Stillehavsøsters – hva kan vi gjøre?

Stillehavsøstersen har kommet for å bli, men er det likevel noe vi kan gjøre?

Det er ikke mulig å fjerne stillehavsøstersen fra den marine faunaen i sørnorske farvann. I geografisk avgrensede områder, som for eksempel et område med viktige naturverdier eller en badestrand, er det derimot mulig å holde bestanden i sjakk. Stillehavsøsters vokser på to forskjellige måter: Enten festet til en liten stein, et sneglehus, blåskjell eller liknende eller direkte festet på hardbunn av stein/fjell, der store deler av det ene skallet sitter fast.

Fjerning av stillehavsøsters

Havforskningsinstituttet har gjennomgått de mest effektive tiltakene for å redusere bestanden og spredning av arten. Tiltakene er enten knusing eller fjerning (manuell håndplukking). Knusing av stillehavsøsters gjøres med en barkespade e.l., oftest som et tillegg til manuell håndplukking.

• Knusing

Stillehavsøsters kan knuses der den har festet seg til større stein og berg. Om skjell knuses er det anbefalt at løse skallrester fjernes og at gjensittende skallrester slås butte. Tiltaket fungerer godt der det er hardbunn, hvis hensikten kun er å redusere antall stillehavsøsters. Knusing av stillehavsøsters er omdiskutert fordi man risikerer å knuse både blåskjell, snegl og flatøsters i prosessen, eller gjøre skade på sjøbunnen. Løstsittende skjell skal fjernes ved plukking.

• Plukking

I bløtbunnsområder og på badestrender er det manuell håndplukking av stillehavsøsters som anbefales. Her må skjellene fjernes hele, siden skarpe skjellrester blir værende igjen og strøm og bølger kan spre skjellrestene over et større område. Knuste skjell kan også gi nye stillehavsøsters et mulig festepunkt, siden de trenger en hard flate å feste seg til.

Last ned Østersdugnadens ryddeveileder

plukkeveileder_2020_web.pdf (vtfk.no)

Flatøsters

Skal man rydde stillehavsøsters (fremmed art) er det viktig å også vite hvordan flatøsters (truet art) ser ut. Flatøsters er et skjell som hører hjemme i våre farvann og skal få være i fred. Arten lever i delvis de samme områdene som stillehavsøstersen.

Hva gjør en med stillehavsøsters etter at den er plukket?

Hva en skal gjøre med plukkede skjell er en utfordring. I Vestfold og Telemark har man kommet lengst, og der ser man på plukkede skjell som en ressurs. Her er det også flere steder satt ut kurver og varslingsordninger for henting, organisert gjennom Østersdugnaden. Mye leveres til brenning og lesking av kalk for fremstilling av kalkmaling og -mørtel som brukes ved restaurering av historiske bygg. Andre steder i fjorden behandles østersen som enten restavfall eller spesialavfall. OF mener det er svært viktig å få på plass en felles, universell mottaksløsning også i Viken, og helst at det finnes gode løsninger for bruk av både skall og biomasse.

Se: Vestfold og Telemark fylkeskommune – Østersdugnaden (vtfk.no)

Bestiller man østers på restaurant er sjansen stor for at det er stillehavsøsters man får, også villfanget i Norge. MEN det er ikke anbefalt å spise egenplukkede stillehavsøsters fordi de kan inneholde sykdomsfremkallende stoffer. Spiser man skjell som ikke er renset, kan man bli svært syk. Gjennom sitt næringsopptak får skjell i seg bakterier, virus, algetoksiner og miljøgifter. For at østersen skal være trygg spise skal den gå seg tom i mage og tarm i renset vann. Blåskjellvarselet er ikke overførbart til stillehavsøsters. Algetoksiner forsvinner heller ikke ved varmebehandling.

Mer om stillehavsøsters som mat på matportalen.

Stillehavsøsters er en permanent etablert fremmedart, men også en ressurs som bør utnyttes. OF etterlyser at forvaltningen kommer på banen med støtteordninger og juridiske avklaringer, slik at det gir liv og konkurranseevne til en næring med stort potensiale.