Skip to main content

Nye muligheter for friluftsliv

Hva kan bygg langs kysten som eierne ikke lenger har behov for brukes til? Slik oppstod ideen om kystled som et overnattingstilbud for allmenheten for 25 år siden. Siden er mange av Forsvarets og Kystverkets gamle bygg renovert, og bygget om til ”kystledhytter”.

Artikkel fra OF årsrapport for 2022

FØRST UT Fyrsteilene åpnet i 1997 og den første kystledhytta i Oslofjorden var etablert. Aftenposten august 1997.

På 1990-tallet var det flere samfunnsmessige forhold som skulle komme til å danne grunnlaget for Kystled Oslofjorden, som er et suksesskapittel i OFs historie. Kald krig var erstattet av glasnost og perestrojka, og gamle festningsverk hadde ikke lenger noen strategisk betydning. Forsvaret firet flaggene for godt, og etterlot bygninger og områder som etter hvert skulle vise seg å bli viktige tilskudd til friluftslivet. For Kystverket innebar den teknologiske utviklingen at fyrene kunne automatiseres, og med det var en flere hundre år lang epoke over. Fyrvokterne gikk i land og etterlot seg hus og hjem på de ytterste skjær og øyer.

Flere og flere bygninger, mange av dem også med tilhørende eiendommer, gikk ut av sin opprinnelige bruk. Staten var nødt til å finne løsninger for disse, og en plan om salg på det private markedet var en mulighet som begynte å få fotfeste. OF tok en lederrolle hva gjaldt prinsippet om at offentlig eide strandeiendommer ikke skulle selges privat, men tilgjengeliggjøres for allmenheten.

AVBEMANNING Ny teknologi gjorde at fyrstasjonene ikke lenger trengte å være bemannet.
NYTT LIV Butikken på Nordre Langåra i Asker åpnet som hytte nr. 5 i år 2000. På bildet Turid Wikstrand Iversen fra OFs styre, direktør Rune Svensson og fagsjef for Kystled Oslofjorden, Bente Godheim Eikaas.
TOMME BYGNINGER På fyrstasjonene bodde det i sin tid mange mennesker. Her et bilde fra Steilene. 

Oppstarten

Konseptet kystled ble utviklet i et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT), Forbundet Kysten og Friluftsrådenes Landsforbund. Ideen var opprinnelig å kunne tilby overnatting for sjøfarende som ville ro langs kysten fra hytte til hytte, etter mønster fra DNTs fjellhytter. De tre aktørene dro nytte av hverandres erfaringer, og ut av dette kom Kystleden.

Ikke bare OF, men også Bergen og Omland Friluftsråd, satt på friområder med bygninger. På Sørlandet hadde kystlagene startet med utleie av tradisjonelle ro- og seilbåter, med overnatting på Grønningen fyr. Lokale DNT-foreninger på Vestlandet og i Nord-Norge var i ferd med å åpne turisthytter ved sjøen.

Kystleden er inspirert av ”åreskiftene” – små gjestgiverier fra tiden da sjøen var reisevei, der de som rodde kunne hvile ut. Det viste seg imidlertid snart at det å ro fra hytte til hytte ble vanskelig. For gjestene var det selve oppholdet som var attraktivt, så robåtene ble i stedet brukt til aktiviteter rundt hyttene. Mange steder er man avhengig av dem for å komme ut til kystledhytta.

ROBÅTER Robåter har fulgt kystledhytten siden starten. Her rotur i Strømsund. 

Fyrsteilene først ut

Den første avtalen om kystledhytte i Oslofjorden ble inngått med Kystverket i 1997, da OF fikk leie Fyrsteilene i Nesodden kommune. I årsberetningen for det året konkluderes det med følgende: ”Tilbudet har vært en kjempesuksess, med fullt belegg i sommer- og høstferien og hver helg helt fram til november”. Allerede året etter åpnet kystledhytte nummer to, med OFs eget hus på Ommen.

OMMEN BLIR KYSTLED Som andre hytte i Kystled Oslofjorden åpnet Ommen. Bygningen her har vært et strandsitterplass, dvs. en husmannsplass der fiske var hovednæring. Friområdet ble kjøpt opp av OF allerede i . Aftenposten 27. juli 1998.

Les også:

Stein på stein

Fram til årtusenskiftet hadde vi seks hytter i porteføljen. Bookingen foregikk på høyst manuelt vis, med gjestene på telefon og registrering med penn i en bok. Nye hytter kom stadig til, og en profesjonalisering av tilbudet og eget bookingsystem ble etter hvert en nødvendighet.

Utover 2000-tallet vokste antallet kystledhytter i Vestfold raskt, og allerede i 2007 var det ti hytter i fylket. På motsatt side av fjorden gikk det litt tregere. Østfold fylkeskommune engasjerte OF i kartleggingen av mulige kystleddestinasjoner i Østfold i 2007, og alt året etter åpnet første hytte der – Lauer på Hvaler.

BOLÆRNE I juni 2005 var det offisiell åpning av Østre Bolæren, Nøtterøy kommune, etter at salget til Smiths Venner ble kansellert. Forsvaret hadde forlatt øya og OF jobbet aktivt for at øya skulle komme allmenheten til gode. Samme året åpnet Kommandantboligen som kystledhytte. Øygruppa er i dag inkludert i Færder nasjonalpark.
KLARGJØRING Administrasjonen i OF ute og klargjør hytter i april 2008.
BEFALSBOLIGEN BERGHOLMEN OG SPAREBANKSTIFTELSEN DNB. Lloyd Klüwer, Forsvarsbygg, Rune Svensson, OF, og daværende kommandant på Oscarsborg, Øivind Sjuls, befarer en falleferdig bygning i 2006. Med millionstøtte fra Sparebankstiftelsen DNB og mange arbeidstimer senere, ble Befalsboligen åpnet som kystledhytte i 2008. Senere har stiftelsen blitt den største bidragsyteren for Kystled Oslofjorden, ikke minst gjennom vedlikeholdsfondet.

Avgjørende samarbeid

Istandsetting, drift og vedlikehold av gamle bygninger er krevende. I Kystled Oslofjordens første år bestod OFs stab av kun en håndfull personer, og kystled var bare én av mange oppgaver. Om nye kystledhytter skulle komme til, ville det måtte skje gjennom samarbeid.

Etter hvert som antall steder økte, ble også nettverket av samarbeidspartnere større. På den ene side ble relasjon til kommunene, Kystverket og Forsvarsbygg, som eiere av bygg, viktig. I motsatt ende ble frivilligheten koblet på, gjennom avtaler med frivillige og ideelle organisasjoner med ansvar for sine steder. Spesielt i ytre fjord har det etter hvert blitt lagt ned mange dugnadstimer, både for å sette stedene i stand, men også for tilsyn og vedlikehold. Inntekter fra overnatting føres tilbake til organisasjonene, basert på hvor mye ansvar de har.

UNDER PLANLEGGING Drengestua på Gokstadholmen ble første kystledhytte i Vestfold. Vigdis Myhre fra Gokstad Kystlag og Rune Svensson.
UTFORDRINGER Istandsetting av gamle bygg, mange også med vern, er utfordrende. Stokkmaurangrep på Ytre Vassholmen i 2002.

Attraktivt

Kystled Oslofjorden har blitt et tilbud svært mange setter stor pris på, og vil passere 70 kystledhytter i løpet av 2023. Om det var vanskelig å finne egnede steder i begynnelsen, er situasjonen nå en ganske annen. Det er ingen mangel på bygg som ikke lenger er i sin opprinnelige bruk, og OF mottar forslag til nye og spennende steder hvert år. Dette er gledelige nyheter for alle de tusener av fornøyde gjester som sitter med gode kystledminner.

NYE HYTTER Nye hytter har kommet til nesten hvert år. Her er noen av åpningene.

Sparebankstiftelsen DNB

Helt siden starten har det blitt gjort en betydelig innsats for å få finansiering på plass. I 2005 støttet Sparebankstiftelsen DNB totalrenovering av Befalsboligen på Bergholmen, og med det ble stiftelsen den største bidragsyteren. Etter hvert ble det mange bidrag, både til renovering og andre tiltak på og rundt kystledhyttene. I 2018 fikk OF et vedlikeholdsfond verdt 15 millioner kroner, og kystledhyttene fikk et skikkelig løft. Høsten 2022 ble nye 15 millioner bevilget. Disse vil også dekke vedlikehold, samt løfte frem historiene rundt bygninger, eiendommer og steder, og klargjøring av nye kystledhytter.

FRIVILLIGHET Bak mange av kystledhyttene står det lag og foreninger som legger ned en betydelig dugnadsinnsats, både med istandsetting, drift og tilsyn. Dette bildet er fra Brekke skole på Hvaler, som ble satt istand med over 5000 dugnadstimer