Staten må bidra

Krisemøte for Oslofjorden

Fiskedød og forråtnelse høres ut som en vond drøm, men er dessverre virkeligheten vi står overfor. Nå møtes Oslofjordrådet igjen, men vil regjeringen egentlig ha noen råd?

I rådet som møtes 7. november sitter ordførere fra mange av de berørte kommunene, statsforvaltere, Norges Bondelag, Norges Fiskarlag og Oslofjordfjordens Friluftsråd. Fra regjeringen møter tre statsråder og mange fra embetsverket.

Vi som representerer friluftslivet setter stor pris på å bli inkludert, men håper regjeringen forstår at gode råd også krever handling.

Enighet om tiltak

«Alle» er enige om at fjorden er syk. Sykdomsbildet er komplekst, og et stort problem er overgjødsling fra kloakk og landbruk. Det fører blant annet til at trådalgen «lurv» vokser i full fart, på bekostning av tang og tare. Når lurven dør, råtner de, noe som bruker så mye oksygen at de ofte kveler alt under seg.

Det ser ut til å være stor enighet om de to viktigste tiltakene for å redde fjorden. Før det første må vi stanse utslippene av næringsstoffer fra landbruket, og for det andre må vi få på plass tilstrekkelig rensing av de samme stoffene fra kommunale avløp.

I et opprop fra samtlige ordførere rundt Oslofjorden i 2022 var rådet klart: kommunene trenger hjelp fra staten. Både økonomisk og praktisk er det svært krevende å skulle erstatte 52 renseanlegg langs Ytre Oslofjord. Og dette er jo bare starten: Totalt ender utslippene fra 118 kommuner opp i Oslofjorden.

Mangler gode analyser

Svaret fra klima- og miljøministeren har hittil vært at avløp er kommunenes eget ansvar. Mange av kommunene jobber allerede med å få på plass nye renseanlegg. Men, og det er et viktig men: Det finnes ingen analyse av hvor mye som må renses for at vi skal kunne redde fjorden. Vi vet heller ikke hvilke kommuner som kan og bør samarbeide, eller hvilke anlegg som bør bygges først. Per i dag må kommunene søke om utslippstillatelse hver for seg, og lage analyser av hvordan akkurat deres utslipp vil påvirke Oslofjorden. Det er både krevende og ineffektivt.

På andre samfunnsområder har staten tatt initiativ til en helhetlig planlegging når ny infrastruktur skal på plass. I nasjonal transportplan legges for eksempel langsiktige rammer for utbygging av veier og jernbane, på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Sånn bør det også være for avløp, selv om det er kommunene som skal betale. Dette vil opplagt gi bedre samfunnsøkonomi og få Oslofjorden raskere frisk igjen.

Staten må bidra

Det er nå langt på overtid at staten blir mer aktiv i arbeidet med å redde Oslofjorden. Vårt råd er at staten koordinerer utbyggingsprosessen, for å unngå en usystematisk og tilfeldig utbygging av renseanlegg. Kommunene må slippe å konkurrere om kompetanse og kapasitet for å prosjektere og bygge. Staten bør også kunne gi kommunene lån på gunstige betingelser, slik at kostnadene innbyggerne må betale kan fordeles på en lengre periode.

På den annen side må også staten stille strenge krav til kommunene: Slutt å tillate nedbygging av strandsonen og ta grep for å gjøre fjorden mer tilgjengelig for de to millioner menneskene som sogner til den.