OF krever at Chemring Nobel følger fristen for nitrogenrensing

Oslofjordens Friluftsråd ber om avslag på Chemring Nobels søknad om å utsette fristen for nitrogenrensing til 2030. En utsettelse vil forlenge belastningen på Oslofjorden, samtidig som selskapet planlegger økt produksjon.

 

Oppsummering 

OF mener søknaden må avslås slik den foreligger. Virksomheten har ikke dokumentert behovet for den omsøkte utsettelsen, konsekvensene for Oslofjorden er utilstrekkelig utredet, og alternative løsninger for å redusere utslippene i overgangsperioden er ikke tilstrekkelig vurdert. 

Dersom Miljødirektoratet likevel vurderer å gi en utsettelse må tillatelsen gis på strenge vilkår som sikrer at den samlede miljøbelastningen på Oslofjorden ikke øker. Målet må ikke bare være å håndtere framtidige utslipp, men også å redusere dagens belastning på Oslofjorden og bidra til en reell forbedring av miljøtilstanden. En utsettelse kan ikke innebære at gjenopprettingen av Oslofjorden skyves ytterligere fram i tid.

Chemring Nobels søknad om endret utslippstillatelse 

Oslofjordens Friluftsråd (OF) viser til Chemring Nobels søknad om å utsette fristen for å oppfylle utslippskravene fra 1. januar 2028 til 1. januar 2030. 

Selskapet begrunner søknaden med at utvikling og implementering av nødvendig renseteknologi tar lengre tid enn forutsatt. Samtidig planlegges en betydelig kapasitetsutvidelse som følge av økt etterspørsel etter sprengstoff og andre energirike kjemikalier til forsvarsformål. 

En videreføring av dagens utslipp vil etter OFs vurdering være vanskelig å forene med målet om å restaurere fjorden og forbedre miljøtilstanden. Næringsstoffene blir værende i fjordsystemet over lang tid og bidrar til å opprettholde belastningen også etter at utslippene er redusert. En utsettelse til 2030 vil derfor kunne svekke muligheten for å nå målet om god økologisk tilstand innen 2033. Hvert ekstra tonn nitrogen vil bidra til å opprettholde næringssaltbelastningen i fjordsystemet og øke risikoen for algeoppblomstringer, redusert siktedyp og ytterligere svekkelse av naturverdiene. 

 OF finner det særlig problematisk at søknaden om utsatt oppfyllelse av rensekrav fremmes samtidig som virksomheten planlegger en betydelig produksjonsøkning. Etter vårt syn bør økt produksjon ikke være aktuelt før virksomheten kan dokumentere at nødvendige rensetiltak er etablert og fungerer som forutsatt.  

 Etter vårt syn kan ikke søknaden innvilges slik den foreligger. Søknaden er mangelfull på flere sentrale områder. Miljøkonsekvensene for Oslofjorden er utilstrekkelig dokumentert, alternative løsninger og avbøtende tiltak er ikke tilstrekkelig utredet, og virksomheten har ikke dokumentert hvorfor gjeldende frist ikke kan overholdes. Det foreligger derfor ikke et tilstrekkelig grunnlag for å innvilge den omsøkte utsettelsen. 

 En utsettelse vil også ha en uheldig signaleffekt overfor kommuner og innbyggere rundt Oslofjorden som pålegges å gjennomføre milliardinvesteringer i nitrogenrensing og andre tiltak for å redusere belastningen på fjorden. 

  

Bakgrunn 

Klima- og miljødepartementet ga i februar 2024 Chemring Nobel tillatelse til å slippe ut inntil 200 årstonn nitrogen. Sammen med flere andre påklaget OF vedtaket, både på grunn av saksbehandlingen og det miljøfaglige grunnlaget. Vi pekte blant annet på behovet for raskere etablering av rensing, strengere tidsavgrensning av unntak, vurdering av alternative utslippsløsninger og bedre utredning av avbøtende tiltak. Det ble også foreslått at prosessvann kunne føres lenger ut i fjorden eller transporteres til havs for å redusere belastningen på de mest sårbare områdene. 

Under klagebehandlingen la Chemring Nobel fram nye produksjons- og utslippsprognoser som viste betydelig lavere utslipp enn tidligere beregnet. På dette grunnlaget ble maksimal utslippsramme for nitrogen redusert til 95 tonn i 2027. OF vurderte dette som positivt, men understreket samtidig at utslippsnivået fortsatt var svært uheldig for forholdene i fjorden.  

 

Mangelfull dokumentasjon og endrede forutsetninger 

OF mener den foreliggende søknaden har betydelige mangler. Chemring Nobel viser til økt kompleksitet som følge av produksjonsendringer, nye avløpsstrømmer og behov for omdimensjonering av renseanlegget, men uten å legge fram dokumentasjon som gjør det mulig å etterprøve årsakene til forsinkelsen eller nødvendigheten av den omsøkte utsettelsen. 

Oppfyllelse av BAT-kravet var et grunnleggende premiss for tillatelsen til å slippe ut inntil 95 årstonn nitrogen fram til renseanlegget skulle settes i drift 1. januar 2028. Når virksomheten nå opplyser at det opprinnelige dimensjoneringsgrunnlaget ikke lenger er representativt for framtidig drift, må det vurderes om endringene er så vesentlige at de krever ny behandling av tillatelsen. 

 

Søknaden mangler en detaljert framdriftsplan, analyse av forsinkelsesårsakene og en systematisk vurdering av alternative løsninger som kan redusere utslippene i overgangsperioden. Det mangler også sentral teknisk dokumentasjon, herunder kapasitetsberegninger, massebalanser, BAT-vurderinger og andre faglige utredninger som kan belyse konsekvensene av de foreslåtte endringene. 

 

Virksomheten opplyser at produksjonskapasiteten skal økes, mens utslippene av nitrogen, KOF og suspendert stoff forventes å reduseres som følge av ny teknologi og endrede produksjonsprosesser. Søknaden gir ikke tilstrekkelig innsyn i hvilke forutsetninger, modeller og beregninger som ligger til grunn for disse estimatene, og usikkerheten er ikke tilfredsstillende belyst. Dokumentasjonen bør derfor kvalitetssikres og gjøres offentlig tilgjengelig. 

Vi kan heller ikke se at søknaden dokumenterer hvorfor fristen 1. januar 2028 ikke kan overholdes. Når gjennomføringen av renseanlegget allerede er forsinket, må behovet for ytterligere utsettelse begrunnes langt grundigere enn det som framgår av den foreliggende søknaden. 

 

Søker viser videre til forbedringer i det biologiske renseanlegget og en rensegrad på om lag 85 prosent for KOF. Så langt vi forstår, behandler denne delen av anlegget kun en begrenset del av de totale utslippene. Om lag 80 prosent av nitrogenutslippene stammer fra andre og mer konsentrerte avløpsstrømmer. De dokumenterte forbedringene gir derfor ikke nødvendigvis et representativt bilde av den samlede miljøbelastningen. 

 

Søknaden inneholder heller ikke en tilstrekkelig vurdering av hvilke konsekvenser en utsettelse vil få for Oslofjorden eller for muligheten til å nå vedtatte miljømål. Dette er særlig alvorlig fordi utslippene skjer til et fjordsystem som allerede har en betydelig miljøbelastning. 

 

Når konsekvensene av forsinkelsen ikke er tilstrekkelig dokumentert, tilsier føre-var-prinsippet at det må stilles strenge krav til dokumentasjon før en utsettelse eventuelt kan vurderes. Manglende kunnskap om miljøeffekter kan ikke uten videre komme tiltakshaver til gode. 

Samlet fremstår søknaden mer som en redegjørelse for forsinkelser i prosjektet enn som en tilstrekkelig begrunnelse for å utsette oppfyllelsen av gjeldende rensekrav. OF mener derfor at det må stilles krav om vesentlig mer dokumentasjon før søknaden kan realitetsbehandles eller eventuelt innvilges. 

  

Konsekvenser for Oslofjorden 

For å få en utvidet utslippstillatelse må søker analysere virkningen på resipienten. Oslofjorden har over lang tid vært utsatt for en næringssaltbelastning som overstiger det økosystemet tåler. Området ved Sætre er blant de mest belastede. Videre utslipp av nitrogen, KOF og suspendert stoff over en lengre periode innebærer en risiko for ytterligere forringelse av miljøtilstanden. 

KOF bidrar til økt oksygenforbruk i vannmassene og kan forverre utfordringene med oksygensvikt i områder med begrenset vannutskiftning. Suspendert stoff reduserer lysinntrengningen, hemmer primærproduksjonen og bidrar til nedslamming av bunnområder. Dette er særlig alvorlig i en situasjon hvor tang- og taresamfunn allerede er betydelig svekket som følge av langvarig miljøbelastning. Etter vår vurdering vil derfor en hver økning av nitrogenutslipp være svært uheldig. 

 

Forutsetninger for en eventuell utsettelse 

En søknad om utsettelse av rensing må vurderes opp mot naturmangfoldloven, vannforskriften, forurensningsloven, plan- og bygningsloven, Norges forpliktelser etter Naturavtalen og regjeringens helhetlige tiltaksplan for Oslofjorden. Det må også utredes realistiske alternativer som kan redusere utslippene i overgangsperioden. Dette bør som minimum omfatte: 

• overføring til VEAS eller andre renseanlegg med tilgjengelig kapasitet 
• transport av avløpsvann til mindre belastede sjøområder
• andre midlertidige renseløsninger 
• utsettelse eller begrensning av den planlagte produksjonsøkningen. 

 

Dersom en utsettelse likevel vurderes innvilget, mener OF at følgende vilkår må stilles: 

• Den samlede miljøbelastningen på Oslofjorden skal ikke øke. Søker må derfor bidra til miljøforbedrende tiltak andre steder i fjorden. 
• Det skal fastsettes bindende årlige utslippstak for nitrogen, KOF og suspendert stoff. 
• Alle teknisk og økonomisk gjennomførbare kildetiltak skal gjennomføres uten opphold. 
• Miljøovervåkingen skal styrkes og resultatene offentliggjøres. 
• Miljøeffektene skal evalueres årlig av en uavhengig faginstans. 
• Miljødirektoratet må kunne kreve ytterligere tiltak, redusere produksjonen eller trekke tilbake utsettelsen ved høyere utslipp eller forverret miljøtilstand. 
• En utsettelse må være tidsbegrenset, bygge på en forpliktende framdriftsplan og følges opp gjennom bindende milepæler og regelmessig rapportering.

Relatert til temaet