Forslag til Planprogram for produksjonsanlegg for eksplosiver, Hurum, Asker kommune

Oslo og Omland Friluftsråd og Oslofjorden Friluftsråd har sendt inn en felles høringsuttalelse til planene om et nytt produksjonsanlegg for eksplosiver på Tofte. Vi mener behovet for økt sprengstoffproduksjon må balanseres mot hensynet til natur, friluftsliv og Oslofjordens sårbare miljø. Derfor ber vi om en grundig konsekvensutredning med flere alternativer, vurdering av samlede utslipp til fjorden og tydelige krav til avbøtende og kompenserende tiltak.

Dato: 15. juni 2026

1. Innledning

Vi viser til Forsvarsbyggs forslag til planprogram for «Produksjonsanlegg for eksplosiver» i Hurum, Asker kommune, sendt på høring 27. april 2026 med høringsfrist 15. juni 2026.

Oslo og Omland Friluftsråd er et samarbeidsorgan der medlemmene består av 14 kommuner, to fylkeskommuner (Akershus og Oslo) og 45 frivillige natur-, idretts-, friluftslivs- og nærmiljøorganisasjoner i Oslo og Akershus. OOF har som formål å arbeide for friluftsliv og naturvern i regionen.

Oslofjorden Friluftsråd er et interkommunalt samarbeidsorgan for 22 kommuner og 5 fylkeskommuner rundt Oslofjorden. OF fungerer blant annet som et høringsorgan for plansaker som angår friluftslivet og miljøtilstanden i og rundt fjorden.

Oslofjorden står i en alvorlig økologisk krise. Å etablere ny industri med utslipp til fjorden vil være et skritt i motsatt retning av den omfattende innsatsen som er nødvendig for å redde fjorden. I tillegg innebærer tiltaket nedbygging og avstenging av viktige friluftsarealer i en region hvor befolkningsvekst og arealpress gjør slike områder stadig mer verdifulle.

Vi har samtidig forståelse for behovet for en sprengstoffabrikk og tidsaspektet i saken. Vi forventer likevel at det er vilje og midler til å utrede grundig hvilke alternativer og løsninger som vil gi minst mulig negativ innvirkning på natur, friluftsliv og miljø. Vi forventer også at det er stor vilje til å finansiere avbøtende og kompenserende tiltak, i henhold til kommuneplanens samfunnsdel i Asker, med mål om en mer arealnøytral utvikling.

2. Oppsummering av våre merknader

Vi ber om at planprogrammet legger følgende føringer for konsekvensutredningen og videre prosess:

• Konsekvensutredningen må inneholde flere relevante og realistiske alternativer. Det er ikke tilstrekkelig å kun konsekvensutrede nullalternativet og Tofte. Nullalternativet må beskrives og utredes like grundig som de øvrige alternativene.
• Avbøtende og kompenserende tiltak må minimum stå i forhold til tap eller forringelse av natur og friluftsarealer og funksjoner.
•  Mulighetene for kompenserende tiltak for tap eller vesentlig forringelse av friluftslivsarealer og friluftslivsfunksjoner skal utredes og vurderes.
• Det må konsekvensutredes hvilke samlede utslipp tiltakene får for Oslofjorden som økosystem.
• Kartlegging og verdsetting av friluftslivsinteressene må gjøres gjennom en ny oppdatert kartlegging og verdsetting etter M-3133.
• Planforslaget må inneholde krav om tilbakeføring til natur- og friluftsformål dersom det nasjonale og europeiske samfunnsbehovet, som begrunner etableringen av sprengstoffproduksjonen, bortfaller eller blir vesentlig redusert.
• «Vannmiljø og forurensningsrisiko» inkl. eksplosivrelaterte nitrogenrester må løftes inn som et eget KU-tema.
• Det må gjennomføres en resipientvurdering av aktuelle vassdrag ned til og med fjord.
• Felles renseanlegg bør utredes som avbøtende tiltak.

3. Overordnede merknader

a) Omfang av utredning og alternativvurdering

Det fremgår av Instruks om utredning av statlige tiltak § 2-2 første ledd at “Utredningen skal være så omfattende og grundig som nødvendig”. Tiltakets virkninger forventes å bli vesentlige. Saken reiser prinsipielle spørsmål om hvordan Norge skal balansere forsvar, industriutvikling, naturvern, friluftsliv, lokaldemokrati og hensynet til framtidige generasjoner når disse hensynene kommer i konflikt. Vi forventer at de seks spørsmålene som utredningsinstruksen stiller, og som skal besvares i alle utredninger, kommer tydelig fram i planprogrammet;

1. Hva er problemet, og hva skal vi oppnå
2. Hvilke tiltak er relevante?
3. Hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltakene?
4. Hva er de positive og negative virkningene av tiltakene, hvor varige er de og hvem blir berørt?
5. Hvilket tiltak anbefales, og hvorfor?
6. Hva er forutsetningene for en vellykket gjennomføring?
7. KU-forskriften § 14 stiller krav om at planprogram skal inneholde en beskrivelse av “relevante og realistiske alternativer og hvordan disse skal vurderes i konsekvensutredningen”.

Vi mener at konsekvensutredningen må inneholde flere relevante og realistiske alternativer. Det er ikke tilstrekkelig å kun konsekvensutrede nullalternativet og Tofte.

b) Nullalternativet

Planprogrammet omtaler nullalternativet. For at alternativene skal kunne sammenlignes på en god måte, må nullalternativet beskrives og utredes like grundig som de øvrige alternativene. Vi ber derfor om at planprogrammet presiserer innholdet i nullalternativet og stiller krav om at dette vurderes på lik linje med de øvrige alternativene. Dette er nødvendig for å kunne vurdere tiltakets reelle konsekvenser og effekten av eventuelle avbøtende og kompenserende tiltak.

c) Tiltakshavers dobbeltrolle

Chemring Nobel er tiltakshaver og leverandør av det tekniske grunnlaget for planforslaget. Norconsult er plankonsulent på oppdrag fra Forsvarsbygg. Det bør klargjøres i planprogrammet hvilke mekanismer som sikrer faglig uavhengighet i konsekvensutredningen, i henhold til KU-forskriftens formål om objektivitet.

d) Avbøtende og kompenserende tiltak

Planprogrammet bør stille tydelige krav til at konsekvensutredningen beskriver både avbøtende og eventuelle kompenserende tiltak for naturmangfold, friluftsliv og utslipp og vannmiljø. Dersom inngrep fører til tap eller forringelse av naturverdier, vannmiljø eller friluftslivsverdier, må det vurderes hvordan disse kan unngås, reduseres eller kompenseres gjennom restaurering eller etablering av tilsvarende verdier. Utredningen bør redegjøre for forventet effekt, gjennomførbarhet og oppfølging av slike tiltak. Avbøtende og kompenserende tiltak må stå i forhold til tiltakets skadevirkninger.

e) Avvikling og tilbakeføring til natur- og friluftsformål

Det bør utredes hvordan området kan tilbakeføres til natur- og friluftsformål dersom det nasjonale og europeiske samfunnsbehovet som begrunner etableringen av sprengstoffproduksjonen bortfaller eller blir vesentlig redusert. Det bør også vurderes hvordan reguleringsplanen skal inneholde bestemmelser som sikrer opprydding, restaurering og tilbakeføring ved avvikling av virksomheten.

4. Naturmangfold

Naturmangfoldet er grunnleggende viktig for alt liv på kloden. Naturområdet på Tofte har ifølge planprogrammet (s. 40) et “rikt dyreliv, og rommer viktige funksjonsområder for både fisk, amfibier, fugl, hjortevilt og mindre pattedyr.” Foreløpige verdivurderinger av planområdet (s. 41) viser at betydelige arealer har et høyt naturmangfold.

Anleggelse av sprengstoffabrikken innebærer betydelige inngrep i naturen. Utbyggingen vil bestå av spredte produksjonsanlegg, veier og annen infrastruktur og perimetersikring, dvs. gjerder med snauhogde arealer som omslutter anlegget. Dette vil ha negative effekter for plante og dyrelivet, som tapte leveområder, fragmentering og fysiske barrierer.

For å minimalisere skadeomfanget på naturen, må vi ha et godt kunnskapsgrunnlag, kjenne tiltakets effekter på naturverdiene og prioritere de viktigste avbøtende og kompenserende tiltak. Dette bør planprogrammet svare på.

4.1 Våre kommentarer til planprogrammet

a) Kunnskapsgrunnlaget
Vi er godt fornøyde med planprogrammets opplegg (s. 42) for innhenting av et godt og oppdatert kunnskapsgrunnlag for alle aspekt knyttet til naturmangfold. Det er i tråd med KU-forskriften § 17, Miljødirektoratets KU-veileder (M-1941) og instruks for naturtypekartlegging (M-2209).

Vi støtter viktige spesifiseringer i planprogrammet, som registrering av fugl i hekkesesongen, storfugl/orrfugl i spilltiden, amfibier i yngletiden, fastsittende arter i plantenes vekstsesong og kartlegging av arter av nasjonal forvaltningsinteresse.

b) Tiltakets påvirkning av naturverdiene?
Vi er også godt fornøyde med at konsekvensutredningen “skal vurdere tiltakets påvirkning på identifiserte naturverdier” og planprogrammets vektlegging av arealbeslag/terrenginngrep, barrierevirkninger/fragmentering, og støy- og lysforurensning som de største påvirkningsfaktorene.

c) Avbøtende og kompenserende tiltak
Vi støtter at planforslaget (s. 37) legger opp til at anlegget skal utformes i tråd med KU-forskriften § 23, dvs. at potensielle skadevirkninger først unngås eller begrenses, og når det ikke er mulig skal det vurderes tiltak for å istandsette eller restaurere. Vi støtter også en utredning av kompenserende tiltak (s. 38), både innenfor og utenfor planområdet, selv om KU-forskriften ikke krever dette.

d) Fiske i Oslofjorden
Planprogrammet (s. 48) viser til at det er innført 10 års fiskeforbud i Oslofjorden og konkluderer på det grunnlag med at det ikke er nødvendig å kartlegge virkningen på fiske. Målet med reguleringen av fisket i Oslofjorden er at det igjen skal bli høstbare bestander. Vi mener derfor dette temaet må tas med i utredningen.

5. Utslipp til vassdrag og Oslofjorden

5.1 Konkrete mangler og krav
a) Tematisk omfang i planprogrammet
Planprogrammet lister «Vann, avløp og overvann» og «Forurenset grunn» som plantemaer (side 5), men plasserer dem utenfor den formelle konsekvensutredningen. Utslippsrisiko til vassdrag og sjø er en vesentlig virkning for miljø. Vi krever at temaet vannmiljø og forurensningsrisiko løftes inn som et eget KU-tema på linje med naturmangfold.
b) Kjemikalier og eksplosivrelaterte nitrogenrester
Produksjon av høyeksplosiver genererer avfallsstoffer med høyt innhold av nitroaromatiske forbindelser og nitraminer. Disse er klassifisert som persistente organiske miljøgifter i en rekke vitenskapelige studier, og er særlig skadelige for akvatisk biologisk mangfold. Forventet utslipp av nitrogen og andre avfallsstoffer knyttet til sprengstoffabrikken må konsekvensutredes. Risikoen for avrenning til fjord og vassdrag bør vurderes under både normale driftsforhold og worst-case uhellsscenario.
c) Overvåkingsprogram og resipientvurdering
Det må stilles krav om en resipientvurdering av aktuelle vassdrag ned til og med fjord, i tråd med vannforskriftens metodikk. Overvåkingsprogrammet som eventuelt fastsettes i reguleringsplan, må være i tråd med vannforskriften spesielt med tanke på prioriterte stoffer. Dette bør fremgå av planprogrammet som et utredningskrav. Overvåkingsprogrammet må gjennomføres i tråd med krav i vannforskriften og tilhørende veiledning.
d) Samlet belastning og Oslofjordplanen
Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv (Klima- og miljødepartementet, 2021, revideres 2026) oppstiller mål om reduksjon av nitrogentilførsel. En ny industrivirksomhet med potensiell nitrogenholdig avrenning i nedbørsfeltet er i direkte konflikt med disse målene. Vi krever at forholdet til Helhetlig tiltaksplan utredes og begrunnes eksplisitt. Siden naturmangfoldsloven § 10 setter krav om at man skal ha en økosystemtilnærming og vurdere samlet belastning, må det utredes hvilke konsekvenser utslipp samlet får for Oslofjorden som et økosystem. Et felles renseanlegg på Tofte har tidligere vært under utredning. Utredning av et felles renseanlegg bør tas opp igjen, for å kompensere for økte utslipp.

6. Friluftsliv og folkehelse

Friluftsliv er viktig for befolkningens helse og livskvalitet. Naturen er grunnlaget for friluftsliv. Når naturen i et område bygges ned og gjerdes inn, forsvinner grunnlaget for friluftsliv. I planprogrammets konsekvensutredning er friluftsliv et hovedtema, men også andre tema knyttet til friluftsliv skal utredes, som landskap, støy, barn og unges interesser, universell utforming og folkehelse.
6.1 Konkrete mangler og krav
a) Kartlegging og verdsetting av friluftslivsinteressene må gjøres gjennom en ny oppdatert kartlegging og verdsetting etter M-3133
I planprogrammet (s. 46-48) er det beskrevet hvordan kunnskap skal innhentes om friluftslivsområder og friluftslivsbruk, inkludert for ulike brukergrupper som barn/unge, eldre o.l., gjennom eksisterende informasjon og ny kartlegging.
Dette er i tråd med kravene som stilles i KU-veilederen (M 1941), kap. 3.2 Innhente kunnskap om friluftsliv. Her stilles det krav om innhenting av kunnskap fra relevante databaser, eksisterende friluftlivskartlegging (M98), befaringer og informasjon fra ulike lokale brukergrupper.
• Kriteriene for behov for ny kunnskap iht. veilederen, er oppfylt. Det er viktige friluftslivsområder i planområdet.
• Kartlegging av friluftslivsområdene fra 2018 er grov og områdebeskrivelsene er svært korte. I sum gir dette en viss oversikt, men ikke en tilstrekkelig vurdering av friluftslivsinteressene i området.
• Det er behov for oppdatert og finmasket kartlegging og verdsetting av friluftslivsområdene etter oppdatert metodikk fra Miljødirektoratet (M 3133). Da vil en få et godt, oppdatert og helthetlig bilde av friluftslivsverdiene i det aktuelle området.
• Det bør stå i planprogrammet at kartleggingsarbeidet skal gjøres av fagkyndig med kompetanse og erfaring med utredning av friluftsliv.
• I kartleggingsarbeidet er det viktig å vektlegge medvirkning fra ulike lokale brukergrupper, f.eks. ved å opprette en arbeidsgruppe. Det er særlige viktig å få fram den betydning som området har for lokalbefolkningens nærfriluftsliv, både på hverdager, i helger og i de ulike årstider.
• Planprogrammet mangler et avsnitt om områdets betydning som et regionalt friluftslivsområde. Området er med i Akershus fylkeskommunes kartlegging av regionale friluftslivsområder.
• Friluftsdatabaser må brukes med en kritisk tilnærming, som f.eks. Strava som ikke gir et representativt bilde av alle brukergrupper, særlig ikke eldre, barnefamilier og ikke-digitale brukere.

b) Mulighetene for kompenserende tiltak for tap eller vesentlig forringelse av friluftslivsarealer og friluftslivsfunksjoner skal utredes og vurderes
I Planprogrammet (s. 48) framkommer det at en gjennom konsekvensutredningen skal “vurdere hvordan tiltaket kan påvirke tilgjengelighet, bruksmuligheter og opplevelseskvaliteter for friluftsliv, både i anleggs- og driftsfasen”. Og videre skal utredningen “beskrive mulige tiltak for å opprettholde eller erstatte viktige friluftslivsfunksjoner.
• Tiltaket vil forringe lokalbefolkningens friluftslivsmuligheter i nærmiljøet og dermed kunne redusere livskvalitet og folkehelse. For å motvirke dette er det nødvendig med kompenserende og avbøtende tiltak for friluftslivet.
• For å sikre en god prioritering og utvelgelse av kompenserende og avbøtende tiltak, så er en avhengig av at områdets friluftslivsverdier og bruk, er godt kartlagt og vurdert. Det bør gjøres gjennom en ny og grundig kartlegging og verdsetting av friluftslivsverdiene (som beskrevet over).
• Planprogrammet bør presisere at mulighetene for kompenserende tiltak for tap eller vesentlig forringelse av friluftslivsarealer og friluftslivsfunksjoner skal utredes og vurderes.
• Friluftsliv er et eget konsekvensutredningstema, og tiltakshierarkiet etter forskrift om konsekvensutredninger § 23 må anvendes fullt ut også for slike verdier. Dersom negative virkninger for friluftsliv ikke kan unngås, begrenses eller istandsettes, må det utredes om, og i hvilken grad, kompenserende tiltak kan redusere tapet.
• Utredningen bør beskrive hvilke friluftsfunksjoner som går tapt, hvilke brukergrupper som berøres, hvilke kvaliteter som eventuelt kan erstattes, og hvilke kvaliteter som ikke lar seg kompensere.
• Vi minner om også om Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging, Punkt 5, som lyder “Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Erstatning skal også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal, eller dersom omdisponering av areal egnet for lek fører til at de hensyn som er nevnt i punkt b ovenfor, for å møte dagens eller framtidens behov ikke blir oppfylt”.

Sendt:

• Norconsult

Kopi:

• Forsvarsbygg
• Asker kommune

Les også:

14. mars 2024:

Klage på tillatelse til endring av utslippstillatelse til Oslofjorden for Chemring Nobel AS |  Uttalelser, Oslofjordens Friluftsråd

07. juni 2024:

Chemering Nobel: Brev til klima- og miljøministeren| Uttalelser, Oslofjordens Friluftsråd

15. mai 2024:

Reguleringsplan for Engene, Chemring Nobel, Asker kommune | kommentar Oslofjordens friluftsråd

14. mars 2024:

Klage på tillatelse til endring av utslippstillatelse til Oslofjorden for Chemring Nobel AS |Uttalelser Oslofjordens Friluftsråd

Relatert til temaet