Siktedyp og vannfarge gir viktig kunnskap om tilstanden i fjorden. I Oslofjorden ser vi nå at vannet blir brunere, en utvikling som påvirker både lysforhold, algevekst og livet under overflaten. For å forstå hva dette betyr for økosystemet, trenger vi mer kunnskap om hvordan partikler, næringsstoffer og farget organisk materiale påvirker vannkvaliteten.
Vi trenger din hjelp til å gjennomføre siktedyp.
Siktedypet er avstanden fra vannoverflaten og ned til et punkt der en senket, hvit skive (Secchi-skive) forsvinner ut av syne. På denne måten kan vi vurdere vannkvalitet, algevekst og partikkelinnhold. Graphic Credit: Joel Davenport
Fargen på sjøvannet endrer seg mye gjennom året. Den kan variere fra klart til rødt, brunt, grønt og til og med til turkis. Om våren og høsten, vil oppblomstringen av planteplankton være på sitt høyeste, og vannet kan være tydelig farget, mens det om vinteren ofte er krystallklart.
Grunnen til at vannet ser brunt ut er ofte fordi det etter kraftig nedbør eller snøsmelting kommer mye jordstoffer ut i vannet. Da kommer det også store mengder næringsstoffer som algene kan nyttiggjøre seg av.
Det er derfor vi typisk får algeoppblomstring vår og høst. Fargen på vannet under algeoppblomstring kan fortelle noe om hvilke alger som det finnes mye av.
Sjøvannet i Oslofjorden blir brunere for hvert år, grunnet en prosess som kalles forbruning (coastal darkening/browning på engelsk).
Dette skyldes at mer farget oppløst organisk- og uorganisk materiale fra blant annet jord og planterester ender opp i elver og bekker som til slutt renner ut i Oslofjorden, eller som kommer med havstrømmer langs kysten fra den brunere Østersjøen.
Dette organiske materialet kalles cDOM, en forkortelse av coloured dissolved organic matter, eller farget oppløst organisk materiale. Den mørkere fargen på sjøvannet kan gi store utfordringer for livet i havet. Det blir rett og slett for mørkt for tang og tare, som er avhengig at sollyset slipper igjennom til dypere vann for å drive fotosyntesen.
Hvis tang og tare ikke får nok sollys, vil de marine skogene forsvinne, og dette er viktige oppvekst- og skjuleområder for blant annet fisk, krepsdyr og sjøstjerner. Visuelle predatorer som er avhengig av synet sitt for å finne bytte, blir også mindre effektive til å finne mat.
Våroppblomstringen av planteplankton er essensiell for alt av liv i Oslofjorden. Det er her mesteparten av energien kommer til næringskjeden etter at planteplanktonet omgjør CO2, vann og sollys til oksygen og sukker.
Dette er fundamentet til alle fisker, krabber, spekkhoggere og reker. Vi observerer nå at brunere sjøvann forsinker våroppblomstringen med tre uker.
Dyreplanktonet og fiskeyngel har tilpasset seg til at våroppblomstringen kommer ved en viss dato, og en forsinkelse gjør at dyreplanktonet og fiskeyngelene ikke får mat og dør. Selv voksne individer som er visuelle predatorer som torsk og skarv vil slite med å finne mat i det brune vannet.
Seniorrådgiver
ingermarie@oslofjf.no
Prosjektleder
nicolay@oslofjf.no
