblomstringer, og nye arter i våre farvarvann. For alle data blir brukt etter at de er kvalitetssikret av havforskere hos HI, og gjort tilgjengelig for havforskere fra hele verden.
“Spesielt viktig i dette prosjektet er Oslofjordområdet, der vi må registrere tilstanden til fjorden, og effekten av de forskjellige tiltakene som nå forhåpentligvis kommer. Dette er det mest befolkningstette området i landet, så her er det potensielt mange som kan bidra i sommer”, sier Moe.
Gjennom sommerferien vil vi ha et spesielt fokus på maneter og krabber.
Vi håper du vil være en kysthjelper?
Prosjektet «Kysthjelperne»
Oslofjordens Friluftsråd (OF) og Havforskingsinstituttet (HI) har fått støtte til et folkeforskningsprosjekt, «Kysthjelperne», finansiert av Sparebankstiftelsen DNB.
Som en del av dette prosjektet skal det utvikles en ny versjon av «Dugnad for havet».
Dugnad for havet er en plattform der forskere får hjelp med innsamling av informasjon fra folk flest. Dermed bidrar alle til viktig forskning om økosystemene i havet og langs kysten.
Bli en kysthjelper, en folkeforsker, og en datainnsamler!
Steg 1: Lag deg en konto.
Steg 2: Hold øynene oppe når du ferdes i fjæra, på stranda og på fjorden.
Steg 3: Om du ser noe merkverdig, meld fra via portalen!
I sommer har Dugnad for havet ekstra fokus på krabber og maneter.
Krabber
Ingen sommer uten krabbejakt. Visste du at det er nærmere 50 arter krabber i norske farvann? Mange arter er godt etablerte, andre er mer sjeldne og noen er nykommere i våre farvann.
Krepsdyr, inkludert tifotkreps, er havets «insekter». De er tallrike, allestedsnærværende, i hvert fall i sjøvann, og absolutt uunnværlige, både som mat for rovdyr og for å opprettholde en frisk og ren sjøbunn.
I sommer inviterer vi deg som er kysthjelper til krabbedugnad. Registrer dine funn i Dugnad for Havet.
Les mer om nykommerne her:
Strandkrabben (Carcinus maenas) er en velkjent art fra fjæresteinene i Norge. Fotograf: Erling Svensen/HI
Penselkrabben (Hemigrapsus takanoi) er nykomling i Oslofjorden. Har du sett den? Fotograf: Rudolf Svensen/MUST
Maneter
Sommersesongen er høytid for manetobservasjoner. Meld fra om du ser en gammel kjenning på en uvant plass, eller nye, ukjente maneter!
Rød brennmanet og glassmanet er de vanligste manetene vi har langs kysten vår. Men hold også utkikk etter blå brennmanet, lungemanet, kompassmanet, amerikansk lobemanet og klamremanet i sommer.
Les mer om maneter her:
Dette er de vanligste manetene i Norge | Havforskningsinstituttet (hi.no)
Det er kommet inn mange meldinger om den blå brennmaneten (Cyanea lamarckii) den siste tiden, særlig i Sør-Norge.
Fotograf: Erling Svensen/HI
Amerikansk lobemanet (Mnemiopsis leidyi) er en fremmedart i Norge, og hører egentlig hjemme langs østkysten i USA.
Fotograf: Erling Svensen/HI
Slik melder du inn funn på Dugnad for havet
Først må du registrere deg på https://dugnadforhavet.no/ – Da kan havforskere kvalitetssikre ditt funn.
Dette er lurt å huske på for en kysthjelper:
- Ta bilde av funnet! Ta gjerne flere bilder, fra forskjellige vinkler. Det kan i tillegg være lurt å ta noen bilder hvor forskerne kan se størrelsen på funnet.
- Fyll ut detaljinformasjon om funnet. Først velger du kategori for det du har funnet, før du så legger inn hvilken art du tror det er, svarer på spørsmålet om hvor stor den er og merker av på kartet hvor du fant det.
- En detaljert, skriftlig skildring av funnet ditt er spesielt viktig dersom du ikke har foto.
