Resolusjon fra årsmøtet i Oslofjordens Friluftsråd 4. april 2024
Oslofjorden er i krise. Det er tre år siden regjeringen lanserte «Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv» og opprettet «Oslofjordrådet». Tiltaksplanen omfatter 118 kommuner i fjordens nedbørsfelt. Det haster å innføre tiltak for å redde fjorden, deriblant forbedring av kommunale avløpsnett, håndtering av overvann og rensing av nitrogen. Miljødirektoratets rapport for 2023 viser at arbeidet med tiltakene går for sakte.
Oslofjordens Friluftsråd ber derfor kommunene om å prioritere dette arbeidet høyt. Samtidig må staten ved Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet spille en mer aktiv rolle for å realisere nødvendige tiltak. Staten må også bidra med ressurser til arbeidet med oppgradering av kommunale renseanlegg. På 1970-tallet ble Mjøsa reddet gjennom et krafttak ledet av staten ved daværende miljøvernminister Gro Harlem Brundtland. Dette bør være en inspirasjon for dagens regjering i arbeidet med å redde Oslofjorden.
Utslipp av nitrogen er en av de største utfordringene for Oslofjorden. Det kreves store investeringer i mange renseanlegg i hele fjordens nedbørsfelt, som omfatter 118 kommuner.
Frisk tang er dessverre et sjeldent syn i Oslofjorden. Overgjødsling og fravær av predatorfisker som stor torsk, gjør at hurtigvoksende tråalger, «lurv», får fritt spillerom og kveler andre bunnvekster.
Overgjødsling av fjorden gir sterk vekst av uønskede alger. Her er en ålegresseng er i ferd med å bli fullstendig kvalt. Dessverre et vanlig syn mange steder i fjorden.
Motiv fra Oslofjorden slik vi liker å se det. På avstand ser den fortsatt innbydende ut. Heldigvis er det fortsatt mulighet for å redde den. Men det krever handling nå!
Veas i Asker er det største renseanlegget i Oslofjorden. Her renses opp til 80 % av nitrogenet. Det som hentes ut er ressurser som kan brukes til gjødsel og biogass. Mange kommuner står foran investeringer i milliardklassen. Her fra en befaring for ordførere og kommunedirektører i 2023.
Hvem utgjør OFs råd?
Rådet er OFs øverste organ og velger blant annet styre og vedtar retningslinjene. Medlemmene i rådet velges fra kommunene, fylkeskommunene samt ulike brukerforeninger og organisasjoner som er medlem av OF. Rådet velges for en 4 års periode. Rådet møtes en gang i året.
Rådets sammensetning
Fylkeskommunene og kommunene som er medlemmer velger 3 representanter til OFs råd. Foreninger og organisasjoner velger 1 representant til rådet. Medlemmer er Vestfold, Buskerud, Østfold og Akershus, samt alle 23 kommuner med grense mot Oslofjorden er medlemmer av OF, i tillegg kommer Lørenskog (uten sjøtilknytning). Oslo er medlem både som kommune og fylke. For tiden er 45 organisasjoner medlemmer av OF.
Mjøsaksjonen
var en miljøaksjon som pågikk i perioden 1973 til 1982 for å redusere forurensning i Mjøsa og sikre en trygg og bærekraftig drikkevannsforsyning til områdene rundt. De viktigste tiltakene var å bygge kommunale renseanlegg, erstatte eldre og defekte kloakkrørsystemer, forby fosfatholdige kjemikalier, hindre direkte utslipp fra prosess- og næringsmiddelindustri samt hindre gjødselavrenning fra landbruket.
Statens bidrag den gangen
Staten bidro den gangen med 70 % av kostnadene, nesten 1,5 milliarder kr, som i dagens pengeverdi tilsvarer nesten 5 milliarder kr.
Kilde: Mjøsaksjonen – Wikipedia
Les også
Statsbudsjettet: Regjeringen viser vilje – men innsatsen for Oslofjorden må økes kraftig
Krav til regjeringa
Vi har mottatt Bergesenprisen 2025!
En etterlengtet seier for Oslofjorden
Mer støtte til å redde Oslofjorden
