Tilbake til 70-tallet

Hyttene i Kystled Oslofjorden er alle bygninger som er gått ut av sin opprinnelige bruk. De er gjenbrukshus, hver bygning med sin egen historie å fortelle. Men det er ikke bare bygningsmasse som gjenbrukes. Også interiøret på hyttene er i mange tilfeller gjenbruk. Vi har tidligere fortalt om sofaen på Homlungen. Da Homlungen skulle få et løft, var det antikvitetshandler Nils Knudsen som hjalp oss med å finne et passende møblement. Der landet vi på møbler i jugendstil, som passet godt til den gamle fyrstasjonen fra 1867.

Denne våren har vi satt i stand en langt nyere hytte. Trabukta er en liten, arkitekttegnet hytte fra 1969. Hytta ligger på Malmøya i Larvik, og er altså over hundre år yngre enn det gamle fyret på den andre siden av fjorden. Det var derfor naturlig å lande på noe litt mer «moderne» når hytta skulle innredes. Vi siktet på 70-tallet. Altså 1970-tallet.

Selv om vi kanskje ikke hadde 70-tallet helt friskt i minnet, hadde vi jo en røff ide om hvordan interiøret så ut den gang vi litt ustøtt stabbet rundt i våre cordfløyelssnekkerbukser. Du kan kanskje se det for deg? Sofaløsningen var plassbygget, fargepaletten var i lekre toner av brunt, oransje, gult og grønt, og i den hjemmesnekrede reolen på stua var det god plass til fars mange utgaver (hele årganger, faktisk) av Gjør-det-selv. Så ble det altså slik i Trabukta og, dog med et litt lysere og lettere uttrykk enn det som var typisk på 70-tallet.

På kjøkkenet måtte vi bytte de gamle benkeskapene. De var i dårlig stand, og det var vanskelig å tilpasse dem til moderne behov. Skapene ble derfor byttet ut med nye benkeskap fra Ikea. De plassbygde overskapene ble malt i samme grønnfarge som frontene på de nye benkeskapene, og alle skapene fikk matchende håndtak. Veggene på kjøkkenet fikk en frisk, korngul farge.

Å gå for plassbygde møbler var et enkelt valg. Ikke bare fordi det var tidsmessig passende, men også fordi hytta er ganske liten. Det var rett og slett ikke plass til to køyesenger på noen av soverommene. Vi måtte derfor tegne en sengeløsning selv, som så snekkeren fra Realbygg Larvik AS bygde på stedet. Den ene køya fikk full lengde, mens den andre køya endte på 190 cm.

Sofakroken i stua ble også bygget på stedet av den samme snekkeren. Den opprinnelige tanken var å beholde det lyse treverket i understellet (som i god 70-tallsstil er bygget i kryssfiner). Men salongbordet (et bruktfunn fra finn.no) hadde svarte ben, og da var det naturlig at sofaen fikk det samme.

Selv om de fleste møblene er kortreiste, flere av dem bygd på stedet, har salongbordet tidligere reist et stykke. Helt fra utlandet, faktisk. Da vi hentet bordet, bodde det hos Jo og Pia i Asker. Men de kunne fortelle at bordet tidligere (trolig siden midten av 1960-tallet) hadde levd et stille og rolig hytteliv, i en liten stuga i Lundsberg i Sverige, litt nord for Kristinehamn.

Med seks sengeplasser i hytta var det behov for en ekstra lenestol i tillegg til den feiende flotte, nybygde sofaen. Flere eldre stoler ble vurdert, og til slutt endte vi opp med en 70-tallsklassiker fra Ikea. Den ikoniske stolen, designet av Noboru Nakamura, debuterte på forsiden av Ikeakatalogen i 1976, under navnet Poem. I 1991 ble stolen oppdatert, og fikk navnet Poäng, som den fortsatt bærer.

Poängstolen som står i Trabukta hentet vi hos Magnus i Bærum. Magnus hadde eid stolen i 25 år, minst. Han tok den med seg fra barndomshjemmet sitt, der den hadde stått i kjellerstua. Det var nok noe vemodig å ta avskjed med en stol som hadde vært med ham så lenge. Han hadde jo minner om at bestemor og bestefar satt i stolen, fra den gang han var et barn. Nå er stolen gått av med pensjon, og er klar for å tilbringe resten av sin levetid på hytta, for å gi hvile til nye generasjoner med bestemorer og bestefarer.

Tusen takk til Sparebankstiftelsen DNB, som er en viktig bidragsyter i arbeidet med å ta vare på og sette i stand gamle bygg. Deres støtte gjør at flere steder blir tilgjengelige for allmennheten.

Takk også til tilsynsvakt Geir Uno for god hjelp i forbindelse med istandsetting, til Realbygg Larvik AS for at tegninger kunne bli virkelighet, til HAFA Elektro AS for å gi oss lys i gammelt hus, og til Larvik kommune for godt samarbeid og god kommunikasjon gjennom prosessen.

Fikk du lyst til å besøke Trabukta? Her kan du booke hytta.

På denne siden kan du lese om flere hytter med historie.

Er du nysgjerrig på hvordan vi jobber med bærekraft? Her kan du lese om bærekraft i Kystled Oslofjorden.

Ønsker du å vite mer om Kystled Oslofjorden? Da kan du sjekke ut denne siden: Hva er Kystled Oslofjorden.