Vedlikehold siden 2018

Vedlikeholdsarbeid i kystnære strøk er kostbart. De siste fem åra er nesten 20 millioner kroner blitt brukt på vedlikehold av hyttene i Kystled Oslofjorden. Av dette kommer 15 millioner fra Sparebankstiftelsen DNB. 

I 2018 fikk Oslofjordens Friluftsråd ei stor og viktig tildeling fra Sparebankstiftelsen DNB. Gaven var på hele 15 millioner kroner, og har gått til vedlikehold og løft av hyttene i Kystled Oslofjorden. Nå har vi sendt inn sluttrapport på prosjektet, som har gått over en periode på fem år. 15 millioner er et stort tall. Derfor presenterer vi her, gjennom store og små tall, en oversikt over hva tildelinga helt konkret har betydd for Kystled Oslofjorden. Hvis du vil se bildene i større versjon, kan du trykke på bildene som ligger helt nederst på siden.

Sparebankstiftelsen DNB er en uavhengig stiftelse, opprettet i 2002. Visjonen til stiftelsen er «Vi utløser gode krefter». Siden starten for litt over 20 år siden, har de delt ut 9,7 milliarder kroner til allmenn-nyttige formål. Mye blir gitt til store og små prosjekter. Men de har også, blant annet, ei instrumentsamling og ei kunstsamling, og de har kjøpt flere større eiendommer. Det var for eksempel Sparebankstiftelsen DNB som kjøpte Lågøya i 2022, slik at den ble sikret for allmenn nytte.

15 millioner delt på fem blir tre millioner. Det er den gjennomsnittlige delen av tildelinga som hvert år har blitt brukt i prosjektperioden. Summen har variert litt fra år til år. Det første året ble det bare brukt en million, så prosjektperioden ble strukket ut over perioden på fem år. Derfor ble sluttrapporten først sendt inn i 2023.

I 2021 fikk OF endelig en ordentlig arbeidsbåt. Båten fikk navnet Spleis, ettersom det var et spleiselag som gjorde det mulig å kjøpe den. Spleis har både kran og ei rampe som kan senkes ned. Det gjør det mye lettere for oss å utføre arbeid på hytter som ligger ute på øyer. Trygg transport gjør at vi kan jobbe mer effektivt.

Hvert år har vi hatt ei utlysning på 10% av de årlige midlene våre. Det er de 18 driverorganisasjonene i nettverket som kan søke på disse midlene, for å utføre vedlikehold på hyttene sine. Visjonen til Sparebankstiftelsen DNB, om å «utløse gode krefter» blir levende gjennom engasjementet i nettverket som er Kystled Oslofjorden.

De største arbeidene er de der over 200 000 kroner har blitt brukt på rehabilitering av hytter. Det koster mye å forvalte og ivareta gamle bygg som ligger ved kysten. Mange av byggene er verneverdige, samtidig som de ligger slik til at de er utsatt for vær og vind. Kledning, tak, vinduer og dører har blitt byttet ut, og elektriske anlegg og rør har blitt utbedret og oppgradert.

I tidligere tider var det vanlig å ha flest vinduer på den sida av huset som vendte ut mot havet. Ikke bare for utsiktens del, men også for å vise fram velstand. Det er nok de færreste av bygningene som er kystledhytter i dag som er blitt bygd for å vise fram velstand. Men de ligger ved havet, og saltvann og vær har gjort sitt for å slite på vinduene.

Det er ikke bare store rehabiliteringsarbeider som er utført. På 41 hytter er det utført små eller mellomstore tiltak. Piper har blitt rehabilitert, takrenner har kommet på plass, bærende bjelker er skiftet ut, og forbrenningstoaletter har blitt installert. Ved å være i forkant, kan vi drive med forebygging, og unngå at små problem blir store. Og for all del, det er plass til de rent kosmetiske tiltakene også.

En skigard varer ikke evig, og det gjør heller ikke ei kledning. Noen steder har hytta fått ny kledning, andre steder har gammel kledning fått ny maling, omtanke og kjærlighet. Eternittplater er for eksempel erstattet med panel, tidstypisk for byggeåret. En av tingene vi er opptatt av, er at hyttene skal stå fram med sitt eget særpreg. Slik kan vi formidle noe av historien til de ulike stedene i Kystled Oslofjorden.

Vi har hørt om en kar som tok seg gjennom et vindu for å komme inn på ei av kystledhyttene. Men vi ser helst at folk bruker døra for å komme inn. Det blir bedre for alle. Gjennom prosjektperioden har det kommet til hele 17 nye dører på hyttene.

I prosjektperioden har 17 hytter gjennomgått en større rehabilitering. Dette er altså arbeider med en prislapp på mellom 200 000 og to millioner kroner. Disse hyttene står nå fram i ny drakt og prakt, til glede for store og små kystledgjester. Hvis du vil se flere bilder fra noen av de største arbeidene, kan du lese mer om vedlikeholdsløftet på denne sida.

På de hyttene vi ikke selv har ansvar for drift og vedlikehold, er det driverorganisasjonene selv som gjør denne jobben. Hvert år blir en pott satt av til vedlikehold på hyttene som er drevet av de ulike driverorganisasjonene i nettverket. I løpet av prosjektperioden har ti drivere søkt og fått støtte til vedlikeholdsprosjekter på deres egne hytter. Noen av disse har søkt flere år, og har dermed fått støtte flere ganger.

Vi er opptatt av at aktiviteten vi driver med skal være tilpasset det naturen tåler. Det er mange bygg som allerede står langsmed kysten vår, men som ikke blir brukt. Som kystledhytter får gamle bygg et nytt liv, samtidig som flere tusen folk får glede av å bruke dem. Kystled er delingsøkonomi i seg selv, men vi er også opptatt av å medvirke til en mer sirkulær økonomi i driften av nettverket. Og visste du at det ikke bare er vi som har lagt FNs bærekraftsmål til grunn for arbeidet vårt? Sparebankstiftelsen DNB har også gjort det.

I løpet av prosjektperioden har seks nye hytter åpnet. For den som er interessert i flere tall, betyr dette 41 nye sengeplasser i nettverket, til glede for store og små gjester. Enda flere tall, sa du? Per sesong blir det om lag 6500 mulige gjestedøgn, spredt utover hele fjorden, fra øst til vest.

Når vi nå har laget en sluttrapport for prosjektet, er det etter fem år med vedlikeholdsarbeid. Kort fortalt har vi rapportert om 15 millioner kroner, 17 større løft, 41 mindre løft, 96 vinduer, 17 dører, 18 kledninger og seks nye hytter. Og en prosjektleder.

Hvordan kunne vi ro alt dette i land? Jo, ved å ansette en prosjektleder for vedlikeholdsarbeidet i Kystled Oslofjorden. Prosjektleder Tanja Kobro har holdt styr på håndverkere og andre samarbeidspartnere, materialer, utstyr og inventar, installasjoner og innkjøp.

Det første Tanja gjorde da hun startet i jobben, var å kartlegge vedlikeholdsbehovet på de av hyttene som OF selv har ansvar for. Bygg som står langs kysten blir utsatt for store påkjenninger, og trenger et hyppigere vedlikeholdsintervall. Med et stort etterslep på vedlikehold, var det bare å brette opp ermene. Målet er å unngå de store og uforutsette rehabiliteringsarbeidene. Derfor har en viktig strategi hele tiden vært å jobbe systematisk med kartlegging og forebygging.

Tanja har knyttet kontakt med mange ulike aktører, og har et stort nettverk av folk å spille på. Både interne ressurser og eksterne fagfolk har blitt engasjert i de ulike prosjektene. Bredden både i OFs driftsavdeling, ellers i organisasjonen, og blant tilsynsvaktene har kommet til nytte. Til oppgaver som har krevd spesiell kompetanse har hun hentet inn folk som har spesialisert seg på gamle håndverksteknikker.

Utfordringene er mange. I mange gamle bygg, ofte verna eller freda, er det verken ønskelig eller mulig å bruke hyllevare. Der det er mulig å ta vare på gamle materialer, blir disse satt i stand. På Gamlegården på Håøya er det nyeste fra siste halvdel av 1800-talet. Det eldste intakte vinduet har munnblåst glass fra slutten av 1700-tallet. Og da golvet skulle byttes på Kjeholmen, måtte de nye golvborda lages på mål.

Mange hytter ligger slik til at det er vanskelig å planlegge framdrifta. For å slippe å stenge hyttene lenger enn nødvendig, blir mye av vedlikeholdet utført utenom kystledsesong. Men høst og vinter på holmer og øyer byr ikke alltid på særlig godt arbeidsvær. Ofte er det vanskelig bare å få fraktet materialer ut med båt. Arbeidet med å bytte taket på fyrlykta på Homlungen ble flere ganger utsatt, fordi blikkenslageren ikke fikk gjort jobben i sterk vind.

Å ta vare på disse gamle husene handler om mer enn bare bygningene. Støtten fra Sparebankstiftelsen DNB skaper ringer i vannet. Gamle håndverkstradisjoner blir holdt i hevd. Gjennom valg av materialer, teknikker, farger og uttrykk blir historien til de ulike stedene levendegjort. Bygg som ellers kanskje hadde blitt gitt opp, får et nytt liv. Vern gjennom bruk gir folk sjansen til å oppleve historie, tradisjon og kystkultur. Bygg og folk er en god kombinasjon, sier Tanja.

Hvis du ønsker å vite mer om Kystled Oslofjorden kan vi anbefale å sjekke ut denne siden: Hva er Kystled Oslofjorden