Kjeholmen og et kortreist golv

Har du lest saken om den blå sofaen på Homlungen? Der skrev vi om hvordan Oslofjordens Friluftsråd tenker gjenbruk og sirkulær økonomi i måten vi driver nettverket Kystled Oslofjorden på. Men det er ikke bare møbler som slites. Kystledhyttene er bygninger som er gått ut av opprinnelig bruk, og på flere av hyttene er det behov for å utføre store vedlikeholdstiltak. På Kystled Oslofjordens største tømmerhytte, Kjeholmen i Bærum kommune, var det behov for å bytte ut råteskadede bærebjelker og golv.

Den flotte tømmerbygningen som i dag er kystledhytta vi kjenner som Kjeholmen het opprinnelig Breidablikk, og ble oppført som sommersted for Alfred Skedsmo rundt 1939. Oslo kommune kjøpte eiendommen i 1974, og det er fortsatt de som eier stedet. Siden 2006 har Oslofjordens Friluftsråd leid hytta til kystledformål. Nå har vi endelig avsluttet et tidkrevende arbeid der, etter mer enn to år.

Jon og Arthur, også kjent som Skogfolk, er tilsynsvakter på hyttene i Bærumsskjærgården: Kjeholmen, Butikken og Ytre Vassholmen. De har utført arbeidet med å bytte golvet på Kjeholmen, i samarbeid med tømrer Trond, som er tilsynsvakt på Fiskerhytta og de to hyttene på Bergholmen, Befalsboligen og Jacobinebua. Tømmeret som er brukt er kortreist; Det startet sin livssyklus som små frø i ei kongle på Vollen i Asker, i luftlinje nesten nøyaktig ei mil ifra Kjeholmen.

Øverst i Koiabakken på Vollen sto tre gamle grantrær. De skulle fjernes, og Skogfolk fikk jobben med å felle dem. De tre trærne skulle ende opp dels som tak på et sagbruk, og dels som golvbord på ei kystledhytte. Tre av rommene på Kjeholmen trengte nytt golv, etter at det gamle var ødelagt av borebiller og råte.

De tre trærne var om lag 110 år gamle, og 24 meter høye. Etter at Skogfolk hadde felt og kvistet trærne, delte de stokkene opp i lengder på mellom fire og seks meter. Deretter dro de tømmeret ut av skogholtet, og kjørte det av gårde til sagbruket på Furuholmen. For når man skal bytte et golv i en gammel tømmerhytte, er det ikke bare å plukke materialer som er hyllevare. Golvborda som ble sagd til var mellom 30 og 40 cm breie, og fire cm tjukke.

Fra sagbruket ble de kjørt videre til høvling i Vollen. Til slutt gikk turen videre, over vannet og noen få hundre meter over kommunegrensa, til endestasjonen på Kjeholmen. Her fikk golvborda tørke i åtte måneder. Den lange tørketiden er viktig for å unngå vridning og sprekker i treet.

Etter å ha tørket i lang tid var borda klare for å bli nytt golv. Tilsynsvaktene gikk i gang med arbeidet med å fjerne det gamle golvet i tre rom. I det ene rommet måtte de bytte ut alt, fra bjelkelag til toppbord. I de to andre rommene holdt det å bytte toppborda. Mangel på lufting under golvet var årsaken til de store råteskadene i det ene golvet. En lufteluke var på et tidspunkt blitt murt igjen, da det ble murt opp en trapp foran luka.

Etter at det gamle golvet var fjernet, ble et nytt bjelkelag satt inn. Over dette ble det lagt sponplater, før golvborda fra Vollen ble lagt på plass. Det var på forhånd boret hull til treplugger, for å skjule skruene som fester toppborda til plata under. Da det hele var lagt på plass, var golvet klart for pussing og lakkering. Prosjektleder Tanja måtte eksperimentere en del for å finne fram til rett farge og patina. Resultatet er et vakkert golv som passer godt inn i den over 80 år gamle hytta, klart til å ta imot bare sommerføtter.

Tusen takk til Sparebankstiftelsen, som er en viktig bidragsyter i arbeidet med å ta vare på gamle bygg, slik at disse kan tilgjengeliggjøres for allmennheten. Takk også til tilsynsvaktene Arthur, Jon og Trond for vel utført arbeid, og til Oslo kommune for godt samarbeid og god kommunikasjon gjennom prosessen.

Her kan du lese mer om Kjeholmen

Ønsker du å vite mer om Kystled Oslofjorden kan vi anbefale å sjekke ut denne siden: Hva er Kystled Oslofjorden

Her kan du lese saken om Homlungen og den blå sofaen