Hva betyr det for Oslofjorden at viktige naturtyper som tangsamfunn, tareskog og ålegrassenger dekkes av lurv? Hvor mye lurv er det i fjorden? Og hvordan er utviklingen gjennom sesongen? Dette er noen av spørsmålene forskerne på NIVA ønsker å få svar på. Nå har du en unik mulighet til å bidra i et spennende forskningsprosjekt. Meld deg som kysthjelper og bli med på å kartlegge hvordan lurven brer seg ut gjennom sommerhalvåret!
Hva er lurv?
«Lurv» er ikke en art, men en samlebetegnelse på en sammenvevd uformelig masse av fintrådige alger. De er opportunistiske og vokser svært raskt. Mye lurv indikerer dårlig tilstand og negativ påvirkning på økosystemet. De trådformede algene er en del av det biologiske mangfoldet i kystområdene, men det er når vi får store oppblomstringer av disse algene, at de blir til et problem. Lurven er også utfordrende når den dør og blir liggende på bunnen og råtne, denne prosessen kan føre til oksygenmangel og død for bunnlevende dyr.
Typiske eksempler på lurv, dvs. en uformelig sammenfiltret masse av fintrådige alger.
Lurv dominert av rødalger.
Lurv som har løsnet fra bunnet og flyter på overflaten.
Hvorfor er lurven et problem i Oslofjorden?
Lurv er som brennesle bak utedoen – den elsker næring! Masseforekomster av lurv, skyldes en rask og ukontrollert vekst av trådalgene. Oppblomstring av lurv kan knyttes til både tilførsler av næringssalter og andre forhold som formørking, forsuring, og mangel på «beitere» som holder lurven nede.
Overgjødsling er en av de viktigste årsakene til problemene i Oslofjorden. Overgjødslingen medfører store forandringer på økosystemene, og dette vises særlig ved at det er blitt mer lurv i fjorden. Lurv er en indikator på økologisk tilstand til flere av de marine naturtypene som finnes langs norskekysten Det vil si at observasjoner av store mengder lurv i naturtyper som tang- og tareskog, i ålegrasenger, eller på sand- og mudderbunn, har dårlig tilstand.
Tilførsler av nitrogen, fosfor og partikler er høyere enn det fjorden naturlig håndterer. Det fører til formørkning av vannmassene, nedslamming, uønsket algeoppblomstring og oksygenmangel både i dypet, men også i fjorden for øvrig. Påvirkningsbildet er sammensatt, med avrenning fra landbruk, utslipp fra kommunalt avløp, spredt bebyggelse og industri som vesentlige drivere. I tillegg ødelegger utbygging i strandsonen det naturlige økosystemet som kunne hatt større motstandsdyktighet dersom biomangfoldet var større. På toppen av det hele påvirkes Oslofjorden av miljøgifter, og global oppvarming. Disse negative faktorene ødelegger for mange av artene i fjorden – men for lurven er det ingen hindring – tvert om!
Hva er målet til lurvejakten?
- Få kunnskap om hvor lurven forekommer, hvordan den varierer i mengde gjennom året og om det er forskjeller på lurvemengden mellom år.
- Overvåke lurv som en indikator på økologisk tilstand i flere av de marine naturtypene som finnes i Oslofjorden, for eksempel i ålegrasenger og tangsamfunn.
Lurvejakten foregår på disse 50 stasjonene
Grønt: Prøvepunktet er ledig (mørkegrønn høy prioritet, grønn middels prioritet, lysegrønn lav prioritet)
Rødt: Prøvepunktet er allerede blitt tildelt en kysthjelper
Fremgangsmåte
Informasjon til deg som skal kartlegge lurv:
Feltundersøkelsene gjennomføres minimum én gang pr. måned, men kan gjerne utføres hyppigere. Kartleggingen av lurv foregår fra tidlig vår (mars) til sen høst (oktober(november).
Sjekker værmeldingen og planlegger tidspunkt for kartleggingen. Vi anbefaler at kartleggingen gjennomføres ved fint vær og lite vind. Gjerne ved lavvann (Se havnivå, tidevann og vannstand | Kartverket.no).
- Protokoll for kartlegging av lurv – detaljert beskrivelse av fremgangsmåte (PDF, åpnes i ny fane).
- Feltregistreringsskjema – skjema for utskrift til bruk i felt (PDF, åpnes i ny fane)
Kartlegging av lurv, standard fremgangsmåte.
Fremgangsmåte ved lurv på overflaten.
Registreringsskjema
Etter at kartlegging er gjennomført i felt registreres dataene i dette skjemaet.
Opplæring av folkeforskere
Opptak av teammøte 13. juni, se video:
Kartlegging av lurv i Oslofjorden – opplæring av folkeforskere | Youtube OF
Prosjektet er støttet av:
Mer om Kysthjelperne
Hjelp oss å samle inn vannprøver
Bli en kysthjelper i sommer
Kysthjelperne
