Det som skjer med vegetasjonen langs bekker og elver i innlandet, får konsekvenser både lokalt og helt ut i Oslofjorden.
Der kantsoner mangler, blir elvekantene erosjonsutsatte. Uten trær og røtter som stabiliserer jorda, renner jord, partikler og næringsstoffer rett ut i vassdragene – og videre til Oslofjorden. Foto: Terje Bøhler, Bærum Elveforum
Milevis med små og store vassdrag renner ut i fjorden. På veien tar de med seg jordpartikler og næringsstoffer som nitrogen. Kantsoner – vegetasjonssonene langs vassdrag – binder jorda, hindrer erosjon og stopper næringsstoffer og partikler før de når vannet. En god kantsone er derfor viktig, både for livet i bekken og for Oslofjorden!
Selv om lovverket sier at vegetasjon langs vassdrag skal opprettholdes, brytes dette flere steder. Når kantsonene er for smale eller mangler, øker avrenningen – og belastningen på fjorden blir større.
Innsatsen må styrkes
Ti organisasjoner i Nettverk for en levende Oslofjord står samlet om et felles løft for å styrke innsatsen for kantsoner. Organisasjonene oppfordrer kommuner, grunneiere og andre til å ta vare på kantsonene. Organisasjonene har sendt ut en kantsonebrosjyre til alle de 118 kommunene i Oslofjordens nedbørfelt. Brosjyren forklarer hvorfor kantsoner er viktig for miljøtilstanden i fjorden, og minner om det lokale ansvaret for å etablere og opprettholde dem.
Digital utgave:
Et viktig tiltak for en renere Oslofjord
Store deler av Østlandet drenerer til Oslofjorden gjennom et stort nedbørfelt, og tilførsler av nitrogen og fosfor gir en betydelig samlet belastning på fjorden. Jordbruket står for over 40 prosent av nitrogenet som tilføres fjorden, og det er derfor avgjørende å redusere avrenning av næringssalter fra jordbruksarealer. Kantsoner reduserer avrenning og erosjon, kan forbedre tilstanden i bekker og små elver, og er dermed et viktig tiltak for å redusere belastningen på Oslofjorden.
Nedbørsfeltet til Oslofjorden (markert i rødt på kartet) strekker seg langt innover Østlandet og rommer et enormt nettverk av bekker, elver og innsjøer – med en samlet lengde på tusenvis av kilometer! Langs disse vannveiene finnes viktige kantsoner som binder landskapet sammen og beskytter livet i og rundt vannet. Fra små skogsbekker til store vassdrag som Drammenselva og Glomma, finner alt vann til slutt veien ut i fjorden – som et sammenhengende system av naturens egne blodårer. Zoom inn til målestokk på 2 km, så vil du se at det dukker opp nye lag av mindre bekker.
Intakte kantsoner reduserer avrenning, styrker naturmangfoldet og bidrar til bedre vannkvalitet helt ut i Oslofjorden. Foto: Eva Skarbøvik, NIBIO
Hvorfor er kantsonene så viktige?
Reduserer avrenning
Kantvegetasjon stabiliserer elvebreddene og holder igjen jord og næringsstoffer før de havner i vassdraget. Mindre avrenning gir renere vann – både lokalt og i Oslofjorden.
– Gode kantsoner er blant de mest effektive tiltakene for å redusere avrenning fra jordbruk og forbedre vannkvaliteten i fjorden.
Solveig Schytz, fylkesråd for plan, kulturminner, klima og miljø, Akershus fylkeskommune
Gir viktige leveområder
Intakte kantsoner gir skjul, mat og hekkeplasser for et rikt mangfold av arter. De fungerer også som grønne korridorer som gjør det mulig for dyr og planter å spre seg langs vassdragene.
– Kantsonene langs norske elver og bekker er helt avgjørende for livet både nede i vannet og i vannkanten. Det grønne beltet gir skjul og mat til fisk, fugler og insekter, verner mot erosjon og bidrar til å holde vannet rent.
Eva Skarbøvik, seniorforsker, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO)
Bedrer forholdene for fisk og annet liv i elva
Kantvegetasjon gir skygge og bidrar til temperaturregulering, tilfører næring og skaper gode leveområder og skjul for fisk og annet liv som bunndyr. Dette er viktige forutsetninger for livskraftige fiskebestander og et godt fritidsfiske.
– En funksjonell og god kantvegetasjon er helt nødvendig for at ørret i små bekker og elver skal overleve og vokse opp. Den skaper skjul, senker vanntemperaturen i bekken og bidrar med næring.
Øyvind Fjeldseth, fagsjef, Norges Jeger- og Fiskerforbund
Øker opplevelsesverdien av nærområdene
Områder langs vassdrag er populære for friluftslivsaktiviteter, og stier, skiløyper og turveier legges ofte tett på vannet. Kantsoner bidrar til å gjøre nærområdene mer attraktive å bruke – de gir variasjon, skygge og et mer levende og dynamisk landskap.
– Det er viktig at vi ivaretar kantsonene langs elver og bekker. De er en del av nærnaturen vår. Intakte kantsoner øker opplevelsesverdien av å gå tur, fiske, bade og være ute – og styrker de nære friluftslivsområdene som så mange bruker.
Hans Erik Lerkelund, fagleder, Norsk Friluftsliv
Kantsonene er også viktig for jordbruket
Dette handler også om tap av noen av bondens viktigste ressurser, nemlig matjord og næringssalter som er avgjørende for god plantevekst. Kantsoner som reduserer avrenning og tap av næring, og hindrer ras i bekkekanten, er derfor også av verdi for bonden og matproduksjonen.
– Gode kantsoner er viktig for å opprettholde jordbruksareal og matproduksjon, blant annet ved å hindre ras i elvekanten og tap av matjord og næringsstoffer til vassdragene. I en tid med økt nedbørintensitet er dette enda viktigere.
Inga Holt, rådgiver, Norsk Landbruksrådgiving
Hvor bred bør kantsonen være?
Generelt sett kan man si at jo bredere kantsoner – desto bedre er det for vannkvaliteten og det biologiske mangfoldet. Forskning viser at intakt kantvegetasjon langs bekker og små elver vil kunne bidra til å heve tilstanden med en tilstandsklasse.
NVEs figur viser den optimale effekten av naturlig vegetasjon i kantsonen for ulike formål. Figuren er basert på NVEs skjøtselsveileder (NVE. (2025). Skjøtsel av kantvegetasjon langs vassdrag.
Aktuelle ressurser
Rapporter, webinar og andre aktuelle steder for å lære mer
NVE. (2025). Skjøtsel av kantvegetasjon langs vassdrag – Kantvegetasjonens viktige funksjoner
Temaartikkel om kantsoner fra NIBIO:
NIBIO-rapport om effekt av buffersoner
Effekt av buffersoner – på vannmiljø og andre økosystemtjenester
NIBIO-rapport tom renseeffekt av plantedekke mellom jordbruk og vassdrag
Kantsoner: Renseeffekt av plantedekke mellom jordbruksjord og vassdrag
Hva sier lovverket?
Flere lover og forskrifter regulerer kantsoner og kantvegetasjon. Vannressursloven § 11 sier at det skal opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte langs vassdrag med årsikker vannføring som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr. Vannressursloven innebærer ikke krav til bredde på kantsonen, annet enn at den skal ivareta de økologiske funksjonene kantsonen har. Også plan- og bygningsloven, samt regelverket innen jordbruk og skogbruk, inneholder bestemmelser, inkl. breddebestemmelser, om vegetasjonssoner langs vassdrag.
Relevante regelverk
Flere lover og forskrifter regulerer kantsoner og kantvegetasjon. Vannressursloven § 11 sier at det skal opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte langs vassdrag med årsikker vannføring som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr. Vannressursloven innebærer ikke krav til bredde på kantsonen, annet enn at den skal ivareta de økologiske funksjonene kantsonen har. Også plan- og bygningsloven, samt regelverket innen jordbruk og skogbruk, inneholder bestemmelser, inkl. breddebestemmelser, om vegetasjonssoner langs vassdrag.
-
- Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) – Lovdata
- Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) – Lovdata
- Forskrift om nydyrking – Lovdata
- Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket – Lovdata
- Forskrift om berekraftig skogbruk – Lovdata
- Regionale miljøkrav | Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus
- Regionale miljøkrav i Innlandet | Statsforvalteren i Innlandet
- Regionale miljøkrav i jordbruket | Statsforvalteren i Vestfold og Telemark
- For mer informasjon om kantsoner i kommunal arealplanlegging samt i vannforvaltningsplanene: Kantvegetasjon i regionale vannforvaltningsplaner og kommunal arealplanlegging – Vannportalen
- For mer informasjon om hvordan kantvegetasjon og kantsoner er omtalt i ulike lovverk, se særlig tabell nederst i NVEs skjøtselsveileder kap. «Lovlig og ulovlig skjøtsel»: Kantvegetasjon – Skjøtselsveilederen: Lovlig og ulovlig skjøtsel.
Tilskuddsordninger for etablering av kantvegetasjon
For å gjøre det enklere å etablere gode kantsoner, finnes det flere tilskuddsordninger som kan gi økonomisk støtte til grunneiere og andre tiltakshavere.
Aktuelle ordninger
Her finner du en oversikt over aktuelle ordninger:
- Tilskudd til vannmiljøtiltak, kalking og anadrome laksefisk – Søknadssenter – Miljødirektoratet
- Tilskudd til naturrestaurering – Søknadssenter – Miljødirektoratet
- Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) – Landbruksdirektoratet
- For mer informasjon om hvordan kantvegetasjon og kantsoner er omtalt i ulike tilskuddsordninger, se tabell nederst i NVEs skjøtselsveileder kap. «Lovlig og ulovlig skjøtsel»: Kantvegetasjon – Skjøtselsveilederen: Lovlig og ulovlig skjøtsel.
Hvordan skal en kantsone skjøttes?
Som hovedregel bør kantsonen stå urørt og trenger ikke skjøtsel. Dersom tiltak likevel skal gjøres i kantsonen, er det viktig med god skjøtsel som ivaretar kantsonens viktige funksjoner.
Mer info om skjøtting av kantsoner
NVE har laget en ny veileder om skjøtsel av kantsoner, som gir gode råd, oversikt over tiltak som kan gjøres uten dispensasjon og oppgir reaksjoner ved ulovlig skjøtsel mm. Denne kan leses her NVEs skjøtselsveileder
- For en oversikt over hvilke tiltak som kan gjøres i kantsonen uten dispensasjon, hva det kan søkes om tillatelse til samt reaksjoner ved ulovlig skjøtsel, se: Skjøtselsveilederen: Lovlig og ulovlig skjøtsel.
- Ved eventuell skjøtsel er det viktig å ivareta kantsonenes funksjoner. For en gjennomgang av skjøtselsråd, både generelle råd, råd rettet mot jordbruket, skogbruket, mv., se Skjøtselsveilederen: Skjøtselsråd.
- Se også bildeeksempler på skjøtsel av kantsonene, her: Skjøtselsveilederen: Bildeeksempler.
Flere relevante ressurser:
Det pågår mye viktig forskning, kartlegging og formidling knyttet til kantsoner! Under finner du et utvalg relevante ressurser for deg som vil fordype deg i kunnskap, bidra til kartlegging av artsmangfold, eller ta i bruk verktøy og undervisningsopplegg i arbeidet med å ta vare på kantsoner og vassdrag.
Utforsk ressurser
- Universitetet i Oslo ved Senter for global bærekraft har et pågående forskningsprosjekt om kantsoner. Prosjektet undersøker barrierer og muligheter knyttet til å restaurere kantsoner og øke jordhelse for å redusere avrenning på jordbruksarealer. Les mer om prosjektet her: RIPARAGRO – Senter for global bærekraft.
- Bli med på å kartlegge artsmangfold i kantsonene!
I Artsobservasjoner kan du registrere funn av planter og dyr i kantsonene. Artsobservasjoner er et sentralt verktøy for både frivillige og profesjonelle, og brukes aktivt av forskere og forvaltning i Norge. Registeringer av arter i kantsonene kan gi verdifull kunnskap om hvilke arter som finnes her, og om hvilke viktige funksjoner kantsonene har. Ler mer her: Artsjakten – en kunnskapsdugnad! – Sabima og Artsobservasjoner – rapportsystem for arter i Norge. Sabimas medlemsforeninger arrangerer dessuten egne kartleggingsturer. Se her: https://www.sabima.no/om-sabima/foreningene/ og her: https://www.sabima.no/kartlegging/kartleggingsturer/. - Forskningsprosjektet SABICAS jobber med naturbaserte løsninger langs elver. De studerer hele nedbørsfeltet rundt elvene når det skal vurderes hvilke tiltak som fungerer best for å begrense de negative effektene av klimaendringer og samtidig ta vare på naturen. Hovedresultatet fra prosjektet skal bli en brukervennlig verktøykasse for naturbaserte løsninger i norske vassdrag. Les mer om prosjektet her: SABICAS | Norge. Nettsiden Levende Vassdrag er utviklet i samarbeid med Oslo Elveforum, Bærum Elveforum, Asker Elveforum og Oslofjordens Friluftsråd. Nettsiden skal være til nytte for skoler over hele landet, og omfatter en rekke ulike undervisningsopplegg knyttet til vann og vassdrag: levendevassdrag.no.
Mer om redningsaksjonen for Oslofjorden
Vrakbåter utgjør en alvorlig miljøtrussel: Tre av fire vil ha småbåtregister
Årsmøte med resolusjon om strengere praksis i strandsonen
Innspill ny tiltaksplan: Regjeringen må ta grep for å redde Oslofjorden nå
Krever obligatorisk småbåtregister: – Må på plass nå
Nitrogenrensing i Oslofjorden: Regjeringen må ta lederskap
