Oslofjordens Friluftsråd tidligere styreleder, Tore Haugen, har gått bort, 93 år gammel.
Etter 12 år som aktiv og drivende i spissen for OFs styre, ble Tore Haugen utnevnt som æresmedlem i 2005.
Skrevet av tidligere direktør Rune Svensson
Tore Haugen hadde bakgrunn som ordfører i Oppegård, fylkesordfører i Akershus og stortingsrepresentant. Hans kunnskap om forvaltningen var intet mindre enn overveldende, men OF representerte en ny utfordring fordi OF var basert på et frivillig, interkommunalt samarbeid hvor også brukerforeningene var representert i rådet.
Da Tore ble valgt inn i OF styre som leder i 1993, tok han fatt på en omfattende fornyelse av organisasjonen. Dette innebar en omfattende endring av vedtektene, nedleggelse av representantskapet, en styrking av administrasjonen, nytt plan- og budsjettverktøy – og ikke minst oppgaven med å knytte OF nærmere medlemmene. Det tok ikke mange månedene før Tore hadde besøkt den politiske ledelsen i de 31 medlemskommunene og fylkeskommunene i Østfold, Akershus, Buskerud og Vestfold.
Den første frilufts-politiske saken han grep fatt i, var nedleggelsen av kystfortene. Med sine gode kontakter til Stortinget sørget han for at nasjonalforsamlingen samlet seg om et vedtak hvor friluftslivets interesser skulle vurdere ved etterbruk av tidligere forsvarsområder. At Staten skulle vurdere friluftslivets interesser ved avviklinger, kom til å få en stor betydning, også for Kystverket der automatisering og nedbemanningen av fyrene var i gang på 1990-tallet.
En annen viktig sak som kom på styrets bord, var hvordan Skjærgårdstjenesten skulle organiseres og hvilken rolle OF skulle spille i den. Selve opprettelsen fant sted året før Tore kom inn i styret, men han spilte en vesentlig rolle i den praktiske utformingen.
Friområdene som OF hadde sikret, lå Tores interesse nær, men han så også at det manglet en del på kvaliteten. Han tok initiativ til å løfte forvaltning, drift, vedlikehold og skjøtsel. Dette innebar også at bygninger som stod på friområder, ikke lenger skulle bebos av tilsynsvakter eller andre mer tilfeldige, men inngå i et tilbud der allmennheten fikk tilgang. Slik kom kystleden i gang.
Da OF på årsmøtet i 1998 vedtok sin første strategiplan, var Tore en sterk talsmann for at OF skulle framstå som et kompetansesenter. En viktig del av dette var å tilby undervisning for elever og lærere utendørs, i det vi kalte «Oslofjorden som klasserom» , men også at organisasjonen styrket seg på andre fagfelt som kulturminner, offentlig administrasjon, juss oa.
OF har utrolig mye å takke Tore Haugen for. Det var på mange måter han som var drivkraften for å få fram det OF vi kjenner i dag. Hans evne til å skape gode arbeidsforhold i styret, hans vekt på å samarbeide med administrasjonen innenfor en omforent rollefordeling, han kolossale arbeidsevne og evne til å se løsninger, står igjen som viktige minner.
