Innspill ny tiltaksplan: Regjeringen må ta grep for å redde Oslofjorden nå

Vi har sendt inn et omfattende innspill til regjeringens arbeid med en ny plan for Oslofjorden. Tilstanden i fjorden er fortsatt alvorlig forverret, til tross for økt innsats siden 2021. Den nyeste tilstandsvurderingen viser at den økologiske helsen er dårligere enn for fem år siden.

– Oslofjorden kan fortsatt reddes, men da må innsatsen styrkes betydelig og koordineres bedre. Det haster, og vi trenger tydelig politisk ledelse. Dette er en miljøkamp vi kan vinne!

Fortsatt negativ utvikling

Den siste tilstandsvurderingen fra 2025 viser at fjordens økologiske helse er dårligere enn i 2020. Økosystemene i fjorden er sterkt svekket, og at naturtap, overgjødsling og forurensning fortsetter til tross for innsatsen som er gjort siden forrige tiltaksplan ble lagt fram i 2021.

Oslofjorden i alvorlige problemer tross økt innsats – miljodirektoratet.no

Flytende lurv på overflaten i Leangbukta. Lurv trives i overgjødslet vann og kan erstatte mer langtlevende økosystemer som tang, tare og ålegras. Dersom den forekommer i høy tetthet indikerer det dårlig tilstand/negativ påvirkning på økosystemet.

Mangler koordinering – tiltak gjennomføres for sakte

Siden 2021 er det vedtatt en rekke tiltak, men OF peker på at fravær av tydelig lederskap og sektorovergripende koordinering gjør at gjennomføringen går for sakte. Kommunal rapportering er mangelfull, og viktige mål – som stans i nedbygging av strandsonen – er ikke nådd. Når 618 nye bygg (tall fra SSB) har blitt reist i strandsonen etter 2021, viser det at intensjonene ikke følges opp i praksis.

OF understreker at mange av tiltakene i dagens plan er gode og i tråd med faglige anbefalinger. Utfordringen er ikke først og fremst innholdet i planen, men mangelen på kraftfull oppfølging. Uten tydelig statlig styring, bedre koordinering og høyere gjennomføringstakt blir selv de beste tiltakene stående på papiret. Derfor må den nye planen sikre både sterkere ledelse og langt mer effektiv gjennomføring.

OF foreslår en ny organisering av Oslofjord-arbeidet

OF foreslår en ny organisering av Oslofjord-arbeidet med tydeligere statlig ledelse og raskere gjennomføring. Modellen inkluderer et tverrdepartementalt statssekretærutvalg, et permanent programsekretariat, et styrket Oslofjordråd med bred representasjon, samt faste sektorovergripende faggrupper. Målet er bedre samordning og mer effektiv bruk av kunnskap, teknologi og frivillig innsats.

Fem hovedområder må prioriteres i ny plan

• Ta vare på og restaurer natur
  OF ber regjeringen stramme inn bygging i strandsonen, finansiere naturrestaurering og beskytte gjenværende natur bedre – i tråd med Naturavtalen.

Hvert år blir strandsonen i Oslofjorden mer nedbygd. På tross av over 50 år med byggeforbud, er det mange store utbyggingsprosjekter i flere av kommunene rundt fjorden. Her fra Spro på Nesodden.

• Effektiv avløpsrensing
  Nitrogenutslipp fra kommunale avløp er fortsatt en hovedårsak til overgjødsling. OF ber regjeringen koordinere kommunenes valg av løsninger, innføre absolutte utslippsgrenser og stille krav om rensing av medisinrester og mikroplast i alle nye anlegg.
  

  Store og moderne renseanlegg er viktig for å sikre god og effektiv rensing og imøtekomme fremtidige krav. Bildet er fra omvisning med ordførere på Veas i Asker i 2022.

• Redusert avrenning fra landbruk og skogbruk
  OF understreker behovet for strengere tilsyn, sanksjoner ved brudd og bedre insentiver. Bedre kantsoner og overvannshåndtering må prioriteres.
  

  KANTSONER Vassdrag som har brede kantsoner med flersjiktet vegetasjon, inkludert trær og busker, har betydelig lavere partikkelinnhold enn de med enklere kantsoner bestående av gress og ettårige vekster. Slike robuste vegetasjonssoner gir ikke bare mindre avrenning og hindrer erosjon, men også bedre livsvilkår for det biologiske mangfoldet, både i vann og på land. Beskyttelse og bevaring av kantvegetasjon langs vassdragene bør derfor ha stor prioritet.

• Oppfølging av fiskereguleringer
  Nye nullfiskeområder krever oppsyn, forskning og indikatorer som kan måle effekten av tiltakene.
  

  Fra 1. januar innføres tre nullfiskeområder I Oslofjorden, gjeldene for både kommersielt fiske og fritidsfiske.I grønne områder er det fortsatt lov å fiske, men med flere reguleringer for å beskytte kysttorsken og redskapsbegrensninger innført 01.10.25. Kartgrunnlag: Regjeringen.no

• Tiltak som styrker fjordens evne til å omsette næringsstoffer
  OF mener lavtrofisk oppdrett av arter som tare, blåskjell og tunikater bør vurderes som et aktivt miljøtiltak og som ny næringsmulighet.
  

  Sjøpung (tunikater) er et dyr som lever i kolonier i sjøen. Det filtrerer vann ekstremt effektivt ved å spise mikroskopisk plankton, noe som renser havet for næringsstoffer som nitrogen og fosfor, og bidrar til bedre vannkvalitet og redusert algeoppblomstring. Sjøpung har et næringspotensial som en bærekraftig marin råvare til mat og fôr, da den er rikt på protein. Bildet viser frittlevende eksemplarer i Drøbaksundet. Foto: Eirik Fjeld

Storstilt opprydding nødvendig

OF ber regjeringen ta initiativ til omfattende opprydding etter gamle miljøsynder i sjøbunnen, innføre strengere krav til småbåthavner og etablere obligatorisk båtregister.

I 2025 er det samlet inn og destruert mer enn 1500 tonn vrakbåter. Plastbåter avgir mikroplast og miljøgifter når det ender opp som vrak i strandsonen eller på sjøbunnen.

Trenger mer forskning og tydelige mål

OF etterlyser systematisk følgeforskning og utvikling av målbare indikatorer som gjør det mulig å evaluere tiltak og dokumentere forbedring.

Et avgjørende veivalg

Oslofjorden er et nasjonalt arvesølv. Uten kraftfulle tiltak nå risikerer vi å miste både naturmangfold, matressurser og viktige friluftsområder. Den nye Oslofjordplanen må bli mer enn en strategi – den må bli en plan som faktisk redder fjorden.

Les også