Hva betyr det for Oslofjorden at viktige naturtyper som tangsamfunn, tareskog og ålegrassenger dekkes av lurv? Hvor mye lurv er det i fjorden? Og hvordan er utviklingen gjennom sesongen? Dette er noen av spørsmålene forskerne på NIVA ønsker å få svar på. Nå har du en unik mulighet til å bidra i et spennende forskningsprosjekt. Meld deg som kysthjelper og bli med på å kartlegge hvordan lurven brer seg ut gjennom sommerhalvåret!
Hva er lurv?
«Lurv» er ikke en art, men en samlebetegnelse på en sammenvevd uformelig masse av fintrådigealger. De er opportunistiske og vokser svært raskt. Mye lurv indikerer dårlig tilstand og negativ påvirkning på økosystemet. De trådformede algene er en del av det biologiske mangfoldet i kystområdene, men det er når vi får store oppblomstringer av disse algene, at de blir til et problem. Lurven er også utfordrende når den dør og blir liggende på bunnen og råtne, denne prosessen kan føre til oksygenmangel og død for bunnlevende dyr.
Hvorfor er lurven et problem i Oslofjorden?
Lurv er som brennesle bak utedoen – den elsker næring! Masseforekomster av lurv, skyldes en rask og ukontrollert vekst av trådalgene. Oppblomstring av lurv kan knyttes til både tilførsler av næringssalter og andre forhold som formørking, forsuring, og mangel på «beitere» som holder lurven nede.
Overgjødsling er en av de viktigste årsakene til problemene i Oslofjorden. Overgjødslingen medfører store forandringer på økosystemene, og dette vises særlig ved at det er blitt mer lurv i fjorden. Lurv er en indikator på økologisk tilstand til flere av de marine naturtypene som finnes langs norskekysten Det vil si at observasjoner av store mengder lurv i naturtyper som tang- og tareskog, i ålegrasenger, eller på sand- og mudderbunn, har dårlig tilstand.
Tilførsler av nitrogen, fosfor og partikler er høyere enn det fjorden naturlig håndterer. Det fører til formørkning av vannmassene, nedslamming, uønsket algeoppblomstring og oksygenmangel både i dypet, men også i fjorden for øvrig. Påvirkningsbildet er sammensatt, med avrenning fra landbruk, utslipp fra kommunalt avløp, spredt bebyggelse og industri som vesentlige drivere. I tillegg ødelegger utbygging i strandsonen det naturlige økosystemet som kunne hatt større motstandsdyktighet dersom biomangfoldet var større. På toppen av det hele påvirkes Oslofjorden av miljøgifter, og global oppvarming. Disse negative faktorene ødelegger for mange av artene i fjorden – men for lurven er det ingen hindring – tvert om!
Hva er målet til lurvejakten?
- Få kunnskap om hvor lurven forekommer, hvordan den varierer i mengde gjennom året og om det er forskjeller på lurvemengden mellom år.
- Overvåke lurv som en indikator på økologisk tilstand i flere av de marine naturtypene som finnes i Oslofjorden, for eksempel i ålegrasenger og tangsamfunn.
Lurvejakten foregår på disse 50 stasjonene
Grønt: Prøvepunktet er ledig
Rødt: Prøvepunktet er allerede blitt tildelt en kysthjelper
Kartleggingen av lurv utføres på følgende måte:
Fremgangsmåte og oversikt over nødvendig utstyr: Protokoll for kartlegging av lurv
Video som viser fremgangsmåte (kommer)
Lenke til feltregistreringsskjema (til utskrift)
Registreringsskjema
Prosjektet er støttet av:
Finn ut mer om kysthjelperne
- Mer om Kysthjelperne
- Jeg ønsker å få tildelt en posisjon for vannprøver og bli en deltaker – send en e-post
