Vrakbåter utgjør en alvorlig miljøtrussel: Tre av fire vil ha småbåtregister

Tonnevis av vrakbåter dumpes hvert år og kan lekke ut giftige, kreftfremkallende og hormonforstyrrende stoffer. Nå viser nye tall at folk flest vil ha et obligatorisk småbåtregister for å forhindre forsøplingen.

Hvorfor er vrakbåter et miljøproblem? En båt inneholder ofte flere av eller alle disse forbindelsene: Bly, kvikksølv, PCB, asbest, flammehemmere, styren, metyl-etyl-keton-peroksid (MEKP), epoksyharpikser, metaller, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), ftalater, kobberforbindelser, tinnforbindelser, organotinforbindelser, diesel, bensin og ulike typer plast.
Foto: Fredrik Myhre

– Vi ser hvert år hvor stort problemet med vrakbåter er i Oslofjorden. Et småbåtregister vil på en enkel måte gjøre det lettere å identifisere eierne og holde noen ansvarlig for forsøpling og ulovlig dumping, sier Espen Søilen, direktør i Oslofjordens Friluftsråd.

Økokrim advarer

Økokrim er av dem som nå advarer om trusselen vrakbåtene utgjør. Dumping av båter fører til at plast, glassfiber, olje og andre miljøgifter lekker ut og tas opp i næringskjedene.

“Denne formen for forsøpling utgjør stor fare for utslipp og har alvorlige konsekvenser for livet i sjøen, ettersom båtene kan inneholde miljøgifter som bly, kvikksølv, asbest og olje”, skriver Økokrim i sin trusselvurdering.

Mer om temaet:

Oslofjorden under press: Økokrim advarer mot økende miljøkriminalitet | Oslofjordens Friluftsråd

Det er om lag en million fritidsbåter i Norge. På tross av vrakpant, er det ofte knyttet kostnader til frakt av vraket og for mange velger å senke båtene i stedet for lovlig deponering.

– Båter som blir liggende brytes ned, lekker plast, olje og helse- og miljøfarlige stoffer i naturen. Dette utgjør en stor miljøtrussel, men stoffene kan også være giftige, kreftfremkallende og hormonforstyrrende for mennesker, forklarer Søilen.

Båteiere vil ta ansvar

Årlig blir det hentet ca. 1500 tonn vrakbåter bare i Oslofjorden, dette tallet inkluderer ikke båter hentet opp fra bunnen.

– Vi tror dette bare er begynnelsen, for nå er de båtene som var nye og fine på 70- og 80-tallet, i ferd med å gå ut på dato, forklarer Søilen.

En ny undersøkelse gjennomført av Opinion på vegne av Oslofjordens Friluftsråd viser at hele 75 prosent av befolkningen er positive til å innføre et obligatorisk småbåtregister. Kun seks prosent er negative til et register.

Betalingsviljen for et småbåtregister blant de som eier småbåt, eller vurderer å skaffe, er også høy. 64 prosent sier de er villig til å betale 250 kroner årlig for et register.

Hvert år havner hundrevis av småbåter på bunnen av Oslofjorden. Fordi det ikke er obligatorisk å registrere småbåter, vet vi ikke hvem som eier dem. Hva er din holdning til å innføre et obligatorisk småbåtregister Norge?

Regjeringen ønsker register

I fjor høst la Oslofjordens Friluftsråd, sammen med flere kommuner og andre organisasjoner, frem et krav til fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss om et obligatorisk småbåtregister. Regjeringen fulgte opp, og det skal nå utredes hvordan et register skal utformes.

– Tallenes tale er klar: folk vil ha et småbåtregister og fjorden vår er avhengig av det, sier Søilen.

Om undersøkelsen:

Opinion gjennomførte undersøkelsen på vegne av Oslofjordens Friluftsråd i februar 2026. I alt deltok 1001 personer i alderen 16–75 år i den landsrepresentative undersøkelsen. Utvalget er vektet etter kjønn, alder og bosted.

Relatert til temaet