Skip to main content

23. november er det 90 år siden Oslofjordens Friluftsråd (OF) startet arbeidet for Oslofjorden. Nå er fjorden i krise og vi har fire gaveønsker:

 

  • Kommunene passer på strandsonen: Nedbyggingen stopper og ulovlig privatisering ryddes bort.
  • Staten tar ledelsen i arbeidet med å rense fjorden: En helhetlig renseplan og bidrag til finansiering av nye renseanlegg kommer på plass.
  • Bønder passer bedre på jorda si: Kantsoner tas vare på og høstpløying stanser for å hindre avrenning.
  • Fiskerne tar hensyn til natur- og ressursgrunnlag: Bunntråling stoppes, og store deler av fjorden blir nullfiskeområde.

 

Det startet en stinkende sommer

Tilgangen til fjorden var bekymringsverdig allerede på 1930-tallet. Om fremsynte herrer den gang ikke hadde handlet, ville fortettinga i fjorden vært enda verre enn den er i dag. Tidens Tegn juni 1933.

Tilgangen til fjorden var bekymringsverdig allerede på 1930-tallet. Om fremsynte herrer den gang ikke hadde handlet, ville fortettinga i fjorden vært enda verre enn den er i dag.
Tidens Tegn juni 1933.

Sommeren 1932 var en badesommer av de sjeldne. Den kommunale avfallsdynga på Langøyene og utslipp av kloakk, gjorde at fjorden fremstod ganske så uappetittlig. Samtidig skjøt hyttebyggingen fart. Fjorden var i fare! Avisa Tidens Tegn hadde utfordringene på forsiden, og Holger Kofoed, OFs grunnlegger, uttalte bekymret:

«Nu har vi sett nok av eksempler på (…) at private benytter sin eiendomsrett til utstykning til mindre og større tomter (… ) Mange kommuner har mistet store muligheter for den del av sin befolkning som ikke bor ved stranden.”»

Oslofjordens Friluftsråd ble stiftet med 18 landkommuner, 7 byer, 1 fylke, 83 friluftsorganisasjoner og 64 velforeninger som medlemmer. Tilgangen til badestrendene var hovedoppgaven OF gikk løs på. Allerede etter få år var mange eiendommer kjøpt opp, eller avtaler om evigvarende bruk til friluftsliv inngått. Om lag 400 områder rundt fjorden er sikret av friluftsrådet, oftest i samarbeid med kommunene. De aller fleste før 1960. Etter 90 år er Oslofjordens Friluftsråd fornøyd med å ha gjort et areal på over 20 000 dekar tilgjengelige som friområder, men ser også at det fortsatt trengs en innsats for bedre tilgjengelighet. Årsakene er at befolkingen øker betydelig år for år, og fordi at det å la områder forbli ubebygde er viktig for naturen i en presset fjord.

 

Fjorden i dag

Strandsonen

«Det gjøres nu adskillig urett mot den skikkelige mann. Store øier og strandlinjer, som faktisk har karakter av utmark, blir fredlyst, og folk som vil legge til med båt blir jaget, og da man nødig vil ha strid, gir man sig, stranden blir avstengt. Mange kommuner har på disse måter mistet store muligheter for den del av sin befolkning som ikke bor ved stranden. For sent har man innsett hva kommunalpolitikken her har forsømt ved ikke å sikre sig strand, og i dyre dommer må man nu ta igjen noget av det forsømte.» Teksten er fra 1933 – fortsatt er privatisering av strandsonen en stor utfordring, men det er positivt at flere kommuner har begynt å kartlegge og følge opp med tiltak for at strandsonen i størst mulig grad skal åpnes opp.

For nitti år siden var utfordringene OF tok tak i tuftet på friluftslivets sak. Man måtte kunne bade! Rett nok var fjorden lite innbydende, men man hadde ikke i tankene at forholdene som umuliggjorde bading faktisk etter hvert skulle vise seg å true Oslofjorden som Norges mest artsrike økosystem. Aller mest artsrik er randsonen, der hav møter land. Dessverre er dette også den mest attraktive sonen for menneskelig aktivitet. Her bygges det hytter og hus, brygger og havner.

I 90-årsgave ønsker OF at nedbygging av strandsonen stopper, og at et større areal gjøres tilgjengelig enn det som hvert år forsvinner gjennom nedbygging og privatisering.

 

Avløp

Oslofjordens miljøtilstand har vært viet oppmerksomhet helt fra OF ble stiftet. Aftenposten 10. desember 1935.

På 1930-tallet så de heller ikke for seg at fremskritt i form av vannklosett skulle vise seg å true hele fjorden! Rett nok var dumping av innholdet fra utedoer ganske så motbydelig, men det er nå enighet om at det som er den viktigste årsaken til fjordens problemer er nitrogen. Et helt naturlig stoff, men er det for mye, fører det til overgjødsling. Nitrogen løser seg svært lett opp i vann, og den viktigste kilden fra doen er urin. Tømmer man en utedo følger ikke veldig mye urin med, men med et moderne WC blander man urin med store mengder vann, til og med regnvann, og sender det ut i fjorden. Fra over 50 forskjellige såkalte renseanlegg slippes dette rett ut i fjorden. Kun tre anlegg renser mer eller mindre effektivt for nitrogen. Tar man med utslipp til elver som renner ut i fjorden, snakker vi om flere hundre utslippspunkter.

I 90-årsgave ønsker OF at staten kommer på banen med en helhetlig renseplan og økonomiske gulrøtter for kommunene, slik at rensing kommer på plass raskt og effektivt.

 

Jordbruk

Landbruk er en stor kilde til nitrogen. Elver i 118 kommuner ender opp i Oslofjorden.

Om de tidlige OF-ere reiste til fjells vites ikke. Om de hadde tatt turen, la oss si til Femundsmarka, ville de neppe ha tenkt at alt landbruk de passerte på veien helt til Røros, påvirker Oslofjorden med nitrogen, fosfor og sedimenter. Regner det på Røros, ender vannet i Oslofjorden!

I 90-årsgave ønsker OF strengere regler for høstpløying, bedre vern av kantsoner mot elver og bekker og at et effektivt tilsyn er på plass i alle 118 kommuner som har vannveier som ender opp i Oslofjorden.

 

Fiske

Brislingfiske på 1930-tallet. Så lenge det har bodd mennesker langs Oslofjorden har den vært et viktig spiskammers.
Kilde: digitaltmuseum.no 

På 1930-tallet var fjorden spiskammers for befolkningen rundt fjorden. Det aller meste av fisk som ble konsumert hadde vokst opp i Oslofjorden, slik det hadde vært i alle tidligere generasjoner. Helt opp til 1990-tallet var man nesten garantert fisk om man prøvde fiskelykken i fjorden. Fortsatt er det fisk i fjorden, men sett i forhold til hvordan den framstod for 90 år siden, er den en skygge av seg selv. Storskala fiske, og da spesielt bunntråling, har vært en årsak til kollaps i bl.a. torskebestanden.

I 90-årsgave ønsker OF at bunntråling stoppes og at store deler av fjorden er nullfiskeområde.

Flere artikler

Filter

Staten må bidra

Fiskedød og forråtnelse høres ut som en vond drøm, men er dessverre virkeligheten vi står overfor. Oslofjordrådet møtes igjen 7. november, men vil regjeringen egentlig ha noen råd?

90 år i fellesskapets tjeneste

Hva har Lågøya, Mølen, Ommen og store områder på Hvaler til felles? De er eksempler på de 20 000 dekarene med friområder som Oslofjordens Friluftsråd har sikret gjennom utrettelige arbeid i 90 år.
Anlegget har store dimensjoner, her ved en slambehandlingstank.

Kommunetopper på jakt etter løsninger

Onsdag 26. oktober var OF initiativtaker og fikk samlet 30 kommunetopper fra kommunene rundt Oslofjorden på Veas i Asker. Bakgrunnen er behovet for å komme i gang med bedre rensing, inkludert for nitrogen, i hele Oslofjorden. Deltagerne fikk høre om…

Gjødsel på avveie kveler Oslofjorden

Kronikk: Rensing for nitrogen er ikke bare en kostnad, men kan også sikre verdifulle ressurser for bøndene, sier direktør Espen Søilen.