Regjeringen forventer at kommunene rundt Oslofjorden selv skal finne sammen om å bygge effektive renseanlegg. Dessverre viser et svar til Stortinget fra klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen at regjeringen ikke forstår hva som må til for at dette skal la seg realisere. Oslofjordens Friluftsråd (OF) mener regjeringa må bidra aktivt til helhetlige løsninger for nitrogenrensing av Oslofjorden.
118 kommuner må oppfylle strengere krav til nitrogenrensing. Over 50 renseanlegg må bygges om eller erstattes. Dette berører nesten halve Norges befolkning. Regjeringen ber kommunene selv finne de beste løsningene, men uten statlig ledelse frykter OF at resultatet blir dyre og lite effektive enkeltanlegg. Resultatet ser vi nå: Nabokommunene Fredrikstad og Sarpsborg åpner snart hvert sitt anlegg, mens Horten og Holmestrand ikke ble enige om en felles løsning og planlegger hvert sitt. Det er ikke dette Oslofjorden trenger.
118 kommuner må forhold seg til strengere krav til rensing. I området det gjelder bor det over 2 850 000 mennesker.
Erfaringene fra Veas og Bekkelaget viser at store anlegg gir bedre økonomi, høyere rensegrad og lavere klimafotavtrykk. De vil også være i stand til å møte fremtidens krav om fjerning av mikroplast og medisinrester. Dette vil ikke de små anleggene få krav om. Stordrift gir dessuten bedre utnyttelse av ressurser som biogass, CO₂ og jordforbedringsmidler.
Veas i Asker er det største renseanlegget i Norge. Store renseanlegg er svært kostbare, men de vil også få pålegg om bedre rensing, f.eks. krav til rensetrinn for medisinrester og mikroplast. Regjeringen må kunne forsikre om at løsningene som velges er effektive nok til også å håndtere fremtidige rensekrav.
Se til tidligere redningsaksjoner
For å lykkes med samarbeidsprosjekter må det lønne seg for kommunene. Staten må derfor bidra med ressurser og økonomiske insentiver. Og kommunene må få tid til å utvikle prosjektene som vil gi renest vann. Streng overholdelse av tidsfrister løser ikke Oslofjordens problemer. OF ber derfor klima- og miljøministeren ta et tydelig lederskap – slik det ble gjort da Mjøsa, Drammenselva og Akerselva ble reddet. Prinsippet om at forurenser betaler skal stå fast, men staten må legge til rette for de mest effektive løsningene. Det skylder vi fjorden – og kommende generasjoner.
Det er tidligere gjennomført vellykkede redningsaksjoner for vannmiljøet. Mjøsa ble reddet gjennom en statlig koordinert innsats på slutten av 70-tallet , ledet av daværende miljøvernminister Gro Harlem Brundtland.
Sluttrapporten til Aksjon Mjøsa viser at organiseringen av aksjonen var toppstyrt. OF mener redningsaksjonen for Oslofjorden er en mye større oppgave og involverer enda flere – god koordinering og styring vil være avgjørende for om vi lykkes med å redde Oslofjorden! Kilde: Nasjonalbiblioteket |Aksjon Mjøsa : statusrapport : The Mjøsa campaign
