Svar sendt 30. juni
Oslofjordens Friluftsråd (OF) viser til høring av regionalt planprogram Vest-Viken og hovedutfordringer for vannforvaltningsplanene 2028- 2033.
Toppbildet: Drammenselva er en av Norges største elver. det som skjer oppstrøms har stor betydning for Oslofjorden.
Oslofjordens Friluftsråd (OF) er et interkommunalt samarbeidsråd for kommuner og fylkeskommuner, samt foreninger og organisasjoner. OF ble stiftet i 1933 og har i dag et fagmiljø med 30 ansatte som jobber for en ren og rik fjord med god miljøtilstand, ivaretakelse av kystnatur og tilgjengeliggjøring av områder langs fjorden for allmennheten.
Oslofjordens nedbørsfelt tilhører både Glomma og Vest-Viken vannregion. Det betyr at alle påvirkninger i disse vannregionene også påvirker resipienten, Oslofjorden. Det er derfor avgjørende viktig at de riktige prioriteringene blir lagt for fremtiden i planarbeidet for vannregionene oppstrøms Oslofjorden. Dette legger premissene for at Oslofjorden kan få en bedre miljøtilstand enn i dag. OF spiller inn det vi ser er grunnleggende viktig å inkludere i planarbeidet.
De største driverne som påvirker Oslofjorden negativt er økt avrenning fra land (nitrogen, fosfor og sedimenter fra landbruk, herunder jordbruk og skogsdrift), avløp fra renseanlegg (inkl. overløp og lekkasjer), fysiske forstyrrelser (endringer av elveløp, utfyllinger, mudringer osv.), forurensning (miljøgifter og plast) og et fiske som ikke er bærekraftig verken med tanke på redskapsbruk (bunntråling), områdebruk (marine nasjonalparker) eller fisketrykk.
Kysten som resipient
Alle vassdrag har kysten som resipient. Det betyr at alle vannforvaltningsplanene for samtlige vassdrag må inkludere endelig resipient (kysten/fjorden/havet) og konsekvensene her. Det er svært uheldig dersom vannforvaltningen ikke inkluderer resipienten.
Eksempelvis nevner ikke dokumentet «Hovedutfordringer i Vannområde Drammenselva» Oslofjorden. Dette til tross for at halve Norges befolkning, 2,8 millioner personer, bor i Oslofjordens nedbørsfelt, at nedbørsfeltet dekker over ¼ av Norges fastlandsareal og at befolkningen langs Oslofjorden har doblet seg siden 1990-tallet, til dagens 1,6 millioner, der Drammensvassdraget er ett av kjerneområdene for bosetting og næring.
Planprogrammet
Oslofjorden påvirkes av hele nedbørsfeltet på Østlandet. Til regionalt planprogram Vest- Viken og hovedutfordringer for vannforvaltningsplanene 2028- 2033, spiller OF inn på generelt grunnlag og går ikke inn i hvert enkelt vannområde i Vest-Viken vannregion.
Prioriterte tema
OF mener det er utrolig viktig at miljøtilstanden i Oslofjorden får forsterket oppmerksomhet i planperioden. Det er viktig at ny vannforvaltningsplan ses i sammenheng med den helhetlige tiltaksplanen for Oslofjorden. Dagens tiltaksplan varer ut 2026, og fredag 20. juni 2025 vedtok Stortinget at det skal lages en ny restaureringsplan for Oslofjorden. De nye formuleringene herfra må tas med i planprosessen for Vest-Viken vannregion.
OF mener den nye vannforvaltningsplanen må være offensiv. Overløp og lekkasjer fra renseanlegg må reduseres og nitrogen, miljøgifter, medikamenter og vannformørkende stoffer må renses ut av kloakken.
Avrenning fra landbruk må reduseres gjennom tiltak som bred kantvegetasjon og fornuftig gjødselbruk/pløying. Arbeidet må styrkes og følges opp med tilsyn, og skogsdrift må inkluderes i vannforvaltningsplanene.
Utbygging og fysiske forstyrrelser som hindrer anadrome og katadrome arters vandringer, må stoppes, og tiltak gjøres slik at vandringene kan foregå uhindret.
Organisering
Referansegruppe Vest-Viken vannregion:
«Landets vannregioner administreres av de fylkeskommuner som er utpekt som vannregionmyndigheter med ansvar for de vannregioner eller deler av internasjonale vannregioner som ligger i Norge… I tilknytning til vannregionutvalget skal det opprettes en referansegruppe der rettighetshavere og private og allmenne brukerinteresser oppfordres til å delta.»
I Vest-Viken vannregion er det opprettet en referansegruppe med 132 deltakere. OF er med i referansegruppen, men har opplevd lav aktivitet.
Om dokumentet hovedutfordringer:
OF er enige i de temaene som nevnes som hovedutfordringer i Vest-Viken Vannregion, men har følgende supplerende innspill og kommentarer til punktene:
Miljøtilstand
Det er potensiale for å forbedre Vann-Nett og kvalitetssikre data, samt gjøre data mer lettfattelig og tilgjengelig. I neste planperiode bør ambisjonene være å få lagt inn flere konkrete påvirkninger i Vann-Nett. Dermed blir det enklere å vurdere, og få på plass, relevante tiltak.
Vannforvaltningsplanene må løftes opp på økosystemnivå. Det er viktig at naturforvaltning ikke bare handler om artsforvaltning, men at det handler om en helhet, om forvaltningen av hele økosystemet. Her er kysten som resipient avgjørende å inkludere. I tillegg er artene og det relative forholdet mellom dem i et økosystem, av sentral betydning, samt de kjemiske (for eksempel nitrogen) og fysiske (for eksempel regulerte vassdrag) komponentene.
Det er også viktig å se på hvilken rolle rovfisk og mengden planktonspisende fisk spiller for algevekst og oksygennivå i et vassdrag (jf. eutrofiering av innsjøer; vannet blir mørkere, rovfisk som abbor og gjedde jager mindre effektivt pga. nedsatt sikt, karpefisk øker i antall og fiskefaunaen kan bli dominert av små-karpe som spiser ned mengden zoo-plankton). Når mengden dyreplankton reduseres, reduseres også beitingen på fyto-plankton, med den konsekvens at mengden alger øker. Fiskesamfunnets artssammensetning og det relative forholdet mellom artene, er med andre ord en bidragsyter til eutrofiering, og kan også forsterke selve eutrofieringen. Dette er en mekanisme som er godt kjent for saltvann også i Oslofjorden – torsk, leppefisk, dyreplankton, lurv, ålegress.
Det må legges til rette for etablering av anlegg for å dyrke nitrogenspisende arter, blant annet med helhetlige arealplaner på tvers av kommunegrenser.
Urban utvikling/Avløpsvann
I Oslofjordens nedbørsfelt er det ca. 400 renseanlegg. Kun 7 av disse renser avløpsvannet for nitrogen. Utslipp fra renseanlegg, overvann og lekkasjer er en av hovedårsakene til økt mengde nitrogen i fjorden, og dermed en av hovedårsakene til at både Oslofjorden og andre mindre fjorder, som Drammensfjorden, er i krise. Arbeidet med å begrense forurensningen fra avløp må fortsette, da det er viktig at vi ikke tilfører mer nitrogen og fosfor i vannet enn hva det kan tåle. Det må settes inn tiltak for å redusere mengden, særlig av nitrogen.
En tydelig konsekvens av for høy konsentrasjon av næring oppleves i resipienten Oslofjorden i dag. NIVAs rapport2 fra siste seks års eutrofiovervåking i Ytre Oslofjord er nå ferdigstilt.
Eksempelvis observeres det en bekymringsfull utvikling av oksygenkonsentrasjonen i Sandefjordsfjorden og ved Bolærne. Dette er et åpne områder med god vannutskiftning, hvor man forventer gode oksygenforhold. Kart over kystvannsstrømmer viser at store vassdrag som Drammensvassdraget og Glommavassdraget påvirker kystvannet også utenfor sine fylker.
Koordinering av nye renseanlegg må prioriteres. Gode eksempler på interkommunale renseanlegg, er VEAS3 i Asker og planene om et nytt moderne og effektivt anlegg på Tofte med rensetrinn 4 inkludert. Når det gis tillatelse til betydelige utslipp av nitrogen (for eksempel Chemring Nobel), må det samtidig gjøres avbøtende tiltak som minst oppveier dette. Nitrogenutslippene fra industri og samfunn må koordineres for eksempel til felles renseanlegg som planlegges på Tofte.
Det må stilles strengere krav til kommunenes oppgradering av vann- og avløpsnettet, og arbeidet må følges opp. Overvannshåndtering må bli bedre og dette må inn i kommunalt planverk. Kommunenes oppsyn med spredte avløp må følges opp og forsterkes. Det må legges til rette for etablering av anlegg for å dyrke nitrogenspisende arter, blant annet med helhetlige arealplaner på tvers av kommunegrenser.
I hele Oslofjordområdet og nedbørsfeltet er det en stor utfordring med fortetting som følge av at boliger og hyttefelt bygges i kommuner uten tilstrekkelig kapasitet til å ta hånd om avløpsvannet. Planene for vannområdene må være tydelige på at utbygging må være i samsvar med kapasitet på avløpsnettet. Dette må videre innarbeides i kommunenes planer.
«Renset avløpsvann» som renner ut i nærliggende skogsområder, er ofte «udefinert». Det må være tydelig hvor det stammer fra.
Avrenning fra avløp til bekker og vann i skog bør også nevnes under enten 4.2. Skogbruk eller 4.1.1. Avløpsvann.
Jordbruk
Fire av Norges seks lengste / fire av Norges ni største (etter nedbørs-felt) vassdrag renner ut i Ytre Oslofjord: Glommavassdraget (Østerdalen + Gudbrandsdalen), Drammensvassdraget, Skiensvassdraget og Numedalsvassdraget. Avrenning fra jordbruk langs disse vassdragene er en stor utfordring, både når det kommer til næringssalter som nitrogen og fosfor, men også når det gjelder vannformørkende materiale. Vi støtter landbrukssektorens arbeid med både frivillige (RMP og SMIL) og forpliktende tiltak. Det er viktig med ressurser til god rådgiving til bønder, både om hvorfor og hva de kan gjøre, men også ressurser til kontroll med tiltakene må styrkes.
Et viktig tema under landbruk og vassdrag er kantsoner med fangvekster. Ikke bare reduseres avrenning med jordtap og tap av næringsstoffer, men kantsonene er viktige leveområder for en rekke arter. Med blomstene kommer biene, fuglene og etter hvert trærne. Sistnevnte
påvirker også solinnstrålingen i bekker og elver, noe som kan ha positiv effekt for livet i innsjøer, bekker og elver.
Vi viser til at Statsforvalterne rundt Oslofjorden (fra Østfold til Telemark) som har vedtatt regionale miljøkrav, blant annet med krav om redusert høstpløying. Dette krever endringer i jordbruksdriften som vi forstår kan være krevende, men det er riktig og viktig både for vassdragene og til syvende og sist også Oslofjorden. Det samme gjelder gjødselbruk.
Utover avrenning og eutrofiering, har også landbruk ført til omfattende fysiske inngrep i vassdrag – som bekkelukkinger og rørlegging, kanaliseringer, grøfting av skogareal, fjerning av kantvegetasjon langs vassdrag osv. Slik fysisk påvirkning har bidratt til at mange arter har mistet store deler av leveområdene sine og til at vassdragene ikke kan «utføre» sine økosystemtjenester. De fysiske inngrepene forsterker altså eutrofieringseffekten fra avrenning av næringsstoffer.
Landbruk omfatter også skogbruk, og det er viktig at effekten på vannmiljø får langt større oppmerksomhet innen skogbruket. Påvirkningen fra skogbruk må inn i vann-nett, dvs. vurderingen av påvirkning og tilstand for vassdrag.
Skogbruk
En av hovedutfordringene med skogbruk i vannmiljøsammenheng, er avrenning. Det må derfor legges planer for omfattende tiltak for å hindre avrenningen i fremtiden.
Avrenning fra skogbruk4 har økt i takt med at det har blitt dobbelt så mye skogbruk i Norge nå enn det det var for 100 år siden. Det er det moderne skogbruket med flatehogst og hurtigvoksende artsfattige skogsområder som bidrar til den økte avrenningen. Det renner ut store mengder cDOM, coloured dissolved organic matter (farget, oppløst, organisk materiale), som er den største pådriveren for en mørkere Oslofjord.
Klimaendringene er en viktig grunn til at organisk materiale fra disse områdene havner i fjorden, fordi mer regn og ekstremvær tar det med seg fra andre deler av landet og vasker det med seg ned til kysten. Forbruning av kystvannet har ført til at fastsittende alger bare vokser til 15 m. dyp, mot tidligere 30 m. dyp.
Avrenning fra avløp til bekker og vann i skog bør også nevnes under enten 4.2. Skogbruk eller 4.1.1. Avløpsvann. Vi ser at «renset avløpsvann» som renner ut i nærliggende skogsområder, ofte er «udefinert».
Plastforsøpling
Hold Norge Rent har laget en oversikt over hvordan kommunene kan lage en handlingsplan mot forsøpling. Dette er «Rusken satt i system» og kan engasjere hele befolkningen til felles dugnad. OF har hatt samarbeid med Hold Norge Rent i mange år og driver aktivt med strandryddinger i hele Oslofjorden i våre medlemskommuner. OF er også koordinator for Handelens Miljøfonds program Rydd i tide.
Plast brytes snarere opp i stadig mindre partikler enn ned til sine bestanddeler. Det gjør at plast er en kilde til mikro- og nanoplast i vassdrag og kyst, og bør nevnes som en utfordring
under 4.8.1. plastforsøpling. Nanoplast er så smått at det kan krysse cellemembranene i dyr. En av hovedkildene til mikroplast i vann er dekkslitasje (transporteres til vassdrag og kyst via avrenning og vind).
Flomvern
Oppmerksomheten rundt sikring av vassdrag og beredskap forventes å øke framover. Vi ser at blant annet ekstremværet Hans i august 2023 førte til store skader på infrastruktur og eiendommer. I opprydningsarbeidet har flere kommuner søkt Statsforvalter om tillatelse til mudring og utfylling i elver og vassdrag. Søknadene går gjerne på bekostning av naturvernlovgivningen på flere plan. Det må derfor settes opp som et mål at erosjonshindringer ikke skal gå på bekostning av natur og vannmiljø. Flere gode kunnskapsmiljøer har kompetanse som bør brukes for å lage naturlige vern mot store flommer (restaurere myrområder, elveløp med meandrerende svinger, restaurere strandenger og – sumper ut mot fjorder). Oslofjorden som resipient ble påvirket i stor grad etter storflommen Hans og den etterfølgende nedbørsperioden.
Oslofjorden er særlig utsatt for østavær, slik som tilfellet var under Hans, da nedbøren faller over land og vannet tar med seg enorme mengder partikulært materiale og næringsstoffer på sin lange vei ut i Oslofjorden.
Med et klima som er i endring, med mer varme og energi, vil også vannets kretsløp intensiveres. Dette må implementeres tydelig i vannforvaltningsplanene på alle nivå, fra avløp til landbruk, flomvern og arealbruk (jf. tetting av flater mm.).
Samfunnsutvikling
Press på arealer øker med økende befolkning. Det må ligge til grunn i planene fremover at utviklingen ivaretar natur som er med på å redusere avrenning der næringsstoffer og sedimenter ender opp i fjordområdene. Et enkelt tiltak i denne sammenheng er kantsoner. Vi mener at kantsoner også må ha et eget punkt under hovedutfordringer. Krav til kantsoner må økes til fra 2 til minst 4 meter. Effektive fangdammer langs veier er et annet effektivt tiltak som beskytter vassdrag og kyst.
Redusert tetting av flater og åpning av drenerende arealer (for eksempel mindre asfalt og betong til fordel for mer grus og gress) reduserer effektivt flomhendelser og vann renses gjennom å drenere ned i grunnen.
Oslofjorden Friluftsråd takker for muligheten til å spille inn våre synspunkter og tema vi mener er viktig for å igjen kunne få en ren og rik Oslofjord.
Sendt:
- Buskerud fylkeskommune
Kopi:
- OFs rådsmedlemmer
- FNF Buskerud
- FNF Vestfold
