Ny Oslofjordplan gir grunn til optimisme – men gjennomføringen blir avgjørende

Oslofjordens Friluftsråd (OF) mener regjeringens forslag til ny Oslofjordplan er et viktig skritt i riktig retning.  Men skal målet om god økologisk tilstand nås, må regjeringen ta et langt sterkere lederansvar, sikre finansiering og gjøre planen mer forpliktende.

– Oslofjorden trenger ikke flere år med «vurdere» og «utrede». Vi trenger konkrete tiltak, tydelige mål og noen som har ansvar for at de faktisk blir gjennomført, sier Espen Søilen, direktør i Oslofjordens Friluftsråd.

 

OF mener den nye planen særlig må styrkes på fem områder:

1. Tydeligere politisk ledelse: Regjeringen må ta et sterkere prosjektlederansvar for å sikre gjennomføring av tiltak og løse målkonflikter mellom sektorer og forvaltningsnivåer.
2. Bredere mobilisering: Næringsliv, kunnskapsmiljøer og frivillig sektor må involveres mer systematisk i planlegging og gjennomføring.
3. Oppfølging av kommunene: Regjeringen må sende et tydelig styringssignal til kommunene om vern av strandsonen og påse og gi støtte til at alle tidligere vedtatte planer oppdateres ut fra fjordens behov.
4. Sterkere vern: Regjeringen må sikre at viktige naturområder i sjø og på land får et effektivt
5. Restaurering: Regjeringen må organisere og finansiere restaurering av ødelagt

 

Overvåkingen viser at utviklingen i Oslofjorden fortsatt går feil vei, til tross for omfattende innsats de siste årene. OF støtter derfor regjeringens ambisjon om å behandle arbeidet som et storskala naturrestaureringsprosjekt, men mener planen må bli langt mer forpliktende.

– Tilstanden i fjorden er så alvorlig at vi ikke kan organisere redningsarbeidet som en samling enkeltstående tiltak. Dette må bli et langsiktig samfunnsoppdrag, med tydelig ledelse, finansiering og resultatkrav, sier Søilen.

 

Krever politisk styring

OF mener regjeringen må ta et tydeligere prosjektlederansvar og koordinere innsatsen på tvers av departementer og sektorer. Stortingets energi- og miljøkomité har allerede bedt regjeringen vurdere et eget prosjekt for å styrke koordineringen mellom aktørene.

– Oslofjorden kan ikke reddes gjennom enkeltstående tiltak i ulike sektorer. Når hensynet til fjorden kommer i konflikt med andre samfunnsmål, må målkonfliktene løftes til politisk nivå og løses der, sier Søilen.

OF mener også at frivillige organisasjoner, forskningsmiljøer, kommuner og næringsliv må trekkes tettere inn i gjennomføringen.

Krever sterkere innsats mot utslipp og nedbygging

Kommunalt avløp er fortsatt en stor kilde til nitrogenbelastningen i Indre Oslofjord, mens jordbruket samlet sett er den største kilden til nitrogenutslipp til fjorden. OF etterlyser konkrete tålegrenser, delmål og måltall for nitrogenutslipp.

Samtidig må nedbyggingen av strandsonen og gruntvannsområdene stanses. Viktige naturtyper som ålegrasenger, bløtbunnsområder og tareskog må få sterkere beskyttelse.

OF ber om mer ressurser til statsforvalterne, økt støtte til kommunal planvask og årlig rapportering på faktisk arealtap i strandsonen og gruntvannsområdene.

Vil øke restaureringen

OF støtter regjeringens mål om økt naturrestaurering, men mener innsatsen må raskere over i konkrete prosjekter. Det bør kartlegges hvor restaurering kan ha størst effekt, og etableres pilot- og testområder i ulike deler av fjorden.

OF etterlyser konkrete mål for hvor mye natur som skal restaureres, langsiktig finansiering og bedre koordinering av restaureringsarbeidet.

Friluftsrådet etterlyser også en sterkere innsats mot mikroplast, miljøgifter og marin forsøpling, blant annet gjennom bedre rensing av overvann og mer langsiktig finansiering av ryddearbeidet.

På sjøsiden mener OF det bør utredes større sammenhengende marine verneområder, herunder muligheten for en marin nasjonalpark for Oslofjorden.

 

Les helt OFs innspill til ny tiltaksplan:

Innspill til ny plan for Oslofjorden – Oslofjordens Friluftsråd

Regjeringens forslag:

Forslag til helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv 2026–2030

Relatert til temaet