Henlagte fritidsbåter er en voksende miljøutfordring langs hele norskekysten. Nå krever en rekke kommuner, organisasjoner og friluftsråd at regjeringen innfører et obligatorisk båtregister og en bedre returordning. OF overleverte brevet på møte i Oslofjordrådet i juni.
Norge har over 1 million fritidsbåter. Mange nærmer seg slutten av levetiden, og stadig flere blir etterlatt som vrak, eller senkes. Særlig alvorlig er situasjonen i Oslofjorden, hvor det anslås at opptil 1000 tonn båtvrak kan havne på havbunnen hvert år.
“Det finnes 1 million fritidsbåter i Norge. Det haster med tiltak for at ikke flere av disse ender opp som vrak. Særlig alvorlig er det i Oslofjorden, hvor miljøsituasjonen er kritisk.”
Store konsekvenser for miljø og samfunn
Plastbåter som forlates, avgir mikroplast og miljøgifter. Når de synker, blir det et offentlig ansvar. Det er ti ganger så dyrt å fjerne en båt fra sjøbunnen som å levere den til kondemnering mens den flyter. Kommuner, nødetater og frivillige bruker i dag store ressurser på opprydding.
Vrakbåtproblemet økte fra midten av 2010-tallet og er nå problem i store deler av landet. OF og andre har påpekt problemene med vrakbåter og manglende registrering overfor myndighetene i lang tid.
Hvorfor blir båter dumpet?
To hovedårsaker peker seg ut:
- For dyrt å levere båter
Vrakpant på 1000 kroner dekker sjelden kostnadene ved transport og behandling. Båter over 15 fot, særlig med innenbordsmotor, er spesielt krevende. - Eier kan ikke identifiseres
Uten et register er det ofte umulig å finne eier, og båtene blir liggende til de synker – eller senkes med vilje.
Vrakpanten på 1000 kroner er ofte langt lavere enn de faktiske kostnadene ved å frakte og behandle en utrangert fritidsbåt. Dette gjelder spesielt større båter, som båter over 15 fot eller med innenbordsmotor, som krever mer arbeid og spesialutstyr. Siden det ikke finnes et nasjonalt båteierregister, er det ofte umulig å finne ut hvem som eier en forlatt båt. Resultatet er at båtene blir liggende i naturen – eller i verste fall senkes med vilje for å unngå ansvar.
Et obligatorisk register er løsningen
Et nasjonalt båtregister med vrakpant – liknende bilordningen – vil gjøre det mulig å identifisere eiere, fordele ansvar og hindre dumping.
Reglene for vrakpant på båt: Vrakpant på båt – levering av båtvrak | miljodirektoratet.no
Sjøfartsdirektoratet har i 2023 anbefalt obligatorisk registrering av:
- Alle næringsfartøy under 15 meter
- Alle fritidsbåter ned til 4,5 meter
- Mindre båter med motor over 25 hk
Forslaget ligger fortsatt til behandling hos Nærings- og fiskeridepartementet.
Flere fordeler
Et register vil:
- Øke sjøsikkerheten ved å gi politiet eierskapsdata
- Forebygge båttyveri og forsikringssvindel
- Hindre hvitvasking og kriminell omsetning av båter
Et register gjør det vanskeligere å selge eller bruke stjålne båter, siden eierskap kan kontrolleres. Det reduserer også muligheten for at folk melder båter som stjålet eller vraket for å få ut falsk forsikringserstatning. Når eierskapsinformasjon er sporbar, blir det vanskeligere å bruke båter som betalingsmiddel eller skjule penger i kjøp og salg. Registeret gjør det dermed lettere å avsløre økonomisk kriminalitet (illustrasjonsfoto).
Et samlet krav
Ordførere, fylkespolitikere og organisasjoner som WWF, Redningsselskapet, Norboat og Oslofjordens Friluftsråd ber nå fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss om umiddelbar handling.
Brevet sendt til fiskeriministeren
Brevet til fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss
Oslo 2. juni 2025
Til
Fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss
Kopi
Klima og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen
Vrakbåter – en kilde til mikroplast og miljøgifter
Henlagte båter og vrakbåter er et økende problem i hele landet. Det finnes 1 million fritidsbåter i Norge. Det haster med tiltak for at ikke flere av disse ender opp som vrak. Særlig kritisk er det i Oslofjorden, hvor miljøsituasjonen er kritisk.
Et stort miljøproblem
Plastbåter på avveie brytes ned i naturen, avgir giftige stoffer og bidrar til spredning av mikroplast. Derfor er det av avgjørende betydning at det innføres ordninger for å forhindre dette. Det finnes allerede tusenvis av vrakbåter på avveie. Den store økningen i antall fritidsbåter på 1970- og 80-tallet vil gjøre dette problemet større fremover. Bare i Oslofjorden viser beregninger at så mye som 1000 tonn båtvrak kan havne på havbunnen hvert år.
Problemet er størst rundt de store byene, men hele vår langstrakte kyst er rammet.
Kostbart for samfunnet
Når en båt ender opp som en eierløs vrakbåt blir den et offentlig problem. En båt på bunn er gjerne 10 ganger så kostbar å fjerne enn om den fortsatt flyter. Kommuner, brannvesen, politi, skjærgårdstjeneste og frivillige organisasjoner bruker betydelige ressurser på å fjerne båter som er dumpet eller har blitt til vrak.
Et økende problem
Fra midten av 2010-tallet begynte vrakbåter å bli et svært synlig problem for strandryddere og andre på tur langs sjøen. Det juridiske rundt ansvar og muligheter for å oppta båter var uklart, og kommunene forholdt seg i liten grad til problemet. Oslofjordens Friluftsråd tok opp temaet i flere sammenhenger, og arrangerte samlinger for de ansvarlige i kommunene rundt Oslofjorden. Nå står båtorganisasjonene, miljøorganisasjonene og friluftslivsorganisasjonene sammen om å kreve tiltak for å løse båtvrakproblemet.
Årsaker
Det er i hovedsak to årsaker til at båter ender opp som vrakbåter:
1. Det er for kostbart å levere båter
For fritidsbåter under 50 fot utbetales en vrakpant på 1000 kroner. Båter under 15 fot kan leveres på vanlige avfallsmottak. Båter over 15 fot er det ofte kostbart å transportere, og for båter med innenbordsmotor finnes det svært få mottak. Kostnadene ved behandling av båten må også dekkes av den som leverer den inn.
2. Eier av henlagte båter kan ikke identifiseres
Det er i utgangspunktet båtens eier som er ansvarlig. Så lenge denne ikke kan identifiseres, vil det kunne være juridisk krevende og kostbart å oppta henlagte båter. Noen båter blir derfor liggende til de synker, gjerne som følge av is eller vær og vind. Mange velger også å senke båten sin for å kvitte seg med problemet.
Løsningen er politisk
Vi vet hva som skal til for å løse vrakbåtproblemet: Et obligatorisk fritidsbåtregister med en vrakpantordning, slik det er for biler. Når eier kan identifiseres, vil hensetting av båter ikke lenger fremstå som et lettvint og billig alternativ til å levere dem til godkjente mottak. Dermed unngår vi et miljøproblem og sparer offentlig ressursbruk. Tidligere har Norge hatt et obligatorisk småbåtregister, som fungerte godt.
På oppfordring fra båtorganisasjonene, miljøorganisasjonene og Oslofjordens Friluftsråd, har Sjøfartsdirektoratet utarbeidet et forslag til et obligatorisk register. I 2023 ble det fremsatt løfter om at et nasjonalt, obligatorisk båtregister skulle innføres. Både daværende sjøfartsdirektør og daværende fiskeri- og havminister, har uttrykt støtte for et slikt tiltak.
Utredningen fra Sjøfartsdirektoratet, datert juni 2023, «Utredning av obligatorisk småbåtregister», konkluderer entydig med at «Sjøfartsdirektoratet anbefaler at det innføres en obligatorisk registreringsplikt for alle næringsfartøy under 15 meter, samt for alle fritidsfartøy ned til 4,5 meter, og alle fritidsfartøy under 4,5 meter med motorytelse over 25 HK/19 kW.» Forslaget ligger fortsatt til behandling i Nærings- og fiskeridepartementet.
Andre fordeler med et båtregister
Mangelen på registrering utgjør derfor et alvorlig sikkerhetsproblem. Ved funn av drivende eller havarerte båter har politiet i dag ingen oversikt over eierskap, noe som fører til unødvendige og kostbare søk- og redningsoperasjoner. Et obligatorisk båtregister vil også være et viktig verktøy for å redusere kriminalitet knyttet til båtsektoren. Tyveri av og fra båter har økt markant, med en økning på omtrent 60 % i erstatningsutbetalinger i første halvår 2024. Dårlig dokumentasjon og uregistrerte eierskapsforhold, kan ha bidratt til denne utviklingen. Uregistrerte båter gir også muligheter for hvitvasking av penger gjennom kjøp og salg.
Oppsummering
Det haster med å innføre et obligatorisk båtregister. Dette vil bidra til å styrke sjøsikkerheten, redusere offentlig ressursbruk, beskytte miljøet, forebygge forsikringssvindel og hindre at miljøskadelige båtvrak hoper seg opp i våre hav og fjorder. Spesielt gjelder dette i Oslofjorden, hvor miljøtilstanden er kritisk.
Disse organisasjonene, ordførerne og byråd, ber om at det snarest innføres et obligatorisk båtregister og en bærekraftig returordning for båter:
Ordførere/byråd
- Simen Nord, Moss kommune
- Sindre Martinsen-Evje, Østfold fylkeskommune
- Kjetil Kivle, Lier kommune
- Cathrine Kjenner Forsland, Nesodden kommune
- Lisbeth Hammer Krog, Bærum kommune
- Kjell Arne Hermansen, Drammen kommune
- Bjørn Ole Gleditsch, Sandefjord kommune
- Lene Conradi, Asker kommune
- Cecilie Dahl-Jørgensen Pind, Nordre Follo kommune
- Tom Anders Ludvigsen, Vestby kommune
- Arne Sekkelsten, Fredrikstad kommune
- Mona Vauger, Hvaler kommune
- Tom Mello, Færder kommune
- Frank Pedersen, Tønsberg kommune
- Birgitte Gulla Løken, Larvik kommune
- Sigbjørn Odden, Frogn kommune
- Christina Bratli, Horten kommune
- Anne Strømøy, Vestfold fylkeskommune
- Anette Solli, Akershus fylkeskommune
- Magnus Arnesen, Sarpsborg kommune
- Tore Opdal Hansen, Buskerud fylkeskommune
- Marit Kristine Vea, byråd Oslo kommune
Organisasjoner
- Norboat
- WWF Verdens naturfond
- Kongelig Norsk Båtforbund (KNBF)
- Redningsselskapet
- REV Ocean
- Norscan
- Finans Norge Forsikringsdrift
- Handelens Miljøfond
- Norges Fiskarlag
- Oslofjordens Friluftsråd
- Friluftsrådet Vest
- Lofoten Friluftsråd
- Lister friluftsråd
- Jæren Friluftsråd
- Dalane Friluftsråd
- Sogn friluftsråd
- Fjordane Friluftsråd
- Bergen og Omland Friluftsråd
- Ryfylke Friluftsråd
- Sunnmøre Friluftsråd
Les også
